Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt vs huskatt. Rasehund vs blandingshund. Same shit new wrapping, eller...


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ingen tro på at vi mennesker kan gjøre avl sunnere enn naturen selv. Det viser seg jo bare med å se hvor mye sykdom det er i hunderaser.

Dødsfødsler og at kattunger dør i ung alder er egentlig naturens gang. Det er slik det fungerer - hvor mange ulvevalper og løveunger dør ikke før de føs opp? Det er slik det er, det er slik man sikrer seg at de best egnede overlever og fører arten videre. Og av den grunn mener jeg at vanlige huskatter jevnt over er sunnere enn en hunderaser - fordi naturen kan dette bedre enn oss.

Hvis man avler etter helse, så får man jo god helse, det ser man jo på produksjonsdyrarter osv. Man får det avler. Problemet er at fokuset på helse er alt for lavt, ikke at vi ikke KAN.

Jeg er helt enig! At vi bare skulle hatt rasekatter er jo som en vond drøm, da går det for kattene som det har gjort med hundene...

For meg er det helt greit at noen av oss vil ha rasekatt, men absolutt ikke noe for meg og egentlig ingenting jeg støtter. Jeg vil heller ha en litt uforutsigbar huskatt med stor genpool, enn den forutsigbare rasekatten med liten genpool. Er ikke det bare naturlig at man alle er litt forskjellige (og dermed også et tegn på stor genpool)?

Jeg tror at ting vil kunne fungere bra om bare litt flere kastrerer enn i dag, og de som lar de få kull kastrerer etter ett kull. Såpass mange at man sliter litt med å finne kattunger til salgs, gjerne sånn at man må betale en tusenlapp for den.

Genpoolen er ikke nødvendigvis så stor, spesielt ikke i avgrensede populasjoner i mindre tettsteder. Naboen her har f. eks masse ukastrerte katter som formerer seg med hverandre, og så skyter han dem når det blir for mange. Det lyser innavl lang vei!

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg tror faktisk veldig mange av oss som ikke har konkrete mål/utstillingsplaner (fun fact: man kan stille huskatter - også kastrater) hadde klart seg utmerkt med blandingshund - meg inkludert.

Nå lurer jeg bare: I en annen tråd her, ønsker Margrete seg en katt. En rasekatt. Hun blir straks anbefalt å ta til seg en stakkar fra et omplasseringssted for katter. Jeg har til dags dato i

Jeg tenker at hvis folk hadde tenkt litt lengre enn nesetippen sin og kastrert alle katter som ikke skal gå i avl, så hadde det ikke vært noe problem. Jeg må medgi at jeg blir innmari provosert av fol

Skrevet

Europeisk korthår er egen rase. Den har det klassiske huskatt-utseendet, som de fleste huskatter har. Men for at det skal telle, må den jo ha en stamtavle...

Norsk skogkatt er også en egen rase.

Skrevet

oi hva er forskjellen på Norsk Skogkatt og Norsk Skogskatt? Kun s'n?

Har aldri hørt den forskjellen før. Har kun tatt S'en som et tegn på at folk ikke egentlig vet hva rasen heter. Og jeg har dessuten merket meg at de fleste som påstår de har en norsk skogkatt/skogskatt, kun har en langhåret huskatt. Ofte er det svært tydelig at det ikke er mye skogkatt i kattene det hele tatt...

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

oi hva er forskjellen på Norsk Skogkatt og Norsk Skogskatt? Kun s'n?

At den første har stamtavle, mens den andre er en stor langhåra katt fra Norge? :P
Skrevet

At skogkatt i tillegg til stamtavle har en del særtrekk ment for å kunne klare seg ute i naturen, f.eks store labber som fungerer som truger, og dobbel pels som ikke floker, mens "skogskatt" er den langhåra katten som alle har, med ymse utseende og oftest en elendig pelskvalitet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vel 2 sånne typiske norske skogskatter. (i hvert fall mer en nok folk som lurer på om det er det jeg har)
10253979_10151987388980423_8457283385717

Og jeg kan jo forsåvidt skjønne at det kan være vanskelige å se forskjell: Her den norske skogkatten Odin.
10367175_10152432908928482_3520856737590

Skrevet

Da må man inn og klå på profil, skalleform og proporsjoner i kroppen ;) ellers hadde jeg tenkt det var et forferdelig uheldig bilde om du hadde presentert den første som ren skogkatt :)

  • Like 1
Skrevet

Da må man inn og klå på profil, skalleform og proporsjoner i kroppen ;) ellers hadde jeg tenkt det var et forferdelig uheldig bilde om du hadde presentert den første som ren skogkatt :)

Haha ja, jeg ser det jo veldig godt selv, men for et utrent øye så er det vist vanskelig :P (ikke at mine øyne er skarptrente heller, men jeg ser i hvert fall at han hadde mangla noe vesentlig om han hadde vært en skogkatt. :lol: )

Skrevet

@Rocket

Fin-fin pusekatt da <3

Han ser dog noe forskrekka ut på bildet, men takk og enig! Meget heldig resultat både han og søstra. Mora er ca nesten helt hvit med skilpaddeflekker og korthåra :P Faren må ha vært en skikkelig pen sak tenker jeg. :)

  • Like 1
Skrevet

Vi har en huskatt som vi lurer på om det er noe norsk skogkatt i, fordi han ser litt slik ut.

De er jo som oftest tabby (stripete), men de fleste fargevarianter går an...

Ellers må man nesten klå på pelsen for å finne det ut. Er den vannavstøtende? Tover den lett? Hvor myk er den? Skogkatter har "grov" overpels (til kattepels å være).

Skrevet

Bonden sikler på skogkatt, men hvor mye pelsstell er det man må regne med på renrasede? Svigers har to langhåra huskatter og de har virkelig helt grusom pels - tover bare man ser på den... kombinert med nada pelsstell så ser de deretter ut også.

Skrevet

Jeg har 6 voksne katter, og de kammes som regel i forbindelse med bad og utstilling, og et par med stor pels litt ekstra i røytinga. Ellers er pelskvalitet så god at jeg ikke børster dem mer enn en gang eller to i året.

De har dobbel pels; underull som holder katten varm og tørr, og hard dekkpels som skal beskytte underulla fra kvist, tjafs og regn.

  • Like 1
Skrevet

Åååå, det er så masse fine puse-bilder at jeg blir helt puse-sjuk!!!!

Tror det skal en del overtalelse til, siden jeg klarte å trumfe hund gjennom for bare 2 mnd siden...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har 6 voksne katter, og de kammes som regel i forbindelse med bad og utstilling, og et par med stor pels litt ekstra i røytinga. Ellers er pelskvalitet så god at jeg ikke børster dem mer enn en gang eller to i året.

De har dobbel pels; underull som holder katten varm og tørr, og hard dekkpels som skal beskytte underulla fra kvist, tjafs og regn.

Et par ganger i året utenom røyting? Det kan tilogmed jeg leve med jo. Men er det stor forskjell på pelskvaliteten innad i rasen?

Skrevet

De *skal* ha god pelskvalitet, men det er litt forskjell på linjer og også farger. Diluterte farger har en tendens til å være noe mykere, og best pels finner du på svart, brun og rød ofte.

Skrevet

Den jeg la ut bilde av lenger oppe her floka noe forferdelig, men tror ikke de steller pelsen så ofte at det gjør noe, sånn utenom å klippe bort tover på sommerstid. (Så han får jo liksom aldri vokst dekkpelsen ut nok til å få god kvalitet på den) Han var veldig myk og veldig allergivennlig da, rart nok :P (Første katten jeg overhodet ikke har reagert på, selv med iherdig trykke tryne i pelsen og sniffe, uten noen form for allergitabletter)
Søstra hans var vistnok problemfri pelsmessig når hun levde dog. :)

Skrevet

Her er mine pusiser:

Calvin, sibirkatt
602725_10151370708276293_1576967602_n.jp

Silvana, sibirkatt
483464_10151554048766293_1890096_n.jpg?o

Aske, huspus
226631_10151370708266293_1117507344_n.jp

Og yngstefrøkna Nuka. Huspus (blanding av main coon og norsk skogkatt)
1424389_10151957533191293_1240208727_n.j

  • Like 2
Skrevet

Jeg vil fortelle litt om katten med stor K. Lilo. Hun var ungen min, og selv etter å ha fått barn har jeg ikke noe problem med den sammenligningen. Hun var HELT spesiell, og alle som møtte henne sa seg enig. En vanvittig stor personlighet som viser hva rasekatter kan være - på godt og vondt.

Hun gav gaver. Hver dag fant hun noe hun kunne gi. Det kunne være en lue, en sokk, en skinkebit hun fikk servert osv. Tok det i munnen, startet et hyleorkester uten like, og løp for å finne meg for å avlevere gaven. Hun kunne godt komme med en munnfull tørrfôr til og med. Hun hadde en tilstedeværelse som var helt unik. Kunne ha lange samtaler ved å bare se på hverandre. Eller prate sammen. Annen hver gang. Hun skillte veldig på folk hun likte og ikke. Eksen min, som ikke var det hyggeligste mennesket på denne jord, kunne hun ikke fordra. Hver gang jeg kom hjem måtte hun gi meg kos. En labb på hver skulder, og stryke kos på hver siden av kinnet. Hvis hun ikke fikk det, fotfulgte hun meg til hun fikk kompensert. Jo lengre tid det gikk, jo lengre måtte vi kose, og da lå hun som en boa rundt halsen på skulderne mine. Jeg kunne fortsatt med slike historier i det uendelige. Personligheten hennes (og utseende) var så veldig spesiellt at jeg vil aldri møte maken. Once-in-a-lifetime-katt, uten tvil. Men helsen hennes gjorde at vi fikk bare littt over 4 år sammen før kroppen var helt oppbrukt. Heftig tannkjøttbetennelser fra hun var 4-5 mnd gammel, som endte med store mengder medisiner og til slutt tanntrekkning av alle tenna, utennom hjørnetenna. Tannløs og spesialfôr klarte vi å holde det i sjakk, men da hun var 4 år fikk hun kronisk nyresvikt, sannsynligvis delvis pga sykdomshistorien. Til slutt måtte jeg la henne gå. Det er det verste jeg har vært med på. Det er 4 1/2 år siden nå, og jeg griner fremdeles av tanken. Jeg savner henne så ubeskrivelig mye, og hadde gjort hva som helst for å få henne tilbake - frisk.

Men ja. Hennes fantastiske egenskaper er et resultat av hva man kan oppnå av raseavl. Men den dårlige helsen er prisen av dårlig avl. Slik må det heldigvis ikke være.

336435_2391296828203_1922656_o.jpg

  • Like 5
Skrevet

De er jo som oftest tabby (stripete), men de fleste fargevarianter går an...

Ellers må man nesten klå på pelsen for å finne det ut. Er den vannavstøtende? Tover den lett? Hvor myk er den? Skogkatter har "grov" overpels (til kattepels å være).

Den er mildt vannavstøtende, floker seg lett og er myk. Men hvis han er, så er han uansett blanding, så vil ikke tro han har alle kvalitetene til en skogkatt. :)

Skrevet

Katten i mitt liv var ikke den renrasede perseren.

Men Lotte av ukjent opphav.

Hun var så sær som en katt kan bli og alle bikkjer hadde dyp respekt for henne fra første sekund.

Desverre hadde hun det rasende festlig med å hoppe på sovende hunder.

Hun var så proppfull av personlighet at jeg ba om å få henne da de de som eide henne utrykte bekymring fordi de ventet baby og Lotte ikke alltid var snill.

Jeg falt pladask for kattekreket.

Hun sov på puta mi hver natt i 8 år og hadde en slags magisk intuisjon på når jeg kom hjem.

Det spilte ingen rolle om jeg syklet, gikk eller kom i fremmed bil. Når jeg kom hjem satt hun på trappa og ventet.

Jeg bodde med ei venninne en periode og hun kunne se på Lotte at det var et par minutter til jeg kom hjem.

Hun var stadig med meg og bikkjene på tur, noe som skapte latter i nabolaget. Lotte gikk først med halen til værs, jeg og bikkjene etter.

Kom det andre katter til oss og skulle bråke slapp jeg bikkjene etter dem ( de bare jagde) og de jagde kattene ut av tomta i mens Lotte satt pent og virkelig godtet seg *ler*

Den dagen hun ikke satt på trappa når jeg kom hjem visste jeg at hun var død. Det var egentlig ingen vits i å lete, selv om jeg prøvde litt. Lotte lot ikke noe hindre henne i å møte meg.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...