Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund og hjemme-alene-trening


Sona
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Normale hunder tåler det helt fint og med lite eller ingen tilvenning i ny bolig, spørsmålet er jo om oppdretter vet hvordan hunden er hjemme alene (altså uten andre hunder der) og evt om h*n er ærlig om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg overtok nylig en hund på 7 år, som har bodd hele livet hos oppdretter, og jeg gjorde ikke stort. Hentet henne etter jobb en fredag, så hadde vi helgen sammen, og da var jeg vel et par ærender hjemmefra, og så at hun var helt rolig da jeg kom tilbake.

Så gikk jeg på jobb, og hun var alene hjemme sammen med min andre hund, og katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre siste fire hunder har vært omplasseringshunder på ulike vis, med ulike bakgrunner. De har vært hjemme hele arbeidsdager, igrunnen med en gang, eller sånn fra etter ferien om vi har fått dem i en ferie. Vi har vel stort sett hatt en eller to hunder i huset fra før, men alle har nå vært alene hjemme også. Nå for tiden har jeg bare Tinka her og det har ikke falt meg inn at hun ikke skulle klare å være alene. Har ikke har ikke hatt hund med seperasjonsangst noensinne. jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner hadde hund på prøve fra oppdretter nå nylig, og måtte dessverre gi opp prosjektet da han ikke klarte å falle til ro hos dem, sikkert fordi han er vant med støtte fra flokken. Så det kan også skje. Det finner du jo ut av dersom du har hunden på prøve først.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oftest viser en hund seg fra nye sider i det nye hjemmet. Altså, avtal å ha hunden på prøve en uke, eller tre uker, så får du et fritt inntrykk av hvordan den er, hos deg. Du må danne deg et inntrykk selv, du vet ikke slikt på forhånd. Annet enn en følelse, om dere liker hverandre eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg vurderer å gå for omplasseringshund istedet for valp. Den aktuelle hunden er mellom 1,5 og 2 år og selges fra oppdretter. Vedkommende opplyser at det går greit å ha hunden hjemme alene (men at den også ofte er med eller venter i bilen), men den er jo da som oftest hjemme sammen med hundene den er oppvokst med. Er det dumt å tro at det kan gå smertefritt å venne den til å være hjemme helt alene på nytt sted, uten hundeflokken til å støtte seg på? Vil jo ta det gradvis, men en stor årsak til at jeg tenker på omplasseringshund er jo at den raskere enn en valp kan trappe opp til å være hjemme alene lenge nok til at jeg får gått på forelesninger. Jeg har ikke lyst til å gå i gang med en hund som har høy sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst, men samtidig virker den veldig lovende og passende for meg på andre områder.

Er det noen her som har erfaring med dette?

Er det vanlig at nye omgivelser og ny omsorgsperson medfører usikkerhet og redsel for å være alene?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre overgangen lettest mulig for hunden?

Dersom hunden er disponert for det fra før, kan det utløses ved omplassering ja.

http://manimal.no/separasjonsangst/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom hunden er disponert for det fra før, kan det utløses ved omplassering ja.

http://manimal.no/separasjonsangst/

Jeg har en sånn hund. Omplasseringssenteret sa hun kunne være alene, men hjemme hos meg var det fullstendig krise bare jeg gikk ned i vaskekjelleren. Etter mye trening kan hun nå være alene i flere timer, men jeg har måttet starte med ny alenetrening hver gang vi har flyttet (første gang vi flyttet var jeg ikke forberedt på det...)

Dette er nok ikke normalt, lille Mona har en mental brist der. Jeg leser jo her at mange har erfart at det er helt uproblematisk å la omplasseringshunder være alene i nytt hjem. Det er jeg glad for, spesielt siden jeg vil overta voksen hund neste gang også:-) Men basert på egne erfaringer er jeg enig med dem som anbefaler TS prøvetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å få en litt lengre prøvetid enn det som er normalt, min omplasseringssak med alene-problematikk viste ikke skikkelig frem den siden av seg selv før i starten av uke 3. De første to ukene var hun en engel på alle punkter, så dukket "greiene" hennes opp. Det virker som om det er relativt vanlig, at de etter ett par uker går fra å være i besøksmodus til "her bor jeg" modus.

Jeg ville trent litt som om den var valp i starten, men prøve å ikke gjøre en stor greier ut av det.

Du kan utstyre hunden med ett adaptil-halsbånd fra dag1, det skader ikke, og kan hjelpe den å finne tryggheten.

Men jeg ville ikke la muligheten til at det kanskje var seperasjonsproblemer stoppe meg i å prøve en hund som ellers var perfekt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Godt å høre at noen har erfaring med at det kan gå knirkefritt. Takk for link, @Marie! Jeg ser at flere av de risikofaktorene som listes opp der er relevante her.

Eier av hunden har uttrykt at det ikke haster med å omplassere hunden og at de leter etter det riktige hjemmet, så jeg håper at vedkommende er ærlig om hvordan hunden er, det er jo i alles interesse at hunden havner i en situasjon den trives i. Eier ønsker ikke å sette hunden ut på prøve grunnet dårlig erfaring med det fra tidligere, men jeg må innrømme at det hadde føltes sikrere om jeg kunne gjort det. Om jeg henter den før jul er det jo veldig unntakstilstand de første ukene våre sammen og det er jo i hverdagen problemene vil kunne oppstå. Jeg har mulighet til å besøke hunden og observere den i kjente omgivelser før jeg kjøper. Hvordan kan jeg vurdere om hunden er riktig skrudd sammen i hodet?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å øke sjansene for at det går bra? Hunden må naturligvis knytte seg til meg for å trives i et nytt hjem, men kan den også bli for sterkt knyttet til meg? Eller er dette noe som bare skjer og som man har liten kontroll over? Kan jo også være at hvis jeg engster meg veldig for at det skal bli et problem så blir også hunden engstelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Dixie som 6 mnd gammel, hadde hun vokst opp hos en dame som også hadde kjøpt søsteren hennes (dama klarte ikke velge så hun tok to valper).

Vi fikk en hund med separasjonsangst som har vært problematisk hele livet hennes. Jeg mistenker at grunnen er at hun enten var hun og søsteren aldri alene hjemme (at damen var hjemmeværende), eller at Dixie alltid var med søsteren da hun var alene og aldri hadde vært helt alene på ordentlig før. Vanskelig å si da jeg vet så lite om fortiden hennes da. Men jeg hadde vært obs på det dersom jeg skulle ha ny omplasseringshund. Du kan ikke ha den på prøve en periode da? Separasjonsangst er et fryktelig vanskelig problem jeg ikke unner noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Godt å høre at noen har erfaring med at det kan gå knirkefritt. Takk for link, @Marie! Jeg ser at flere av de risikofaktorene som listes opp der er relevante her.

Eier av hunden har uttrykt at det ikke haster med å omplassere hunden og at de leter etter det riktige hjemmet, så jeg håper at vedkommende er ærlig om hvordan hunden er, det er jo i alles interesse at hunden havner i en situasjon den trives i. Eier ønsker ikke å sette hunden ut på prøve grunnet dårlig erfaring med det fra tidligere, men jeg må innrømme at det hadde føltes sikrere om jeg kunne gjort det. Om jeg henter den før jul er det jo veldig unntakstilstand de første ukene våre sammen og det er jo i hverdagen problemene vil kunne oppstå. Jeg har mulighet til å besøke hunden og observere den i kjente omgivelser før jeg kjøper. Hvordan kan jeg vurdere om hunden er riktig skrudd sammen i hodet?

Hva kan jeg eventuelt gjøre for å øke sjansene for at det går bra? Hunden må naturligvis knytte seg til meg for å trives i et nytt hjem, men kan den også bli for sterkt knyttet til meg? Eller er dette noe som bare skjer og som man har liten kontroll over? Kan jo også være at hvis jeg engster meg veldig for at det skal bli et problem så blir også hunden engstelig.

Om ikke eier vil sette ut hunde på prøve så ville jeg vært veldig skeptisk.... Er såpass skeptisk til folk at jeg med en gang hadde vært bekymret for hva hun hadde å skjule, og hva hun var redd for mtp. å ha hunden ute på prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ikke eier vil sette ut hunde på prøve så ville jeg vært veldig skeptisk.... Er såpass skeptisk til folk at jeg med en gang hadde vært bekymret for hva hun hadde å skjule, og hva hun var redd for mtp. å ha hunden ute på prøve.

Enig, tørr man å selge/gi vekk hund til vedkomende så burde det ikke være noe problem å ta en prøveperiode heller, spesielt ikke når vedkomende har sagt at h*n ikke har det travelt med å få vekk hunden. Mulig det er noe jeg ikke har tenkt på, men jeg ser ihvertfall ingen grunn til å ikke ha prøvetid så lenge man ikke har det travelt og ikke har noe å skjule.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre ang prøvetid. Om eier vil ha beste hjemmet til hunden er vel prøvetid en selvfølge? Gjensidig prøvetid.. Dersom ting ikke fungerer og hund og ny eier feks ikke trives sammen, hva da? Det er neppe for hundene beste, så her lurer jeg også på om det er noe de ikke forteller.. Enten det, eller så er de veldig lite gjennomtenkt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt fire omplasseringshunder, og det har vært uproblematisk å venne de til alene hjemme-tilværelsen. Men, jeg har prøvd å legge opp en liten tilvenningsperiode, enten et par dager fri, eller å ha den med på jobb de første dagene. Jeg har også hatt hund på prøve som jeg har levert tilbake. Jeg skal være veldig trygg på hunden hvis jeg ikke skal ha prøvetid!!

Ellers anbefaler jeg å bare gå lange turer, leke og bli kjent i starten. Jeg drøyer trening hvor jeg setter krav for eksempel, før vi har blitt bedre kjent og hunden er trygg på meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...