Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg blir litt desillusjonert over saker jeg leser om hvor man vet at dyr har det vondt (det være seg mishandling, dårlig stell, mm) og hvor det tar fryktelig lang tid før noen griper inn. I saken med Freddy (collien som ble mishandlet av eieren sin) tok det 8 måneder fra eieren ble dømt for dyremishandling til hunden ble hentet av mattilsynet.

Hvis du var naboen eller på andre måter i nærheten av en hund (eller et annet dyr) som led, kunne du funnet på å stjele hunden med god samvittighet?

Skrevet

Om det var snakk om alvorlige tilfeller og det ikke virket til å nytte å få gjort noe med saken på lovlig måte, er jeg ganske sikker på, og håper selv, at jeg hadde turt å gjøre noe, ja.

Når det er snakk om at det kan være fare for liv, er det alltid riktig å gjøre noe med saken mener jeg, så får man heller ta evt. konsekvensene av det.

Skrevet

Det har vært for mange eksempler der folk setter lovlydighet foran muligheten til å redde liv, og det er jo ikke lenge siden det har hatt katastrofale følger her i landet.

Nå har ikke dette jeg sier nå noe med hund å gjøre så er jo ikke noen grunn til å dra videre på den, men at det er eksempler på det, og det er ikke slik det bør være. Og tror helt klart at de menneskene som valgte å ikke gjøre noe når de kunne, har veldig mye mer dårlig samvittighet i ettertid, enn de som eventuelt får en dom når de har prøvd eller klart å gjøre det som faktisk er det riktige.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg vet om flere hunder som ikke akkurat lever under optimale forhold, mye alene, lite mosjon ift behov, klyping i ører etc, uten at jeg av den grunn kommer til å stjele hunden.

I ekstreme tilfeller med mishandling, så tror jeg faktisk at jeg kunnet gjort det.

Skrevet

Ozu er et resultat av nettopp det. Han ble egentlig kjøpt av en eldre kvinne, som hadde en flott og stor hage. Problemet var at det var alt han så - han ble satt i hagen som liten valp helt alene, og der tilbrakte han dagene. Da oppdretteren fikk vite det, så reiste hun og tok Ozu tilbake. Det er derfor han var fire måneder gammel da jeg kjøpte han.

Skrevet

Kjenner personlig til noen tilfeller hvor folk har tatt til seg katter. I de tilfellene var det ikke regelrett mishandling, men manglende oppfølging og stell. Når eierene reiser fra katten sin i flere uker uten å sørge for oppfølging av dyret trenger jo kattene faktisk at noen griper inn.

  • Like 2
Skrevet

Det måtte i såfall vært et helt ekstremt tilfelle med mishandling og ekstrem vanskjøtsel. Det er ofte jeg ser hundehold jeg er uenig med,som naboen som har en dvergschnauzer jeg til dags dato aldri har sett henne gå tur med. Til gjengjeld står den store mengder av dagen i hagen og bjeffer. Eller enda verre, foreldrene tiden kompis av guttungen, som gang på gang får "gale" hunder som må avlives eller omplasseres, men som likevel får seg hund om igjen og om igjen. (Og grunnen til at hundene blir gale, etter min mening, er understimulering og dårlig sosialisering. Akkurat nå driver de og ødelegger en liten cockerspanielvalp.) men så lenge forholdene ikke er av en slik art at det er umiddelbar fare for hunden, synes jeg ikke man kan heve seg over loven.

Skrevet

Nei, man kan ikke ta loven i egne hender slik, og må bruke det apparatet som finnes i Norge. Om man mener MT jobber for sent, får man ta i bruk litt sterkere hjelpemidler, og presse MT offentlig

  • Like 5
Skrevet

Nei, man kan ikke ta loven i egne hender slik, og må bruke det apparatet som finnes i Norge. Om man mener MT jobber for sent, får man ta i bruk litt sterkere hjelpemidler, og presse MT offentlig

Enig

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Skrevet

Jeg kjenner til noen som har gjort det, var en spanielsak som hadde stukket av fra eier, den var flokete, skitten og tydelig underernært. Eier ble funnet og det var en rusavhengig som egentlig ikke brydde seg så mye, det kom frem at bekjente av vedkommende flere ganger hadde anmeldt til MT og prøvd å få ham til å gi fra seg hunden.

Mine bekjente valgte utifra det å omplassere hunden til andre, første kjøper av hunden, (som hadde solgt den til noen som hadde gitt den til rusmisbrukeren) sto enda som eier på chip å sa seg villig til å signere eierbytteskjema til eventuell ny eier om det ble funnet.

Gikk noen lapper hos hundefrisør og i mat, men svjv lever hunden idag et fint liv hos noen som bryr seg om den :)

  • Like 1
Skrevet

Kommer helt an på. Er det tydelig mishandling, åpenbar banking, typ møkk opp etter ørene, underernæring, sår o.l så hadde jeg nok iallefall lånt den litt, dersom forholdet allerede er meldt men det ikke er skjedd noe. Om ikke ville jeg dokumentert forholdene, sendt til MT og varslet om at dersom det ikke skjer noe ila kort tid tatt den med meg til dyrlegen og låne den. Jeg hadde varslet eier da. Synes ikke man skal gå å "tie ihjel" ting. Vi må tørre å snakke åpent om slike forhold, også til de det gjelder!

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...