Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurte på om noen kunne fortelle meg litt om forskjeller og likheter mellom dissa rasene?

Er på jakt etter ny hund og ønsker meg en hund med litt størrelse som egner seg for sykkelturer, skiturer og vanlige skogsturer. Er ikke sånn superbegeistra for agility, lydighet osv, men kan gjerne prøve oss på spor og den slags. Men ikke en hund som krever KJEMPEmye psykisk stimuli - fysisk gjør ingenting om den krever litt av.

Jeg ser etter en stor, sporty, korthåret hund som er omgjengelig med andre hunder - det blir tispe siden vi har en del hannhunder i familien/omgangskretsen og vil at det skal gå så smooth som mulig ;)

Ut ifra kriteriene er det altså Rhodesian ridgeback og Dalmatiner jeg selv har funnet ut at kan passe, men har ikke møtt mer enn et par hunder av hver rase, så tar gjerne innspill på det også!

Skrevet

@Shlush har dalmatiner og har hatt ridgeback før.

Begge rasene kan fint passe til det du beskriver. Såvidt jeg vet har ingen av dem noe problemer med samkjønnsaggresjon, men det er klart at det kan bli et problem. Med tispe må du imidlertid tenke over om løpetiden kan bli problematisk. Juleselskapet med en løpetispe og 10 hannhunder kan bli interessant. ;)

Hovedforskjellen på de to rasene føler jeg er trenbarheten/førerorienteringen, og røyting. Dalmatiner røyter mer, ihvertfall ut fra det jeg har blitt fortalt (og bla. derfor valgt bort rasen). Ridgebacken er mer selvstendig og litt sær, og ikke alltid så lett å trene. Vår var ikke interessert i hverken godbiter eller lek, og vi sliter fortsatt med innkalling på ham i en alder av 4,5. Samtidig er de supre på spor, fysisk aktive, og normalt veldig stødige og fine hunder.

Sjekk om raseklubbene har treff i nærheten av der du bor?

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for kjapt svar Simira.

Løpetiden tror jeg ikke skal bli et problem, da får vi heller bare bytte på hvem som skal få være med i selskaper osv, også er det vel bare to ganger i året (-? aldri hatt tispe før) og det er bedre tenker jeg, enn hannhunder som man kan risikere at ikke gå overens hele året ;) To av hannhundene i familien gjør ikke det nemlig.

Jeg bor ganske sentralt til i Østfold, så det burde ikke bli så stort problem å finne noen i nærheten jeg kan få hilse på, bra forslag!

Skrevet

Ridgebackklubben er ihvertfall veldig aktive i østfold! Du finner kontaktinfo til distriktsrepresentanten på raseklubbens hjemmeside www.rhodesianridgeback.no

@Teserere Mitt inntrykk er at de røyter mer. Jeg synes ikke Kovu røyter mye i det hele tatt. De jeg har snakket med om dalmatiner har beskrevet pelshår i undertøyet - år etter at hunden døde. :P Det kan såklart være individforskjeller også, jeg vet ikke (hun hadde flere).

Skrevet

Ridgeback er i hvert fall en fantastisk og allsidig rase - sånn helt objektivit sett :innocent: Dalmatiner har jeg ikke erfaring med.

Jeg har ei tispe på snart 6 mnd nå, og det er min andre RR. Det er en del individuelle forskjeller på RR, mi første var veldig selvstendig og sær, mens hu jeg har nå er mye mer opptatt av meg. Det gjør en del ting mye enklere. Så selv om en del indivder er veldig førerorienterte (til RR å være!) er det ikke gitt at alle er det. Jeg tror en RR vil egne seg godt til sykkelturer og skiturer, men om de vil trekke på ski er ikke sikkert. De har litt jaktinstinkt, men som regel kort radius.

RR er en veldig rolig rase innendørs, gitt at den har fått litt mental og fysisk stimuli. Den tåler godt rolige dager. Den kan være litt værsyk, så om du vil ha en hund som følger deg i all slags vær på tur... hmm... RR må ikke ha masse mental trening, men de har veldig godt av det - særlig i valpetiden, og litt syns jeg alle raser bør ha. 5-10 minutter med litt enkel lydighet eller en kong eller godbitsøk i stua er fint, feks. Skal ikke så mye til. Trening av type selvkontroll (å vente på godbit etc) sliter ut en matglad RR-valp veeeeldig fort :D

Om du har noen konkrete spørsmål om RR er det bare å spørre :) Ellers anbefaler jeg også å treffe flere individer av rasen, mitt inntrykk av RR-oppdrettere er at de gjerne tar imot besøk og prater litt om rasen :)

  • Like 1
Skrevet

Åååh RR :wub: Vurderte denne rasen selv lenge for et par år siden. Jeg har møtt en god del individer og har faktisk bare positive inntrykk, rolige og stødige hunder er min erfaring. De kan være litt sære som Krimman nevner og mange av de jeg møtte var lite interessert i fremmede (les: meg). Selv om det ikke var spesielt interessert i meg så godtok de villig å bli med meg på trening når jeg fikk låne dem likevel, og de fleste gjorde hva som helst for en godbit :)

Hadde ikke tispa gått tom så hadde jeg helt sikkert hatt en RR selv :wub:

Her er forøvrig min tråd om RR der det vinkles inn på Dalmatiner :)http://hundesonen.no/forum/topic/61341-hvilken-rase-kan-passe-meg-rr/

Skrevet

Men røyter de virkelig mer, eller er det en illusjon fordi hårene er hvite og kanskje syns mer? Jeg bare spør.

Virker som det er litt avhengig av linjer og pelskvalitet. Kjenner dalmiser som knapt slipper hår, og så har du sånne som min egen. Du ser hårene fly når hunden rister seg.

  • Like 1
Skrevet

Røyter greit mye, men jeg synes det er verdt det.

Jeg har ikke mye erfaring med RR, men mitt veldig subjektive inntrykk fra hva jeg har sett og hørt er at RR har litt mer "alvor" i seg en dalmatineren, litt "tungere" og litt mer selvstendig. Kan hende jeg tar feil. Men i det store og hele er det vel mange likhetstrekk mellom de to rasene tror jeg.

  • Like 2
Skrevet

mitt inntrykk og erfaring :-)

Begge rasene er aktive raser som har behov for å få brukt kroppen sin godt :-) De er raske, smidige og energiske og elsker å springe. Det kan være noe samkjønnsaggresjon på dalmisen, men føler ikke det er et stort problem på rasen men er enig i at du bør skaffe en tispe.

Dalmatineren har jeg inntrykket av mer energisk/barnslig, sosial og lærevillig enn ridgebacken :-) Ridgebacken er litt mer sær og egenrådig, og mitt inntrykk er at RR er vanskeligere å motivere enn en dalmatiner. Ridgebacken har vell gjerne litt mer vokt også. Ridgebacken virker for meg mer behagelig når det gjelder feks besøk, ting som skjer rundt dem. De beholder roen og ser seg rolig rundt mens Dalmatineren elsker fremme og vil være med på morroa :-P

Mitt inntrykk er også at dalmatineren røyter mer enn ridgebacken, men ridgeback røyter de og. Så man bør tåle pels (typ små hår overalt) uansett av disse to rasene...

Jeg synes ikke det er så mange likhetstrekk mellom RR og dalmatiner. Skulle jeg sammenlignet dalmatiner med en annen rase så hadde det blitt boxer ;-) men begge rasene passer nok ditt bruk.

  • Like 1
Skrevet

mitt inntrykk og erfaring :-)

Begge rasene er aktive raser som har behov for å få brukt kroppen sin godt :-) De er raske, smidige og energiske og elsker å springe. Det kan være noe samkjønnsaggresjon på dalmisen, men føler ikke det er et stort problem på rasen men er enig i at du bør skaffe en tispe.

Dalmatineren har jeg inntrykket av mer energisk/barnslig, sosial og lærevillig enn ridgebacken :-) Ridgebacken er litt mer sær og egenrådig, og mitt inntrykk er at RR er vanskeligere å motivere enn en dalmatiner. Ridgebacken har vell gjerne litt mer vokt også. Ridgebacken virker for meg mer behagelig når det gjelder feks besøk, ting som skjer rundt dem. De beholder roen og ser seg rolig rundt mens Dalmatineren elsker fremme og vil være med på morroa :-P

*klipp*

Er enig i dette.

Enig med @Lola Pagola og @Shlush at RR kanskje er litt mer "alvorspreget" mot andre enn eiere og gode venner, de går liksom ikke rundt med et evig happy-uttrykk slik som boxer (og da kanskje dalmatiner, om jeg skjønte Slush rett at de rasene ligner på det punktet). Boxer har jeg erfaring fra, vokst opp med en og har en i familien nå, og de er jo kjent for sitt evig barnslige og overstadige gode humør. En RR vil ikke nødvendigvis være veldig interessert i besøket ditt og fremmede på gata, men det synes jeg er en behagelig egenskap. Men når det er sagt så knytter de sterke bånd til familien sin, inkludert de som ikke bor i husstanden. En RR jeg passet/luftet mye som student ble i ekstase da jeg traff henne mange år senere :)

Edit: Syns forøvrig at en del RR-linjer blir mer og mer sosiale... mine har begge vært veldig glade i folk inkl fremmede og hatt lite vokt. Men noe mister de kanskje også når de blir ordentlig voksne. Men igjen, store forskjeller på ulike linjer her på både vokt, jakt og hvor sosiale de er.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...