Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt vs huskatt. Rasehund vs blandingshund. Same shit new wrapping, eller...


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ingen tro på at vi mennesker kan gjøre avl sunnere enn naturen selv. Det viser seg jo bare med å se hvor mye sykdom det er i hunderaser.

Dødsfødsler og at kattunger dør i ung alder er egentlig naturens gang. Det er slik det fungerer - hvor mange ulvevalper og løveunger dør ikke før de føs opp? Det er slik det er, det er slik man sikrer seg at de best egnede overlever og fører arten videre. Og av den grunn mener jeg at vanlige huskatter jevnt over er sunnere enn en hunderaser - fordi naturen kan dette bedre enn oss.

Hvis man avler etter helse, så får man jo god helse, det ser man jo på produksjonsdyrarter osv. Man får det avler. Problemet er at fokuset på helse er alt for lavt, ikke at vi ikke KAN.

Jeg er helt enig! At vi bare skulle hatt rasekatter er jo som en vond drøm, da går det for kattene som det har gjort med hundene...

For meg er det helt greit at noen av oss vil ha rasekatt, men absolutt ikke noe for meg og egentlig ingenting jeg støtter. Jeg vil heller ha en litt uforutsigbar huskatt med stor genpool, enn den forutsigbare rasekatten med liten genpool. Er ikke det bare naturlig at man alle er litt forskjellige (og dermed også et tegn på stor genpool)?

Jeg tror at ting vil kunne fungere bra om bare litt flere kastrerer enn i dag, og de som lar de få kull kastrerer etter ett kull. Såpass mange at man sliter litt med å finne kattunger til salgs, gjerne sånn at man må betale en tusenlapp for den.

Genpoolen er ikke nødvendigvis så stor, spesielt ikke i avgrensede populasjoner i mindre tettsteder. Naboen her har f. eks masse ukastrerte katter som formerer seg med hverandre, og så skyter han dem når det blir for mange. Det lyser innavl lang vei!

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg tror faktisk veldig mange av oss som ikke har konkrete mål/utstillingsplaner (fun fact: man kan stille huskatter - også kastrater) hadde klart seg utmerkt med blandingshund - meg inkludert.

Nå lurer jeg bare: I en annen tråd her, ønsker Margrete seg en katt. En rasekatt. Hun blir straks anbefalt å ta til seg en stakkar fra et omplasseringssted for katter. Jeg har til dags dato i

Jeg tenker at hvis folk hadde tenkt litt lengre enn nesetippen sin og kastrert alle katter som ikke skal gå i avl, så hadde det ikke vært noe problem. Jeg må medgi at jeg blir innmari provosert av fol

Skrevet

Europeisk korthår er egen rase. Den har det klassiske huskatt-utseendet, som de fleste huskatter har. Men for at det skal telle, må den jo ha en stamtavle...

Norsk skogkatt er også en egen rase.

Skrevet

oi hva er forskjellen på Norsk Skogkatt og Norsk Skogskatt? Kun s'n?

Har aldri hørt den forskjellen før. Har kun tatt S'en som et tegn på at folk ikke egentlig vet hva rasen heter. Og jeg har dessuten merket meg at de fleste som påstår de har en norsk skogkatt/skogskatt, kun har en langhåret huskatt. Ofte er det svært tydelig at det ikke er mye skogkatt i kattene det hele tatt...

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

oi hva er forskjellen på Norsk Skogkatt og Norsk Skogskatt? Kun s'n?

At den første har stamtavle, mens den andre er en stor langhåra katt fra Norge? :P
Skrevet

At skogkatt i tillegg til stamtavle har en del særtrekk ment for å kunne klare seg ute i naturen, f.eks store labber som fungerer som truger, og dobbel pels som ikke floker, mens "skogskatt" er den langhåra katten som alle har, med ymse utseende og oftest en elendig pelskvalitet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vel 2 sånne typiske norske skogskatter. (i hvert fall mer en nok folk som lurer på om det er det jeg har)
10253979_10151987388980423_8457283385717

Og jeg kan jo forsåvidt skjønne at det kan være vanskelige å se forskjell: Her den norske skogkatten Odin.
10367175_10152432908928482_3520856737590

Skrevet

Da må man inn og klå på profil, skalleform og proporsjoner i kroppen ;) ellers hadde jeg tenkt det var et forferdelig uheldig bilde om du hadde presentert den første som ren skogkatt :)

  • Like 1
Skrevet

Da må man inn og klå på profil, skalleform og proporsjoner i kroppen ;) ellers hadde jeg tenkt det var et forferdelig uheldig bilde om du hadde presentert den første som ren skogkatt :)

Haha ja, jeg ser det jo veldig godt selv, men for et utrent øye så er det vist vanskelig :P (ikke at mine øyne er skarptrente heller, men jeg ser i hvert fall at han hadde mangla noe vesentlig om han hadde vært en skogkatt. :lol: )

Skrevet

@Rocket

Fin-fin pusekatt da <3

Han ser dog noe forskrekka ut på bildet, men takk og enig! Meget heldig resultat både han og søstra. Mora er ca nesten helt hvit med skilpaddeflekker og korthåra :P Faren må ha vært en skikkelig pen sak tenker jeg. :)

  • Like 1
Skrevet

Vi har en huskatt som vi lurer på om det er noe norsk skogkatt i, fordi han ser litt slik ut.

De er jo som oftest tabby (stripete), men de fleste fargevarianter går an...

Ellers må man nesten klå på pelsen for å finne det ut. Er den vannavstøtende? Tover den lett? Hvor myk er den? Skogkatter har "grov" overpels (til kattepels å være).

Skrevet

Bonden sikler på skogkatt, men hvor mye pelsstell er det man må regne med på renrasede? Svigers har to langhåra huskatter og de har virkelig helt grusom pels - tover bare man ser på den... kombinert med nada pelsstell så ser de deretter ut også.

Skrevet

Jeg har 6 voksne katter, og de kammes som regel i forbindelse med bad og utstilling, og et par med stor pels litt ekstra i røytinga. Ellers er pelskvalitet så god at jeg ikke børster dem mer enn en gang eller to i året.

De har dobbel pels; underull som holder katten varm og tørr, og hard dekkpels som skal beskytte underulla fra kvist, tjafs og regn.

  • Like 1
Skrevet

Åååå, det er så masse fine puse-bilder at jeg blir helt puse-sjuk!!!!

Tror det skal en del overtalelse til, siden jeg klarte å trumfe hund gjennom for bare 2 mnd siden...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har 6 voksne katter, og de kammes som regel i forbindelse med bad og utstilling, og et par med stor pels litt ekstra i røytinga. Ellers er pelskvalitet så god at jeg ikke børster dem mer enn en gang eller to i året.

De har dobbel pels; underull som holder katten varm og tørr, og hard dekkpels som skal beskytte underulla fra kvist, tjafs og regn.

Et par ganger i året utenom røyting? Det kan tilogmed jeg leve med jo. Men er det stor forskjell på pelskvaliteten innad i rasen?

Skrevet

De *skal* ha god pelskvalitet, men det er litt forskjell på linjer og også farger. Diluterte farger har en tendens til å være noe mykere, og best pels finner du på svart, brun og rød ofte.

Skrevet

Den jeg la ut bilde av lenger oppe her floka noe forferdelig, men tror ikke de steller pelsen så ofte at det gjør noe, sånn utenom å klippe bort tover på sommerstid. (Så han får jo liksom aldri vokst dekkpelsen ut nok til å få god kvalitet på den) Han var veldig myk og veldig allergivennlig da, rart nok :P (Første katten jeg overhodet ikke har reagert på, selv med iherdig trykke tryne i pelsen og sniffe, uten noen form for allergitabletter)
Søstra hans var vistnok problemfri pelsmessig når hun levde dog. :)

Skrevet

Her er mine pusiser:

Calvin, sibirkatt
602725_10151370708276293_1576967602_n.jp

Silvana, sibirkatt
483464_10151554048766293_1890096_n.jpg?o

Aske, huspus
226631_10151370708266293_1117507344_n.jp

Og yngstefrøkna Nuka. Huspus (blanding av main coon og norsk skogkatt)
1424389_10151957533191293_1240208727_n.j

  • Like 2
Skrevet

Jeg vil fortelle litt om katten med stor K. Lilo. Hun var ungen min, og selv etter å ha fått barn har jeg ikke noe problem med den sammenligningen. Hun var HELT spesiell, og alle som møtte henne sa seg enig. En vanvittig stor personlighet som viser hva rasekatter kan være - på godt og vondt.

Hun gav gaver. Hver dag fant hun noe hun kunne gi. Det kunne være en lue, en sokk, en skinkebit hun fikk servert osv. Tok det i munnen, startet et hyleorkester uten like, og løp for å finne meg for å avlevere gaven. Hun kunne godt komme med en munnfull tørrfôr til og med. Hun hadde en tilstedeværelse som var helt unik. Kunne ha lange samtaler ved å bare se på hverandre. Eller prate sammen. Annen hver gang. Hun skillte veldig på folk hun likte og ikke. Eksen min, som ikke var det hyggeligste mennesket på denne jord, kunne hun ikke fordra. Hver gang jeg kom hjem måtte hun gi meg kos. En labb på hver skulder, og stryke kos på hver siden av kinnet. Hvis hun ikke fikk det, fotfulgte hun meg til hun fikk kompensert. Jo lengre tid det gikk, jo lengre måtte vi kose, og da lå hun som en boa rundt halsen på skulderne mine. Jeg kunne fortsatt med slike historier i det uendelige. Personligheten hennes (og utseende) var så veldig spesiellt at jeg vil aldri møte maken. Once-in-a-lifetime-katt, uten tvil. Men helsen hennes gjorde at vi fikk bare littt over 4 år sammen før kroppen var helt oppbrukt. Heftig tannkjøttbetennelser fra hun var 4-5 mnd gammel, som endte med store mengder medisiner og til slutt tanntrekkning av alle tenna, utennom hjørnetenna. Tannløs og spesialfôr klarte vi å holde det i sjakk, men da hun var 4 år fikk hun kronisk nyresvikt, sannsynligvis delvis pga sykdomshistorien. Til slutt måtte jeg la henne gå. Det er det verste jeg har vært med på. Det er 4 1/2 år siden nå, og jeg griner fremdeles av tanken. Jeg savner henne så ubeskrivelig mye, og hadde gjort hva som helst for å få henne tilbake - frisk.

Men ja. Hennes fantastiske egenskaper er et resultat av hva man kan oppnå av raseavl. Men den dårlige helsen er prisen av dårlig avl. Slik må det heldigvis ikke være.

336435_2391296828203_1922656_o.jpg

  • Like 5
Skrevet

De er jo som oftest tabby (stripete), men de fleste fargevarianter går an...

Ellers må man nesten klå på pelsen for å finne det ut. Er den vannavstøtende? Tover den lett? Hvor myk er den? Skogkatter har "grov" overpels (til kattepels å være).

Den er mildt vannavstøtende, floker seg lett og er myk. Men hvis han er, så er han uansett blanding, så vil ikke tro han har alle kvalitetene til en skogkatt. :)

Skrevet

Katten i mitt liv var ikke den renrasede perseren.

Men Lotte av ukjent opphav.

Hun var så sær som en katt kan bli og alle bikkjer hadde dyp respekt for henne fra første sekund.

Desverre hadde hun det rasende festlig med å hoppe på sovende hunder.

Hun var så proppfull av personlighet at jeg ba om å få henne da de de som eide henne utrykte bekymring fordi de ventet baby og Lotte ikke alltid var snill.

Jeg falt pladask for kattekreket.

Hun sov på puta mi hver natt i 8 år og hadde en slags magisk intuisjon på når jeg kom hjem.

Det spilte ingen rolle om jeg syklet, gikk eller kom i fremmed bil. Når jeg kom hjem satt hun på trappa og ventet.

Jeg bodde med ei venninne en periode og hun kunne se på Lotte at det var et par minutter til jeg kom hjem.

Hun var stadig med meg og bikkjene på tur, noe som skapte latter i nabolaget. Lotte gikk først med halen til værs, jeg og bikkjene etter.

Kom det andre katter til oss og skulle bråke slapp jeg bikkjene etter dem ( de bare jagde) og de jagde kattene ut av tomta i mens Lotte satt pent og virkelig godtet seg *ler*

Den dagen hun ikke satt på trappa når jeg kom hjem visste jeg at hun var død. Det var egentlig ingen vits i å lete, selv om jeg prøvde litt. Lotte lot ikke noe hindre henne i å møte meg.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...