Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke følelser har hunden?


Poter
 Share

Recommended Posts

I en annen tråd kom vi innpå om det er gjort noen forskning på hvilke følelser hunder har. Synes det er et interessant tema som fortjener en egen tråd :)

Her ble det bla sett på hvilke deler av hjernen som ble aktivert når hundene fikk lukt av nære mennesker og nære hunder.

Hvilke følelser har hunder ellers, da?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg har har Per Jensen oppsummert forskning rundt hunders følelsesliv i den nye boken sin: "Hunden som skäms". Jeg har "bare" fire bøker på venteliste før den, men gleder meg til å lese den :D Heldigvis er det snart juleferie.

Her er fb-siden til Per Jensen: https://www.facebook.com/pages/Per-Jensen-Etologinytt/175954205828522 og her er en omtale av boken: http://www.corren.se/nyheter/fem-vov-till-hunden-som-skams-7467734.aspx (den første jeg fant i farten)

Og utover det så gleder jeg meg til fortsettelsen av denne tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Patricia McConnell har en veldig bra bok om dette, som heter "For the Love of a Dog." Hun tar et vitenskapelig standpunkt, og er åpen, men nyansert og kritisk. Jeg liker hennes måte å tenke på. Hun har også en del artikler om følelser hos hunder på hjemmesiden hennes - www.patriciamcconnell.com

Min oppfatning av temaet er at det hersker bred enighet (men ikke fullstendig enighet) om at hunder kan føle primære følelser som sinne, frykt og glede. Det hersker mye mer kontroverser og uenigheter omkring hvorvidt hunder kan føle sekundære følelser som sjalusi, skyld, empati og skam. Her spriker vel både meninger og forskning.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært av den oppfatning at påstanden om at "bare mennesker kan tenke" er arrogant og grunnleggende gal. Vi er jo dyr, vi også! Hvis naturen har utstyrt oss med et følelsesliv, så klart har den utstyrt andre vesener med det også. Alle som har hund ser at hunden har tanker og følelser - selv om de ikke følger den samme logikken som oss ;) Synes det er sååå flott å få dette vitenskapelig bekreftet!

Jeg tenker at hunder blir lei seg, redde, glade, føler savn, blir flaue, usikre, frustrerte og har et stort hjerte fylt av kjærlighet til flokken sin. Jeg tror også at de er entusiastiske og opplever mestring, og viser med hele seg når de gjør noe de liker!

Vi skal ikke kimse av hunders følelsesliv! At man ikke er like intelligent som et gjennomsnittlig menneske betyr ikke at man ikke har følelser. :)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at dyr har mer komplisert følelsesliv enn "opplest og vedtatt". Det er bare vanskelig å bevise det, fordi de ikke kan snakke.

Når hundens hjerne scannes, og det lyser opp i samme del av hjernen når hunden lukter eieren, som det gjør for oss når vi ser bilde av en vi er forelsket i, tenker jeg at hunden oppriktig er glad i eieren sin. Og hvorfor skulle de ikke være det? De er flokkdyr, og flokkens eksistens er avhengig av at dyrene føler seg knyttet til hverandre. Ellers ville individene begynt å vandre i hver sin retning. Dessuten er de avlet frem gjennom tusener av år, for å være knyttet til mennesker.

Men jeg er åpen for at følelsene, pga anderledes hjerne og ulike kognitive evner, ikke er like dype som hos mennesker.

Det er ikke så mange år siden at det ble hevdet at dyr ikke hadde personlighet. På tross av at enhver som har hatt kjæledyr, om så bare hamstere, kunne sverge på det motsatte. Nå er forskerne enige med kjæledyreierne.

Enda finner man folk som påstår at fisk ikke føler smerte. Forskere har endelig påvist at de gjør det, og det oppfordres til mest mulig human avliving av fisk.

Jeg tror det kommer til å bli gjort veldig mange slike "oppdagelser" fremover.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Anbefaler alle å lese 2 bøker av Margit Sandemo som heter: Jovisst har dyrene sjel!

Hun har samlet dyrehistorier som ble sendt inn av folk til ukeblad, som vitnet tydelig om hvor mange følelser dyr kan ha. Det er delt inn i kapitler som empati, dårlig samvittighet, sorg, takknemlighet, dyr som søker hjelp hos menneskene og mye mer. Veldig rørende lesning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...