Rasekatt vs huskatt. Rasehund vs blandingshund. Same shit new wrapping, eller...

[Tuvane]

Jeg har ingen tro på at vi mennesker kan gjøre avl sunnere enn naturen selv. Det viser seg jo bare med å se hvor mye sykdom det er i hunderaser.

Dødsfødsler og at kattunger dør i ung alder er egentlig naturens gang. Det er slik det fungerer - hvor mange ulvevalper og løveunger dør ikke før de føs opp? Det er slik det er, det er slik man sikrer seg at de best egnede overlever og fører arten videre. Og av den grunn mener jeg at vanlige huskatter jevnt over er sunnere enn en hunderaser - fordi naturen kan dette bedre enn oss.

Hvis man avler etter helse, så får man jo god helse, det ser man jo på produksjonsdyrarter osv. Man får det avler. Problemet er at fokuset på helse er alt for lavt, ikke at vi ikke KAN.

Jeg er helt enig! At vi bare skulle hatt rasekatter er jo som en vond drøm, da går det for kattene som det har gjort med hundene...

For meg er det helt greit at noen av oss vil ha rasekatt, men absolutt ikke noe for meg og egentlig ingenting jeg støtter. Jeg vil heller ha en litt uforutsigbar huskatt med stor genpool, enn den forutsigbare rasekatten med liten genpool. Er ikke det bare naturlig at man alle er litt forskjellige (og dermed også et tegn på stor genpool)?

Jeg tror at ting vil kunne fungere bra om bare litt flere kastrerer enn i dag, og de som lar de få kull kastrerer etter ett kull. Såpass mange at man sliter litt med å finne kattunger til salgs, gjerne sånn at man må betale en tusenlapp for den.

Genpoolen er ikke nødvendigvis så stor, spesielt ikke i avgrensede populasjoner i mindre tettsteder. Naboen her har f. eks masse ukastrerte katter som formerer seg med hverandre, og så skyter han dem når det blir for mange. Det lyser innavl lang vei!

[Tekopp]

Litt OT, Men er ikke nord-europeisk huskatt er jo en rase? riktignok en landerase, men det er jo en forskjell på de og andre landeraser.

[Enirtak]

Europeisk korthår er egen rase. Den har det klassiske huskatt-utseendet, som de fleste huskatter har. Men for at det skal telle, må den jo ha en stamtavle...

Norsk skogkatt er også en egen rase.

[Chako]

Norsk skogkatt er også en egen rase.

Stemmer det Mens Norsk Skogskatt ikke er noen rase, men en langhåret huskatt. Mange som forveksler disse to.

[Margrete]

oi hva er forskjellen på Norsk Skogkatt og Norsk Skogskatt? Kun s'n?

[Enirtak]

oi hva er forskjellen på Norsk Skogkatt og Norsk Skogskatt? Kun s'n?

Har aldri hørt den forskjellen før. Har kun tatt S'en som et tegn på at folk ikke egentlig vet hva rasen heter. Og jeg har dessuten merket meg at de fleste som påstår de har en norsk skogkatt/skogskatt, kun har en langhåret huskatt. Ofte er det svært tydelig at det ikke er mye skogkatt i kattene det hele tatt...

[Guest Snusmumrikk]

oi hva er forskjellen på Norsk Skogkatt og Norsk Skogskatt? Kun s'n?

At den første har stamtavle, mens den andre er en stor langhåra katt fra Norge?

[ChristinB]

At skogkatt i tillegg til stamtavle har en del særtrekk ment for å kunne klare seg ute i naturen, f.eks store labber som fungerer som truger, og dobbel pels som ikke floker, mens "skogskatt" er den langhåra katten som alle har, med ymse utseende og oftest en elendig pelskvalitet.

[Rocket]

Jeg har vel 2 sånne typiske norske skogskatter. (i hvert fall mer en nok folk som lurer på om det er det jeg har)


Og jeg kan jo forsåvidt skjønne at det kan være vanskelige å se forskjell: Her den norske skogkatten Odin.

[ChristinB]

Da må man inn og klå på profil, skalleform og proporsjoner i kroppen ellers hadde jeg tenkt det var et forferdelig uheldig bilde om du hadde presentert den første som ren skogkatt

[Rocket]

Da må man inn og klå på profil, skalleform og proporsjoner i kroppen ellers hadde jeg tenkt det var et forferdelig uheldig bilde om du hadde presentert den første som ren skogkatt

Haha ja, jeg ser det jo veldig godt selv, men for et utrent øye så er det vist vanskelig (ikke at mine øyne er skarptrente heller, men jeg ser i hvert fall at han hadde mangla noe vesentlig om han hadde vært en skogkatt. )

[Enirtak]

@Rocket

Fin-fin pusekatt da <3

[Rocket]

@Rocket

Fin-fin pusekatt da <3

Han ser dog noe forskrekka ut på bildet, men takk og enig! Meget heldig resultat både han og søstra. Mora er ca nesten helt hvit med skilpaddeflekker og korthåra Faren må ha vært en skikkelig pen sak tenker jeg.

[Tabris]

Vi har en huskatt som vi lurer på om det er noe norsk skogkatt i, fordi han ser litt slik ut.

[Enirtak]

Vi har en huskatt som vi lurer på om det er noe norsk skogkatt i, fordi han ser litt slik ut.

De er jo som oftest tabby (stripete), men de fleste fargevarianter går an...

Ellers må man nesten klå på pelsen for å finne det ut. Er den vannavstøtende? Tover den lett? Hvor myk er den? Skogkatter har "grov" overpels (til kattepels å være).

[Raksha]

Bonden sikler på skogkatt, men hvor mye pelsstell er det man må regne med på renrasede? Svigers har to langhåra huskatter og de har virkelig helt grusom pels - tover bare man ser på den... kombinert med nada pelsstell så ser de deretter ut også.

[ChristinB]

Jeg har 6 voksne katter, og de kammes som regel i forbindelse med bad og utstilling, og et par med stor pels litt ekstra i røytinga. Ellers er pelskvalitet så god at jeg ikke børster dem mer enn en gang eller to i året.

De har dobbel pels; underull som holder katten varm og tørr, og hard dekkpels som skal beskytte underulla fra kvist, tjafs og regn.

[Enirtak]

Åååå, det er så masse fine puse-bilder at jeg blir helt puse-sjuk!!!!

Tror det skal en del overtalelse til, siden jeg klarte å trumfe hund gjennom for bare 2 mnd siden...

[Raksha]

Jeg har 6 voksne katter, og de kammes som regel i forbindelse med bad og utstilling, og et par med stor pels litt ekstra i røytinga. Ellers er pelskvalitet så god at jeg ikke børster dem mer enn en gang eller to i året.

De har dobbel pels; underull som holder katten varm og tørr, og hard dekkpels som skal beskytte underulla fra kvist, tjafs og regn.

Et par ganger i året utenom røyting? Det kan tilogmed jeg leve med jo. Men er det stor forskjell på pelskvaliteten innad i rasen?

[ChristinB]

De *skal* ha god pelskvalitet, men det er litt forskjell på linjer og også farger. Diluterte farger har en tendens til å være noe mykere, og best pels finner du på svart, brun og rød ofte.

[Rocket]

Den jeg la ut bilde av lenger oppe her floka noe forferdelig, men tror ikke de steller pelsen så ofte at det gjør noe, sånn utenom å klippe bort tover på sommerstid. (Så han får jo liksom aldri vokst dekkpelsen ut nok til å få god kvalitet på den) Han var veldig myk og veldig allergivennlig da, rart nok (Første katten jeg overhodet ikke har reagert på, selv med iherdig trykke tryne i pelsen og sniffe, uten noen form for allergitabletter)
Søstra hans var vistnok problemfri pelsmessig når hun levde dog.

[Sanne]

Her er mine pusiser:

Calvin, sibirkatt

Silvana, sibirkatt

Aske, huspus

Og yngstefrøkna Nuka. Huspus (blanding av main coon og norsk skogkatt)

[Puttiva]

Jeg vil fortelle litt om katten med stor K. Lilo. Hun var ungen min, og selv etter å ha fått barn har jeg ikke noe problem med den sammenligningen. Hun var HELT spesiell, og alle som møtte henne sa seg enig. En vanvittig stor personlighet som viser hva rasekatter kan være - på godt og vondt.

Hun gav gaver. Hver dag fant hun noe hun kunne gi. Det kunne være en lue, en sokk, en skinkebit hun fikk servert osv. Tok det i munnen, startet et hyleorkester uten like, og løp for å finne meg for å avlevere gaven. Hun kunne godt komme med en munnfull tørrfôr til og med. Hun hadde en tilstedeværelse som var helt unik. Kunne ha lange samtaler ved å bare se på hverandre. Eller prate sammen. Annen hver gang. Hun skillte veldig på folk hun likte og ikke. Eksen min, som ikke var det hyggeligste mennesket på denne jord, kunne hun ikke fordra. Hver gang jeg kom hjem måtte hun gi meg kos. En labb på hver skulder, og stryke kos på hver siden av kinnet. Hvis hun ikke fikk det, fotfulgte hun meg til hun fikk kompensert. Jo lengre tid det gikk, jo lengre måtte vi kose, og da lå hun som en boa rundt halsen på skulderne mine. Jeg kunne fortsatt med slike historier i det uendelige. Personligheten hennes (og utseende) var så veldig spesiellt at jeg vil aldri møte maken. Once-in-a-lifetime-katt, uten tvil. Men helsen hennes gjorde at vi fikk bare littt over 4 år sammen før kroppen var helt oppbrukt. Heftig tannkjøttbetennelser fra hun var 4-5 mnd gammel, som endte med store mengder medisiner og til slutt tanntrekkning av alle tenna, utennom hjørnetenna. Tannløs og spesialfôr klarte vi å holde det i sjakk, men da hun var 4 år fikk hun kronisk nyresvikt, sannsynligvis delvis pga sykdomshistorien. Til slutt måtte jeg la henne gå. Det er det verste jeg har vært med på. Det er 4 1/2 år siden nå, og jeg griner fremdeles av tanken. Jeg savner henne så ubeskrivelig mye, og hadde gjort hva som helst for å få henne tilbake - frisk.

Men ja. Hennes fantastiske egenskaper er et resultat av hva man kan oppnå av raseavl. Men den dårlige helsen er prisen av dårlig avl. Slik må det heldigvis ikke være.

[Tabris]

De er jo som oftest tabby (stripete), men de fleste fargevarianter går an...

Ellers må man nesten klå på pelsen for å finne det ut. Er den vannavstøtende? Tover den lett? Hvor myk er den? Skogkatter har "grov" overpels (til kattepels å være).

Den er mildt vannavstøtende, floker seg lett og er myk. Men hvis han er, så er han uansett blanding, så vil ikke tro han har alle kvalitetene til en skogkatt.

[Mud]

Katten i mitt liv var ikke den renrasede perseren.

Men Lotte av ukjent opphav.

Hun var så sær som en katt kan bli og alle bikkjer hadde dyp respekt for henne fra første sekund.

Desverre hadde hun det rasende festlig med å hoppe på sovende hunder.

Hun var så proppfull av personlighet at jeg ba om å få henne da de de som eide henne utrykte bekymring fordi de ventet baby og Lotte ikke alltid var snill.

Jeg falt pladask for kattekreket.

Hun sov på puta mi hver natt i 8 år og hadde en slags magisk intuisjon på når jeg kom hjem.

Det spilte ingen rolle om jeg syklet, gikk eller kom i fremmed bil. Når jeg kom hjem satt hun på trappa og ventet.

Jeg bodde med ei venninne en periode og hun kunne se på Lotte at det var et par minutter til jeg kom hjem.

Hun var stadig med meg og bikkjene på tur, noe som skapte latter i nabolaget. Lotte gikk først med halen til værs, jeg og bikkjene etter.

Kom det andre katter til oss og skulle bråke slapp jeg bikkjene etter dem ( de bare jagde) og de jagde kattene ut av tomta i mens Lotte satt pent og virkelig godtet seg *ler*

Den dagen hun ikke satt på trappa når jeg kom hjem visste jeg at hun var død. Det var egentlig ingen vits i å lete, selv om jeg prøvde litt. Lotte lot ikke noe hindre henne i å møte meg.