Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunder omnivore eller carnivore? -splittet fra "Fordommer.."


Elisabeth00
 Share

Recommended Posts

At hunder er rovdyr er det ingen som bestrider. Ikke rev eller Bjørn heller. Men man kan godt være rovdyr og alteter på samme tid. Vi mennesker er jo glimrende eksempel på det (rovdyr og alteter).

Biologforeningen har et glimrende forum som heter "spør en biolog", anbefaler "tvilerne" å spørre der.

http://www.biologforeningen.org/enbiolog/forum.asp?FORUM_ID=10

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei. Hunder er primært kjøttetere/åtseletere. I naturen spiser hundedyr også noe bær og gress, men korn og lignende (som er hovedingrediens i de fleste tørrfor) er ikke en del av menyen. De er altså i

Hunder er omnivore, ikke carnivore. Derav er de altetere og ikke kjøttetere :-)

Hvorfor er det så mange som ikke virker å rett og slett tåle at hunder er altetende isteden for kjøtteter? Hva gjør det om hunden kan ha benefits fra en grønnsak og litt bær i tillegg til kjøtt?

At hunder er rovdyr er det ingen som bestrider. Ikke rev eller Bjørn heller. Men man kan godt være rovdyr og alteter på samme tid. Vi mennesker er jo glimrende eksempel på det (rovdyr og alteter).

Biologforeningen har et glimrende forum som heter "spør en biolog", anbefaler "tvilerne" å spørre der.

http://www.biologforeningen.org/enbiolog/forum.asp?FORUM_ID=10

Det er alt tatt opp der :) Mulig det finnes nyere diskusjon også, men fant ihvertfall denne når jeg googlet rundt for noen dager siden http://www.bio.no/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=35034

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi skal basere oss på den diskusjonen så er det jo ingen tvil at hunder er kjøttetere, og at deres foretrukne føde er kjøtt. Men at hunder har tilpasset seg og kan også spise plantekost, dog er ikke det tydeligvis hverken det foretrukne eller beste.

Og det støttes opp av, hvis jeg tolker denne forskningen riktig, så foretrakk hundene en protein:fat:carbohydrate ratio of approximately 30%:63%:7%.

http://beheco.oxfordjournals.org/content/early/2012/10/17/beheco.ars168.full?keytype=ref&ijkey=2X0IzIPeZ9R8AAk

Har dog ikke lest alt (ikke i nærheten engang :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kaja

Snakker hele tiden om deres naturlige kosthold, jeg kaller verken kuer, høner eller katter for altetende av den grunn at jeg har sett selv at disse kan spise det meste som vi gir dem.

@Tekopp

For at det skal være et gyldig argument må jo fordøyelsessystemet deres ha endret seg fra sine forfedre, og det har det i ekstremt liten grad gjort, og studerer man deres fordøyelsessystem er det ikke tvil om at de fortsatt er konstruert kjøttetere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er hunden et rovdyr.

Den har øynene foran på hodet, og skarpe tenner, laget for å rive/tygge kjøtt. Men, hunden kan overleve på andre ting, men det er kjøtt som er det foretrukne. Dette er ikke synonymt med at hunden ikke er et rovdyr.

Grisen er omnivorn, den har skarpe tenner foran, men flate tenner bak.

Øynene sitter også mer på siden av hodet.

Denne artikkelen forklarer mye :

http://www.thewholedog.org/NHMVTheOmnivoreCarnivoreQuest.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store norske leksikon:

https://snl.no/rovdyr

"Rovdyr, Carnivora, er en pattedyrorden og omfatter dyr som for det meste lever av kjøtt.

Ordenen omfatter omkring deles i følgende familier:

* hundefamilien (Canidae) med bl.a. rev, ulv, sjakal og ørkenhund."

Wikipedia:

"I Norge forekommer seks av rovpattedyrfamiliene naturlig: Hundedyr, kattedyr, bjørnedyr og mårdyr til lands, samt hvalross og hårsel marint."

Bilde hentet fra Tidsskrift for den norske legeforeningen:

imagejpg1_zps2ed97963.jpg

Så vet vi at hunder ikke har tenner og kjever som er bevegelige for å male plantekost og at de mangler enzymet amylase å bryte ned plantekost.

Dette er ikke rett. Hunder produserer amylase. Ellers kunne de ikke omdannet karbohydrater til energi, noe de i aller høyeste grad kan. Jeg synes dette er veldig, veldig logisk. Selvfølgelig matet ikke våre forfedre ulvene/hundene sine med kun kjøtt. De fikk nok litt av alt det menneskene spiste (noe som faktisk var praksis helt til tørrforet kom og gjorde det lettere for oss å fore hundene, ikke minst ble det mer næringsmessig balansert), for å avse store mengder med kjøtt, fett og bein til de tror jeg ikke var aktuelt. Ergo har de som har hatt flest gener for produksjon av amylase overlevd og formert seg.

Jeg synes lett at hunder kan kategoriseres omnivore. For de ER jo ikke ulver med et annet utseende! De har levd med mennesker i over 10.000 år og har forandret seg på mange måter, de er hunder, ikke ulver.

Mine hunder fungerer faktisk ikke bare på vom og hundemat. De gjør ikke det, uansett om råforere mener de at de skal det! De blir dårlige i magen og kvalme, harde i magen, tidvis løse i magen spesielt på slutten av tur, og de beiter faktisk mer gress (ja, jeg prøvde å gi mer rent kjøtt). Det ordnet seg ikke før jeg begynte å koke grønnsaker og gi kruskakli til de i tillegg, og det giddet jeg ikke i lengden altså.

Ene hunden her spiser faktisk ALT av grønnsaker. Det er helt sykt å se på hvor mye hun elsker frukt, grønnsaker, 4-korn, brød, hard spaghetti osv! Jeg er sikker på at hun har en større amylaseproduksjon enn de fleste, for hun craver mye annet enn kjøtt :P Hun plukker blåbær som en helt, hun!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en forskjell på "obligate" eller strict carnivores - som MÅ ha animalske næringskilder, og "facultative carnivores" som kan nyttiggjøre seg av andre næringskilder.

Katter eks. er obligate carnivores, og mangler aminosyren taurin som kun finnes i animalske kilder, og kan ikke overleve på en utelukkende vegitabilsk kost.

Hunder derimot har gått gjennom en favorisering av de som kan overleve på stivelsesrik kost - vårt søppel. Til sammenligning med ulver, produserer hunder 28 ganger mer amylase - enzymet som bryter ned stivelse til maltose, og 12 ganger mer maltase-glucoamylase - enzymet som bryter ned maltose til sukker, grunnet ekstra kopier og mutasjoner i disse genene.

@ Hva domestiserte arter som hunden gjør "i naturen" er et ikke relevant argument, ettersom de ikke hører hjemme "i naturen" men i det miljøet vi har tilpasset de til. Nettopp at hunder har spist vårt søppel har spilt en avgjørende rolle i domestiseringen av arten.

Our results indicate that novel adaptations allowing the early ancestors of modern dogs to thrive on a diet rich in starch, relative to the carnivorous diet of wolves, constituted a crucial step in the early domestication of dogs.
As wolves became domesticated, their genes adapted to a starch-rich diet of human leftovers.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Cavalieren er på gress som en katt på catnip. Tror hun bruker det som tanntråd. Har ennå ikke kastet opp.

Hun elsker også mandler, men spytter ut alt annet av vegetabilsk opprinnelse. Reagerer overhodet ikke når jeg åpner emballasjen på vegetabilske matvarer, men kommer stormende til med en gang kjøttemballasjen nærmer seg 0,3 mm åpning.

Aldri hatt så matglad hund som da jeg kun foret med VogH. ..muligens fordi hun da alltid var skrubbsulten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså carnivore omnivore herbivore - det er ikke ja/nei kategorier. Overgangene er flytende.

Dvs noen dyr er mer carnivore enn andre. Feks er mink strikt carnivore - den må ha minst 90% kjøtt i dietten sin, mens katter tåler noe mindre kjøtt og hunder noe mindre enn det igjen...

Hunder har ikke amylase i spyttet, men små mengder amylase skilles ut fra bukspyttkjertelen (ifølge den svenske studien er det ikke mye, men mer enn ulv) - det er ikke store mengder derfor kan de jo ikke nyttegjøre seg noe særlig av rå grønnsaker - stivelsen må på en eller annen måte allerede være delvis nedbrutt for at de skal kunne få energi fra den. Feks kokt, eller på annen måte behandlet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...