Den store hannhundtråden..

[Meg]

jeg foretrekker tisper. vi har derfor veldig mange flere tisper enn hanner her. Men hannene vi har hatt er greie. Ikke noe tull, greie under løpetid, oppfører seg rett og slett bra uansett. Og sånn vil jeg ha det. Idiothanner gidder jeg ikke ha.

... og mye av den der "problematiske" hanhundatferden har arvelig komponent. Hanhunder som tar helt av fordi noen har løpetid 1 km unna, som piper, uler, ikke spiser når tispene har løpetid, som prøver seg på tisper som ikke har løptid-bruker man dem i avl, så får man flere av den typen...

[Red Merle]

Så morro å se at tråden falt i smak! Hele 3 sider, hva har skjedd siden i går hehe?

Takk for god respons. Jeg tror ikke jeg vil sosialisere Yoshi med hva som helst av hanner. Jeg har det jo i tankene som dere sier, at han kan oppleve noe negativt, og heller utvikle frykt aggresjon. Han får heller være litt dust mot andre hannhunder inntil han er roligere i huet sitt. Han har jo to kamerater har fungerer bra sammen med .

Denne tråden skal jeg følge med på da jeg kanskje får hanne denne gangen, tusen takk for nyttig tråd @Red Merle

*klippe bort*

@Red Merle håper ikke du føler at jeg kupper tråden din, da kan jeg få dette slettet av en moderator, tråden bare passet så veldig godt til alle spørsmålene jeg har i hodet

Neida ikke tenk på det , det var det som var tanken med tråden, å samle hannhund-spørsmål og tanker på en plass. Så slipper man å lete så mye for å finne svar på noe man lurer på. - Eller man kan spørre her Dessuten er det jo flott å høre andres erfaringer med hannhunder , på godt og vondt.

Hannhunden her går godt overens med de aller fleste hannhunder, men gjør seg til forbryter med tisper. Jeg hadde liksom forventet det motsatte Tør ikke slippe han med tisper for det er så uforutsigbart om han plager dem og slutter når de sier ifra skikkelig høyt, eller om han driter i beskjedene han får og skal eie, banker dem, forsøker å voldta osv. Jeg bestemte meg for en stund siden at jeg ikke orker å ha hannhund igjen, hormonene gjør han mongo i hodet. Det er ikke hyggelig for meg og det kan ikke være hyggelig for han heller å gå med så mye stress og kav. Nå sier jeg ikke at alle hannhunder er sånn, men denne opplevelsen har vært nok til at jeg ikke vil ha hannhund igjen

Ja det er sånn jeg så for meg alle hannhunder før jeg fikk en selv. Synes alle hannhunder var noe herk, og hatet folk med hornye hannbikjer med null kontroll. Men jeg forstår jo at det ikke kan være så enkelt, de blir bra stae og tette i huet når de har bestemt seg for noe. Jeg håper kjemisk kasterering vil hjelpe dere med ham !

Heldigvis så er jo ikke Yoshi der, enda. Men jeg bare venter på at det skal komme! Jeg var veldig tispemenneske, og ville egentlig ha tispe nå også. Men mannen fikk viljen, og vi kjøpte Yoshi. Jeg er så positivt overrasket, for han er ikke grisete (De gangene han har reagert på tisper, så har eieren selv sagt at det straks er løpetid). Han er enormt kosete, og veldig mammadalt. Det synes jeg jo er kjempe gøy.

Sånn markering messig, så merker jeg ikke forskjell. Men det er vel fordi tispa i huset er mann, og markerer med løftet bein annenhver meter på tur

Forhudskatarr, hvordan vet man at hunden har det? Han er ikke så voldsom til sånn snoppevask, men han virker renslig og vasker seg når han føler det trengs.

[Artemis]

Dette med snoppevask. Det har jeg aldri tenkt på som et problem, for det skjer jo så sjeldent? Har ikke registrert et eneste tilfelle av snoppevask den siste uken f.eks. Tisper er jo mye verre. Slikkeslafseglufsesnafseslikkeslafse.

Bor med en katt i huset og den slikker ivei og viser frem sine edlere deler langt oftere enn hundene.

[Red Merle]

Dette med snoppevask. Det har jeg aldri tenkt på som et problem, for det skjer jo så sjeldent? Har ikke registrert et eneste tilfelle av snoppevask den siste uken f.eks. Tisper er jo mye verre. Slikkeslafseglufsesnafseslikkeslafse.

Bor med en katt i huset og den slikker ivei og viser frem sine edlere deler langt oftere enn hundene.

Jeg opplever heller ikke det som noe som skjer ofte. Når Yoshi vasker seg, så tenker jeg at han bare er renslig. Jatzy er heller ikke noe til å slafse seg bak, annet enn for å vakse seg. Men hun er jo snippa, så hun får jo ikke løpetid.

[SiriEveline]

Her er det også lite snoppevask. Jeg avbryter han dog om jeg driver og koser med ham og han plutselig skal begynne med det. Men alene får han gjøre det men er som regel fort ferdig, type 10sek og det gjøres veldig sjeldent.

[julnil]

Er så utrolig mange hannhunder som ikke liker andre hunder "grunnet angrep i ung alder". Mine hannhunder er aldri blitt angrepet, men synes fremdeles at store hunder er skumle (til eksempel).

Er dette mer en myte/bortforklaring på at hanner ofte bare er sånn?

[Red Merle]

Er så utrolig mange hannhunder som ikke liker andre hunder "grunnet angrep i ung alder". Mine hannhunder er aldri blitt angrepet, men synes fremdeles at store hunder er skumle (til eksempel).

Er dette mer en myte/bortforklaring på at hanner ofte bare er sånn?

Ja jeg lurer på det samme. For Yoshi har aldri fått såpass med juling eller irettesettelse av andre hanner, at jeg kan forstå at han plutselig skulle bli sur på andre hanner. I Yoshi sitt tilfelle tror jeg det er homonell atferd, kombinert med at han er usikker på seg selv og sin posisjon.

I Naturen er det jo helt normalt at hanner ikke liker hverandre, de sloss jo naturlig om retten til å parre seg. Det vil jo da være naturlig at en hannhund ikke liker andre hannhunder? Er det urealistisk av mennesket å forvente at hannene skal akseptere hverandre uansett?

[jaktlykke]

Hanner er enkle sjeler. De kan oppføre seg fint helt til det dukker damer opp - da blir de som alle andre mannfolk at de skal kjekke seg (er det ikke sånn det er da jenter...?)

Jeg tenker som så at det er naturlig oppførsel og man kan forebygge bråk ved å unngå visse situasjoner.

Jeg må også si at jeg blir litt "beroliget" av å lese denne tråden; at det ikke bare er jeg som har opplevd issues med hanner. For ellers leser jeg stort sett om fred og fordragelighet selv om det er x antall hanner og tisper sammen og folk himler med øynene når jeg sier at jeg ikke tar den sjansen - for noe er tydeligvis galt med mitt hundehold som ikke har det på den måten...

[Raksha]

Men altså å ha to hanner samtidig (jeg innbiller meg at ting kan smelle basert på 3-4 sammenstøt) kommer jeg garantert ALDRI til å ha mer.

Er vel mest det som er cluet her og når jeg sier aldri mer hanhund. Men jeg orker heller ikke intakt hanhund og inakt tispe sammen igjen, så da utgår hanhunder rett og slett for jeg trives best med minst to hunder.

[Anette]

Hannhunder tisser på nærmeste kvist. De fleste tisper må ha tur med mindre de er tissetrengte etter min erfaring.

Jækla upraktisk til tider.

Hat tråd mot tisper dette haha! Hannhunder pisser ned busker, gjerder og alt! Gud! Æsj!

Alle mine tisper har fint kunne løpe ut i hagen og tisse uten problemer(og nesten utelukkende alle jeg kjenner kan tisse på kommando eller løpe ut i hage ol og tisse... Så ser ikke helt denne må gå tur greien...) . Jeg misliker å ha hanner som tisser ned alt i en mils omkrets på besøk..

Og ikke minst å komme hjem til en hund som blir så lykkelig at det går for han..... Ugg..... Ugg... Ugg.......

Hormonfrosk er vel et passende ord til en god del Hannhunder.

Blir aldri en hannhund i mitt hus igjen.

[Rocket]

Hat tråd mot tisper dette haha! Hannhunder pisser ned busker, gjerder og alt! Gud! Æsj!

Alle mine tisper har fint kunne løpe ut i hagen og tisse uten problemer(og nesten utelukkende alle jeg kjenner kan tisse på kommando eller løpe ut i hage ol og tisse... Så ser ikke helt denne må gå tur greien...) . Jeg misliker å ha hanner som tisser ned alt i en mils omkrets på besøk..

Og ikke minst å komme hjem til en hund som blir så lykkelig at det går for han.... Ugg.... Ugg... Ugg...

Hormonfrosk er vel et passende ord til en god del Hannhunder.

Blir aldri en hannhund i mitt hus igjen.

What? Det kan ikke være normalt! Aldri hørt om før

----------------------------

Og sånn ifht hannhund og markering/pissing overalt, det går helt fint ann å lære dem å tømme seg fullstendig på kommando i hagen, akkurat som med tisper

Dog, har jeg ikke fått det der helt til på tur enda, der vil han markere overalt, noe som er slitsomt om jeg prøver å gå trimtur og han må gå i bånd. Skal jeg ha hannhund igjen, må den være av en rase/et individ som kan gå løs, så jeg slipper å stå og vente/hale med meg hunden hver 20ende meter.

Og til snoppevask, jeg opplever det kun ekkelt og masse slafsing når han har forhudskatarr, i de periodene han ikke har det/har lite, så merker jeg ikke noe til snoppevask i det hele tatt.

[Mud]

Hat tråd mot tisper dette haha! Hannhunder pisser ned busker, gjerder og alt! Gud! Æsj!

Alle mine tisper har fint kunne løpe ut i hagen og tisse uten problemer(og nesten utelukkende alle jeg kjenner kan tisse på kommando eller løpe ut i hage ol og tisse... Så ser ikke helt denne må gå tur greien...) . Jeg misliker å ha hanner som tisser ned alt i en mils omkrets på besøk..

Og ikke minst å komme hjem til en hund som blir så lykkelig at det går for han.... Ugg.... Ugg... Ugg....

Hormonfrosk er vel et passende ord til en god del Hannhunder.

Blir aldri en hannhund i mitt hus igjen.

Det er vel ikke en hat-tråd mot tisper?

Men her blir hannhunder fremstilt på en måte som er vanskelig å kjenne igjen for oss som har hatt ett par

[Artemis]

Hihi, jeg liker begge kjønn jeg altså, men jeg foretrekker hannhunder. Men det er forskjell på de også. Det er klart jeg ikke ville likt å ha et tispegalt snoppevaskende markerende hormontroll i hus.

De eneste hundene vi har hatt som ikke gikk sammen var faktisk to tisper.

[MaritaS]

Blir tispe på meg en gang fordi det er vanskelig å drive oppdrett uten, men det er en del år fram i tid.

Trur ikke forskjellen er så himla stor. Guttan slikker snoppen og jentene slufsa og begge stopper når man sier "æææsj".

Mine går heller ikke øyeblikkelig sammen med alt av hannhunder, med mindre det er snakk om valper. Det de reagerer mest på er de som "viser fingeren" først. Det jeg synes er litt kjedelig her i Ungarn (og kanskje andre steder, det vet vi ikke) er at mens den lille svarte saken til naboen vil spise oss er det fordi han er hannhund, når min vil spise den tilbake så er det uffuff fordi han er akita, ikke fordi han også er hanne.

[Malamuten]

Mine går heller ikke øyeblikkelig sammen med alt av hannhunder, med mindre det er snakk om valper. Det de reagerer mest på er de som "viser fingeren" først. Det jeg synes er litt kjedelig her i Ungarn (og kanskje andre steder, det vet vi ikke) er at mens den lille svarte saken til naboen vil spise oss er det fordi han er hannhund, når min vil spise den tilbake så er det uffuff fordi han er akita, ikke fordi han også er hanne.

Det må du nok bare regne med her også, har du en stor og "skummel" hund så blir det automatisk et problem om din hund gjør noe dumt samme hva de andre gjør, og det blir din skyld viss det smeller.. Sånn var det ihvertfall å ha malamute.

[simira]

Er så utrolig mange hannhunder som ikke liker andre hunder "grunnet angrep i ung alder". Mine hannhunder er aldri blitt angrepet, men synes fremdeles at store hunder er skumle (til eksempel).

Er dette mer en myte/bortforklaring på at hanner ofte bare er sånn?

Ja jeg lurer på det samme. For Yoshi har aldri fått såpass med juling eller irettesettelse av andre hanner, at jeg kan forstå at han plutselig skulle bli sur på andre hanner. I Yoshi sitt tilfelle tror jeg det er homonell atferd, kombinert med at han er usikker på seg selv og sin posisjon.

I Naturen er det jo helt normalt at hanner ikke liker hverandre, de sloss jo naturlig om retten til å parre seg. Det vil jo da være naturlig at en hannhund ikke liker andre hannhunder? Er det urealistisk av mennesket å forvente at hannene skal akseptere hverandre uansett?

Dette er egentlig en lang annen diskusjon, men dette med usikkerhet på andre hunder kan jo skyldes mer enn én ting. De må ikke ha blitt angrepet. Men slike episoder kan fint være utløsende. Og trenger ikke være det. En stabil, mentalt god hund tåler en trøkk eller to. Personlig tror jeg også at hunder som skiller på kjønn kanskje ikke har fått det utløst av angrep men "bare er sånn". Det var for meg ganske klart at når Odin ble mye bedre av fryktaggresjonen og bare utagerte mot hanner så var ikke dette frykt og usikkerhet lengre, ihvertfall ikke på samme måten.

Men det er helt normalt at hanner ikke liker andre hanner, jeg tror det har litt med individ, gemytt og rase å gjøre.

[Guest Jonna]

Syns egentlig ikke det er så stor forsjell jeg?

Usikkerhet/frykt handler om den mentale pakken, og ikke kjønn (eller strørrelse). Sammkjønnsaggresjon er utbredt på noen raser, og ja det dukker opp på begge kjønn.

Med mindre jeg skulle drevet oppdrett så hadde jeg beholdt den beste hunden i kullet. Av de kullene jeg har hatt så har den beste hunden for MEG vært ca 50/50 på kjønn.

Jeg har tispe som markerer mer enn noen hannhund jeg har eid, jeg har hatt sch-hannhund som aldri bøllet før han ble bøllet med og broren som skulle spise både tisper og hannhunder, labbis hannhund som slafset så man våknet og tispe som gjør det, tispe som prøver voldta meg som eier under løpetid osv osv

Mye handler om oppdragelse og mye om den mentale pakken hunden kommer med, og rase (avl).

Og innse at alle hunder går bare ikke sammen med hverandre.

[julnil]

Hunder må være det dyret hvor vi mennesker er helt besatt av at hannkjønn må gå overens med hverandre, og om det ikke går, så er det pga 'tidligere angrep' eller 'at hunden er dårlig skrudd sammen'

Andre dyr der hannkjønn ikke går sammen, så ser vi på det som naturlig nettopp fordi de ER hannkjønn, og så løser vi det ved å skille dem eller kastrere dem (om de må leve sammen). Da skylder man ikke på dyrets mentalitet...

Hva med å komme til samme erkjennelser på hunder også?

Jeg ser tydelig på mine to hanner at chip-kastreringen nå begynner å gå ut, for karakteren i leken har begynt å endre seg til å bli mer voldsom/kraftig.

[Mud]

Syns egentlig ikke det er så stor forsjell jeg?

Usikkerhet/frykt handler om den mentale pakken, og ikke kjønn (eller strørrelse). Sammkjønnsaggresjon er utbredt på noen raser, og ja det dukker opp på begge kjønn.

Med mindre jeg skulle drevet oppdrett så hadde jeg beholdt den beste hunden i kullet. Av de kullene jeg har hatt så har den beste hunden for MEG vært ca 50/50 på kjønn.

Jeg har tispe som markerer mer enn noen hannhund jeg har eid, jeg har hatt sch-hannhund som aldri bøllet før han ble bøllet med og broren som skulle spise både tisper og hannhunder, labbis hannhund som slafset så man våknet og tispe som gjør det, tispe som prøver voldta meg som eier under løpetid osv osv

Mye handler om oppdragelse og mye om den mentale pakken hunden kommer med, og rase (avl).

Amen.

Men løpetid slipper man på hannhunder..

De er liksom samme dag ut og dag inn så man slipper å ta hensyn til sånt.

Det er det jeg synes er "verst" med tisper...

Sikkert fordi det er uvant for meg.

Og så er jeg "redd" for livmorbetennelse

[Meg]

Amen.

Men løpetid slipper man på hannhunder..

De er liksom samme dag ut og dag inn så man slipper å ta hensyn til sånt.

Det er det jeg synes er "verst" med tisper...

Sikkert fordi det er uvant for meg.

Og så er jeg "redd" for livmorbetennelse

for hannhundene har heller løpetid hele året de "klar" når som helst

[jma]

Jeg har hatt hannhund og tispe, synes det er fordeler og ulemper med begge deler. Fordelen med hannhund er at man slipper løpetiden, og tispa mi var mye mer gretten mot andre hunder enn det han er. (Dette kan jo og være individuelt.) Ulempen med hannhund er det evige markeringa. Har sliti litt med markering inne også. Også føler jeg at hannhunder er med uvørne enn tisper. Jeg lar ikke min hanne hilse på andre ukjente hunder, men de gangene løse hunder har kommet bort til oss, så har han alltid oppført seg pent, han er egentlig veldig grei med alle andre hunder, så lenge ikke det er en stor, dominant hanne. Ang. trenbarhet og samarbeid med eier synes jeg begge to har fungert like bra. Tispa var kjappere enn hannen i bevegelsene bare.

Og ja, tispa mi markerte som en hannhund før løpetiden

Snoppevasking og jokking har aldri vært et problem her.

Men jeg tror nok det blir tispe på oss neste gang, litt for å slippe denne evige markeringa, og litt for å få en presa som er litt mindre i størrelsen og som da er lettere å ta med i båt feks.

[Guest Snusmumrikk]

Syns egentlig ikke det er så stor forsjell jeg?

Usikkerhet/frykt handler om den mentale pakken, og ikke kjønn (eller strørrelse). Sammkjønnsaggresjon er utbredt på noen raser, og ja det dukker opp på begge kjønn. 

 

Med mindre jeg skulle drevet oppdrett så hadde jeg beholdt den beste hunden i kullet. Av de kullene jeg har hatt så har den beste hunden for MEG vært ca 50/50 på kjønn. 

 

Jeg har tispe som markerer mer enn noen hannhund jeg har eid, jeg har hatt sch-hannhund som aldri bøllet før han ble bøllet med og broren som skulle spise både tisper og hannhunder, labbis hannhund som slafset så man våknet og tispe som gjør det, tispe som prøver voldta meg som eier under løpetid osv osv 

 

Mye handler om oppdragelse og mye om den mentale pakken hunden kommer med, og rase (avl).

Og innse at alle hunder går bare ikke sammen med hverandre. 

Det var vel omtrent akkurat det jeg skulle til å skrive.

Det er større variasjon mellom individer og linjer enn mellom kjønnene. Og mye av det som fremstilles som slitsom/vanskelig hannhundadferd er jo dårlig oppdragelse.

Både tisper og hannhunder kan krangle med hunder av samme kjønn. Selv om de ikke har blitt angrepet (om ett angrep gjør dem kranglete ville de nok blitt det uansett...).

[Siri]

for hannhundene har heller løpetid hele året de "klar" når som helst

Ja, de er sjarmerende på den måten .

Det er vel fordeler og ulemper med begge kjønn, og det varierer nok både fra rase til rase og individ til individ - og ikke minst hvilke egenskaper disse invididene er i besittelse av (eller mentalitet da).

Jeg må jo bare snakker ut fra erfaring med mine egne hunder, men min erfaring er at både hannhund(er) og tisper har vært noe møkk å få til å tisse når de luftes bare i hagen. Da skal det bare snuses og tusles rundt omkring, alt skal luktes på og inspiseres, og hannhunden har virkelig ikke vært noe enklere å få til å pisse enn tispene har vært (når det gjelder hagelufting altså). På tur er det jo noe helt annet, både tisper og hannhund har markert mer eller mindre (mindre når jeg har vært striks kjerring - mer når jeg er sløv).

Min erfaring med hannhunder før jeg fikk Willy i hus, var en klin gæern en som var lumsk og ekkel og skulle ta det meste på 4 bein (når det gjelder den rasen jeg har nå - vi hadde jo hannhunder hjemme da jeg var liten også, men de var liksom bare hunder... ). Jeg var skrekkslagen med tanke på å få en til som var slik, men det har jo gått overraskende bra med hannhund i hus også. Han har hatt bra språk og unngått å bli tatt av andre hunder eller kommet opp i bråk - samtidig har jeg jo også holdt ham unna andre hannhunder etter at han ble rundt året.

Det er vel liten tvil om at hannhunder har større sjanse til å komme ut for bråk, og jeg forventer over hodet ikke at briardhannhunder skal gå over ens med andre hannhunder. Om de gjør det, så er jeg vel mer overrasket. Jeg har aldri sluppet Willy sammen med andre hannhunder etter at han ble voksen, men å gå på tur med andre hanner i bånd er i hvert fall uproblematisk. Han ypper ikke til bråk og er vel mer sånn at han ikke bryr seg så hardt.

Han er mye hund, og mye mer hund enn de tispene jeg har hatt. Det er mye mer trøkk i ham i alt han gjør, han har langt større "arbeidsmoral" enn tispene jeg har hatt (men det tror jeg nok er pga gener og ikke nødvendigvis kjønn), men han er også langt mer sta og egen, og har ikke den samarbeidsviljen som mine tisper har hatt. Han er selvstendig og "klarer seg sjøl" liksom.

Også lukter han. Ja, ikke nødvendigvis sånn vond hundelukt, men han lukter piss og forhudskatarr ... Han er flink til å vaske seg, men det er ikke til å komme bort fra at det også blir noe klin i pelsen. Om jeg ikke vasker ham ofte, så blir det rimelig guggen stank - mer som gammel hamster .

Før jeg fikk Willy var jeg overbevist om at jeg var typisk tispemenneske - jeg hadde jo hatt tre tisper før ham liksom, og en mislykket hannhund, men da jeg fikk han i hus, så ble jeg omvendt og tenkte at nei, jeg er nok hannhundmenneske. Jeg digger jo den stoltheten hannhundene gjerne viser, de er jo flotte å se på med sine maskuline hoder og flotte holdning og jeg likte arbeidsiveren og det meste med ham. Meeeeeen... så kom Yasmine i hus da, og jeg har vel innsett at nei, jeg er nok kanskje mer et tispemenneske like vel. Jeg tror faktisk ikke det kommer hannhund i hus igjen, selv om Willy stort sett er en grei kar, ikke styrer han pga løpetid i huset heller (vel - han er i hvert fall tilsnakkendes), men han er kanskje litt i overkant mye hund i forhold til det jeg kjenner jeg orker nå.

[Anette]

Amen.

Men løpetid slipper man på hannhunder..

De er liksom samme dag ut og dag inn så man slipper å ta hensyn til sånt.

Det er det jeg synes er "verst" med tisper...

Sikkert fordi det er uvant for meg.

Og så er jeg "redd" for livmorbetennelse

Derimot kan du bli plaget i forhold til trening og konkurranse hver eneste dag om du har en hund som ikke klarer å fokusere vekk fra tisper og løpetid da. Så er jo pluss og minus.

[Siri]

Derimot kan du bli plaget i forhold til trening og konkurranse hver eneste dag om du har en hund som ikke klarer å fokusere vekk fra tisper og løpetid da. Så er jo pluss og minus.

Veldig sant... Det er en grunn til at jeg ikke orket å trene fellesdekk med bikkjestyret her - han lå jo bare og snusa enten i bakken eller ut i lufta. Og nei - det er ikke bare "å trene på det" bestandig. Det er fort gjort å ødelegge hele øvelsen om man skal kjefte og smelle, og jeg tror jeg kunne brukt hele hundens liv på å få det bort om jeg bare skulle belønne ham for hver gang han IKKE snusa... SÅ viktig var det forsåvidt ikke å konkurrere med bikkja liksom .