Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det dumt å få en valp med bare ett år mellomrom? Kan det skje noe mens de vokser opp sammen? Er det uheldig for utviklingen? At de girer hverandre opp? Eller lønner det seg å vente ett par år til? Jeg har en på 1 år og en på 2 år og har lyst på en til men er usikker på om det blir altfor tett i alder? Vanskelig valg å ta.

Skrevet

Det er et par grunner til at jeg ønsker større aldersforskjell:

1. Den eldste blir voksen og forhåpentligvis ferdig oppdratt før valpen kommer, og bidrar da til å hjelpe til med oppdragelsen av den lille.

2. Om jeg har flere hunder som er tett i alder så kan jeg uansett ikke ha flere enn så og så mange ( i mitt tilfelle har jeg satt grensen på 3 hjemme), dvs at plutselig sitter jeg der med mange gamle hunder og står i fare for å miste alle i løpet av få år.

  • Like 3
Skrevet

Er det dumt å få en valp med bare ett år mellomrom? Kan det skje noe mens de vokser opp sammen? Er det uheldig for utviklingen? At de girer hverandre opp? Eller lønner det seg å vente ett par år til? Jeg har en på 1 år og en på 2 år og har lyst på en til men er usikker på om det blir altfor tett i alder? Vanskelig valg å ta.

Det er jo ikke sånn at det ikke kan gå bra, det kan det selvsagt, men det er også en del ting som blir litt mer styr og det er flere ting som kan gå galt. Spesielt med 3 så unge hunder. Selv om den eldste er 2 nå så er den fortsatt ung den også, samt at den er ganske nærme i alder på den andre på 1 år. Den på 2 er jo heller ikke nødvendigvis voksen enda og selv om den kanskje er snill og grei så kan det fort hende at den ikke er stabil nok til å ikke bli med på tullet om en av de to andre finner på noe slik at du plutselig da får 3 stk utfordringer. Også kommer det jo an på det her med bråk mellom hundene, men det er jo selvsagt litt raseavhengig, og evt hvilke kjønn du har og får.

Så, ulemper med flere unge hunder:

- Lettere at det blir bråk i flokken når alle blir voksne.

- Lettere for alle mulige slags problemer vedr adferd da alle er unge og uerfarne og gjerne henger seg på hverandre, så viss en begynner med noe kan man raskt ha samme problem på de to andre.

- Vanskeligere å oppdra da de gjerne som over henger seg på hverandre og ikke er like avhengig av deg.

- Evt mer arbeid da man bør gi alle sammen litt individuell trening og oppfølging og det kan raskt bli mye med 3 stk.

- Og som Line sier, man står i fare for å miste alle omtrent samtidig pluss at om man kjøper 3 stk så tett så blir det jo antagelig lenge til neste gang, med mindre man har tenkt å ha fryktelig mange hunder samtidig.

Personlig hadde jeg ventet minst et år til, kanskje helst to. Om ikke annet så får å se an hvordan de to du har faktisk utvikler seg, mye som kan skje enda der også.

Skrevet

Jeg sier det motsatte; og synes det er helt utmerket med hunder som er tette i alder. De har enorm glede av hverandre, og kan spare eier for uendelig mange timer trim og underholdning.

Gjengangeren i motargument er jo at det kan "smelle" lettere. Erfaringsmessig stemmer det heller dårlig. Smeller det her, er det langt mer sannsynlig tisper med en del års mellomrom, hvor yngre kan begynne å teste grenser på eldre tisper...

Jeg har og har hatt veldig jevnaldrende hunder mange ganger, og ser nesten bare fordeler. Eneste er jo at man kan ende opp med mange i samme aldersgruppe. Nå har vi feks 4 som er fra 7-9 år. Men det er vel i grunn ikke en ulempe før de blir gamle, og vi har en liten geriatrisk avdeling... "barnehagen" for øyeblikket, er 4 stk fra 5-16 mnd. De er en grei gjeng. Så har vi tre midt i mellom, med 1 års mellomrom. Det er totalt uproblematisk. Absolutt eneste er 3 åringen, som innimellom bitcher på den eldste...

  • Like 1
Skrevet

Hunder er jo fortsatt ganske jevnaldrende og kan ha veldig mye glede av hverandre og trimme hverandre selv om det er mer enn 1 år i mellom, man trenger jo ikke vente 5 heller liksom. Også er det jo stor forskjell på raser og ikke minst også hvordan hundehold man har.

Skrevet

Med raseforskjeller tenkte jeg mer på samkjønnsaggresjon osv. Iht alder. Poenget står fortsatt, det er sjeldent man må ha hunder som er omtrent akkurat like gamle for at de skal leke og herje sammen. Og motsatt så er jo dette et av argumentene til hvorfor det ikke nødvendigvis er kjekt å ha to omtrent like gamle i hus. Ja de herjer med hverandre ute, men de kan jo raskt finne på å herje veldig mye inne også, og kreve en del mer ifht oppdragelse osv. Og som nevnt så kommer det veldig an på hvilket hundehold man har og derunder også hvordan man bor, kan man bare åpne døra og slippe ut hundene eller bor man midt i byen og er avhengig av bånd, kollektivteafikk, folk, hunder og andre forstyrrelser som kan gjøre livet vanskeligere med 3 unge umodne hunder.

Skrevet

Med raseforskjeller tenkte jeg mer på samkjønnsaggresjon osv. Iht alder. Poenget står fortsatt, det er sjeldent man må ha hunder som er omtrent akkurat like gamle for at de skal leke og herje sammen.

Mulig det må oppleves for å forstå forskjellene - for de er tydlige. Såkaldt samkjønnsagressive raser synes jeg ikke har noe særlig å si iht. aldersforskjellene (jeg har og har hatt begge deler... )

Red: men jo, bor man i 5 etg. i en blokk og må lufte bikjedyra i bånd, kan jo lek og moro være dumt. I de fleste andre tilfeller ikke...

Skrevet

Det er akkurat 1 år og 1 dag mellom Trym og Tuva, aldri vært noe problem i det hele tatt :) Men så er Trym født pensjonist da :P

Skrevet

Jeg ville ha vært mest bekymret for når alle blir gamle. Tre eldre hunder og du som vil opprettholde aktivitetsnivået ditt. Har du da plass til flere hunder? Du vil jogge og gå tur i fjellet, de tre pensjonistene er fornøyd med å loffe rundt kvartalet...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tre hunder med 1 år mellom omtrent. To hanhunder som ikke mener huset er stort nok for begge, men ute har de det fryktelig gøy sammen, og ei tispe som er året eldre. Forige tispe var halvannet år eldre. Aldersmessig har det ikke vært et problem, eneste er jo som det blir nevnt at jeg kommer til å sitte med et gamlehjem etterhvert. Men jeg har ikke hatt gammel hund boende hos meg før, så tror det blir veldig kos med en geriatrisk avdeling her. :lol:

Skrevet

Jeg har etterhvert endt på et det er mer hundenes personlighet enn alder som avgjør hvor travelt det er. Det tidkrevende med unge hunder/valper er tiden man må bruke på hver enkelt ift dressur osv. Setteren min har feks aldri vært "slitsom" uansett aldersforskjell til de andre hundene vi har/har hatt i hus. Nå har vi to på 3,5 - 4 år, og en valp. de to voksne jevnaldrende går veldig greit sammen. Valpen og frk setter er ikke travelt, for frk setter roer stort sett ned situasjonene. Frk Dachs er ekstremt leken og temperamentsfull, og lar seg dra opp av valp og det hele kan eskalere i først voldsom lek ++ som ev bikker over om jeg ikke stopper det. (Hvilket jeg alltid gjør).

Jeg har hatt to valper flere ganger. Og det har gått greit ift valpene sammen. Den eneste kombinasjonen jeg har syntes har vært slitsom har vært valp pluss 1-årig unghund. Valpen øste opp unghunden hele tiden og det var krevende å holde på roen innendørs.(jeg orker ikke herjing innendørs)

Ift de å ha flere eldre hunder samtidig, så varierer det veldig hvor spreke hver enkelt hund er med alderen. Så den delen tar jeg for min del som det kommer. Det er nok også enklere å ha tre som er godt voksne sammen enn en eldre som må ha skjerming og ro sammen med en yngre og intens.

Skrevet

For meg kommer det ann på rase: to sheltier-ikke noe problem, to AK - aldri i livet :P

Og boforhold: hage, støy med tanke på naboer, muligheter for å utfolde seg mye løs og ikke i bånd osv osv

Skrevet

Jeg fikk valp da Aiko var 15 mnd. Det hadde jeg aldri sagt ja til om det var Imouto som var den eldste, for hun har så mye krutt i ræva og følelser om ting. :lol: Men Aiko var en blid, stødig og glad jente og elska å være storesøster. De har fortsatt stor glede av hverandre, nå 4 og 5 år gamle). Men jeg har ikke en rase som krever mye mentaltrening, og hverdagslydigheten kommer liksom av seg sjøl. De må få masse tur og oppleve verden, og det holder. Hadde det vært snakk om høydriftige brukshunder hadde jeg aldri orka to så tett i alder. :P

Skrevet

Jeg har to valper nå (7 og 3 mnd), synes det går veldig fint. Må være bittelitt strengere på at man skal være rolig inne, ellers er det null problem ute og når de er slitne/tilfreds inne.

De kunne sikkert hatt glede av hverandre selv om eldste var en del eldre, men det varierer jo litt, har møtt mange på 2 år+ som ikke er særlig interessert i å leke og løpe rundt. Så for min del er det absolutt verdt det, de finner på masse kult sammen. Angrer ikke på at vi fikk yngstemann, trodde det ville bli langt mer slitsomt enn det faktisk ble. :)

Skal innrømme at jeg ikke hadde turt om jeg bodde i byen da, selv om jeg ser nå at det sikkert kunne gått det også. Bor i hus og kan bare slippe hundene løs på gården her (og i skogen), hadde mosjonen bestått av tur i bånd blant masse distraksjoner hver dag hadde det nok vært langt mer slitsomt.

Skrevet

Det er veldig individavhengig, men 2 år er hovedregelen for "minimum anbefalt". Jeg var glad jeg ventet til Odin var 4 (men hadde litt ekstra issues på lasset da).

Skrevet

Det er nesten 6 år i mellom mine :P Men neste blir nok i mye tettere i alder med Yoshi, enn det Jatzy var med Yoshi da vi fikk ham.

Ser ingen problemer med det. Men den eneste ulempen jeg ser, er når hundene blir gamle, kan man risikere å miste de svært tett. Det ser jeg for meg at er veldig trist.

Skrevet

Vi har 2,5 år mellom, og jeg er veldig glad det ikke er mindre. Selv hunden på 2,5 år gikk litt i "barndommen" da det kom en liten valp :P Men i forhold til rangordning har det alltid vært veldig tydelig, og de har et veldig godt forhold. Den voksne glemte litt hvordan man oppfører seg innendørs de første månedene, men det er i dag helt fantastisk å ha to veloppdragne og voksne hunder på 2,5 og 5 år. :) 1 år hadde ikke fungert med den eldste hunden her, men på den yngste kunne jeg godt tatt en valp da hun var 1 år, da hun var tidlig voksen :) Bare synd sambo synes 2 er max :P

Skrevet

Med Tetris kommer jeg til å vente så lenge som mulig. Det er delvis fordi jeg selv ønsker alenetid med ham til å virkelig forme og trene ham, men også fordi jeg ser han er treg i utviklingen sin og trenger tid før han kan være et godt forbilde for en evt valp. For ja, om mulig vil jeg heller ha hjelp av eldste hunden enn to hunder som drar hverandre igang. Neste hund blir også trolig av et mer krevende kaliber enn Tetris.

Skrevet

Med mine er det 9 års forskjell :P Er flere grunner til det, bl.a. at jeg selv er ung, økonomi, bosted o.l.

Men jeg kjenner jeg nå er veldig glad jeg ventet så lenge, spesielt siden jeg liker litt krevende raser som trenger en del. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å vente med neste hund igjen, men jeg er 99% sikker på det blir når eldstemann ikke er lengre, men hvor gammel min nyeste blir det vet jeg nå ikke. Også avhenger det jo av hvor lenge gamlefar blir da :lol: Men primært liker jeg å ha litt alderforskjell. For meg i hvert fall tror jeg det fort ville blitt for mye med å ha to jevnaldrene, ikke bare som unghunder og i midtlivskrisen dems, men også med tanke på at de da blir eldre sammen og man kan risikerer å miste dem med korte mellomrom - altfor trist for min del!

Skrevet

Mine er henholdsvis 6,5, 5,5, 4, nesten 3, og 2x7 mnd. Synes det går helt fint og med såpass mange hunder så liker jeg at de er jevnt spredt i alder. Da får jeg ikke plutselig en haug med pensjonister samme år. Jeg har jo som mål og ha "operativt" 6-spann og da er det litt kjedelig om alle er "unge og dumme" eller "nær pensjonister" samtidig. De eneste som ikke går helt supert overens er de to eldste som begge er tisper. Men hun eldste har jo ikke vært min i mer enn 2 år så det er tilgivelig. De jobber fint sammen i spannet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...