Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddel, er hjemme alene problemer/ seperasjonsangst vanlig?


tmp
 Share

Recommended Posts

Puddelen er jo selskapshund og avlet for just det, være nær eier. Rett tilnærming og trening ifht å være alene hjemme er så klart avgjørende om det skal fungere, MEN hvordan opplever dere som kjenner rasen det? Er dette et utbredt problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dvergpuddel, og hun har absolutt ingen problemer med å være alene. Ikke noe stress, ikke noen uhell inne, ingen ødelegging av ting. Hun er veldig kosedyr og vil helst være i armkroken hele tiden, men har likevel ikke noe problem med å være alene. Ikke har jeg lagt noe særlig jobb i å trene det opp heller. Hun var 4,5mnd da jeg fikk henne, og hun ble raskt latt alene mens jeg var borte. Aldri noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nabon har en storpuddel som holder et konstant leven når han er alene.. ikke lite lyd heller, jeg hører det godt en etasje og 3 leiligheter bortenfor, og han holder det gående uansett hvor lenge eier er borte:( nå får den heldigvis være hos "bestemor" når eier er på jobb).

I følge eieren er ikke dette uvanelig, og hunden er i avl.

Det var all min kunnskap om storpuddel og separasjonsangst;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelen er jo selskapshund og avlet for just det, være nær eier. Rett tilnærming og trening ifht å være alene hjemme er så klart avgjørende om det skal fungere, MEN hvordan opplever dere som kjenner rasen det? Er dette et utbredt problem?

Tror egentlig ikke det er det det menes med selskapshund. Det er vel helst det at de ikke er avlet for å brukes til noe spesielt som jakt eller gjeting. Jeg kjenner ei lita beagle (harehund) som ikke kan være alene et øyeblikk. Hun er i "barnehage" hver dag og er til og med med ut med søpla. Hun gjør ikke noe galt, men gråter så sårt, stakkars liten :wub:

Mine hunder -selskaps eller ikke- har aldri slitt med å være alene hjemme. Valper har fått litt tid på seg, voksne har bare blitt reist fra. Jeg må jo på jobb. Vi har vel sjelden fått ny hund, uten å ha hund fra før, så om det har noe å si, vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både positive og negative erfaringer ser det ut som.. Kanskje storpuddel er et "tryggere" valg? Er de kjent for å være mer selvstendig?

Opprinnelig er vel Puddelen ikke avlet som selskapshund tror jeg.., men nyere tid er den så vidt jeg vet, kun avlet som selskapshund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bare hatt hund (dvergpuddel) i 6 uker. Han er 5mnd i dag faktisk. Han liker ikke å være alene, og finner ikke roen (går og legger seg) når han er alene. Men det var bare i begynnelsen han drev og pep, og var tydelig redd for å være alene. Nå klynker han litt når vi går, og så er det en gjensynsglede uten sidestykke, når vi kommer tilbake. Trodde han skulle bli et skikkelig problem pga seperasjonsangst, men det er han ikke. Jeg skulle, for hans del, ønske at han gikk og la seg, istedenfor å sitte "vakt" ved ytterdøra og vente på oss. Men han gjør ingenting galt, og er rolig og grei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det med avlet for å være nær eieren stemmer ikke med min iallefall :P

Det gjør det for min. Har søren meg fysisk kontakt med den hunden hvert sekund jeg er hjemme. Og lukker jeg en dør, og han vet at jeg er på andre siden står han på utsiden og piper til jeg kommer ut igjen. Noen ganger gir jeg opp, og lar den bli med inn (inkonsekvent, jeg vet...)

Så nå, når guttungen endelig er blitt så gammel at jeg får lov å gå på do alene igjen, så har jeg altså skaffet meg noe enda verre: ei bikkje som står med en labb på hvert kne, og lukter meg oppi trusa/dåsa når jeg prøver å drite!

Gleder meg sinnsykt til valpekurs begynner i januar, og håper det skal løse alle i-landsproblemene mine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er utrolig selvstendig, og har vært det siden dag en! Stikker av om hun har muligheten.

Utrolig sosial da, og synes alle mennesker og dyr er kjempemoro (men gjerne mer moro enn det jeg som eier er :P)

Hjemme vil hun aldri opp i sofaen og kose. Foretrekker å slappe av på gulvet, eller løpe rundt og leke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...