Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gruer du deg til i 2015?


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg gruer meg til å vaske opp tiss og bæsj etter 16 valper ørten ganger om dagen.

Gruer meg til slankekur Men nå må det til!

Jeg gruer meg til alt!

Gruer meg til Shensi skal kastreres :no: Vet det stort sett alltid går bra, men Shensi er så snål. Hun gjør liksom ingenting normalt. Sykdom som ingen skjønner noe av, reagerer på rare ting, smertestillende fungerer ikke på henne, hypersensitiv på smerte etc :hmm: Jeg vil ikke at lillepjuska mi skal ha masse vondt :hmm:

Meh... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal mest sannsynlig flytte i år og jeg gruer meg! Hvor oppbevarer man fire katter under visning? :P Et par av dem stikker også alltid av når vi flytter og pisser inne hvis jeg får tak i dem... Jeg må også male hele leiligheten, dørene og fikse fliser over benken... Sukk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til dyrlegetimen til Vigdis etterpå, de finner helt sikkert ikke noe feil så da må jeg gå rundt med angst for hva som trigger "hatet" hennes mot Trym... Håper, håper de finner noe galt, selv om jeg egentlig ikke vil det heller :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til all usikkerheten som jeg vet det blir mye av i 2015. Det er så mye som er uavklart rundt meg for tiden! Det gir meg klump i magen og søvnløse netter for tiden, og det gjør det litt vanskelig å glede seg over nytt år og nye muligheter. Men når ting faller litt mer på plass, og det vet jeg de vil gjøre i løpet av dette året, så tror jeg ting kommer til å føles bedre på generell basis også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til å bli i bedre form.

Jeg har aldri trent noe særlig og har ikke vært sylslank siden ungdomstiden. Men jeg har vært rimelig gjennomsnittlig i størrelse og viktigst av alt, jeg har alltid vært frisk.

Nå nærmer jeg meg de 50, er 15 kilo overvektig og har fått høyt blodtrykk. Såpass høyt at det må medisineres.

Så enkelt og greit, jeg er bare nødt til å ta noen grep. Tidligere slankekurer har alltid handlet om å bli tynnere for å se bedre ut. Denne gangen er det snakk om helsa og det kan jeg bare ikke overse.

Jeg hater trim. Alle sier de får ekstra energi av det. Jeg blir bare sliten. Sliten på en sånn måte at jeg omtrent er dau i ett døgn etterpå.

Du har jo hund så jeg regner med du er ute og rører deg litt nå også, isåfall så kan du sikkert gjøre mer med endring i kosthold enn med trening. Og endret kosthold kan jo også ha noe med hvordan du føler deg om du trener også. Rett mat inn vil jo ha mye å si for energi før, under og etter trening og også for restitusjon etterpå. Evt røyk, alkohol eller andre slike ting, noe må det jo være som påvirker blodtrykket tenker jeg og det hjelper ikke å trimme mer om det er noe man inntar som er problemet, og det er ofte ikke vekt i seg selv som er det verste, man kan være syltynn og "rotten" innvendig og man kan være overvektig og ha null problem med blodtrykk, tette årer eller andre livsstilsykdommer. Nå var vell ikke dette en diskusjonstråd, men det kan jo hende at det finnes håp for at dette ikke trenger å være så fælt som det høres ut om du bare angriper det på rett måte :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg gruer meg VELDIG til er veldig personlig, så det vil jeg ikke nevne her inne.

Grue-gleder meg til å få valpen i hus, går dette bra? Kommer vi til å trives sammen? osv osv, men jeg vet jo innerst inne at det kommer til å gå bra, bare jeg som blir litt usikker når jeg skal prøve nye ting :wub:

Ellers så er jeg vel heldig akkurat nå, har ikke så mye å grue meg til, annet enn det jeg nevnte øverst, det er til gjengjeld veldig altoppslukende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det ble nevnt i AN, så oppretter jeg tråden - med det mål i sikte at vi skal klare å hjelpe hverandre med løsninger, alternative framgangsmåter og oppmuntrende ord, støtte og medfølelse.

Jeg har ikke noe spesielt jeg går og gruer meg til, jeg orker ikke grue meg for ting som ikke er nært forestående, men jeg må bare kommentere at jeg leste "oppdretter", og ikke oppretter :lol: Du vet du er nerd når...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg til begravelse neste uke og til jobbsøking..Det tar virkelig på å søke jobber å aldri få svar!

Har du fått noen andre til å se på jobbsøknaden din? Jeg søkte en del og fikk bare avslag. Gikk litt i meg selv og endret oppsett på CV pluss skrev en totalt annerledes jobbsøknad. Brukte en del tid på å surfe rundt etter eksempler og lignende. Sendte seks søknader og kom på fem intervjuer på et par måneder....

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg mest til usikkerhet rundt boplass... Det er slitsom å bo hos "noen andre", selv om det er foreldrene mine.
Men dette er jo ikke noe gruing som har kommet NÅ, den har vært der lenge.. Jeg må bare finne meg en jobb med mer stabile utbetalinger enn den jeg har nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg til eksamenstiden begynner igjen, og når jeg må bestemme meg for hva jeg vil utdanne meg som videre med. Er så innmari i tvil. Vil ikke "utdanne meg arbeidsløs", som det kalles.

Kjenner følelsen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev i glede seg-tråden at jeg gleder meg til å bli ferdig med videreutdanningen. Men jammen gruer jeg meg litt til det og! Skummelt å skulle være spesialsykepleier med det ansvaret som følger.. Utenom det er det ingenting jeg gruer meg til her og nå - la 2015 komme med nye utfordringer (og gjerne en kjekk mann.. :icon_redface:)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til mye igrunn..

- Eksamensperioder

- Leve lavkarbo (vet det kommer til å bli hardt)

- Trolig flytte igjen.. Kjærligheten

- Enda et år som fryktelig forplantningssyk

- Masse legetimer

- Familiefeider, hey hey

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Å ta bussen hver dag til jobb! Er så LEI!!!!! :mad:

- Når jeg tenker på hvor lite fritid jeg egentlig har, så gruer jeg meg til alle arbeidstimene som må til for at vi ikke skal dø av sult :pinch:

- Til å helsesjekke Yoshi, han er så fin ellers, så det er vel noe som må være gærent med ham :thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo hund så jeg regner med du er ute og rører deg litt nå også, isåfall så kan du sikkert gjøre mer med endring i kosthold enn med trening. Og endret kosthold kan jo også ha noe med hvordan du føler deg om du trener også. Rett mat inn vil jo ha mye å si for energi før, under og etter trening og også for restitusjon etterpå. Evt røyk, alkohol eller andre slike ting, noe må det jo være som påvirker blodtrykket tenker jeg og det hjelper ikke å trimme mer om det er noe man inntar som er problemet, og det er ofte ikke vekt i seg selv som er det verste, man kan være syltynn og "rotten" innvendig og man kan være overvektig og ha null problem med blodtrykk, tette årer eller andre livsstilsykdommer. Nå var vell ikke dette en diskusjonstråd, men det kan jo hende at det finnes håp for at dette ikke trenger å være så fælt som det høres ut om du bare angriper det på rett måte :)

Ikke godt å si hvorfor blodtrykket (særlig undertrykket) er for høyt. Jeg drikker alkohol maks 2-3 ganger i året og sluttet å røyke for 3 år siden.

Jeg spiser fryktelig usunt, har lagt på meg og veier 85 kilo nå. I tillegg har jeg aldri taklet stress særlig godt. I perioder på jobb der det er mye på en gang så går det helt i ball for meg :o Jeg svetter, pulsen øker og jeg takler det dårlig.

Men bedre kosthold (søtsaker er den store synderen min) og slite meg litt mer ut når jeg er ute med hundene så må det bli bedre får jeg håpe. Men det er lettere sagt enn gjort.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg gruer meg til torsdag for da skal Ronja gå sitt første løp for oss og jeg er alltid så nervøs før løp. Men på den positive siden så er det en effektiv slankekur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Nå som jeg går fra å være den av meg og samboer som tjener mest til å bli arbeidsledig, så gruer jeg meg til dårlig økonomi.

- Jeg gruer meg faktisk også til å bli konkurranseklar med Ozu, for da har jeg ingen unnskyldninger lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg til å starte på praksisplassen i butikk på mandag. Aldri jobbet i butikk før (lin hatt praksisplass på gård, all min arbeidserfaring..), og er dermed redd for at jeg ikke kommer til å takle det av diverse grunner som ikke bør nevnes offentlig.

Jeg er en person som generelt sett gruer meg til fremtiden. Jeg må liksom planlegge for å føle meg trygg, og i år vil det bli et år med mye vanskelig valg, mye usikkerhet og tanker på hva man skal gjøre videre. Jeg har ting jeg burde gjøre som å ta billappen (jeg er stuck på teorien, den er vanskelig for meg og noe jeg da gruer meg til og dermed autmatisk, litt ufrivillig utsetter), jeg gruer meg il å starte opp med konkurranse-trening med Kiska (enda jeg elsker å trene hund..), jeg burde egentlig ta siste eksamen for å få utdannelsen min (men så er jo det et fag jeg sliter utrolig mye med og med alt det andre som plager meg for å si det slik, blir det også en slik ting man utsetter litt ufrivillig).

For ikke å snakke om at jeg vet ikke hvor jeg kommer til å bo om et halv års tid. Jeg skal si det rett ut; jeg er et vanedyr og sånn sett liker ikke å flytte på meg. Men det ser veldig ut til å gå den veien, så jeg får vel bare bite i det sure eplet og gjøre noe jeg ikke liker - for jeg vet jo at det er slik noen ganger.Men jeg er redd for om jeg må gi slipp på noe som står eg nært, og det kjenner jeg ihvertfall nå at jeg ikke klarer. Jeg har tatt et valg å avslutte rottehold for en periode (noe som var ekstremt tungt og vanskelig for meg, jeg elsker tamrotter!), men jeg vet det er det beste på sikt frem til tiden er inne igjen.

Ser også (etter å ha skumlest tråden) at mange gruer seg til å starte på slankekur. Jeg vil bare ønske dere alle lykke til! Jeg har det stikk motsatt; jeg må gå OPP i vekt, og håper jeg kan komme meg over 50, minst. Der har jeg aldri vært før. Jeg gruer meg til det på mange måter kjenner jeg, men jeg vil virkelig opp.

På en måte ser jeg positivt på 2015 - jeg prøver alltid å se positivt for ellers vet jeg av tidligere erfaringer at jeg havner i en ond sirkel i et mørkt hull. Men med alt dette som foregår, er det ikke like lett. Menj eg prøver å motivere meg selv, og satser på å få gjort mest mulig før 6 mnd. Jeg å bare få hoppet i det.

Jeg ønsker igjen alle sammen lykke til med det dere gruer dere til - jeg heier på alle sammen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...