Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I WTF-kulltråden så skrives det at man i Norge (?) ikke får registrert kull av en langhår og en korthårscollie fordi det regnes som ulike raser. Noen mener det er tullete.

Rasene har samme opphav, og det forekommer vel begge hårlag i kull av begge typer, såvidt jeg har skjønt?

Men på en annen side så har jeg sett det nevnt i en eller annen diskusjon at rasene har vært separat og avlet så forskjellig at de er ulike i temperament og driv. Inntrykket mitt er f.eks. at kortisen har mer motor, mens langhårene er mer bedagelige, men at lyd som piping og bjeffing forekommer lettere hos langhårene.

Jeg har ikke veldig god greie på noen av dem, så jeg regner med at noen kan bidra med mer informasjon her. Er rasene helt like eller er det ikke? Er det hipp som happ om jeg velger korthår eller langhår, om ikke pelsstellet spiller noen rolle for meg? (hypotetisk, jeg skal altså ikke ha flere hunder)

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Opprinnelig var det jo ingen forskjell på collie lang og kort i rasestandarden bortsett fra pelslengden, og slik burde det jo egentlig forblitt. Veldig generelt kan man sikkert si at korthåren er noe

Det er jo også forskjell på hva en faktisk har og hva en skulle hatt. Hvis det ikke er ment å være andre forskjeller enn pels, vil jo krysskombinasjoner kunne gi langhåren mer av den ump'en som korthå

Korthårscollien min med pelsavvik. (nedrøyta og fæl, men han vil uansett aldri få like mye pels som en langhårscollie skal ha, han er mer.... gammeldags i pelslengden) Han er verdens søteste og va

Skrevet

Rasestandarden setter jo noen forskjeller, untatt lengden på pelsen:

Rasebeskrivelse

COLLIE LANGHÅRET (156)

Opprinnelsesland

Storbritannia

Helhetsinntrykk

Fremtrer som en meget vakker hund, virker uanfektet og verdig, velproporsjonert. Skal fysisk bære preg av styrke og aktivitet uten å være klumpet eller grov. Uttrykket meget viktig og oppnås ved perfekt balanse mellom skalle og snuteparti, øynenes størrelse, form, farge og plassering samt korrekt ansatte og bårne ører.

Proporsjoner

Fremtrer som en meget vakker hund, virker uanfektet og verdig, velproporsjonert. Skal fysisk bære preg av styrke og aktivitet uten å være klumpet eller grov. Uttrykket meget viktig og oppnås ved perfekt balanse mellom skalle og snuteparti, øynenes størrelse, form, farge og plassering samt korrekt ansatte og bårne ører.

Adferd

Vennlig. Ikke nervøs eller aggressiv.

Rasebeskrivelse

COLLIE KORTHÅRET (286)

Opprinnelsesland

Storbritannia

Helhetsinntrykk

Intelligent, våken og livlig. Virker uanfektet og verdig, velproporsjonert og harmonisk bygget. Skal fysisk bære preg av styrke og aktivitet uten å være klumpet eller grov. Uttrykket meget viktig og oppnås ved perfekt balanse mellom skalle og snuteparti, øynenes størrelse, form, farge og plassering samt korrekt ansatte og bårne ører.

Proporsjoner

Intelligent, våken og livlig. Virker uanfektet og verdig, velproporsjonert og harmonisk bygget. Skal fysisk bære preg av styrke og aktivitet uten å være klumpet eller grov. Uttrykket meget viktig og oppnås ved perfekt balanse mellom skalle og snuteparti, øynenes størrelse, form, farge og plassering samt korrekt ansatte og bårne ører.

Adferd

Modig, djerv og energisk.

Jeg mener korthåren er en mer aktiv, tøffere og energisk hund en langhåren. Rett og slett fordi standard sier at det skal være slik. Der langhåret stopper og venter, bykser korthåren frem og hopper over ;)

Skrevet

Opprinnelig var det jo ingen forskjell på collie lang og kort i rasestandarden bortsett fra pelslengden, og slik burde det jo egentlig forblitt. Veldig generelt kan man sikkert si at korthåren er noe livligere osv men det finnes jo en ganske stor bredde i begge hårlag. Det finnes langhår som har mer motor og mer livlighet enn den gjennomsnittlige korthåren også, og motsatt.

Selv mener jeg at de to hårlagene ikke er ulike nok til at det forsvarer å beholde dagens separasjon. Erfaring har vist at selv litt større eksteriøre forskjeller i detaljer hos de tiltenkte foreldrene (i f.eks hodetype) likevel kan gi vellykkede avkom som blir mer moderate av type og til og med bedre enn sine foreldre.Og nå som fokus sakte men sikkert flyttes fra streng typelikhet til etisk forsvarlig avl og helse (utvidelse av genpooler etc) så vil spørsmålet om kryssing av kort/langhårscollie presse seg fram mer og mer, tror jeg.

  • Like 17
Skrevet

Opprinnelig var det jo ingen forskjell på collie lang og kort i rasestandarden bortsett fra pelslengden, og slik burde det jo egentlig forblitt. Veldig generelt kan man sikkert si at korthåren er noe livligere osv men det finnes jo en ganske stor bredde i begge hårlag. Det finnes langhår som har mer motor og mer livlighet enn den gjennomsnittlige korthåren også, og motsatt.

Selv mener jeg at de to hårlagene ikke er ulike nok til at det forsvarer å beholde dagens separasjon. Erfaring har vist at selv litt større eksteriøre forskjeller i detaljer hos de tiltenkte foreldrene (i f.eks hodetype) likevel kan gi vellykkede avkom som blir mer moderate av type og til og med bedre enn sine foreldre.Og nå som fokus sakte men sikkert flyttes fra streng typelikhet til etisk forsvarlig avl og helse (utvidelse av genpooler etc) så vil spørsmålet om kryssing av kort/langhårscollie presse seg fram mer og mer, tror jeg.

Men det er jo egentlig spørsmålet mitt - er det egentlig kun hårlaget som er forskjellen? Ja, såklart det finnes individer som er mer slik enn slik, og motsatt. Det finner man vel i alle raser. Men om avlen har skilt mellom temperament og driv på rasene lenge nok til at det jevnt over er en vesentlig forskjell så bør det jo være grunnlag for å holde dem separert? Eller?

Skrevet

Men det er jo egentlig spørsmålet mitt - er det egentlig kun hårlaget som er forskjellen? Ja, såklart det finnes individer som er mer slik enn slik, og motsatt. Det finner man vel i alle raser. Men om avlen har skilt mellom temperament og driv på rasene lenge nok til at det jevnt over er en vesentlig forskjell så bør det jo være grunnlag for å holde dem separert? Eller?

Det er jo også forskjell på hva en faktisk har og hva en skulle hatt. Hvis det ikke er ment å være andre forskjeller enn pels, vil jo krysskombinasjoner kunne gi langhåren mer av den ump'en som korthåren kanskje har.

For å være ærlig, så synes jeg det er vanskelig å forstå at på for eksempel dvergschnauzer så krysser man aldri fargene, mens på puddel kan en mikse størrelsene innenfor gitte rammer. På st. bernhardshund er det en fordel for pelskvaliteten å krysse korthåret med langhåret nå og da, og på belgisk fårehund blir du registrert som det du ser ut som - for å si det blunt.

På st. bernhardshund vet jeg at de ønsker å parre korthår med langhår for å opprettholde underullskvaliteten på sistnevnte (om jeg ikke har misforstått forklaringen fullstendig). Men hva er argumentet for at dvergschnauzere ikke kan kryssparres, når tervueren og groenendael kan? Hva er argumentet for at langhåret schäfer født i et normalhåret kull kan registreres, når korthårscollier i et langhårskull ikke kan?

Det virker som om det meste bunner i tradisjon - enten tradisjon for puristisk tankegang om å holde variantene sterkt atskilt, eller tradisjon for å krysse (etter behov) og sette rasenavn/variant etter hvert. Og tradisjoner er jo koselige, inntil de blir bakstreverske.

  • Like 10
Skrevet

..

Hva er argumentet for at langhåret schäfer født i et normalhåret kull kan registreres, når korthårscollier i et langhårskull ikke kan?

Det virker som om det meste bunner i tradisjon - enten tradisjon for puristisk tankegang om å holde variantene sterkt atskilt, eller tradisjon for å krysse (etter behov) og sette rasenavn/variant etter hvert. Og tradisjoner er jo koselige, inntil de blir bakstreverske.

Spot on.

Den gangen rasene ble til så hadde føringen av stambøker en god funksjon og hensikt. Idag har (lukkede) stambøker blitt et mål i seg selv som hardnakket opprettholdes selv når realiteten (alt for små genpooler) tilsier at noe annet burde gjøres.

Ellers har vel FCIs Breeding Committee åpnet opp for at dvergschnauzere skal kunne pares på tvers av farger, samme med miniatyr- mot standard bullterrier? Nettopp fordi det ikke er forsvarlig å opprettholde slike kunstige skiller.

  • Like 1
Skrevet

Spot on.

Den gangen rasene ble til så hadde føringen av stambøker en god funksjon og hensikt. Idag har (lukkede) stambøker blitt et mål i seg selv som hardnakket opprettholdes selv når realiteten (alt for små genpooler) tilsier at noe annet burde gjøres.

Ellers har vel FCIs Breeding Committee åpnet opp for at dvergschnauzere skal kunne pares på tvers av farger, samme med miniatyr- mot standard bullterrier? Nettopp fordi det ikke er forsvarlig å opprettholde slike kunstige skiller.

Å endre på ting gjør jo alltid at en del får vondt i viljen sin.

Og jeg skal ikke si noe, for jeg jublet ikke da det ble snakk om å parre inn en annen rase med berner for å forbedre helsa. Men det var på grunn av hvilken rase som ble foreslått.

Å tillate kryssparring på to så vel-dokumenterte og kompatible raser som langhår og korthår collie burde ikke være radikalt.

  • Like 1
Skrevet

Det kan jo også nevnes at det finnes land der collie regnes som en rase og avles på kryss av hårlag. Vi trenger ikke å se lenger enn til Sverige, hvor det attpåtil ser ut til å fungere bra.

I utgangspunktet skal jo rasene være like, men det er ikke til å gjemme under en stol at gjennomsnittlig er det forskjell på dem selvom man finner både og i begge hårlag. Men det har nok mest med at langhåret er typisk familiehund mens kortisen er en noe særere rase som oftere velges av litt mer typiske hundefolk. Sistnevnte tror jeg har mest med utseende og at den er mye mer ukjent enn "lassie" å gjøre. Og da blir det fort forskjellig marked og etterspørsel som til syvende og sist styrer mye av hva som avles.

Skrevet

Å endre på ting gjør jo alltid at en del får vondt i viljen sin.

Og jeg skal ikke si noe, for jeg jublet ikke da det ble snakk om å parre inn en annen rase med berner for å forbedre helsa. Men det var på grunn av hvilken rase som ble foreslått.

Å tillate kryssparring på to så vel-dokumenterte og kompatible raser som langhår og korthår collie burde ikke være radikalt.

Litt på siden, men når var dette, og hvilken rase? Dette hadde ikke jeg fått med meg!

Skrevet

Litt på siden, men når var dette, og hvilken rase? Dette hadde ikke jeg fått med meg!

Rasen heter tornjak, og var på det tidspunktet en relativt nylig anerkjent rase av FCI, som primært var å finne som gårdshund i fjellene i Bosnia, med åpen stambok. Uten god og offentlig oversikt over stamme, levealder og helseresultat, så duger det ikke for meg å foreslå rasen fordi den kan komme i tricolor, kan være snarlik en (lettbygget) berner, og det sies av bosniske eiere at de lever lenge og ikke har noen kjente sykdommer.

Jeg husker ikke når det var, men en gang i løpet av de ti siste årene, i hvert fall. Det var snakk om det på rasenivå, men kom så vidt jeg vet aldri opp på kennelklubb- eller FCI-nivå. Men det ble snakket om i flere land, blant annet Danmark, hvor en berneroppdretter hadde importert noen av disse og dermed gjort det danske bernerfolket mer bevisst på rasen. Så kom tornjak på forbudslisten i Danmark.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo langt mer meningsfylt å kunne krysse Collie rasene, enn feks Dachshundrasene, som pr. i dag er tillatt krysset. Colliene er vel mye like. Mens feks. å krysse Langhåret Dachs med Strihår, blir som å blande Drever med Sheltie. Sånn i forhold til egenskaper og mentalitet...

Skrevet
Hva er argumentet for at langhåret schäfer født i et normalhåret kull kan registreres, når korthårscollier i et langhårskull ikke kan?

Argumentet for det er at det i ca halvparten av kullene (minst) fødes langhår, og slik har det alltid vært. Forøvrig trodde jeg langhårscollier født i korthårskull ble registrert, men som langhår?

Det er forøvrig IKKE tillatt å pare langhår med normalhår i Norge (men det er tillatt i Sverige). Man kan omgå dette ved å ikke være medlem av raseklubb og ikke ha omregistrert den langhårede hunden.

Skrevet

Forøvrig trodde jeg langhårscollier født i korthårskull ble registrert, men som langhår?

Langhår født i korthårskull blir registrert som "korthår med pelsavvik" :hmm: . Og siden de registreres som korthår så kan de brukes i korthårsavlen men ikke i langhårsavlen.

Skrevet

.... egentlig ville Norsk Collie klub at langhår fra korthårskull skulle registreres med avlssperre i tillegg, men det godtok ikke NKK (med argumentet at man setter ikke automatisk avlssperre på friske dyr). I rasens hjemland England blir ikke langhår etter korthårede foreldre registrert i det hele tatt; de blir papirløse "gatekryss" og selges som rene familiehunder. FCIs regler sier at alle valper i et kull skal, men England er jo ikke medlem av FCI og synes ikke "B-vare" trenger papirer...

Skrevet

Langhår født i korthårskull blir registrert som "korthår med pelsavvik" :hmm: . Og siden de registreres som korthår så kan de brukes i korthårsavlen men ikke i langhårsavlen.

:vegg:

Men er ikke det med f.eks puddel at de plasseres i ulik størrelse ettersom hva de ender opp som, ikke hva de burde være?

Skrevet

Men det er jo egentlig spørsmålet mitt - er det egentlig kun hårlaget som er forskjellen? Ja, såklart det finnes individer som er mer slik enn slik, og motsatt. Det finner man vel i alle raser. Men om avlen har skilt mellom temperament og driv på rasene lenge nok til at det jevnt over er en vesentlig forskjell så bør det jo være grunnlag for å holde dem separert? Eller?

Det er ikke mer forskjell mellom Korthåret og Langhåret Collie, enn det som allerede er innenfor rasene hvis man ser bort ifra pelsen.

Skrevet

:vegg:

Men er ikke det med f.eks puddel at de plasseres i ulik størrelse ettersom hva de ender opp som, ikke hva de burde være?

Toy/dverg/mellompudler kan jo bytte størrelse ved måling. En langhårscollie med korthårede foreldre kan pr idag ikke bytte identitet ved å stilles ut som voksen (slik schæfer langhår kan) men vil for alltid være stemplet med "avvik" på stamtavla :sint_01:

Skrevet

FCIs regler sier at alle valper i et kull skal, men England er jo ikke medlem av FCI og synes ikke "B-vare" trenger papirer...

OT:

Stemmer dette? Jeg har kommet over to dalmatiner-kull, hvorav ett i Norge, hvor valper avlives før registrering på grunn av manglende hørsel (etter raseklubbens forslag). De avlivede valpene blir dermed ikke registrert.

Skrevet

OT:

Stemmer dette? Jeg har kommet over to dalmatiner-kull, hvorav ett i Norge, hvor valper avlives før registrering på grunn av manglende hørsel (etter raseklubbens forslag). De avlivede valpene blir dermed ikke registrert.

Når du registrerer valper har du muligheten til å skrive opp hvor mange i kullet som ble født, hvor mange er død, og hvor mange skal registreres.

Skrevet

OT:

Stemmer dette? Jeg har kommet over to dalmatiner-kull, hvorav ett i Norge, hvor valper avlives før registrering på grunn av manglende hørsel (etter raseklubbens forslag). De avlivede valpene blir dermed ikke registrert.

Du registrerer alle som lever på det tidspunktet du registrerer valpene - om en valp dør tre dager gammel av herpesvirus registreres jo ikke denne, eller om tispa ligger ihjel en valp på to uker så registreres heller ikke den.

Men tidligere registrerte folk i hytt og pine, en valp nå og en valp da - oj, denne så bra ut, den kan vi sikkert stille, da registrerer vi den. Eller oj, denne fikk valper gitt, kanskje på tide å få registrert henne da. Det gir jo ingen samlet oversikt over rasen, om en kan velge hva som skal registreres - for eksempel avvente røntgenfotografering, eller om den blir bra nok i jakt, eller whatever. En får ikke lenger velge å registrere kun de beste, nå må en registrere alt på en gang.

Skrevet

Du registrerer alle som lever på det tidspunktet du registrerer valpene - om en valp dør tre dager gammel av herpesvirus registreres jo ikke denne, eller om tispa ligger ihjel en valp på to uker så registreres heller ikke den.

Selvfølgelig. Men jeg ser forskjell på valper som avlives og valper som dør av naturlige årsaker, ulykker osv.

Skrevet

Selvfølgelig. Men jeg ser forskjell på valper som avlives og valper som dør av naturlige årsaker, ulykker osv.

Men om den avlives på grunn av redusert livskvalitet eller medfødt defekt, så vil den uansett ikke bli solgt.

.

Som Lill sier, så fyller en ut hvor mange valper som ble født, og hvor mange som lever etter en uke, slik at NKK har oversikten og kan dra ut statistikk om det er ønskelig for en situasjon.

Reglene sier vel at valpene skal være registrert før de er tre måneder gamle, så om en har en svak valp kan en se an om den lever opp eller ei. De færreste registrerer nyfødte valper. De færreste avliver også friske valper, og de aller fleste valper er jo friske fram til tre måneder - når de må registreres.

Det er forskjell på å lage en oversikt over hvor mange eksempelvis dalmatinere som må avlives på grunn av døvhet, og å få registrert alle levende valper i et kull samlet, så en har mer oversikt over rasens bestand og kan samle informasjon som røntgen og øyelysning. Er døvhet et utstrakt problem, er det først og fremst raseklubben som må jobbe med dette, tenker jeg - og det vil ikke komme fram av DogWeb hvorfor en hund er død, uansett om den blir syv uker eller 17 år, så det har ingen hensikt å registrerer valper som ikke når leveringsalder.

I dansk Hundeweb står det nå om et kull er født med keisersnitt eller naturlig, og om det var parring eller inseminasjon - og det er jo informasjon som kunne vært interessant å få fram, og da gjerne sammen med antall fødte valper, så en har en kilde til å studere fertilitet på linjer og rasen. Men å registrere døde småvalper ser jeg ingen grunn til.

Æsj, hodet mitt er helt grøt, jeg føler jeg ikke klarer å si det jeg tenker. Ga noe av dette mening?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...