Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål ang oppdrett


ebmille
 Share

Recommended Posts

Jeg har noen generelle spørsmål ang oppdrett av hund.

1. For å kunne ha kennelnavn, må man godkjennes og registreres som kennel i NKK? Eller må man bare betale avgiften?

2. Hvilke utgifter må man beregne om man skal ha kull? Vil man "tjene penger" på å ha kull, eller pleier man ikke sitte igjen med så mye? Dette spør jeg om av ren nyskjerrighet, da mange sier mye forskjellig.

Edit: 450,- per valp for registrering i NKK har jeg nå fått med meg (900 per valp om man ikke er medlem)

Kom gjerne med erfaringer og eksempler på det siste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får registrert valper uten kennelnavn, så lenge foreldrene er avlsgodkjent ifht de kravene som er på rasen. For å få kennelnavn så kreves ingen godkjenning, kun at man sender inn navneforslag og får det godkjent (det må ikke finnes fra før) og betaler 1000 kr eller noe for jobben.

Det er nok veldig varierende hvilke utgifter man har og evt hvilken fortjeneste, om det kan kalles det. Man kan jo kanskje sitte igjen med noen kr der og da, men skal man ta med alle utgifter(for, helsesjekker, prøver/utstilling, annet veterinær tjenester osv) man har hatt på hunden frem til den hadde kull så går man sjeldent i pluss på hundeholdet. Har man flere kull så må man jo også ta helheten i betraktning, kanskje sitter man igjen med noen kr etter et kull, mens på det neste så kanskje det kommer bare en valp, eller det oppstår komplikasjoner, keisersnitt etc etc som gjør at man går i dundrende underskudd. Det kommer jo an på hvor stort kullet er, hva du betalte i sprangavgift og hvor mye du evt hadde i reiseutgifter, veterinær underveis i svangerskapet og etter fødsel både til mor og valper, evt komplikasjoner underveis som fort kan koste mye, det kommer an på hvilke helsesjekker og andre ting som er nødvendig for å få avlsgodkjent hunden, osv. Noen fasit finnes ikke.

Skulle man ha tjent penger på oppdrett så måtte man ha vært veldig kald og kynisk og drevet valpefabrikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar mitt eneste kull som eksempel. 4 valper på boxertispe.

Utgifter:

Overtakelse av annens kennelnavn (1000)

Hanhundavgift: 16000

Ormekurer til mor og barn (500)

Røntgen og ultralyd under svangerskapet (1500)

Keisersnitt (egenandel 5000)

Innkjøp til fødsel (1000)

Registrering (1660)

Helsesjekk med ID-chip før levering (3600)

Til sammen

Og så har jeg sikkert glemt masse nå.

Inntekter:

2 stk valper solgt til full pris (32000)

1 stk valp solgt til halv pris (8000)

1 valp beholdte jeg selv (satte på fôr, ingen inntekt)

Ved helsesjekker i 1-årsalder betaler jeg tilbake 1000 til kjøper (3000 på de tre jeg solgte)

En valp har kun en testikkel og vil få tilbakebetalt 4000 når hunden er 18 mnd.

Når jeg ser her så ser det ut som at jeg hadde noen få tusen i pluss, men det vet jeg at jeg ikke gjorde så har garantert glemt noen utgifter.

Og så har jeg ikke tatt med her helsesjekkene på tispa. Har brukt 3800 på obligatoriske helsesjekker. Men tar det ikke med i regnestykket siden jeg ville tatt testene uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kreves ingen godkjenning for å få kennelnavn - du trenger ikke en gang å ha hund, eller å ha tispe.

Du fyller ut søknadsskjema med tre alternativ til kennelnavn og legger ved kvittering på at det er betalt, NKK sjekker at det ikke er noen som har identiske eller lignende fra før av i Norge, så sendes søknad videre til FCI for tilsvarende prosess for deres medlemsland samlet, og deretter blir ditt potensielle kennelnavn offentliggjort i Hundesport, hvor leserne har åtte ukers frist til å klage om det likevel blir for likt allerede eksisterende navn.

Angående inntekter og utgifter, så kommer det selvfølgelig helt an på hvor stort du driver, hvor mye uflaks du har, hva slags merittering du krever av egne avlsdyr, også videre. Noen opererer med en tommelfingerregel om at de går i null på den femte valpen, slik at de tjener litt om de får seks valper. Det varierer også hva folk anser som utgifter knyttet til oppdrettet, og hva som er utgifter knyttet til hundeholdet generelt.

Jeg regner for eksempel ikke utstilling, MH og helseundersøkelser på mine tisper som en del av oppdretterutgiftene mine, da jeg ville gjort det på alle mine hunder uansett om de er tiltenkt avl eller ei.

Men konkrete utgifter er som regel en parringsavgift til hannhundeier + prosent av valpeinntektene. Normalt på min rase er 1500 for parring, og deretter 10-15 prosent av valpeprisen per levende valp ved tre uker. Den beste hannhunden til din tispe bor ikke alltid på nabogården - så da må en kjøre eller fly, det blir overnattinger, også videre.

Ultralyd og røntgenfotografering kommer gjerne på en tusenlapp hver, for å konstatere drektighet og finne ut hvor mange valper tispa venter. Noen tar også progesteronprøve under løpetid for å finne optimalt parringstidspunkt, i fall de har lang reisevei til hannhund, og dette kommer på cirka 2.000 kroner for tre undersøkelser mener jeg å huske (noen ganger har en jo flaks og trenger bare en progesteronprøve). Om en oppdager for høy bakterieflora i utstryket, kan det være at veterinær anbefaler en antibiotikarunde. Det fikk jeg på sist parring, og bare antibiotikaen kom på nesten 700 kroner.

Tispa må av og til tilleggsfôres under drektighet, noen gir vitamintilskudd og andre tilskudd for å øke hennes immunforsvar, helse og fertilitet. Noen tar også herpesvaksine. Er hannhunden utenlands, må en ha rabiesvaksine og ormekur. Hundrelappene kan fort fly, og blir fort til tusenlapper.

For det første kullet er det en del utstyr en må investere i, men mye av dette kan brukes om igjen. Valpekasse, nok pledd, laken, tepper, varmeflasker, grinder, fødselsutstyr, også videre. Det går fort en tusenlapp her også, om ikke to, innledningsvis. På den annen side kan en vinne tepper på utstillinger, kjøpe sengetøy på salg, arve gammelt sengetøy, osv - en kan jo også planlegge litt, og ikke handle inn alt uka før termin.

Forhåpentligvis går fødselen greit, så en ikke trenger veterinærhjelp underveis, og i verste fall keisersnitt.

Jeg har alltid avlsforsikring på mine avlsdyr, så får jeg dekket noe om det går galt. Avlsforsikring er også en utgift. Men det er billiger enn keisersnitt natt til søndag, som fort kommer på 20.000.

Registrering av valpene er cirka 500 kroner per valp.

Ved syv ukers alder skal de vaksineres, ID-merkes og ha helseattest, det er cirka 1.000 kroner per valp. Avhengig av rase, så er det også på noen normalt med DNA-tester og/eller øyelysning før levering.

Valpene skal ha fast føde, ormekur, kanskje noen nye leker, trappegrinder og annet utstyr for å valpesikre huset, en tar de med på bilturer for å venne de til bilkjøring og for å sosialisere de på ulike omgivelser, steder, mennesker og dyr - da går det fort liter på liter, og bensin er ikke gratis. Ikke diesel heller.

Markedsføring av valpene kan koste litt - Finn er gratis, mens i min raseklubb betaler vi en liten sum per valp, og disse pengene går til et helsefond.

Jeg regner ikke med utgifter til å gjøre research på aktuelle hannhunder - for eksempel reiser en gjør for å se hva som finnes og å besøke konkrete hannhunder. Jeg regner ikke med alle telefonsamtaler og mailer for å samle informasjon. Jeg regner ikke med all tiden en bruker på å snakke med potensielle valpekjøpere, og den kaffen og vaffelstabelen en serverer når de kommer på besøk. Jeg regner ikke med tapt arbeidsinntekt fordi en tar ut all ferie og avspasering de åtte ukene, eller fri uten lønn, eller at en må få noen til å hjelpe seg med valpepass. Jeg regner ikke med det en gjør etter levering for å følge opp valpene og evaluere avlsarbeidet sitt - det være seg telefonsamtaler eller julebrev eller kenneltreff eller besøk.

Jeg parret ei tispe i fjor med en hannhund i Danmark, og fra løpetiden startet til vi kom på ultralyd og fikk konstatert at hun ikke hadde blitt drektig, så brukte jeg nesten 10.000 kroner.

Noen ganger er den beste hannhunden en svipptur unna - jeg hadde et annet parringsforsøk i fjor, hvor hannhunden bare bodde fem timer unna og jeg fikk overnatte hos eierne, da blir selvfølgelig parringsturen mye rimeligere. Mens andre ganger er den beste hannhunden for din tispe i Usbekistan, en må importere sæd, og det blir mye dyrere. Så det er ingen fasitsvar.

Om du derimot har fem tisper som har et kull hver i året med din egen hannhund som far, blir regnskapet et helt annet.

Personlig så betaler jeg det jeg må betale for å få brukt den hannhunden jeg vil - om det betyr å fly til Kirkenes, så gjør jeg det, selv om det er mange andre hannhunder som bor nærmere.

Det er en grunn til at tispevalpen jeg tenker på å beholde i dette kullet skal hete Glorified Money Drain.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke orket å regne på hva det kostet å ha kull i sommer. jeg skal ikke gjøre det heller.

DET tror jeg er det lureste :D

Jeg har en fast sparekonto for valpekull, hvor det ramler inn noen kroner hver gang jeg bruker visakortet og betaler regninger - banken min kaller det morsom sparing, sparing du ikke merker. Den røres KUN for kullrelaterte utgifter. Men det er jo aldri nok penger der...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET tror jeg er det lureste :D

Jeg har en fast sparekonto for valpekull, hvor det ramler inn noen kroner hver gang jeg bruker visakortet og betaler regninger - banken min kaller det morsom sparing, sparing du ikke merker. Den røres KUN for kullrelaterte utgifter. Men det er jo aldri nok penger der...

ikke dumt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger går man i pluss, og noen ganger himla i minus! Mine to første kull ble minusprosjekt (det ene kullet overlevde ikke en gang). Det siste kullet er vel det første jeg kan si at jeg har "tjent" på, men så har de pengene stort sett gått til å invistere i import sperm til neste kull.

Man kan sitte igjen med ett beløp. Men det kommer jo ann på hva man invisterer også (både av tid og økonomi), og hva slags garantier man gir med tanke på retur, interesse for rasen (man kan sitte igjen med 1-2 valper en god stund) osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS: 450,- pr valp (webregistrert) er medlemspris. Registrering koster kr 900,- pr valp dersom man ikke er medlem av en hundeklubb tilsluttet NKK.

Og søknad om kennelnavn koster kr 2250,- (kr 1000,- er dersom man får overdratt et allerede eksisterende kennelnavn eller går inn i et).

http://web2.nkk.no/no/tjenester/medlemstjenester/priser/

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må jo også tenke på at man kan risikere å sitte igjen med valper etter leveringstiden, og da blir det jo ekstra utgifter til fôring av disse. Spørs også på størrelsen på rasen man har. Kjenner jo noen som har blitt sittende igjen med tre-fire valper på 20-30 kg. Det blir mye ekstra fôrutgifter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...