Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthårscollien Alertness Storm Of Applause "Prima" (tidligere "Bia")


Easy
 Share

Recommended Posts

Regner med at det kanskje er noen soniser som lurer på hvordan det går med kortårscollien Bia, nå kalt Prima.

Bilder av Prima tatt i høst av Hilde S. Løken:

prima02.jpg

prima03.jpg

Prima er nå 16 mnd gammel og har bodd hos meg i snart fem måneder. Røntgen av hofter, albuer og rygg viste at hun var fri (A på hofter og albuer) og ryggen er uten anmerkning. Altså ingen LTV (lumbosacral Transitional Vertebrae) eller skjevheter. Hun er frisk og rask og en god nyhet er at haltingen/svikten i det ene bakbeinet ser ut til å ha forsvunnet for godt. Hun har ikke haltet eller sviktet i bakbeinet siden i slutten av august. I september var det kulltreff der Prima var ute i fem timer i strekk, mye av tiden i fullt firsprang sammen med sine brødre, uten å halte.

Prima har også lært seg at trapper er til for å gå i. Etter å ha observert henne noen måneder så er min konklusjon at trappe-skepsisen hennes ikke skyldes gulvredsel: Hun virker uberørt av alle typer gulv og underlag enten det er tre, parkett, laminat, bølgeblikkplater, betong osv. Men det at hun har trengt hjelp til å lære å gå i trapper, og vegret da hun var valp mens hennes kullsøster løp opp og ned trapper uten problemer viser jo at man ikke kan skylde vegringen på noen miljøfaktor: De to kullsøstrene har vokst opp i nøyaktig samme miljø. Det er derfor sannsynlig at det finnes en genetisk faktor der. For meg ser det ut som at usikkerheten hennes bunner i en slags høyde/"rom-følelse". Rett og slett en slags mild høydeskrekk i mangel av et bedre ord. Ser det blant annet på hvordan hun reagerer mer på "space-følelsen"/veggene i f.eks trapperom, enn på selve trappa. Årsaken til at jeg tror "rom-skrekken" ikke stikker så dypt er at Prima har tatt trappe-treningen veldig raskt, har bra mestringsfølelse og generaliserer læringen ganske bra til nye trapper og nye settinger.

Her er noen videoklipp som viser Prima i aksjon:

Prima i trappa:

Prima på rampa og i heisen:

Mange spennende inntrykk i messehallen i Lillestrøm (Dogs4All):

Prima er generelt en bekymringsløs og livlig unghund; til tross for at hun allerede har makulert tre Bia-bed'er (heldigvis den billige varianten fra Biltema) og liker å hjelpe meg med å bone gulvet med både kjøkkenruller og håndklær hun river ned fra tørkestativet så kan man ikke unngå å like henne; hun er en skikkelig sjarmør :-)

  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin hun har blitt! Jeg innrømmer glatt at jeg er av de som ikke liker utseendet på kortisen, men jeg liker rasen (slik den egentlig skal være), og begynner å venne meg til dem, skjønner jeg. :) Og så godt å høre at det går bra. Selv om jeg liker rasen har den nemlig ramlet nedover på listen for hvert individ jeg har hørt om som har vært fysisk eller mentalt dårlig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å se at hun har funnet seg til rette i et hjem med mye ro og betydelig lavere aktivitetesnivå enn der hun var :)
Så du har nok rett i det du sa da jeg overlevert henne: "Rasen passer best hos "typisk collie-eier"".
(Vedr trapp - så har jeg mine tanker jeg ikke skal gi uttrykk for her. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint å se henne igjen! :ahappy:

Fint å se at hun har funnet seg til rette i et hjem med mye ro og betydelig lavere aktivitetesnivå enn der hun var :)
Så du har nok rett i det du sa da jeg overlevert henne: "Rasen passer best hos "typisk collie-eier"".
(Vedr trapp - så har jeg mine tanker jeg ikke skal gi uttrykk for her. :) )

Nå henger jeg sikkert litt etter, hva tilsa at dere ikke gav henne et 'collie-hjem'? Rasen skal jo være aktiv og på farten av seg, det er vell hva raseentusiastene fremmer den som? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig gøy med en oppdatering, har lurt på hvordan det gikk med henne :ahappy: Fine collien :ahappy:

Er det lov å spørre om hvordan du har du jobbet med trappeproblemet @Easy ? :)

Siden jeg ikke visste hvor dypt trappe-skepsisen hennes satt så valgte jeg å starte trappe-treningen litt forsiktig. Valgte samme strategi som jeg ville brukt ved nyinnlæring av et agility-hinder som bommen eller mønet; altså kjører baklengskjeding: Startet med å løfte henne opp i armene mine (jo, 28 kilo hund er litt tungt :shocked: ). Sa ingenting, bare bar henne rolig opp de første fire-fem trinnene; snudde meg slik at hodet hennes vendte riktig vei og satte henne forsiktig ned (forbeina var vel på det tredje trinnet tenker jeg). Holdt henne rolig igjen til jeg kjente at hun hadde kontroll på hvor hun hadde alle fire bein. Da slapp jeg samtidig som jeg sa "værsågod!". I det øyeblikket hun hadde alle fire bein på gulvet roste jeg og skrøyt skikkelig av henne; "ååååååå; DET var fliiiiink jente det!!!" Prima ble skikkelig kry og glad og danset og hoppet og "lo" med hele kjeften slik bare hun kan.

Kjørte kun den ENE repetisjonen første dagen. Gjentok det samme dagen etter; bar henne opp; satte henne ned (nå ett trinn eller to høyere opp) og lot henne gå ned igjen når jeg kjente hun hadde "bakke-kontakt" med beina sine. Ros og høylydt skryt, og en like hoppende glad Prima. Gjentok dette hver dag; kun en repetisjon og gradvis flere trinn etterhvert som jeg så at det gikk fint. Ca 5-6 repetisjoner tenker jeg over en uke. Når Prima viste at hun var trygg og hadde god kroppskontroll i den nedre halvdelen av trappa opp til andre etasje i huset mitt, så var det på tide å øve inn den øverste delen. Kjørte samme opplegg, bare at nå satte jeg henne ned med forbeina på det tredje øverste trappetrinnet og sa "værsågod!".

Siden vi først var oppe i andre etasje så gikk jeg inn på soverommet mitt for å sjekke et eller annet (før jeg forberedte meg på å bære Prima ned igjen), men mens jeg var der så hørte jeg "dunk", dunk", "dunk" "dunk". Da hadde Prima gått ned trappa helt på egen hånd :) . Det foregikk i rolig og fint tempo så ingen usikkerhet (ingen av de klassiske gulvredsel-symptomene som lav kroppsholdning eller stive bein og forsøk på å klore seg fast i underlaget). Det at Prima plutselig valgte å "jukse" med trappe-treningen helt på egen hånd er igrunnen et godt eksempel på hvor effektiv og nyttig baklengskjeding er: Gjør hunden trygg på den siste delen av hindret og/eller øvelsen først, så går resten som en lek.

Selv om hun nå viste at hun syntes det var helt kurant å gå ned trappa så var vi ikke helt ferdig med oppover-treningen så jeg tok et par repetisjoner til over to-tre dager. Fra da av har hun gått opp og ned trappa som om hun aldri har gjort annet. vi hadde også en "incident" her forleden natt der hun gikk på hue i trappa så det sang; det var et skikkelig rabalder: Lyset i trappegangen hadde gått så i det stummende mørket så hun antakelig ikke trinnene godt nok og gikk på tryne. Jeg tenkte at nå blir hun vel skeptisk til trapp igjen etter å ha fått vondt men nei da; helt uberørt etterpå og går fortsatt opp og ned av den som vanlig.

Etter at hjemme-trappa var okay så avanserte vi til litt større utfordringer som betong/stein-trapper i flere etasjer, forskjellige heiser osv. Kjørte samme opplegg med å starte nederst i trappa osv. Men trengte ikke like mange repetisjoner på disse fremmede stedene så hun ser ut til å generalisere okay selv om hun er seint ute aldersmessig med slike grunnleggende ferdigheter.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hadde ikke Bia-Prima slike søte store ståører?? :-) Trodde brusken hadde stivnet for leeenge siden. min kusine tok over en collie unghund, vi forsøkte både tyggis/vekt i ørene, tape og massering til ingen nytte.

Brusken i ørene til Prima er overraskende myk til å være så "opprettstående" så etter å ja jobbet med dem noen måneder så ser det ut som jeg ihvertfall får dem til å vippe noen dager av gangen. Nok til å kunne stille henne ut ihvertfall, en gang i blant :) . Om det blir en varig vipp, det vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...