Gå til innhold
Hundesonen.no

Forholdsregler i ulveland...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

Du får ikke gardert deg mot alt har jeg funnet ut og er det ikke det ene så er det det andre.... :hmm: Det fikk jeg smertelig erfare på søndag da ene hunden min på et mirakuløst vist kom helskinnet fra angrep av en nabohund rett borti skogkanten her. Men hundene har allikevel fått gå løs etter det.

Vet, men ulv for meg er så uvirkelig, er fra vestlandet, der har vi ikke ulv :P Så å slippe hunden min med ulv i området høres for meg like skumelt ut som å ha henne løs ved motorveien :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har sett ulv en gang. Jeg skjønte ikke at det var ulv før jeg så hvordan hundene reagerte. Det var måneskinnsklart og en diger bylt lå ute på det frosne jordet, som var speilglatt med månegate nedo

Det er plutselig observert ulv her ute, to stk, den ene 500 meter fra der jeg bor. Samme ettermiddag var jeg ute med hundene, og begge to oppførte seg rart. Prima krøp rundt ved beina mine og nekta å

Bodde rett i nærheten der i et halvt år for en del år siden. Hadde det vært ulv der da så hadde jeg heller valgt nærkontakt med den enn h*n som var naboen på den tiden. *digresjon og helt OT*

Mye større sjanse for at hunden din ville blitt drept av en annen hund enn at den ville blitt drept av ulv.

Allikevel går man med bånd/langline der man har kontroll og ser hunden sin i områder man vet det befinner seg ulv, spesielt på en hund med stor radius. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur hunder flest kommer i kontakt med det mest primitive i seg ved møtet med rovdyr og ferten av dem. Fight or flight for alle penga. Det krever sitt hode å stille en elg, og det krever sitt hode å tørre å følge en bjørn eller en ulv også. For noen hunder er jo vilt i seg sjøl skremmende, og jeg veit om flere hunder som er redde for grevling feks. For slike store rovdyr er jo "alt" et potensielt bytte, og mulig merker domestiserte hunder det, et møte med "overmakt" så og si.

Det tror jeg også det ligger noe i :) Husker enda godt første gangen mine fikk nærkontakt med elg... Det kom ikke et boff fra My (aussien), og Emma sto som en påle rett foran meg og dro ikke i båndet engang. Meeen neste gang ble elgen gjetet bort fra hagen, vel og merke... Men da kom vi ikke rett på den, som første gang. My fant den på egenhånd :P

Kjenner jeg er glad jeg bor midt i byen :D Sånn siden @Siri nevner ulv... o.o

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye større sjanse for at hunden din ville blitt drept av en annen hund enn at den ville blitt drept av ulv.

Allikevel går man med bånd/langline der man har kontroll og ser hunden sin i områder man vet det befinner seg ulv, spesielt på en hund med stor radius. :)

Nja, jeg tviler sterkt på at det er noen sjanse for at Jaro blir drept av en annen hund. ;) Lykke til, i så fall! :fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jeg tviler sterkt på at det er noen sjanse for at Jaro blir drept av en annen hund. ;) Lykke til, i så fall! :fear:

Ok? Behøver ikke å dø momentant for at skader skal bli så ille at det kan bli nødvendig heller, men fint du ikke bekymrer deg for det. :)

For de som har opplevd å miste, eller som i mitt tilfelle har vært nær ved å miste, hunden sin grunnet det forblir det jo alltid en bekymring.

Vet om en Schæfer som ble ganske hardt skadet (angrepet i buken) av en relativt liten terrier og.

Var uansett egentlig ikke ment til deg, hehe, men gjelder jo de fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok? Behøver ikke å dø momentant for at skader skal bli så ille at det kan bli nødvendig heller, men fint du ikke bekymrer deg for det. :)

For de som har opplevd å miste, eller som i mitt tilfelle har vært nær ved å miste, hunden sin grunnet det forblir det jo alltid en bekymring.

Vet om en Schæfer som ble ganske hardt skadet (angrepet i buken) av en relativt liten terrier og.

Var uansett egentlig ikke ment til deg, hehe, men gjelder jo de fleste.

Akkurat det bekymrer jeg meg veldig lite for med schäfer, må jeg medgi. Alt kan jo selvfølgelig skje, men mtp hvor jeg bor er risikoen for ulveangrep større enn for at han skal bli alvorlig skadet av en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"men mtp hvor jeg bor er risikoen for ulveangrep større enn for at han skal bli alvorlig skadet av en annen hund."

Det tror jeg ikke det grann på før jeg ser noen statistikk hvertfall, tall viser at mellom '95-'01 var det et gjennomsnitt på 5 hunder per år som ble tatt av ulv, og alle de var vel også jakthunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"men mtp hvor jeg bor er risikoen for ulveangrep større enn for at han skal bli alvorlig skadet av en annen hund."

Det tror jeg ikke det grann på før jeg ser noen statistikk hvertfall, tall viser at mellom '95-'01 var det et gjennomsnitt på 5 hunder per år som ble tatt av ulv, og alle de var vel også jakthunder?

Det må du tro på *ler* For Tuvane bor på en gård langt vekk fra folkeskikken og der er det vært to ulveobservasjoner på to dager. Det er heller ikke ukjent at det er ulv i området. Så jo Jaro og Prima har større sjans for å bli skadet av ulv jo ... siden bestanden av ulv faktisk er større enn bestanden av hund i området :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"men mtp hvor jeg bor er risikoen for ulveangrep større enn for at han skal bli alvorlig skadet av en annen hund."

Det tror jeg ikke det grann på før jeg ser noen statistikk hvertfall, tall viser at mellom '95-'01 var det et gjennomsnitt på 5 hunder per år som ble tatt av ulv, og alle de var vel også jakthunder?

Ehm, siden jeg så å si aldri møter hunder, men går tur i ulveland flere ganger om dagen, så vil jeg tro at det er mer sannsynlig at bikkjene blir spist av en ulv enn at de blir spist av en av de få hundene vi møter i løpet av året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye større sjanse for at hunden din ville blitt drept av en annen hund enn at den ville blitt drept av ulv.

Allikevel går man med bånd/langline der man har kontroll og ser hunden sin i områder man vet det befinner seg ulv, spesielt på en hund med stor radius. :)

Er det det da? Det blir jo ja dersom man medregner sannsynligheten for å i det hele tatt treffe på en ulv, men jeg tenker på hva som skjer hvis man først ER i situasjonen hvor hund møter ulv. Sannsynligheten for at ulven stikker er sikkert større enn at den angriper, men om hunden feks måtte ha en provoserende atferd for ulven, hva skjer da?

Synes det er flott at det er ulv i norsk natur, men må innrømme jeg er glad den ikke finnes på vestlandet, der jeg tror jeg kommer itl å ende opp til slutt. :P Og det kun pga at jeg har hund. Hadde jeg ikke hatt hund hadde jeg elsket å bo i ulveland :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det det da? Det blir jo ja dersom man medregner sannsynligheten for å i det hele tatt treffe på en ulv, men jeg tenker på hva som skjer hvis man først ER i situasjonen hvor hund møter ulv. Sannsynligheten for at ulven stikker er sikkert større enn at den angriper, men om hunden feks måtte ha en provoserende atferd for ulven, hva skjer da?

Synes det er flott at det er ulv i norsk natur, men må innrømme jeg er glad den ikke finnes på vestlandet, der jeg tror jeg kommer itl å ende opp til slutt. :P Og det kun pga at jeg har hund. Hadde jeg ikke hatt hund hadde jeg elsket å bo i ulveland :D

Fritt etter egen hukommelse, var det ikke observert ulv i Stryn ish omegn i sommer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodde rett i nærheten der i et halvt år for en del år siden. Hadde det vært ulv der da så hadde jeg heller valgt nærkontakt med den enn h*n som var naboen på den tiden. :aww:

*digresjon og helt OT* :icon_redface:

Haha, ved Hærland skole? XD Jeg kjenner den ene familien som bor der, og de er veldig hyggelige i alle fall, men er flere hus der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ulven er fremdeles i området...

Ansatte ved Hærland skole i Eidsberg skysset en håndfull elever hjem torsdag ettermiddag, etter at en ulv ble sett bare noen hundre meter unna skolen. Det kunne rektor ved skolen opplyse til NRK.

jaggu ikke rart vi får nye generasjoner og en befolkning som er livredd ulv..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...