Gå til innhold
Hundesonen.no

Parson russell terrier vs jack russell terrier


Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer egentlig bare på hva forskjellen på disse to rasene er, annet enn utseende? Er det noe særlig forskjell når det kommer til gemytt og aktivitetsnivå?

  • Like 1
Skrevet

Jack er stallbikkje og Parson er jakthund. Sånn generelt :D

Altså; det er få Jacker som har noe særlig jaktlyst. Parson, derimot, er det mye brukbare hibikkjer. Nå er det ingen av rasene som jager noe særlig, type stikke fra fører- jakt. Men Jacken er avlet for mer førerorientering/ dilte i beina, enn Parson.

Skrevet

Ut ifra de individene jeg har møtt (flest JRT) er min opfatning at PRT er hakket enklere og trene, og hakket roligere. Begge krever relativt mye stimuli for å være allrighte hunder, de er terriere med stor T. De jeg kjenner som får nok aktivisering er HERLIGE hunder, så kule at jeg kunne vurdert det hvis jeg skulle hatt liten hund. De jeg kjenner som er understimulerte er noen små djeveler, slitsomme, masete, gneldrete. (og det kan man vel stort sett si om de fleste raser? :P)

Skrevet

Ut ifra de individene jeg har møtt (flest JRT) er min opfatning at PRT er hakket enklere og trene, og hakket roligere. Begge krever relativt mye stimuli for å være allrighte hunder, de er terriere med stor T. De jeg kjenner som får nok aktivisering er HERLIGE hunder, så kule at jeg kunne vurdert det hvis jeg skulle hatt liten hund. De jeg kjenner som er understimulerte er noen små djeveler, slitsomme, masete, gneldrete. (og det kan man vel stort sett si om de fleste raser? :P)

Oi, da har vi helt motsatt oppfatning. :P Jeg opplever at PRT krever mer motivasjon for å jobbe, mens JRT har mer motor. Og gjerne like høy jaktlyst.

Jack er stallbikkje og Parson er jakthund. Sånn generelt :D

Altså; det er få Jacker som har noe særlig jaktlyst. Parson, derimot, er det mye brukbare hibikkjer. Nå er det ingen av rasene som jager noe særlig, type stikke fra fører- jakt. Men Jacken er avlet for mer førerorientering/ dilte i beina, enn Parson.

Er de? Ble ikke jacken avlet nettopp for å komme lettere inn i hi? Jeg har ikke møtt noen JRT med for lite jaktlyst ihvertfall...

Skrevet

Er de? Ble ikke jacken avlet nettopp for å komme lettere inn i hi? Jeg har ikke møtt noen JRT med for lite jaktlyst ihvertfall...

Nei, Jacken er ingen renavlet hihund, slik PRT. Det synes også godt på hvor forsvinnende få som har noe jaktlyst å snakke om (forran reven, mulig de har lekelyst, og kverker smågnagere - hvilke hunder gjør ikke.....)

På PRT samlingene tenner de aller fleste hunder på hiet, uansett linjer. Det er det få JRT som gjør. Som eksempel: en av oppdretterene som trener hos oss har testet sikkert 20 hunder av ulike linjer. 2 stk. virker, resten er uinteresserte...

  • Like 1
Skrevet

Nei, Jacken er ingen renavlet hihund, slik PRT. Det synes også godt på hvor forsvinnende få som har noe jaktlyst å snakke om (forran reven, mulig de har lekelyst, og kverker smågnagere - hvilke hunder gjør ikke....)

På PRT samlingene tenner de aller fleste hunder på hiet, uansett linjer. Det er det få JRT som gjør. Som eksempel: en av oppdretterene som trener hos oss har testet sikkert 20 hunder av ulike linjer. 2 stk. virker, resten er uinteresserte...

Den eminente kilden wikipedia er ikke enig med deg der... jeg har lest på en annen raseside også at rasen/varianten ble avlet fram som hihunder og begge variantene har vært brukt til det inntil ganske moderne tid.

Da jeg begynte å trene med Odin var det også en periode hvor mange innen lp og ag valgte JRT heller enn PRT pga motor og driv. De norske linjene pr i dag kjenner jeg dog svært lite til.

Skrevet

Den eminente kilden wikipedia er ikke enig med deg der... jeg har lest på en annen raseside også at rasen/varianten ble avlet fram som hihunder og begge variantene har vært brukt til det inntil ganske moderne tid.

Da jeg begynte å trene med Odin var det også en periode hvor mange innen lp og ag valgte JRT heller enn PRT pga motor og driv. De norske linjene pr i dag kjenner jeg dog svært lite til.

He he, nei, da er ikke hverken dagens hundemateriale eller britiske raseeksperter enige med wiki, men skitt det samme :P

Red: lp og ag har ingenting med rovviltskjerpe (som er terrierens jaktlyst) å gjøre..

  • Like 1
Skrevet

He he, nei, da er ikke hverken dagens hundemateriale eller britiske raseeksperter enige med wiki, men skitt det samme :P

Red: lp og ag har ingenting med rovviltskjerpe (som er terrierens jaktlyst) å gjøre...

Jeg har lest det på en eller annen raseklubbside også, men ikke spør meg hvilken nå. Har du noen bedre kilder på historikken?

Skrevet

Jeg har lest det på en eller annen raseklubbside også, men ikke spør meg hvilken nå. Har du noen bedre kilder på historikken?

Skal man kjøpe hund i dag, er det vel mest relevant hvordan rasene fungerer og blir avlet i dag. Ikke hvordan avlsmålet var for 100 år siden? I dag er det i hvertfall uhyre få JRT som fungerer jaktmessig. Det motsatte med PRT. Spør hvem som helst som kjenner rasene ;)

  • Like 1
Skrevet

Skal man kjøpe hund i dag, er det vel mest relevant hvordan rasene fungerer og blir avlet i dag. Ikke hvordan avlsmålet var for 100 år siden? I dag er det i hvertfall uhyre få JRT som fungerer jaktmessig. Det motsatte med PRT. Spør hvem som helst som kjenner rasene ;)

Så det du sier er at i dag brukes/avles PRT fortsatt for jaktegenskapene, mens JRT ikke gjør det?

Skrevet

Jeg er veldig enig med pringlen. Har aldri eid en av rasene før men Parson står på min liste over svært interessante raser.

Jeg kjenner 3 seriøse Jack russel oppdrettere. Det som er felles for disse er at de er på masse utstillinger og ellers brukes hundene kun som tur/familie hunder.

Jeg kjenner også 5-6 parson og det som kjennetegner disse er at de har eiere som er svært interessert i en hundesport og som gjerne satser i sporten. Jeg ser også på div kennel sider at parson oppdrettere også vektlegger bruksegenskapene høyt.

Min erfaring er ihvertfall at Jack er stallhunder og familie hunder uten særlig med jaktinnstinkt.

Mens Parson er brukshunder

  • Like 1
Skrevet

nå skal jeg stille århundrets teiteste spørsmål :icon_redface: Jeg klarer aldri å få på det rene hva som er hva, hvem av disse er stuttbeinte? Når jeg blir stor så skal jeg ha en strihåret stuttbeint, men kjekt å vite hvem av dem det er sånn i utgangspunktet :P

Skrevet

nå skal jeg stille århundrets teiteste spørsmål :icon_redface: Jeg klarer aldri å få på det rene hva som er hva, hvem av disse er stuttbeinte? Når jeg blir stor så skal jeg ha en strihåret stuttbeint, men kjekt å vite hvem av dem det er sånn i utgangspunktet :P

Jack er den stuttbeinte :P
Skrevet

har en "hemmelig" drøm om en parson. Som skal være maskot hund og aktiv turkamerat,. med på turer løs med spannet. Det er bare det at de avles jo for jakt, og ettersom jeg faktisk mener det er BRA å avle hundene for det de opprinnelig var ment som, så får jeg bare avfinne meg med at en parson som maskot og "løshund" antageligvis ikke fungerer... :)

Skrevet

har en "hemmelig" drøm om en parson. Som skal være maskot hund og aktiv turkamerat,. med på turer løs med spannet. Det er bare det at de avles jo for jakt, og ettersom jeg faktisk mener det er BRA å avle hundene for det de opprinnelig var ment som, så får jeg bare avfinne meg med at en parson som maskot og "løshund" antageligvis ikke fungerer... :)

Hvorfor ikke? Alle jeg har møtt har kunnet gå løse uten problem og krever ikke mer stimuli enn en polarhund, så får den løpe med spannet så er den nok kjempefornøyd :) De er avlet for å jakte i hi ikke for å løpe etter elg så de har ikke jaktinnstinkt som huskyer, feks.

Edit: Aner ikke helt forskjell altså, men vet ihvertfall at mange parsonoppdrettere avler jakthunder og mange bruker parson på hi jakt i dag.

  • Like 2
Skrevet

Så det du sier er at i dag brukes/avles PRT fortsatt for jaktegenskapene, mens JRT ikke gjør det?

Kort og godt :) Ikke alle PRT oppdrettere jakter med sine hunder, men de fleste er flinke til å teste avlsdyra og ta vare på egenskapene. Noe som gjør at bredden i rasen er bra jaktmessig. På Jack er det i praksis ingen jaktavl i Norden, med hederlig unntak av en flink svensk dame. De fleste JRT som blir testet, fungerer ikke, som nevnt...

Skrevet

De (reltaivt få) PRT-folka jeg har snakket med har fortalt at det er/har vært mye dårlig gemytt på rasen i Norge de siste årene. Det har det forsåvidt på jacken også, etter at de ble sinnsykt populære (Frasier?), men de er det flere av og dermed et bredere spekter. Aner ikke hvordan det er per i dag dog, de eneste parsonene jeg kjenner til for tiden er rallyhunder hvorav den ene er ganske ung og den andre er champion.

Skrevet

har en "hemmelig" drøm om en parson. Som skal være maskot hund og aktiv turkamerat,. med på turer løs med spannet. Det er bare det at de avles jo for jakt, og ettersom jeg faktisk mener det er BRA å avle hundene for det de opprinnelig var ment som, så får jeg bare avfinne meg med at en parson som maskot og "løshund" antageligvis ikke fungerer... :)

En jeg kjenner (eller kjente, han lever ikke lenger), hadde 11 huskyer og 1 border terrier. Du kan jo gjette hvem som var sjefen :P Denne sprang bestandig løs med spannet, og jeg innbiller meg at border'n er hakket mer jaktavla enn parson.

Jeg tror også "dobørsten" til @Belgerpia stort sett sprang løs, uten problemer :)

Skrevet

De (reltaivt få) PRT-folka jeg har snakket med har fortalt at det er/har vært mye dårlig gemytt på rasen i Norge de siste årene. Det har det forsåvidt på jacken også, etter at de ble sinnsykt populære (Frasier?), men de er det flere av og dermed et bredere spekter. Aner ikke hvordan det er per i dag dog, de eneste parsonene jeg kjenner til for tiden er rallyhunder hvorav den ene er ganske ung og den andre er champion.

Gemyttmessig er det nok litt ymse på begge rasene. Men PRT har et mye mer samlet rasemiljø (eller, det har vel vært litt utskiftninger og småkriging de senere åra) og de har nok et mer helhetlig mål enn JRT, og uten samme mengde av useriøse aktører.

Men det er for all del flotte JRT å få tak i også. Men - begge rasene er jo terriere, med alt som hører med :P Dog gjør den manglende jaktlysta at JRT nok er mer gå løs overalt-hund for hvermannsen.

Skrevet

Det spørs jo hva man legger i ordet jaktlyst tenker jeg.

Min jrt stikker ikke av på jakt, men det finnes neppe en rotte som overlever hvis han får øye på de ( nå er han nærmest blind, så rottene lever trygt :lol: ) , og det er jo liksom det de skal gjøre.

Begge foreldrene hans var "jakthunder" i den forstand at de skulle holde gården fri for skadedyr.

Det er oppgaven til mange jacker enda, det er ikke så veldig lenge siden jeg så et program hvor de slapp noen jacker inn på en gård med rotteproblem og bikkjene lette frem og knertet et usannsynlig høyt antall rotter på kort tid. Det lå hauger av døde rotter igjen, langt flere enn gårdeier kunne fatte.

Jonas knerta forøvrig ei høne hos oppdretter når vi var på besøk ved 6-7 mnd alder, det var pinlig :|

De er - og skal være - små drapsmaskiner, selv om de ikke stikker av for å jakte.

Det er ikke oppgaven de er avlet for.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...