Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseavl - veien til syke hunder?


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Men hvis man nå skal blande inn andre raser for å øke den genetiske diversiteten (noe jeg absolutt er for), så er det vel en ide og parre disse med de friskeste eksemplarene i rasen? Man parrer vel ikke inn på lykke og fromme, bare for å få inn nytt genmateriale? Og for å vite hvem som er friskest, må man jo teste.

Det virker på meg noe bakvendt å ikke ta mr av cavalierene, men tro at man løser alle problemer med å blande inn nytt blod. Man må da blande inn dette nye blodet med dyr som ikke har syringomyelia, skal dette være mest mulig effektivt?

Ingenting med avl skal være på lykke og fromme, spesielt ikke det som angår hunders helse. Jeg synes det er uansvarlig å ikke se seg selv i speilet og spørre hva man holder på med når man ser hvordan det står til hos enkelte raser.

De fleste sykdommer og problemer er sammensatte, og det å tro at å lage blandingshunder løser alle problemer er ren og skjær løgn. Jeg er sikker på at det går helt fint å ha et slags rasebegrep, men muligheten for åpne stambøker burde vært tilstede for lenge siden. En sykdom som syringomyelia er også sammensatt, man har arvelige aspekter og man har konstruksjonsmessige årsaker. Det siste er vesentlig lettere å endre enn det første, og i mitt sinn er det naturlig å starte med det.

Vi har over 400 raser som egentlig kunne vært redusert ned til 50.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dersom rasen ikke kan formere seg på naturlig måte (snakker ikke her om det unntaksvise keisersnittet) og man ikke kan regne med å få en hund som ikke plages av det ene eller det andre - da har ikke r

I en del tilfeller er det det, på en måte, men jeg tror dessverre ikke det hadde vært så mye bedre om vi hadde tatt vekk rasene og bare avlet som vi ville heller, fordi de samme som i dag og på veien

Det hadde også vært interessant å se hvordan utholdenheten til mops og engelsk bulldog påvirkes av at de ofte holdes svært overvektige. Hvordan ville de gjort det om de var slanke? Altså hvor mye av p

I dag ønsker oppdrettere mest mulig forutsigbarhet og typelike hunder? Oppdrettere? Hvorfor kjøpte DU rasehund, @Bølla?

(- Noen av oss kjøper til og med hunder fra spesifikke linjer, for å få mest mulig forutsigbarhet. Jeg ønsket spesifikke egenskaper (og fikk det!) i min puddel. Det ville jeg ikke fått om jeg bare hadde kjøpt en random doodle-sak, som - om man skal tro tråder som dette - burde være mye sunnere enn puddelen).

Jeg tror ikke du finner noen her på forumet som ville syns det var unødvendig eller ikke ønskelig med en database som registrerte ALT av helseproblemer, dødsårsak og alder på hund når den døde. Jeg ville hilst det velkommen, gjerne en åpen offentlig database, sånn at alle kan gå inn og lese hva for slags helsesjekker en hund hadde gjort, samt hva for slags behandlinger den har fått hos veterinær. Det ville gjort avlsarbeid mye enklere.

Hvordan kan man vite at man avler på en hund som har "god mentalitet, en sunn og bruksfornuftig konstruksjon" om vi bare skal ta eier/oppdretters ord for det? Det er det vi gjør med blandingshunder. Drøbak Hundehotell hevder de har sunne hunder til salgs de, har noen noen gang sett dokumentasjon på at hundene deres er sunne? Neppe. Men hey - jeg kan gjøre det jeg og! Kullet jeg hadde ifjor sommer er helt sikkert friske og sunne (foreldrene deres er jo faktisk helsetesta og fri for alt som ble testa), hvorfor skal jeg mase på valpekjøpere for å få de til å helseteste sine søte små? Det bør jo holde at jeg sier det? Det hadde jo gjort det om en av foreldrene ikke var en puddel, ikke sant?

Men la oss nå si at jeg finner ut at jeg skal lage doodler neste gang, og ikke pudler. Hvordan syns du jeg skal gå frem? Jeg kan bruke terv-hannhunden til venninna mi, han er sunn og frisk, har gitt sunne og friske avkom før, og han er bra mentalt - det hadde ikke blitt så gærne bikkjer det. Men hva gjør jeg etterpå? Hvor går jeg videre med belgerdoodlene mine? Eller skal vi bare avle en generasjon av gangen?

mvh

Oppriktig nysgjerrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag ønsker oppdrettere mest mulig forutsigbarhet og typelike hunder? Oppdrettere? Hvorfor kjøpte DU rasehund, @Bølla?

(- Noen av oss kjøper til og med hunder fra spesifikke linjer, for å få mest mulig forutsigbarhet. Jeg ønsket spesifikke egenskaper (og fikk det!) i min puddel. Det ville jeg ikke fått om jeg bare hadde kjøpt en random doodle-sak, som - om man skal tro tråder som dette - burde være mye sunnere enn puddelen).

Jeg tror ikke du finner noen her på forumet som ville syns det var unødvendig eller ikke ønskelig med en database som registrerte ALT av helseproblemer, dødsårsak og alder på hund når den døde. Jeg ville hilst det velkommen, gjerne en åpen offentlig database, sånn at alle kan gå inn og lese hva for slags helsesjekker en hund hadde gjort, samt hva for slags behandlinger den har fått hos veterinær. Det ville gjort avlsarbeid mye enklere.

Hvordan kan man vite at man avler på en hund som har "god mentalitet, en sunn og bruksfornuftig konstruksjon" om vi bare skal ta eier/oppdretters ord for det? Det er det vi gjør med blandingshunder. Drøbak Hundehotell hevder de har sunne hunder til salgs de, har noen noen gang sett dokumentasjon på at hundene deres er sunne? Neppe. Men hey - jeg kan gjøre det jeg og! Kullet jeg hadde ifjor sommer er helt sikkert friske og sunne (foreldrene deres er jo faktisk helsetesta og fri for alt som ble testa), hvorfor skal jeg mase på valpekjøpere for å få de til å helseteste sine søte små? Det bør jo holde at jeg sier det? Det hadde jo gjort det om en av foreldrene ikke var en puddel, ikke sant?

Men la oss nå si at jeg finner ut at jeg skal lage doodler neste gang, og ikke pudler. Hvordan syns du jeg skal gå frem? Jeg kan bruke terv-hannhunden til venninna mi, han er sunn og frisk, har gitt sunne og friske avkom før, og han er bra mentalt - det hadde ikke blitt så gærne bikkjer det. Men hva gjør jeg etterpå? Hvor går jeg videre med belgerdoodlene mine? Eller skal vi bare avle en generasjon av gangen?

mvh

Oppriktig nysgjerrig.

Jeg har en rasehund og en blandingshund. Om blandingshunden var renraset så skulle han i følge alle oppdrettere vært dø for to år siden. Jeg har ikke noe problem med et rasehundbegrep, men jeg mener at muligheten for mer variasjon i genmaterialet bør være tilstede. For meg er det ikke et problem om det ligger en flatcoat, en golden eller en korthåret vorster 3 generasjoner bakover så lenge dette var hunder som apporterte godt. En apporterende hund er nå en gang en apporterende hund, og det er først og fremst de egenskapene jeg ønsker. Med det følger det en førerorientert, vannglad, myk hund som lar seg kommandere over avstander og som jobber med sin eier i tykt og tynt.

Jeg driver ikke med gjeting og kan ikke si noe om hvilke egenskaper en tervueren besitter der, ei heller vet jeg hvordan det er med de jaktlige egenskapene hos pudlene. Tanken er vel heller det at man lager et bruksbegrep og åpner for muligheten til å variere mer innenfor dette. Vil du fortsette å avle på linjeavlede pudler så står man fritt til det, har man andre prioriteringer så bør man også få muligheten til det. Hvorfor skal en slik oppdretter utestenges fra alle aktiviteter og offentlige registreringer? Hvorfor skal ikke slike hunder få konkurrere?

Jeg synes ikke at en slik form for omlegging eller nytenkning innenfor avl skal bedrives på kjøkkenbordet, men det er da mange mennesker som har stor kunnskap om avl, genetikk og helse hos dyr, det er da fullt mulig å bruke dem? Det er ikke min jobb å si hvordan dette ville utartet seg, til de har vi kennelklubber, veterinærinstitutter, mattilsyn og helt sikkert mange andre.

Edit; Drøbak hundhotell er vel definisjonen på uansvarlig avl på de fleste plan, så jeg velger å ikke kommentere det ytterligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du fortsette å avle på linjeavlede pudler så står man fritt til det,

Ja, med en svenskimportert mor (som er etter en finskimportert mor igjen) og en russiskimportert far, så har jeg satsa på linjeavl jeg altså :aww: Slutt å tillegge dine motdebattanter meninger og holdninger de ikke har, pretty please.

Jeg synes ikke at en slik form for omlegging eller nytenkning innenfor avl skal bedrives på kjøkkenbordet, men det er da mange mennesker som har stor kunnskap om avl, genetikk og helse hos dyr, det er da fullt mulig å bruke dem? Det er ikke min jobb å si hvordan dette ville utartet seg, til de har vi kennelklubber, veterinærinstitutter, mattilsyn og helt sikkert mange andre.

*flir* Kennelklubber? De er jo roten til alt ondt i hundeverden, så de vil vi vel ikke ha med på noe sånt?

Det er ikke din jobb å si hvordan dette vil utarte seg, men du har tydeligvis tatt på deg jobben med å si hvor feil det som utarter seg er. Er jo greit da, å bare rope opp om problemer, men ikke hvordan man løser dem :)

Jeg har ikke noe problem med et rasehundbegrep, men jeg mener at muligheten for mer variasjon i genmaterialet bør være tilstede. For meg er det ikke et problem om det ligger en flatcoat, en golden eller en korthåret vorster 3 generasjoner bakover så lenge dette var hunder som apporterte godt. En apporterende hund er nå en gang en apporterende hund, og det er først og fremst de egenskapene jeg ønsker. Med det følger det en førerorientert, vannglad, myk hund som lar seg kommandere over avstander og som jobber med sin eier i tykt og tynt.

Jeg har ikke problemer med innkryssing av raser jeg heller, eller at man opphever det kunstige skillet det er mellom nært beslekta raser eller varianter av samme rase. Men det er langt mellom innkrysningsprosjekter og blandingshundavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, med en svenskimportert mor (som er etter en finskimportert mor igjen) og en russiskimportert far, så har jeg satsa på linjeavl jeg altså :aww:Slutt å tillegge dine motdebattanter meninger og holdninger de ikke har, pretty please.

*flir* Kennelklubber? De er jo roten til alt ondt i hundeverden, så de vil vi vel ikke ha med på noe sånt?

Det er ikke din jobb å si hvordan dette vil utarte seg, men du har tydeligvis tatt på deg jobben med å si hvor feil det som utarter seg er. Er jo greit da, å bare rope opp om problemer, men ikke hvordan man løser dem :)

Jeg har ikke problemer med innkryssing av raser jeg heller, eller at man opphever det kunstige skillet det er mellom nært beslekta raser eller varianter av samme rase. Men det er langt mellom innkrysningsprosjekter og blandingshundavl.

Om du klarer å holde deg litt mer saklig så kan vi diskutere videre. Frem til da trekker jeg frisk luft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med typegodkjenning i tillegg til raseregister. Type "mellomstor vannapportør med fet røytepels", "mellomstor kroppsgjeter", "stor stående fuglehund, korthåret", "gigantstor vokter, langhåret", "trekkhund, polarpels", "losende elghund", "treakjellende spisshund", "hihund", "tjenestehund", "sportshund", "brukshund", "selskapshund, størrelse, hårlag", ...

Det burde være mulig å beskrive de viktige egenskapene på denne måten, og registrere dette i et gruppe- og typeregister, sammen med resultater fra eksteriørbedøming og prøver for å kunne bruke dette i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi de ikke får dobbelt opp av recessive sykdomsalleler.

Da forutsetter du jo at kun den ene rasen rammes av sykdommen. En blandingshund der mor og far er disponert for HD vil være like HD-utsatt som en rasehund der mor og far er disponert for HD.

Helt OT, men jeg kjenner alt for mange syke blandingshunder som også har dårlig mentalitet, til at jeg har noe tro på på "blandingshundavl automatisk er sunt". Kanskje hvis man hadde avlet strategisk, men problemet er at blandingshundavl er fullstendig tilfeldig, det er nabobikkje x nabobikkje. Ingen av dem er helsesjekket, ingen av dem er eksteriørbedømt og de er ikke mentaltestet på noe vis. Det som går igjen i typiske finn-annonser er "foreldrene er veldig snille". Hvis det er kriteriet for avl, så er det ikke så veldig mange hunder som utelukkes. Vår forrige schäfer var kanskje verdens snilleste og greieste hund, men hun var også rammet av alskens sykdommer (allergi, hudproblemer, mageproblemer, spondylose).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da forutsetter du jo at kun den ene rasen rammes av sykdommen. En blandingshund der mor og far er disponert for HD vil være like HD-utsatt som en rasehund der mor og far er disponert for HD.

Helt OT, men jeg kjenner alt for mange syke blandingshunder som også har dårlig mentalitet, til at jeg har noe tro på på "blandingshundavl automatisk er sunt". Kanskje hvis man hadde avlet strategisk, men problemet er at blandingshundavl er fullstendig tilfeldig, det er nabobikkje x nabobikkje. Ingen av dem er helsesjekket, ingen av dem er eksteriørbedømt og de er ikke mentaltestet på noe vis. Det som går igjen i typiske finn-annonser er "foreldrene er veldig snille". Hvis det er kriteriet for avl, så er det ikke så veldig mange hunder som utelukkes. Vår forrige schäfer var kanskje verdens snilleste og greieste hund, men hun var også rammet av alskens sykdommer (allergi, hudproblemer, mageproblemer, spondylose).

Men HD er jo en lidelse med mange årsaker, det er ikke en enkel recessiv arvegang der. Det er veldig mye kritikkverdig blandingsavl som foregår i dag ja, det er jeg helt enig i. Og det får dessverre litt fotfeste fordi man er uenig med kennelklubber og dagens raseavl, men man tenker ikke helt langsiktig og det er heller ingen gjennomtenkt plan med det.

Det uthevede her er jo nokså symptomatisk for noen av de største problemene hos rasehunder i dag, og det er problemer som gir langt mer alvorlige ringvirkninger enn HD C eller HD D. Nettopp disse problemene forårsakes av ekstrem recessivt fokus på egenskaper, som i neste omgang påvirker hundens immunforsvar ved at denne herligheten påvirkes. Det er svært alvorlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i at det er utrolig mye hårreisende blandingsavl i dag. Det er derfor jeg kjøper renraset hund. Jeg har ikke funnet en passende blanding til mitt bruk fra en ok oppdretter. Men om jeg var fristilt fra allergiproblematikken i familien ville jeg gjerne tatt en goldenportis, en BC/terv, BC/sheltie, sheltie/collie, BC/briard, goldencocker, parsonfox, tollerspringer, jämtelg, irskgordon, pointersetter, settersetter, bassetbasset, springerspringer, beagledrever eller kanskje en lapsk vallhund/finsk lapphund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HD er jo en lidelse med mange årsaker, det er ikke en enkel recessiv arvegang der. Det er veldig mye kritikkverdig blandingsavl som foregår i dag ja, det er jeg helt enig i. Og det får dessverre litt fotfeste fordi man er uenig med kennelklubber og dagens raseavl, men man tenker ikke helt langsiktig og det er heller ingen gjennomtenkt plan med det.

Det uthevede her er jo nokså symptomatisk for noen av de største problemene hos rasehunder i dag, og det er problemer som gir langt mer alvorlige ringvirkninger enn HD C eller HD D. Nettopp disse problemene forårsakes av ekstrem recessivt fokus på egenskaper, som i neste omgang påvirker hundens immunforsvar ved at denne herligheten påvirkes. Det er svært alvorlig.

De fleste sykdommene hunder sliter med har sannsynligvis like komplisert arvegang som HD. De som ikke har det kan man jo teste for, og det gjøres vel på de rasene der slike sykdommer er aktuelt.

At HD ikke er et problem er feil. Det ble nettopp avlivet en 1,5 år gammel schäfer med HD-E med forkalkninger. Jeg kjenner flere som har måtte avlive hunder før de er ett år pga alvorlig HD, og det er ganske forferdelig for dem det gjelder. Ved indeksbasert avl vil man få redusert forekomsten, men dessverre så velger endel å se vekk i fra HD-indeks så lenge avlshundene er frie...

En ting jeg har reagert på i det siste er at flere har blitt advart av oppdrettere om at "hunden ikke må få et for med lite proteiner for rasen tåler ikke mye protein". En frisk hund skal da tåle vanlig for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har reagert på i det siste er at flere har blitt advart av oppdrettere om at "hunden ikke må få et for med lite proteiner for rasen tåler ikke mye protein". En frisk hund skal da tåle vanlig for?

Genfeil som gir mangelfull enzymproduksjon? "Dårlige nyrer"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste sykdommene hunder sliter med har sannsynligvis like komplisert arvegang som HD. De som ikke har det kan man jo teste for, og det gjøres vel på de rasene der slike sykdommer er aktuelt.

At HD ikke er et problem er feil. Det ble nettopp avlivet en 1,5 år gammel schäfer med HD-E med forkalkninger. Jeg kjenner flere som har måtte avlive hunder før de er ett år pga alvorlig HD, og det er ganske forferdelig for dem det gjelder. Ved indeksbasert avl vil man få redusert forekomsten, men dessverre så velger endel å se vekk i fra HD-indeks så lenge avlshundene er frie...

En ting jeg har reagert på i det siste er at flere har blitt advart av oppdrettere om at "hunden ikke må få et for med lite proteiner for rasen tåler ikke mye protein". En frisk hund skal da tåle vanlig for?

HD kan helt klart være fatalt, spesielt for litt tyngre raser. Svært mange unge DC blir avlivet nettop pga problemer med ledd, særlig hofter. Flere jeg vet om har ikke hatt "værre" grad enn D, men har alikevel fått store smerter og problemer som følge. Det er jo atpåtil, bare for å nevne det - en svært lite homogen rase, som bare for få generasjoner siden faktisk VAR blandingsbikkjer :P Helseproblemer er de fulle av lell...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD kan helt klart være fatalt, spesielt for litt tyngre raser.

Ikke bare tyngre raser. Det er ikke mer enn 2 år siden puddelklubben innførte krav om kjent HD-status på mellompuddelen, og det var etter at en 10 mnd gammel hund ble avlivet pga HD.

Det er jo ikke krav om HD-røntging på små hunder fordi de visstnok tåler HD bedre enn store hunder. Hvilket jeg syns høres ut som bullshit. Leah er ikke en lettere hund hun enn hva f.eks Nora er, selv om hun veier 10 kg mindre. Snarere tvert i mot, Leah er en kraftig og tungt bygget hund og Nora er en sped og lett bygget hund, sett i forhold til andre hunder i sin rase/på sin størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det ligger en mopsetråd i "nytt innhold" og det slår meg som merkelig at man ikke krever test av mopsenes O2-opptak, når man først insisterer på å avle på dem, uten at de har mer antydning til snute enn vanlig i rasen. Samme gjelder vel fransk og engelsk bulldog.

Hva er det med raseklubbene og raseblindhet? Hvor er Mattilsynet? Hvor er veterinærforeningen? Hvor er Noah, SPCA og Dyrevernalliansen? Hvor er NKK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det ligger en mopsetråd i "nytt innhold" og det slår meg som merkelig at man ikke krever test av mopsenes O2-opptak, når man først insisterer på å avle på dem, uten at de har mer antydning til snute enn vanlig i rasen. Samme gjelder vel fransk og engelsk bulldog.

Hva er det med raseklubbene og raseblindhet? Hvor er Mattilsynet? Hvor er veterinærforeningen? Hvor er Noah, SPCA og Dyrevernalliansen? Hvor er NKK?

Det hadde også vært interessant å se hvordan utholdenheten til mops og engelsk bulldog påvirkes av at de ofte holdes svært overvektige. Hvordan ville de gjort det om de var slanke? Altså hvor mye av problemene skyldes hodeform, og hvor mye skyldes fedme? Det er en kjennsgjerning at overvektige hunder orker lite, og peser mye, og blir ekstra påvirket av vær.
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det ligger en mopsetråd i "nytt innhold" og det slår meg som merkelig at man ikke krever test av mopsenes O2-opptak, når man først insisterer på å avle på dem, uten at de har mer antydning til snute enn vanlig i rasen. Samme gjelder vel fransk og engelsk bulldog.

Hva er det med raseklubbene og raseblindhet? Hvor er Mattilsynet? Hvor er veterinærforeningen? Hvor er Noah, SPCA og Dyrevernalliansen? Hvor er NKK?

Et veldig enkelt og gjennomførbart tiltak, ville være å lage en slags utholdenhetsprøve tilpasset selskapsraser. Feks. jogge en mil ved siden av sykkel/jogger etc. Det burde alle hunder klare, så fremt de er sånn nogelunde friske :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde også vært interessant å se hvordan utholdenheten til mops og engelsk bulldog påvirkes av at de ofte holdes svært overvektige. Hvordan ville de gjort det om de vat slanke? Altså hvor mye av ptoblemene skyldes hodeform, og hvor mye skyldes fedme? Det er en kjennsgjerning at overvektige hunder orker lite, og peser mye, og blir ekstra påvirket av vær.

Her kan jeg fortelle om egen erfaring på fransk bulldog. Jeg passer 2 stk regelmessig for en venninne, og disse holdes slanke og fine, men på årskontrollen fikk min venninne beskjed fra dyrlegen at det var litt mye å ta i. Fikk beskjed om at ideelt sett burde hunden gått ned kanskje 1 kg (hunden veide da 11kg). Min venninne tok dyrlegens råd, og slanket hunden litt.

Endringen i hunden hadde vært så gradvis at vi ikke hadde tenkt noe over at hun var blitt roligere og mer bedagelig, men det skulle ikke mye til før vi fikk den gode gamle sprettballen av en fralle tilbake. Når hunden hadde gått ned 1 kg i tråd med dyrlegens anbefalning så var den igjen blitt en aktiv og lykkelig hund igjen, full av iver og fart.

Jeg har sett bilder av de andre i kullet til denne hunden, og min venninnes hund ser direkte mager ut i forhold nå som vekten atter en gang er i tråd med dyrlegens anbefalninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et veldig enkelt og gjennomførbart tiltak, ville være å lage en slags utholdenhetsprøve tilpasset selskapsraser. Feks. jogge en mil ved siden av sykkel/jogger etc. Det burde alle hunder klare, så fremt de er sånn nogelunde friske :)

har ikke ukc ett slikt opplegg? At alle hundene må gjennomgå noen fysisk utholdenhetsprøver for å få lov å være med i skjønnhetskonkuransen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har ikke ukc ett slikt opplegg? At alle hundene må gjennomgå noen fysisk utholdenhetsprøver for å få lov å være med i skjønnhetskonkuransen?

Aner ikke, men det ville jo være fine greier :) Ikke veldig vanskelig å få gjennomført heller...

Red; nææ, virker ikke som de må noe som helst for å stille i ukc (annet enn å være registrert der)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...