Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunder omnivore eller carnivore? -splittet fra "Fordommer.."


Elisabeth00
 Share

Recommended Posts

At hunder er rovdyr er det ingen som bestrider. Ikke rev eller Bjørn heller. Men man kan godt være rovdyr og alteter på samme tid. Vi mennesker er jo glimrende eksempel på det (rovdyr og alteter).

Biologforeningen har et glimrende forum som heter "spør en biolog", anbefaler "tvilerne" å spørre der.

http://www.biologforeningen.org/enbiolog/forum.asp?FORUM_ID=10

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei. Hunder er primært kjøttetere/åtseletere. I naturen spiser hundedyr også noe bær og gress, men korn og lignende (som er hovedingrediens i de fleste tørrfor) er ikke en del av menyen. De er altså i

Hunder er omnivore, ikke carnivore. Derav er de altetere og ikke kjøttetere :-)

Hvorfor er det så mange som ikke virker å rett og slett tåle at hunder er altetende isteden for kjøtteter? Hva gjør det om hunden kan ha benefits fra en grønnsak og litt bær i tillegg til kjøtt?

At hunder er rovdyr er det ingen som bestrider. Ikke rev eller Bjørn heller. Men man kan godt være rovdyr og alteter på samme tid. Vi mennesker er jo glimrende eksempel på det (rovdyr og alteter).

Biologforeningen har et glimrende forum som heter "spør en biolog", anbefaler "tvilerne" å spørre der.

http://www.biologforeningen.org/enbiolog/forum.asp?FORUM_ID=10

Det er alt tatt opp der :) Mulig det finnes nyere diskusjon også, men fant ihvertfall denne når jeg googlet rundt for noen dager siden http://www.bio.no/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=35034

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi skal basere oss på den diskusjonen så er det jo ingen tvil at hunder er kjøttetere, og at deres foretrukne føde er kjøtt. Men at hunder har tilpasset seg og kan også spise plantekost, dog er ikke det tydeligvis hverken det foretrukne eller beste.

Og det støttes opp av, hvis jeg tolker denne forskningen riktig, så foretrakk hundene en protein:fat:carbohydrate ratio of approximately 30%:63%:7%.

http://beheco.oxfordjournals.org/content/early/2012/10/17/beheco.ars168.full?keytype=ref&ijkey=2X0IzIPeZ9R8AAk

Har dog ikke lest alt (ikke i nærheten engang :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kaja

Snakker hele tiden om deres naturlige kosthold, jeg kaller verken kuer, høner eller katter for altetende av den grunn at jeg har sett selv at disse kan spise det meste som vi gir dem.

@Tekopp

For at det skal være et gyldig argument må jo fordøyelsessystemet deres ha endret seg fra sine forfedre, og det har det i ekstremt liten grad gjort, og studerer man deres fordøyelsessystem er det ikke tvil om at de fortsatt er konstruert kjøttetere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er hunden et rovdyr.

Den har øynene foran på hodet, og skarpe tenner, laget for å rive/tygge kjøtt. Men, hunden kan overleve på andre ting, men det er kjøtt som er det foretrukne. Dette er ikke synonymt med at hunden ikke er et rovdyr.

Grisen er omnivorn, den har skarpe tenner foran, men flate tenner bak.

Øynene sitter også mer på siden av hodet.

Denne artikkelen forklarer mye :

http://www.thewholedog.org/NHMVTheOmnivoreCarnivoreQuest.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store norske leksikon:

https://snl.no/rovdyr

"Rovdyr, Carnivora, er en pattedyrorden og omfatter dyr som for det meste lever av kjøtt.

Ordenen omfatter omkring deles i følgende familier:

* hundefamilien (Canidae) med bl.a. rev, ulv, sjakal og ørkenhund."

Wikipedia:

"I Norge forekommer seks av rovpattedyrfamiliene naturlig: Hundedyr, kattedyr, bjørnedyr og mårdyr til lands, samt hvalross og hårsel marint."

Bilde hentet fra Tidsskrift for den norske legeforeningen:

imagejpg1_zps2ed97963.jpg

Så vet vi at hunder ikke har tenner og kjever som er bevegelige for å male plantekost og at de mangler enzymet amylase å bryte ned plantekost.

Dette er ikke rett. Hunder produserer amylase. Ellers kunne de ikke omdannet karbohydrater til energi, noe de i aller høyeste grad kan. Jeg synes dette er veldig, veldig logisk. Selvfølgelig matet ikke våre forfedre ulvene/hundene sine med kun kjøtt. De fikk nok litt av alt det menneskene spiste (noe som faktisk var praksis helt til tørrforet kom og gjorde det lettere for oss å fore hundene, ikke minst ble det mer næringsmessig balansert), for å avse store mengder med kjøtt, fett og bein til de tror jeg ikke var aktuelt. Ergo har de som har hatt flest gener for produksjon av amylase overlevd og formert seg.

Jeg synes lett at hunder kan kategoriseres omnivore. For de ER jo ikke ulver med et annet utseende! De har levd med mennesker i over 10.000 år og har forandret seg på mange måter, de er hunder, ikke ulver.

Mine hunder fungerer faktisk ikke bare på vom og hundemat. De gjør ikke det, uansett om råforere mener de at de skal det! De blir dårlige i magen og kvalme, harde i magen, tidvis løse i magen spesielt på slutten av tur, og de beiter faktisk mer gress (ja, jeg prøvde å gi mer rent kjøtt). Det ordnet seg ikke før jeg begynte å koke grønnsaker og gi kruskakli til de i tillegg, og det giddet jeg ikke i lengden altså.

Ene hunden her spiser faktisk ALT av grønnsaker. Det er helt sykt å se på hvor mye hun elsker frukt, grønnsaker, 4-korn, brød, hard spaghetti osv! Jeg er sikker på at hun har en større amylaseproduksjon enn de fleste, for hun craver mye annet enn kjøtt :P Hun plukker blåbær som en helt, hun!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en forskjell på "obligate" eller strict carnivores - som MÅ ha animalske næringskilder, og "facultative carnivores" som kan nyttiggjøre seg av andre næringskilder.

Katter eks. er obligate carnivores, og mangler aminosyren taurin som kun finnes i animalske kilder, og kan ikke overleve på en utelukkende vegitabilsk kost.

Hunder derimot har gått gjennom en favorisering av de som kan overleve på stivelsesrik kost - vårt søppel. Til sammenligning med ulver, produserer hunder 28 ganger mer amylase - enzymet som bryter ned stivelse til maltose, og 12 ganger mer maltase-glucoamylase - enzymet som bryter ned maltose til sukker, grunnet ekstra kopier og mutasjoner i disse genene.

@ Hva domestiserte arter som hunden gjør "i naturen" er et ikke relevant argument, ettersom de ikke hører hjemme "i naturen" men i det miljøet vi har tilpasset de til. Nettopp at hunder har spist vårt søppel har spilt en avgjørende rolle i domestiseringen av arten.

Our results indicate that novel adaptations allowing the early ancestors of modern dogs to thrive on a diet rich in starch, relative to the carnivorous diet of wolves, constituted a crucial step in the early domestication of dogs.
As wolves became domesticated, their genes adapted to a starch-rich diet of human leftovers.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Cavalieren er på gress som en katt på catnip. Tror hun bruker det som tanntråd. Har ennå ikke kastet opp.

Hun elsker også mandler, men spytter ut alt annet av vegetabilsk opprinnelse. Reagerer overhodet ikke når jeg åpner emballasjen på vegetabilske matvarer, men kommer stormende til med en gang kjøttemballasjen nærmer seg 0,3 mm åpning.

Aldri hatt så matglad hund som da jeg kun foret med VogH. ..muligens fordi hun da alltid var skrubbsulten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså carnivore omnivore herbivore - det er ikke ja/nei kategorier. Overgangene er flytende.

Dvs noen dyr er mer carnivore enn andre. Feks er mink strikt carnivore - den må ha minst 90% kjøtt i dietten sin, mens katter tåler noe mindre kjøtt og hunder noe mindre enn det igjen...

Hunder har ikke amylase i spyttet, men små mengder amylase skilles ut fra bukspyttkjertelen (ifølge den svenske studien er det ikke mye, men mer enn ulv) - det er ikke store mengder derfor kan de jo ikke nyttegjøre seg noe særlig av rå grønnsaker - stivelsen må på en eller annen måte allerede være delvis nedbrutt for at de skal kunne få energi fra den. Feks kokt, eller på annen måte behandlet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...