Gå til innhold
Hundesonen.no

The 10 Dog Breeds That Enjoy Cuddling The Most


Recommended Posts

Skrevet

:lol: Jeg er ganske sikker på at mine AK er MYE mer kosete enn de to tibbene jeg hadde på listen Tibbene vill jo helst ligge alene de, gjerne kaldt pga pelsen. :P

Skrevet

Altså, JEG mener selvsagt at staffen burde ligge på topp :lol: Ser for meg en hel tråd der alle bare mener sin egen rase burde være på topp :teehe:

Skrevet

Altså, JEG mener selvsagt at staffen burde ligge på topp :lol: Ser for meg en hel tråd der alle bare sier sin egen rase er den beste :teehe:

Selvsagt! :lol:

Lurer litt på kriteriene egentlig :P

Skrevet

Altså, JEG mener selvsagt at staffen burde ligge på topp :lol: Ser for meg en hel tråd der alle bare sier sin egen rase er den beste :teehe:

Men altså selvfølgelig burde Staffen ligge på topp! *Titter* på 3 stk som ligger påå (og under) meg...

Skrevet

Altså, JEG mener selvsagt at staffen burde ligge på topp :lol: Ser for meg en hel tråd der alle bare mener sin egen rase burde være på topp :teehe:

en fordelen med å ha blandingsgnom, jeg blir ikke videre engasjert i å få belyst enkelte rasers kosebehov :) (selvsagt, kan snakke om enkelte blandingsgnomers behov for å komme opp-under huden til folk for å kose, men det gjør seg ikke like bra i en flåsete nettartikkel)

Skrevet

Noen merkelige hunder på den listen ja :P Virker som kriteriene var lat og kosete! :P Hva med doberman liksom, de MÅ seriøst være fysisk borti eier konstant jo, nærhet er aller viktigst :D Min gamle doberman måtte alltid ha en eller annen kroppsdel i kontakt med meg, om så det bare var en pote :wub:

Og som med bullterrier, bullmastiff har heller ingen forståelse for personal space. Kjekt med en på 70 kg som insisterer på å sitte på fanget :P

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

HVa med vorsteh dem legger seg i dung hvis dem ikke får ligge oppi fanget etter tur. Lurer på kriteriene her å

Skrevet

Ser for meg en hel tråd der alle bare mener sin egen rase burde være på topp :teehe:

Hihi, ja, for HVOR ER BELGERN? ;) Ingen som har nevnt kosedyrene som dytter snuten inni albuekroken og drar ut arma hvis du gir deg med klappinga ;)

  • Like 1
Skrevet

Ser for meg en hel tråd der alle bare mener sin egen rase burde være på topp :teehe:

Hehe, joda, det er klart. :P Samtidig så er det jo en del hunder som ikke er like kosete? Veldig individavhengig da. Gordonsetterne jeg kjenner ser ut til å mangle kosegenet. :P Vår ville gjerne være med oss, men ville helst ligge alene på gulvet f.eks., og likte ikke å ligge på fanget.

Skrevet

Haha, må jo bare nevne min egen rase jeg også. For noen kosegriser, skal helst være helt oppi eier hele tiden og Keiron han tror fremdeles at han har plass til å ligge under haka han :teehe:

Skrevet

Altså, JEG mener selvsagt at staffen burde ligge på topp :lol: Ser for meg en hel tråd der alle bare mener sin egen rase burde være på topp :teehe:

Men altså selvfølgelig burde Staffen ligge på topp! *Titter* på 3 stk som ligger påå (og under) meg...

Helt enig, kjenner ikke en eneste staff som foretrekker noe annet enn kroppskontakt!

  • Like 1
Skrevet

Altså, JEG mener selvsagt at staffen burde ligge på topp :lol: Ser for meg en hel tråd der alle bare mener sin egen rase burde være på topp :teehe:

Nei, vi er en del som ikke ville hatt så mye å bidra med der, ass. :D

Skrevet

Dette er da vel 101% individuelt. Labradoren min er ikke særlig kosete, mens broren hennes er en sånn type som kryper oppunder haka på deg 24/7.

Skrevet

Dette er da vel 101% individuelt. Labradoren min er ikke særlig kosete, mens broren hennes er en sånn type som kryper oppunder haka på deg 24/7.

Ja, det er absolutt individuelt, men jeg har også inntrykk at det er noen raser som jevnt over er mer kosete enn andre.

  • Like 1
Skrevet

Whippeten er på lista, og den fortjener sin plass :P Om natten sover whippeten i skje mellom meg og sambo, og border collien sover i fotenden/på gulvet :P

  • Like 1
Skrevet

"Chinese Crested breed is considered charming and friendly."

Er de? :P

De har glemt ridgeback der. Litt usikker på kriteriene deres. :P

cc ja, men kun med sin egen familie :-P

  • Like 1
Skrevet

Italiensk mynde burde vært der. De visner jo om de ikke får ligge oppå ansiktet ditt. Rare pinnedyra.

:lol: Sant det.

Jeg tror bedlingtonen min egentlig er en italiensk mynde i forkledning. Får ikke ligge oppå ansiktet mitt siden jeg jobber, ( :P ) men har ligget i fanget mitt i snart seks timer nå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...