Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gruer du deg til i 2015?


Recommended Posts

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg gruer meg til å vaske opp tiss og bæsj etter 16 valper ørten ganger om dagen.

Gruer meg til slankekur Men nå må det til!

Jeg gruer meg til alt!

Skrevet

Gruer meg til Shensi skal kastreres :no: Vet det stort sett alltid går bra, men Shensi er så snål. Hun gjør liksom ingenting normalt. Sykdom som ingen skjønner noe av, reagerer på rare ting, smertestillende fungerer ikke på henne, hypersensitiv på smerte etc :hmm: Jeg vil ikke at lillepjuska mi skal ha masse vondt :hmm:

Meh... :icon_cry:

Skrevet

Skal mest sannsynlig flytte i år og jeg gruer meg! Hvor oppbevarer man fire katter under visning? :P Et par av dem stikker også alltid av når vi flytter og pisser inne hvis jeg får tak i dem... Jeg må også male hele leiligheten, dørene og fikse fliser over benken... Sukk.

  • Like 1
Skrevet

Jeg gruer meg til dyrlegetimen til Vigdis etterpå, de finner helt sikkert ikke noe feil så da må jeg gå rundt med angst for hva som trigger "hatet" hennes mot Trym... Håper, håper de finner noe galt, selv om jeg egentlig ikke vil det heller :(

Skrevet

Jeg gruer meg til all usikkerheten som jeg vet det blir mye av i 2015. Det er så mye som er uavklart rundt meg for tiden! Det gir meg klump i magen og søvnløse netter for tiden, og det gjør det litt vanskelig å glede seg over nytt år og nye muligheter. Men når ting faller litt mer på plass, og det vet jeg de vil gjøre i løpet av dette året, så tror jeg ting kommer til å føles bedre på generell basis også.

  • Like 1
Skrevet

Jeg gruer meg til å bli i bedre form.

Jeg har aldri trent noe særlig og har ikke vært sylslank siden ungdomstiden. Men jeg har vært rimelig gjennomsnittlig i størrelse og viktigst av alt, jeg har alltid vært frisk.

Nå nærmer jeg meg de 50, er 15 kilo overvektig og har fått høyt blodtrykk. Såpass høyt at det må medisineres.

Så enkelt og greit, jeg er bare nødt til å ta noen grep. Tidligere slankekurer har alltid handlet om å bli tynnere for å se bedre ut. Denne gangen er det snakk om helsa og det kan jeg bare ikke overse.

Jeg hater trim. Alle sier de får ekstra energi av det. Jeg blir bare sliten. Sliten på en sånn måte at jeg omtrent er dau i ett døgn etterpå.

Du har jo hund så jeg regner med du er ute og rører deg litt nå også, isåfall så kan du sikkert gjøre mer med endring i kosthold enn med trening. Og endret kosthold kan jo også ha noe med hvordan du føler deg om du trener også. Rett mat inn vil jo ha mye å si for energi før, under og etter trening og også for restitusjon etterpå. Evt røyk, alkohol eller andre slike ting, noe må det jo være som påvirker blodtrykket tenker jeg og det hjelper ikke å trimme mer om det er noe man inntar som er problemet, og det er ofte ikke vekt i seg selv som er det verste, man kan være syltynn og "rotten" innvendig og man kan være overvektig og ha null problem med blodtrykk, tette årer eller andre livsstilsykdommer. Nå var vell ikke dette en diskusjonstråd, men det kan jo hende at det finnes håp for at dette ikke trenger å være så fælt som det høres ut om du bare angriper det på rett måte :)

  • Like 1
Skrevet

En ting jeg gruer meg VELDIG til er veldig personlig, så det vil jeg ikke nevne her inne.

Grue-gleder meg til å få valpen i hus, går dette bra? Kommer vi til å trives sammen? osv osv, men jeg vet jo innerst inne at det kommer til å gå bra, bare jeg som blir litt usikker når jeg skal prøve nye ting :wub:

Ellers så er jeg vel heldig akkurat nå, har ikke så mye å grue meg til, annet enn det jeg nevnte øverst, det er til gjengjeld veldig altoppslukende.

Skrevet

Siden det ble nevnt i AN, så oppretter jeg tråden - med det mål i sikte at vi skal klare å hjelpe hverandre med løsninger, alternative framgangsmåter og oppmuntrende ord, støtte og medfølelse.

Jeg har ikke noe spesielt jeg går og gruer meg til, jeg orker ikke grue meg for ting som ikke er nært forestående, men jeg må bare kommentere at jeg leste "oppdretter", og ikke oppretter :lol: Du vet du er nerd når...

Skrevet

Gruer meg til begravelse neste uke og til jobbsøking..Det tar virkelig på å søke jobber å aldri få svar!

Har du fått noen andre til å se på jobbsøknaden din? Jeg søkte en del og fikk bare avslag. Gikk litt i meg selv og endret oppsett på CV pluss skrev en totalt annerledes jobbsøknad. Brukte en del tid på å surfe rundt etter eksempler og lignende. Sendte seks søknader og kom på fem intervjuer på et par måneder....

  • Like 2
Skrevet

Jeg gruer meg mest til usikkerhet rundt boplass... Det er slitsom å bo hos "noen andre", selv om det er foreldrene mine.
Men dette er jo ikke noe gruing som har kommet NÅ, den har vært der lenge.. Jeg må bare finne meg en jobb med mer stabile utbetalinger enn den jeg har nå..

Skrevet

Gruer meg til eksamenstiden begynner igjen, og når jeg må bestemme meg for hva jeg vil utdanne meg som videre med. Er så innmari i tvil. Vil ikke "utdanne meg arbeidsløs", som det kalles.

Skrevet

Gruer meg til eksamenstiden begynner igjen, og når jeg må bestemme meg for hva jeg vil utdanne meg som videre med. Er så innmari i tvil. Vil ikke "utdanne meg arbeidsløs", som det kalles.

Kjenner følelsen..

Skrevet

Jeg skrev i glede seg-tråden at jeg gleder meg til å bli ferdig med videreutdanningen. Men jammen gruer jeg meg litt til det og! Skummelt å skulle være spesialsykepleier med det ansvaret som følger.. Utenom det er det ingenting jeg gruer meg til her og nå - la 2015 komme med nye utfordringer (og gjerne en kjekk mann.. :icon_redface:)!

Skrevet

Jeg gruer meg til mye igrunn..

- Eksamensperioder

- Leve lavkarbo (vet det kommer til å bli hardt)

- Trolig flytte igjen.. Kjærligheten

- Enda et år som fryktelig forplantningssyk

- Masse legetimer

- Familiefeider, hey hey

Skrevet

- Å ta bussen hver dag til jobb! Er så LEI!!!!! :mad:

- Når jeg tenker på hvor lite fritid jeg egentlig har, så gruer jeg meg til alle arbeidstimene som må til for at vi ikke skal dø av sult :pinch:

- Til å helsesjekke Yoshi, han er så fin ellers, så det er vel noe som må være gærent med ham :thumbsdown:

Skrevet

Du har jo hund så jeg regner med du er ute og rører deg litt nå også, isåfall så kan du sikkert gjøre mer med endring i kosthold enn med trening. Og endret kosthold kan jo også ha noe med hvordan du føler deg om du trener også. Rett mat inn vil jo ha mye å si for energi før, under og etter trening og også for restitusjon etterpå. Evt røyk, alkohol eller andre slike ting, noe må det jo være som påvirker blodtrykket tenker jeg og det hjelper ikke å trimme mer om det er noe man inntar som er problemet, og det er ofte ikke vekt i seg selv som er det verste, man kan være syltynn og "rotten" innvendig og man kan være overvektig og ha null problem med blodtrykk, tette årer eller andre livsstilsykdommer. Nå var vell ikke dette en diskusjonstråd, men det kan jo hende at det finnes håp for at dette ikke trenger å være så fælt som det høres ut om du bare angriper det på rett måte :)

Ikke godt å si hvorfor blodtrykket (særlig undertrykket) er for høyt. Jeg drikker alkohol maks 2-3 ganger i året og sluttet å røyke for 3 år siden.

Jeg spiser fryktelig usunt, har lagt på meg og veier 85 kilo nå. I tillegg har jeg aldri taklet stress særlig godt. I perioder på jobb der det er mye på en gang så går det helt i ball for meg :o Jeg svetter, pulsen øker og jeg takler det dårlig.

Men bedre kosthold (søtsaker er den store synderen min) og slite meg litt mer ut når jeg er ute med hundene så må det bli bedre får jeg håpe. Men det er lettere sagt enn gjort.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg gruer meg til torsdag for da skal Ronja gå sitt første løp for oss og jeg er alltid så nervøs før løp. Men på den positive siden så er det en effektiv slankekur.

Skrevet

- Nå som jeg går fra å være den av meg og samboer som tjener mest til å bli arbeidsledig, så gruer jeg meg til dårlig økonomi.

- Jeg gruer meg faktisk også til å bli konkurranseklar med Ozu, for da har jeg ingen unnskyldninger lenger.

Skrevet

Gruer meg til å starte på praksisplassen i butikk på mandag. Aldri jobbet i butikk før (lin hatt praksisplass på gård, all min arbeidserfaring..), og er dermed redd for at jeg ikke kommer til å takle det av diverse grunner som ikke bør nevnes offentlig.

Jeg er en person som generelt sett gruer meg til fremtiden. Jeg må liksom planlegge for å føle meg trygg, og i år vil det bli et år med mye vanskelig valg, mye usikkerhet og tanker på hva man skal gjøre videre. Jeg har ting jeg burde gjøre som å ta billappen (jeg er stuck på teorien, den er vanskelig for meg og noe jeg da gruer meg til og dermed autmatisk, litt ufrivillig utsetter), jeg gruer meg il å starte opp med konkurranse-trening med Kiska (enda jeg elsker å trene hund..), jeg burde egentlig ta siste eksamen for å få utdannelsen min (men så er jo det et fag jeg sliter utrolig mye med og med alt det andre som plager meg for å si det slik, blir det også en slik ting man utsetter litt ufrivillig).

For ikke å snakke om at jeg vet ikke hvor jeg kommer til å bo om et halv års tid. Jeg skal si det rett ut; jeg er et vanedyr og sånn sett liker ikke å flytte på meg. Men det ser veldig ut til å gå den veien, så jeg får vel bare bite i det sure eplet og gjøre noe jeg ikke liker - for jeg vet jo at det er slik noen ganger.Men jeg er redd for om jeg må gi slipp på noe som står eg nært, og det kjenner jeg ihvertfall nå at jeg ikke klarer. Jeg har tatt et valg å avslutte rottehold for en periode (noe som var ekstremt tungt og vanskelig for meg, jeg elsker tamrotter!), men jeg vet det er det beste på sikt frem til tiden er inne igjen.

Ser også (etter å ha skumlest tråden) at mange gruer seg til å starte på slankekur. Jeg vil bare ønske dere alle lykke til! Jeg har det stikk motsatt; jeg må gå OPP i vekt, og håper jeg kan komme meg over 50, minst. Der har jeg aldri vært før. Jeg gruer meg til det på mange måter kjenner jeg, men jeg vil virkelig opp.

På en måte ser jeg positivt på 2015 - jeg prøver alltid å se positivt for ellers vet jeg av tidligere erfaringer at jeg havner i en ond sirkel i et mørkt hull. Men med alt dette som foregår, er det ikke like lett. Menj eg prøver å motivere meg selv, og satser på å få gjort mest mulig før 6 mnd. Jeg å bare få hoppet i det.

Jeg ønsker igjen alle sammen lykke til med det dere gruer dere til - jeg heier på alle sammen! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...