Hunden knurret og bet

[Helinor]

Mannen min jobber hjemmefra i dag. Hunden la seg i senga vår, der hun ikke skal ligge. Da kan skulle få henne bort knurret hun. Han flyttet på henne likevel og da bet hun ham.

Hun er 20 måneder gammel og vi skriver akkurat nå ni uker siden starten på siste løpetid (kan være relevant fordi hun har vært litt humørsyk av typen nedstemt i den siste uka).

Ellers har hun aldri hatt noe ressursforsvar for mat, leker, liggeplasser eller liknende. En veldig trygg hund, med godt språk og veldig snill mot og glad i folk.

Men: En gang tidligere i uka forsøkte sønnen min å flytte henne fra teppet sitt fordi hunden skulle ut å morgen-tisse, men nektet å komme. Da knurret hun på ham og gjorde et utfall (glefset?). Jeg så ikke dette selv, men gikk (nok en gang) gjennom hundens viktigste signaler og hva vi gjør og ikke gjør.

"Feilen" de gjorde, slik jeg ser det, var at de fysisk prøvde å rikke henne når hun tydelig, via knurring, sa ifra om at hun ikke syntes det var greit.

Hva bør vi gjøre for å løse situasjonen når hun knurrer på denne måten?

"Feilen", slik de ser det, er at hun knurret/bet når de skulle ha henne til å flytte seg. Og jeg skjønner jo perspektivet deres, selv om jeg ikke er enig i tolkningen.

Det er veldig kritisk for meg å få en god fremgangsmåte for slike situasjoner. Mannen min er og har hele tiden vært klar på at dersom hunden noen sinne biter et barn, så ryker hunden ut.

[xxx12345]

Hvis dette har kommet "ut av det blå" så er det første man gjør å dra til veterinær og finner ut om hun har vondt noe sted.

[Tabris]

Som Line sier så kan det være lurt å først sjekke hos veterinæren om hunden er syk eller har vondt. Men det kan også komme av at hunden nå begynner å bli voksen og setter grenser for seg selv. Min hund kan også knurre hvis han blir fysisk flyttet/dyttet/håndtert på en måte han ikke liker.

Jeg løser det ved å finne andre måter å få ham til å gjøre det jeg vil på enn å være fysisk borti ham. Står han og bjeffer i vinduet, og ikke kommer når jeg roper, så stiller jeg meg mellom vinduet og ham og blokkerer utsikten til han fokuserer på meg - også snakker jeg med ham og han dilter etter meg bort derfra.

Vil jeg ha ham ned av senga/sofaen, så lærer jeg ham heller at å hoppe ned fører til godbit. Nå trenger jeg ikke ty til det lenger, for sier jeg "gå ned", så går han ned av seg selv uten at jeg trenger å gjøre noe mer. Men han er en hund som sier klart i fra med ting han ikke liker, så jeg har lært å respektere hans fysiske grenser og finne andre, mer positive, måter å oppdra ham på.

Knurring og utfall er et klart signal fra hunden om at man - i hundens øyne - har tråkket over dens grenser, og den forteller tydelig at den ønsker avstand. Man kan være uenig i dette og mene at hunden burde tåle både dette og hint, men jeg mener det er bedre å fokusere på realiteten enn hva man forventer/antar/mener hunden burde tåle. Tåler den det ikke, så gjør den ikke det. Da vil jeg heller jobbe med å bygge opp tillit og få den til å ha LYST å gå ned. Faren er større for at det ender med bitt hvis man bare turer på og ignorerer hundens signaler.

[Malamuten]

Vetrinær først, hunden kan ha smerter. Viss hunden har vondt noe sted eller feiler noe annet som kan være skyld i slik oppførsel så forsvinner antagelig dette problemet sammen med det fysiske problemet.

Om dere ikke finner noe galt med hunden så må dere jo først og fremst vurdere hvor vidt dere tør å ta sjansen på å ha en slik hund i huset mens dere trener på at det skal bli bedre, hva viss den biter noen/barnet før dere får trent det vekk? Også ta det derifra. Men det er jo en del man kan gjøre, feks forsøke å lokke litt lengre, med glad stemme eller med godbit/leke, eller man kan ha et lite bånd hengende på hunden slik at man kan ta i båndet om den ikke hører, og da slippe å ta i hunden (mindre truende) og samtidig ha litt større avstand om hunden skulle glefse.

Hormoner kan sikkert også være en del av problemet, men det er ikke ofte det blir så ille, så ville sjekket ut andre ting først.

[Helinor]

Takk for svar!

Det har kommet helt ut av det blå ja. Uten at jeg er veterinær så virker det ikke som om hun har vondt, da all annen håndtering, aktivitet og kos (hun blir kost mye med og "plukket" over alt når vi koser) ikke tyder på det.

Jeg opplever imidlertid henne som litt roligere (noe hun også har vært etter de to første løpetidene) og hun legger seg gjerne for å hvile/slappe av.

De to som har blitt knurret på forsøkte nok ikke lokking først. De ba henne nok komme, hvorpå hun ikke rikket seg. Da på grunn av mangel på respons nærmet seg fysisk knurret hun og da de så gikk videre med å fysisk flytte henne, så sa hun ifra med et utfall/bitt.

Barnet som pleier lokke hunden med seg med godbiter har ikke opplev dette. Ikke jeg heller, som også bruker en slik metode (roper på henne med lys stemme og belønner når hun kommer som ei kule).

Tabris sier det mye slik jeg tenker.

[Siri]

Du skriver jo selv: 9 uker etter start på siste løpetid. Hun er antakelig hormonell og skal ha "valper" - noen tisper blir monstre i den forbindelse. Jeg tror neppe jeg hadde brukt penger på veterinær i den forbindelse.

Det kan hende hun har et forsvar for liggeplassen sin nå. Dette blir jo da utfordret av mann og unge som "må" flytte på henne. Dersom det er et problem at hun legger seg på steder der hun ikke får lov til å ligge, så forsøk å hindre henne i å legge seg der FØR det skjer. Om hun legger seg i senga - lukk døra til soverommet, f eks.

OM noen må drive og flytte på henne når hun har lagt seg, så kan jo også et "slips" være tingen. Ha et lite bånd på henne som man kan ta tak i og dra henne forsiktig vekk fra der hun ligger.

Jeg ville også sett litt på hvilken holdning mann/barn har når de skal dytte henne vekk. Kan de virke truende? Er det et utslag av at hun blir litt redd dem nå som hun er hormonell?

Edit: Og når jeg leser svaret ditt nå, så kan det nok hende du må oppdra mann og barn slik at også DE heller bruker en godbit og lokker henne vekk, framfor å bli fysisk.

[Guest Klematis]

Har en her som blir rasende om man forsøker å fysisk ta i han når han ligger. Så det er ikke måten å gjøre det på her i huset. Kaster jeg en godbit på gulvet, hopper han ned av seg selv, og vi slipper å bli uvenner. Når han skal ut av senga må jeg ta i han, siden det er for høyt til at han bør hoppe ned selv, men da leker jeg med han litt, slik at han er i godt humør, og når han da ruller seg over på ryggen for at jeg skal klø magen, vet jeg at det også er greit at jeg løfter han. Ellers kan man jo prøve å gi en godbit, samtidig som man fester båndet i halsbåndet (om man bruker det), så man fysisk slipper å ta i hunden for å få den med seg.

[Symra&Pippin]

Man flytter ikke på Pippin heller hvis han har lagt seg godt til rette et sted, da synes han nemlig at han har rett på den plassen og hvis noen prøver å "ta " plassen hans (det er nok sånn hundene oppfatter det) så er de bare så urettferdige at de kan ha det så godt hvis man knurrer. Jeg velger å ta utgangspunkt i hans logikk i stedet for å krangle. "Kom så skal vi ut og tisse" resulterer alltid i at han spretter opp. Ellers ville jeg prøvd med lek og moro eller godbit.

[ingvildoline]

Jeg er litt delt her, for jeg mener i utgangspunktet at hunden skal flytte seg når jeg ber om det. Dette gjelder alle andre steder enn hans egen hundeseng. Dersom han f.eks. ligger i stolen og et menneske trenger stolen til å sitte i, eller jeg vil strekke meg ut i sofaen, eller han ligger så tett inntil meg i sengen at det blir kjempevarmt, sier jeg "gå ned" evt. dytter han litt i rumpa dersom han ikke responderer på kommandoen. Han sier ifra om at han ikke liker å bli kommandert flyttet, ved å komme med en lyd som best beskrives som en elefant-/trompetlyd. Han har aldri gått så langt som å bli fysisk, og han gir seg med protesteringen sin når jeg sier "slutt å vas" etc.

Samtidig synes jeg absolutt at en sovende hund skal få være ifred. Men her i huset eier jeg møblene.

Når hunden sier så tydelig ifra om at det ikke er ok å bli flyttet fra sengen, og hun ikke har lov til å være i sengen i det hele tatt; ikke la henne komme opp i sengen. Steng døren, og om dere ser hun er på tur opp i sengen si "nei" og avled henne med noe annet (dersom noen har glemt å lukke døra f.eks.). Å fysisk fjerne hunden fra sin liggeplass for å gå ut på do synes jeg ikke noe om, da lar dere henne enten bare ligge der uten å gå på do, eller så lokker dere med godbit dersom hun faktisk MÅ gå ut da (før jobb/skole f.eks.).

Dersom du synes det er vanskelig å snakke med din mann og det "fysiske barnet" (teit formulering men du skjønner hva jeg mener) om hvordan dere skal gå frem, kan du kanskje vise dem denne tråden?

[ida]

Jeg har hatt/har et par hunder som har prøvd seg på det der. Da måker mor dem ned med et: "Ikke prøv deg!" Nå flytter hundene seg helt av seg selv når de ser at noen vil sitte der de ligger. Skulle bare mangle.

[Symra&Pippin]

Jeg har hatt/har et par hunder som har prøvd seg på det der. Da måker mor dem ned med et: "Ikke prøv deg!" Nå flytter hundene seg helt av seg selv når de ser at noen vil sitte der de ligger. Skulle bare mangle.

Ja, jeg mente i grunnen ikke stoler og sofa, mine hunder skjønner at de er først og fremst for mennesker, og at de ligger der på nåde. Jeg tenkte på hundesoveplasser, inkludert innerste del av dobbelsenga, de plassene har de hevd på.

[ida]

Ja, jeg mente i grunnen ikke stoler og sofa, mine hunder skjønner at de er først og fremst for mennesker, og at de ligger der på nåde. Jeg tenkte på hundesoveplasser, inkludert innerste del av dobbelsenga, de plassene har de hevd på.

En hund som ligger i hundeseng, har jeg vel ikke hatt behov for å flytte på Vil de av en eller annen grunn ikke komme når vi skal ut, later jeg som jeg går fra dem, eller venter til de kommer. Man kler på seg i gangen og man går på egne bein uten å bli hentet, jaget, dillet eller dallet med.

[Tuvane]

Altså, jeg mener at en normal hund skal tåle å bli flyttet på. Men alle hunder er ikke "normale" og da må man tenke over det når man håndterer hunden. Jeg trener fra hunden er liten av en "flytt deg"-kommando, og ligger bikkjene i veien, så sier jeg flytt deg, og problemet er ute av veien. Dermed slipper jeg å gå inn og fysisk flytte hunden.

Hunden din er sannsynligvis rimelig hormonell nå, og det kan godt hende hun ligger og passer på imaginære valper. Ergo ville jeg ikke gått i konflikt med henne, men lokket henne ut av senga med en godbit, og heller gjort det sånn at hun ikke får tilgang på senga.

Mannen din valgte jo å gå i konflikt med hunden, hun ga ham et tydelig signal om å holde seg unna, men han fortsatte likevel. Man kan selvfølgelig "gå inn" i en slik situasjon, men da må man kanskje gå inn med litt tyngde og si at det der gir du fullstendig f... i, men jeg vet ikke om det er noe særlig med en hund som sannsynligvis er slik pga hormoner.

[Malamuten]

Et par viktige ting her, hvor "alvorlig" er bittet fra hunden? Altså det er jo ikke bra uansett, men er det en advarsel eller er det et bitt med hull i huden osv? Hvordan har de som ble bitt gått inn i situasjonen, har de vært harde, sinte eller truende på annen måte slik at hunden kan ha følt seg presset? Eller bare forsøkt å flytte på hunden med en mild hånd?

Det skal sitte langt inne å bite, men jeg synes alikevell det er forskjell på en hund som under litt ekstra hormoner og stress kanskje føler seg truet og ser behovet for å komme med en advarsel om hun blir håndtert hardt eller truende og en hund som biter skikkelig, og ihvertfall uten å bli truet/håndtert hardt, bare "fordi".

[Helinor]

Et par viktige ting her, hvor "alvorlig" er bittet fra hunden? Altså det er jo ikke bra uansett, men er det en advarsel eller er det et bitt med hull i huden osv? Hvordan har de som ble bitt gått inn i situasjonen, har de vært harde, sinte eller truende på annen måte slik at hunden kan ha følt seg presset? Eller bare forsøkt å flytte på hunden med en mild hånd?

Ikke et alvorlig bitt. En advarsel. På guttungen stoppet hun selv slik at hun ikke var borti, men bare markerte. På mannen ikke bitt hull i huden, men der var hun borti. Vet ikke mer om tilnærmingen.

ingvildoline: Jeg er 100 % enig i at man ikke fysisk flytter en hund fra plassen sin for å ta den med ut å tisse. Der var det min kommunikasjon mot guttungen som var for dårlig. Han skulle ha med seg hunden ut på gresset for å tisse før jobb/skole fordi jeg hadde bedt ham ta henne ut. Men hadde ikke en gang sett for meg scenariet der hun ikke ville stå opp fra teppet sitt for å være med. Han har i etterkant fått streng beskjed om å ikke forsøke å løfte (!) hunden når hun ligger slik.

Jeg har snakket med det fysiske barnet og det lokkende barnet. Og har informert mannen min om denne tråden slik at vi skal se på den sammen.

Og selv har jeg tenkt på at nå skal alle i huset øve på "gå ned" med godbiter.

Selv bruker jeg kommandoen "her", "hit", eller navnet hennes innendørs. Da kommer hun stort sett som ei kule fordi det alltid betyr en eller annen godbit.

[Symra&Pippin]

En hund som ligger i hundeseng, har jeg vel ikke hatt behov for å flytte på Vil de av en eller annen grunn ikke komme når vi skal ut, later jeg som jeg går fra dem, eller venter til de kommer. Man kler på seg i gangen og man går på egne bein uten å bli hentet, jaget, dillet eller dallet med.

Men hvissomatte du må stå der hundesenga står mens du skal henge opp gardiner da lizzm?

[ida]

Men hvissomatte du må stå der hundesenga står mens du skal henge opp gardiner da lizzm?

Neimen atte mine hunder flytter seg nok derfra, også. Det er ikke lov å true og være iddiot.

[SandyEyeCandy]

Jeg er ikke vant med at hundene mine driver og knurrer og er duste mot meg, og forventer faktisk at de tåler å bli tatt på og at de hører. Ferdig snakka. Jeg reagerer også på det evinnelige tipset om å haste til veterinæren hver gang hunden oppfører seg litt teit. Det er lov å bruke huet og være litt pragmatisk, som @Siri sier. Om den brått begynner å angripe og være helt gal, er jeg selvsagt helt for å sjekke om den har fysiske smerter, men i et tilfelle som dette, hvor hunden overhodet ikke viser ubehag ved annen berøring, og er i akkurat rette tida sett på syklusen til å være svært svanger, så hadde jeg aldri giddi å bruke penger på veterinær. (Jeg hadde aldri giddi å lokke og styre heller, jeg hadde snakka blidt og inviterende, og om de ikke flytter seg da, gitt dem et puff i ræva. Og ingen hadde knurra eller bitt meg for det).

[Guest Kåre Lise]

Må da gå an å flytte på en trassig hund uten å måtte lokke med godbiter?

Høres ut som ett klassisk tilfelle av en fullt oppegående hund med hodet i orden som har lært sine triks av ettergivende eiere.

Hormoner på tredje måned? Hvor mye av året skal en tispes oppførsel være unnskyldt løpetid, halve?

[Siri]

Hormoner på tredje måned? Hvor mye av året skal en tispes oppførsel være unnskyldt løpetid, halve?

Jeg har aldri vært et matematisk geni - det er kanskje ikke du heller? .

9 uker = ca 2 mnd = et svangerskap på hund

[Guest Kåre Lise]

Jeg har aldri vært et matematisk geni - det er kanskje ikke du heller? .

9 uker = ca 2 mnd = et svangerskap på hund

Nei, jeg studerer jo bare ingeniørfag. Ingen krav til matematisk geni der.

Svangerskap? 9 uker siden løpetid!

En måned er drøye 4 uker.

9 uker da er du på vei inn i tredje måned.

3 måneder x 2 = 6 måneder

Ett avvik i min favør for å poengtere at man er på ville veier.

[Pringlen]

Nei, jeg studerer jo bare ingeniørfag. Ingen krav til matematisk geni der.

Svangerskap? 9 uker siden løpetid!

En måned er drøye 4 uker.

9 uker da er du på vei inn i tredje måned.

3 måneder x 2 = 6 måneder

Ett avvik i min favør for å poengtere at man er på ville veier.

Nå er jo 9 uker en hunds drektighetstid... Og ergo det tidspunktet etter løpetid evt. innbildt vil dukke opp. Ingen som sier at bikkja trenger å få ha "fantasibarn" i all evighet...

Ellers; det Siri sa...

[Symra&Pippin]

Noen hunder er litt grinete når de får en høflig henstilling om å flytte litt på seg, Pippin har vært det siden han var en neve stor. Han har ingen andre typer ressursforsvar, kan gjerne dele maten sin med katta, og om Symra tar tyggebeinet hans så tenker han bare at shit happends. Men plassen han ligger på! Å hildrande du! Dette har vært et så intenst og tydelig personlighetstrekk at jeg tidlig valgte å ta en pragmatisk tilnærming til problemet. Kall meg amatør.

[Guest Kåre Lise]

Nå er jo 9 uker en hunds drektighetstid... Og ergo det tidspunktet etter løpetid evt. innbildt vil dukke opp. Ingen som sier at bikkja trenger å få ha "fantasibarn" i all evighet...

Ellers; det Siri sa...

Jeg er da og klar over det, heller ikke noe jeg diskuterer.

Poenget er bare all den tid man skal forholde seg til løpetid, innbillt svangerskap og det ene med det andre istedetfor å bare behandle og håndtere hunden som en hund. Uavhengig av kjønn og hormoner.

[Rocket]

Min har vært litt slik, men da kun når han oppfattet oss som urettferdige eller vi hadde for truende kroppspråk. Løste det med slips på hunden (ca 40cm båttau som jeg knyttet på halsbåndet) og å bruke tydelige stemmekommandoer holde litt avstand og peke dit jeg ville han skulle gå før jeg gikk inn og fysisk tok tak i slipset og ledet ham bort. Roste alltid når det jeg ba om var utført. Nå har opplever jeg hverken knurring eller "bitt"(glefsing) lenger. (Utenom når jeg sliper/klipper negler og kommer for nærme nerven, det er VONDT, hilsen Rocky. Da skjelver hele billja som et aspeløv også)