Gå til innhold
Hundesonen.no

Ridgeback vs Dalmatiner


runner
 Share

Recommended Posts

Jeg lurte på om noen kunne fortelle meg litt om forskjeller og likheter mellom dissa rasene?

Er på jakt etter ny hund og ønsker meg en hund med litt størrelse som egner seg for sykkelturer, skiturer og vanlige skogsturer. Er ikke sånn superbegeistra for agility, lydighet osv, men kan gjerne prøve oss på spor og den slags. Men ikke en hund som krever KJEMPEmye psykisk stimuli - fysisk gjør ingenting om den krever litt av.

Jeg ser etter en stor, sporty, korthåret hund som er omgjengelig med andre hunder - det blir tispe siden vi har en del hannhunder i familien/omgangskretsen og vil at det skal gå så smooth som mulig ;)

Ut ifra kriteriene er det altså Rhodesian ridgeback og Dalmatiner jeg selv har funnet ut at kan passe, men har ikke møtt mer enn et par hunder av hver rase, så tar gjerne innspill på det også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Shlush har dalmatiner og har hatt ridgeback før.

Begge rasene kan fint passe til det du beskriver. Såvidt jeg vet har ingen av dem noe problemer med samkjønnsaggresjon, men det er klart at det kan bli et problem. Med tispe må du imidlertid tenke over om løpetiden kan bli problematisk. Juleselskapet med en løpetispe og 10 hannhunder kan bli interessant. ;)

Hovedforskjellen på de to rasene føler jeg er trenbarheten/førerorienteringen, og røyting. Dalmatiner røyter mer, ihvertfall ut fra det jeg har blitt fortalt (og bla. derfor valgt bort rasen). Ridgebacken er mer selvstendig og litt sær, og ikke alltid så lett å trene. Vår var ikke interessert i hverken godbiter eller lek, og vi sliter fortsatt med innkalling på ham i en alder av 4,5. Samtidig er de supre på spor, fysisk aktive, og normalt veldig stødige og fine hunder.

Sjekk om raseklubbene har treff i nærheten av der du bor?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for kjapt svar Simira.

Løpetiden tror jeg ikke skal bli et problem, da får vi heller bare bytte på hvem som skal få være med i selskaper osv, også er det vel bare to ganger i året (-? aldri hatt tispe før) og det er bedre tenker jeg, enn hannhunder som man kan risikere at ikke gå overens hele året ;) To av hannhundene i familien gjør ikke det nemlig.

Jeg bor ganske sentralt til i Østfold, så det burde ikke bli så stort problem å finne noen i nærheten jeg kan få hilse på, bra forslag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ridgebackklubben er ihvertfall veldig aktive i østfold! Du finner kontaktinfo til distriktsrepresentanten på raseklubbens hjemmeside www.rhodesianridgeback.no

@Teserere Mitt inntrykk er at de røyter mer. Jeg synes ikke Kovu røyter mye i det hele tatt. De jeg har snakket med om dalmatiner har beskrevet pelshår i undertøyet - år etter at hunden døde. :P Det kan såklart være individforskjeller også, jeg vet ikke (hun hadde flere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ridgeback er i hvert fall en fantastisk og allsidig rase - sånn helt objektivit sett :innocent: Dalmatiner har jeg ikke erfaring med.

Jeg har ei tispe på snart 6 mnd nå, og det er min andre RR. Det er en del individuelle forskjeller på RR, mi første var veldig selvstendig og sær, mens hu jeg har nå er mye mer opptatt av meg. Det gjør en del ting mye enklere. Så selv om en del indivder er veldig førerorienterte (til RR å være!) er det ikke gitt at alle er det. Jeg tror en RR vil egne seg godt til sykkelturer og skiturer, men om de vil trekke på ski er ikke sikkert. De har litt jaktinstinkt, men som regel kort radius.

RR er en veldig rolig rase innendørs, gitt at den har fått litt mental og fysisk stimuli. Den tåler godt rolige dager. Den kan være litt værsyk, så om du vil ha en hund som følger deg i all slags vær på tur... hmm... RR må ikke ha masse mental trening, men de har veldig godt av det - særlig i valpetiden, og litt syns jeg alle raser bør ha. 5-10 minutter med litt enkel lydighet eller en kong eller godbitsøk i stua er fint, feks. Skal ikke så mye til. Trening av type selvkontroll (å vente på godbit etc) sliter ut en matglad RR-valp veeeeldig fort :D

Om du har noen konkrete spørsmål om RR er det bare å spørre :) Ellers anbefaler jeg også å treffe flere individer av rasen, mitt inntrykk av RR-oppdrettere er at de gjerne tar imot besøk og prater litt om rasen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh RR :wub: Vurderte denne rasen selv lenge for et par år siden. Jeg har møtt en god del individer og har faktisk bare positive inntrykk, rolige og stødige hunder er min erfaring. De kan være litt sære som Krimman nevner og mange av de jeg møtte var lite interessert i fremmede (les: meg). Selv om det ikke var spesielt interessert i meg så godtok de villig å bli med meg på trening når jeg fikk låne dem likevel, og de fleste gjorde hva som helst for en godbit :)

Hadde ikke tispa gått tom så hadde jeg helt sikkert hatt en RR selv :wub:

Her er forøvrig min tråd om RR der det vinkles inn på Dalmatiner :)http://hundesonen.no/forum/topic/61341-hvilken-rase-kan-passe-meg-rr/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røyter greit mye, men jeg synes det er verdt det.

Jeg har ikke mye erfaring med RR, men mitt veldig subjektive inntrykk fra hva jeg har sett og hørt er at RR har litt mer "alvor" i seg en dalmatineren, litt "tungere" og litt mer selvstendig. Kan hende jeg tar feil. Men i det store og hele er det vel mange likhetstrekk mellom de to rasene tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

mitt inntrykk og erfaring :-)

Begge rasene er aktive raser som har behov for å få brukt kroppen sin godt :-) De er raske, smidige og energiske og elsker å springe. Det kan være noe samkjønnsaggresjon på dalmisen, men føler ikke det er et stort problem på rasen men er enig i at du bør skaffe en tispe.

Dalmatineren har jeg inntrykket av mer energisk/barnslig, sosial og lærevillig enn ridgebacken :-) Ridgebacken er litt mer sær og egenrådig, og mitt inntrykk er at RR er vanskeligere å motivere enn en dalmatiner. Ridgebacken har vell gjerne litt mer vokt også. Ridgebacken virker for meg mer behagelig når det gjelder feks besøk, ting som skjer rundt dem. De beholder roen og ser seg rolig rundt mens Dalmatineren elsker fremme og vil være med på morroa :-P

Mitt inntrykk er også at dalmatineren røyter mer enn ridgebacken, men ridgeback røyter de og. Så man bør tåle pels (typ små hår overalt) uansett av disse to rasene...

Jeg synes ikke det er så mange likhetstrekk mellom RR og dalmatiner. Skulle jeg sammenlignet dalmatiner med en annen rase så hadde det blitt boxer ;-) men begge rasene passer nok ditt bruk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

mitt inntrykk og erfaring :-)

Begge rasene er aktive raser som har behov for å få brukt kroppen sin godt :-) De er raske, smidige og energiske og elsker å springe. Det kan være noe samkjønnsaggresjon på dalmisen, men føler ikke det er et stort problem på rasen men er enig i at du bør skaffe en tispe.

Dalmatineren har jeg inntrykket av mer energisk/barnslig, sosial og lærevillig enn ridgebacken :-) Ridgebacken er litt mer sær og egenrådig, og mitt inntrykk er at RR er vanskeligere å motivere enn en dalmatiner. Ridgebacken har vell gjerne litt mer vokt også. Ridgebacken virker for meg mer behagelig når det gjelder feks besøk, ting som skjer rundt dem. De beholder roen og ser seg rolig rundt mens Dalmatineren elsker fremme og vil være med på morroa :-P

*klipp*

Er enig i dette.

Enig med @Lola Pagola og @Shlush at RR kanskje er litt mer "alvorspreget" mot andre enn eiere og gode venner, de går liksom ikke rundt med et evig happy-uttrykk slik som boxer (og da kanskje dalmatiner, om jeg skjønte Slush rett at de rasene ligner på det punktet). Boxer har jeg erfaring fra, vokst opp med en og har en i familien nå, og de er jo kjent for sitt evig barnslige og overstadige gode humør. En RR vil ikke nødvendigvis være veldig interessert i besøket ditt og fremmede på gata, men det synes jeg er en behagelig egenskap. Men når det er sagt så knytter de sterke bånd til familien sin, inkludert de som ikke bor i husstanden. En RR jeg passet/luftet mye som student ble i ekstase da jeg traff henne mange år senere :)

Edit: Syns forøvrig at en del RR-linjer blir mer og mer sosiale... mine har begge vært veldig glade i folk inkl fremmede og hatt lite vokt. Men noe mister de kanskje også når de blir ordentlig voksne. Men igjen, store forskjeller på ulike linjer her på både vokt, jakt og hvor sosiale de er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...