Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gruer du deg til i 2015?


Recommended Posts

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg gruer meg til å vaske opp tiss og bæsj etter 16 valper ørten ganger om dagen.

Gruer meg til slankekur Men nå må det til!

Jeg gruer meg til alt!

Skrevet

Gruer meg til Shensi skal kastreres :no: Vet det stort sett alltid går bra, men Shensi er så snål. Hun gjør liksom ingenting normalt. Sykdom som ingen skjønner noe av, reagerer på rare ting, smertestillende fungerer ikke på henne, hypersensitiv på smerte etc :hmm: Jeg vil ikke at lillepjuska mi skal ha masse vondt :hmm:

Meh... :icon_cry:

Skrevet

Skal mest sannsynlig flytte i år og jeg gruer meg! Hvor oppbevarer man fire katter under visning? :P Et par av dem stikker også alltid av når vi flytter og pisser inne hvis jeg får tak i dem... Jeg må også male hele leiligheten, dørene og fikse fliser over benken... Sukk.

  • Like 1
Skrevet

Jeg gruer meg til dyrlegetimen til Vigdis etterpå, de finner helt sikkert ikke noe feil så da må jeg gå rundt med angst for hva som trigger "hatet" hennes mot Trym... Håper, håper de finner noe galt, selv om jeg egentlig ikke vil det heller :(

Skrevet

Jeg gruer meg til all usikkerheten som jeg vet det blir mye av i 2015. Det er så mye som er uavklart rundt meg for tiden! Det gir meg klump i magen og søvnløse netter for tiden, og det gjør det litt vanskelig å glede seg over nytt år og nye muligheter. Men når ting faller litt mer på plass, og det vet jeg de vil gjøre i løpet av dette året, så tror jeg ting kommer til å føles bedre på generell basis også.

  • Like 1
Skrevet

Jeg gruer meg til å bli i bedre form.

Jeg har aldri trent noe særlig og har ikke vært sylslank siden ungdomstiden. Men jeg har vært rimelig gjennomsnittlig i størrelse og viktigst av alt, jeg har alltid vært frisk.

Nå nærmer jeg meg de 50, er 15 kilo overvektig og har fått høyt blodtrykk. Såpass høyt at det må medisineres.

Så enkelt og greit, jeg er bare nødt til å ta noen grep. Tidligere slankekurer har alltid handlet om å bli tynnere for å se bedre ut. Denne gangen er det snakk om helsa og det kan jeg bare ikke overse.

Jeg hater trim. Alle sier de får ekstra energi av det. Jeg blir bare sliten. Sliten på en sånn måte at jeg omtrent er dau i ett døgn etterpå.

Du har jo hund så jeg regner med du er ute og rører deg litt nå også, isåfall så kan du sikkert gjøre mer med endring i kosthold enn med trening. Og endret kosthold kan jo også ha noe med hvordan du føler deg om du trener også. Rett mat inn vil jo ha mye å si for energi før, under og etter trening og også for restitusjon etterpå. Evt røyk, alkohol eller andre slike ting, noe må det jo være som påvirker blodtrykket tenker jeg og det hjelper ikke å trimme mer om det er noe man inntar som er problemet, og det er ofte ikke vekt i seg selv som er det verste, man kan være syltynn og "rotten" innvendig og man kan være overvektig og ha null problem med blodtrykk, tette årer eller andre livsstilsykdommer. Nå var vell ikke dette en diskusjonstråd, men det kan jo hende at det finnes håp for at dette ikke trenger å være så fælt som det høres ut om du bare angriper det på rett måte :)

  • Like 1
Skrevet

En ting jeg gruer meg VELDIG til er veldig personlig, så det vil jeg ikke nevne her inne.

Grue-gleder meg til å få valpen i hus, går dette bra? Kommer vi til å trives sammen? osv osv, men jeg vet jo innerst inne at det kommer til å gå bra, bare jeg som blir litt usikker når jeg skal prøve nye ting :wub:

Ellers så er jeg vel heldig akkurat nå, har ikke så mye å grue meg til, annet enn det jeg nevnte øverst, det er til gjengjeld veldig altoppslukende.

Skrevet

Siden det ble nevnt i AN, så oppretter jeg tråden - med det mål i sikte at vi skal klare å hjelpe hverandre med løsninger, alternative framgangsmåter og oppmuntrende ord, støtte og medfølelse.

Jeg har ikke noe spesielt jeg går og gruer meg til, jeg orker ikke grue meg for ting som ikke er nært forestående, men jeg må bare kommentere at jeg leste "oppdretter", og ikke oppretter :lol: Du vet du er nerd når...

Skrevet

Gruer meg til begravelse neste uke og til jobbsøking..Det tar virkelig på å søke jobber å aldri få svar!

Har du fått noen andre til å se på jobbsøknaden din? Jeg søkte en del og fikk bare avslag. Gikk litt i meg selv og endret oppsett på CV pluss skrev en totalt annerledes jobbsøknad. Brukte en del tid på å surfe rundt etter eksempler og lignende. Sendte seks søknader og kom på fem intervjuer på et par måneder....

  • Like 2
Skrevet

Jeg gruer meg mest til usikkerhet rundt boplass... Det er slitsom å bo hos "noen andre", selv om det er foreldrene mine.
Men dette er jo ikke noe gruing som har kommet NÅ, den har vært der lenge.. Jeg må bare finne meg en jobb med mer stabile utbetalinger enn den jeg har nå..

Skrevet

Gruer meg til eksamenstiden begynner igjen, og når jeg må bestemme meg for hva jeg vil utdanne meg som videre med. Er så innmari i tvil. Vil ikke "utdanne meg arbeidsløs", som det kalles.

Skrevet

Gruer meg til eksamenstiden begynner igjen, og når jeg må bestemme meg for hva jeg vil utdanne meg som videre med. Er så innmari i tvil. Vil ikke "utdanne meg arbeidsløs", som det kalles.

Kjenner følelsen..

Skrevet

Jeg skrev i glede seg-tråden at jeg gleder meg til å bli ferdig med videreutdanningen. Men jammen gruer jeg meg litt til det og! Skummelt å skulle være spesialsykepleier med det ansvaret som følger.. Utenom det er det ingenting jeg gruer meg til her og nå - la 2015 komme med nye utfordringer (og gjerne en kjekk mann.. :icon_redface:)!

Skrevet

Jeg gruer meg til mye igrunn..

- Eksamensperioder

- Leve lavkarbo (vet det kommer til å bli hardt)

- Trolig flytte igjen.. Kjærligheten

- Enda et år som fryktelig forplantningssyk

- Masse legetimer

- Familiefeider, hey hey

Skrevet

- Å ta bussen hver dag til jobb! Er så LEI!!!!! :mad:

- Når jeg tenker på hvor lite fritid jeg egentlig har, så gruer jeg meg til alle arbeidstimene som må til for at vi ikke skal dø av sult :pinch:

- Til å helsesjekke Yoshi, han er så fin ellers, så det er vel noe som må være gærent med ham :thumbsdown:

Skrevet

Du har jo hund så jeg regner med du er ute og rører deg litt nå også, isåfall så kan du sikkert gjøre mer med endring i kosthold enn med trening. Og endret kosthold kan jo også ha noe med hvordan du føler deg om du trener også. Rett mat inn vil jo ha mye å si for energi før, under og etter trening og også for restitusjon etterpå. Evt røyk, alkohol eller andre slike ting, noe må det jo være som påvirker blodtrykket tenker jeg og det hjelper ikke å trimme mer om det er noe man inntar som er problemet, og det er ofte ikke vekt i seg selv som er det verste, man kan være syltynn og "rotten" innvendig og man kan være overvektig og ha null problem med blodtrykk, tette årer eller andre livsstilsykdommer. Nå var vell ikke dette en diskusjonstråd, men det kan jo hende at det finnes håp for at dette ikke trenger å være så fælt som det høres ut om du bare angriper det på rett måte :)

Ikke godt å si hvorfor blodtrykket (særlig undertrykket) er for høyt. Jeg drikker alkohol maks 2-3 ganger i året og sluttet å røyke for 3 år siden.

Jeg spiser fryktelig usunt, har lagt på meg og veier 85 kilo nå. I tillegg har jeg aldri taklet stress særlig godt. I perioder på jobb der det er mye på en gang så går det helt i ball for meg :o Jeg svetter, pulsen øker og jeg takler det dårlig.

Men bedre kosthold (søtsaker er den store synderen min) og slite meg litt mer ut når jeg er ute med hundene så må det bli bedre får jeg håpe. Men det er lettere sagt enn gjort.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg gruer meg til torsdag for da skal Ronja gå sitt første løp for oss og jeg er alltid så nervøs før løp. Men på den positive siden så er det en effektiv slankekur.

Skrevet

- Nå som jeg går fra å være den av meg og samboer som tjener mest til å bli arbeidsledig, så gruer jeg meg til dårlig økonomi.

- Jeg gruer meg faktisk også til å bli konkurranseklar med Ozu, for da har jeg ingen unnskyldninger lenger.

Skrevet

Gruer meg til å starte på praksisplassen i butikk på mandag. Aldri jobbet i butikk før (lin hatt praksisplass på gård, all min arbeidserfaring..), og er dermed redd for at jeg ikke kommer til å takle det av diverse grunner som ikke bør nevnes offentlig.

Jeg er en person som generelt sett gruer meg til fremtiden. Jeg må liksom planlegge for å føle meg trygg, og i år vil det bli et år med mye vanskelig valg, mye usikkerhet og tanker på hva man skal gjøre videre. Jeg har ting jeg burde gjøre som å ta billappen (jeg er stuck på teorien, den er vanskelig for meg og noe jeg da gruer meg til og dermed autmatisk, litt ufrivillig utsetter), jeg gruer meg il å starte opp med konkurranse-trening med Kiska (enda jeg elsker å trene hund..), jeg burde egentlig ta siste eksamen for å få utdannelsen min (men så er jo det et fag jeg sliter utrolig mye med og med alt det andre som plager meg for å si det slik, blir det også en slik ting man utsetter litt ufrivillig).

For ikke å snakke om at jeg vet ikke hvor jeg kommer til å bo om et halv års tid. Jeg skal si det rett ut; jeg er et vanedyr og sånn sett liker ikke å flytte på meg. Men det ser veldig ut til å gå den veien, så jeg får vel bare bite i det sure eplet og gjøre noe jeg ikke liker - for jeg vet jo at det er slik noen ganger.Men jeg er redd for om jeg må gi slipp på noe som står eg nært, og det kjenner jeg ihvertfall nå at jeg ikke klarer. Jeg har tatt et valg å avslutte rottehold for en periode (noe som var ekstremt tungt og vanskelig for meg, jeg elsker tamrotter!), men jeg vet det er det beste på sikt frem til tiden er inne igjen.

Ser også (etter å ha skumlest tråden) at mange gruer seg til å starte på slankekur. Jeg vil bare ønske dere alle lykke til! Jeg har det stikk motsatt; jeg må gå OPP i vekt, og håper jeg kan komme meg over 50, minst. Der har jeg aldri vært før. Jeg gruer meg til det på mange måter kjenner jeg, men jeg vil virkelig opp.

På en måte ser jeg positivt på 2015 - jeg prøver alltid å se positivt for ellers vet jeg av tidligere erfaringer at jeg havner i en ond sirkel i et mørkt hull. Men med alt dette som foregår, er det ikke like lett. Menj eg prøver å motivere meg selv, og satser på å få gjort mest mulig før 6 mnd. Jeg å bare få hoppet i det.

Jeg ønsker igjen alle sammen lykke til med det dere gruer dere til - jeg heier på alle sammen! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...