Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som vanlig vanskelig å finne en god tittel.

Saken er at min hund er veldig "god" på å si tydelig ifra at han ser andre folk i skogen. Jeg synes det er helt unødvendig av ham å være så tydelig, men vi blir ikke enige der. Det må sies at han ikke er særlig observant, og jeg har som oftest oppdaget "trusselen" lenge før. Til daglig går vi på tur der vi aldri treffer folk, så for ham er det jo faktisk ganske uvanlig at andre skulle finne på å gå der vi går.

Nå i julen er vi på ferie i sivilisasjonen, noe som innebærer at vi ikke har turområdet for oss selv lenger. Tenkte at han etterhvert skulle innse at det å se andre folk og hunder i skogen skulle bli like normalt som å se trær der (:)), men neida. Kommer vi brått på er det helt greit, men er det noen på avstand så mååå det bjeffes. Arghhh. Begynner å bli litt lei nå.

Han er ikke interessert i fremmede folk, og leker og hilser fint med alle hunder vi møter.

Han er forresten en portis på snart to år. Går det over når han blir voksen tro?

Skrevet

Kanskje teste sladretrening/kindereggmetoden? Han ser noen, han får godbit, og etter hvert så kobler han at når han ser noe/noen, så "sladrer" han til deg?

Forøvrig, portisen er jo en rase det bor endel i, og dette er nok ikke noe som går over av seg selv, mest sannsynlig vil det forsterkes dersom han får lov til å fortsette med varslingen.

  • Like 1
Skrevet

Han er dessverre blitt mindre glad i mat/godbit for tiden. Går vi sammen med andre hunder er han bedre. Han er generelt dårlig på avstandskommandering. Nå reiser vi snart hjem igjen, og får ikke trent mer på det.

Hvorfor kan han ikke innse at de vi møter ikke er noen trussel? Det har jo aldri skjedd at noen har oppført seg truende.

Tror jeg må komme meg på kurs igjen snart.

Skrevet

Vi har AKKURAT den samme utfordringen.

Så lenge hun har asfalt under labbene bryr hun seg filla.

Vi kan møte en eneste jogger på en totimers tur i mørket og hun kaster knapt et blikk på vedkommende.

Når vi er i en hvilken som helst skog - hun trenger aldri å ha vært der før - kjefter hun på ALLE selv om vi møter 10 på rappen. Utrolig irriterende! Og vi skjønner ikke hvorfor.

Håper du får gode svar, for vi bare kjefter og tar henne i bånd, noe som sikkert forverrer alt.

Godbiter fungerer ikke, varslingen sitter så dypt i.

  • Like 1
Skrevet

Frøkena her hold også på sånn når var løs da var ung. Grunnen var nok at da hun va 10 mnd mistet vi gamle hunden min som var "tryggheten" hennes. Jeg ble veldig god på se når folk kom å ropte straks: kjekse!! Da kom matmonsen som et skudd :) Holdt på sånn en stund før hun koblet folk = godis.

  • Like 1
Skrevet

Han går løs

Det var det jeg tenkte sjø :). Mange hunder vil føle seg usikre i møte med folk når de er løse og må fronte det skumle alene liksom, spesielt når de da går litt langt foran eieren, for da er jo ikke eieren der og støtter dem :).

Sladretrening som er nevnt over her, kan godt være en bra teknikk å jobbe med (men kanskje ikke så enkelt å få trent på dersom dere bor litt øde til - jeg får heller aldri trent på slikt siden vi bor langt til skogs og kan telle på en hånd de gangene vi har møtt på noen når vi har gått på tur de siste to årene :)). Ut over det anbefaler jeg bare å ha hunden i bånd dersom du går på tur der du vet dere treffer på folk. Litt kjedelig kanskje, men da unngår du i hvert fall bjeffing og at folk evt blir redde eller sinte :).

  • Like 1
Skrevet

Jeg har egentlig ikke så mye annet å si enn at det er akkurat det samme her.

Har hatt langline på henne de siste skogsturene for å kunne "trekke" henne inn om hun låser seg helt. Har ikke gitt slutt på adferden enda, men det ser bedre ut for folk som kommer mot oss og ikke liker bjeffedyr :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har trent mye sladretrening. MYE. Jeg har min hund mye løs, og når det kommer noen mot så får jeg Ozu til å gå ved min side (men på motsatt side av vedkommende som kommer), også mater jeg ham med godbiter. Er han i bånd når noen kommer mot, så venter jeg til han av seg selv tar kontakt med meg, og da gir jeg godbit.

Dette har jeg gjort konsekvent på hver eneste tur og (nesten) på hver eneste forbipasserende i månedsvis. Og har nå en hund som ofte har det å snu seg og se på meg som første reaksjon når han treffer folk. Noen ganger hvis han har sett dem før meg, så har han snudd og kommet tilbake til meg av seg selv, og jeg ser ikke vedkommende før Ozu står foran meg og ser forventningsfullt opp på meg.

Og selv de gangene hvor jeg ser at han synes de som kommer er skumle (enten hvis de går rart, har kledd seg skummelt eller det er mørkt ute), så er han så drillet på dette at det er lett å bryte ham før han begynner å bjeffe og få kontakt tilbake til meg.

  • Like 1
Skrevet

Ja det var det med godbiter. Før hadde jeg alltid noe i lommen når vi gikk tur, og belønnet bra oppførsel stadig vekk. Nå for tiden er han sjelden interessert i godbit på tur. Har prøvd veldig mange typer, men det som er greit inne funker ikke på tur. Er det andre hunder tilstede er det helt uaktuelt å spise noe som helst.

Jeg har dermed blitt en sånn kjiping som belønner med et klapp:(

Leke er heller ikke kult på tur, kun i hagen.

Kanskje jeg må begynne å lage illeluktende levergodbiter eller noe annet kliss?

Målet er helt klart en sladrer!

Takler ikke helt å bruke langline. Hadde en opplevelse i høst der lina røyk! Og ellers surrer den seg fast overalt, og er livsfarlig når det er andre hunder rundt.

Må få sagt at jeg ikke utsetter ikkehundefolk for denne oppførselen. Det er kun i hjemmeskogen og Hundeskogen (Sandnes) hvor han får gå løs.

Sukk. Skulle ønske det var lettere å forklare dyret hvordan jeg vil han skal oppføre seg.

Skrevet

Tar han ikke godbiter fordi han er for fokusert på den andre hunden? Min gjør heller ikke det hvis vi er for nær, jeg må ha god nok avstand til at han tar godbiter. Dvs, nå trenger jeg ikke så veldig stor avstand, men i begynnelsen måtte jeg gå kanskje ti meter ut av veien for å få kontakt.

  • Like 1
Skrevet

Varga er også slik, dvs der vi møter folk hele tiden bryr hun seg lite, samme om det er i skogen eller byen, men der det er lite folk og det "plutselig" kommer noen gående, der varsler hun, helst samtidig som hun løper i mot dem og bjeffer skikkelig. Har vell egentlig ikke gjort noe annet enn å forsøke å unngå at hun får mulighet til det, med å enten ha henne i bånd/langline eller om hun er løs, kalle henne inn før svinger osv det jeg ikke ser hva som kommer. Ellers har vi trent generelt på å få ned stress og få opp trygghet, ro og kontakt og tilsammen så har det blitt til at problemet nå stort sett er håndterbart. Jeg har vært litt uoppmerksom noen ganger og da ufrivillig fått testet det og det har gått veldig fint i det siste. Jeg hører hun skal til å fyre opp med bjeff/knurr og går i mot dem, men nå er det bare å rope kom eller nei så slutter hun med en gang og kommer til meg i stedet, og da er det ikke noe mer tull heller. Før kom jeg ikke igjennom, men hun snudde og løp heldigvis til meg med en gang hun hadde kommet frem til mennesket heller enn å bli stående der å kjefte.

Tar han ikke godbiter så du får trent på den måten så ha på langline og stopp han fysisk. Ville ikke laget noe kjempesak utav det med kjeft osv, men sagt kutt ut å gått videre.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...