Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden knurret og bet


Helinor
 Share

Recommended Posts

Mannen min jobber hjemmefra i dag. Hunden la seg i senga vår, der hun ikke skal ligge. Da kan skulle få henne bort knurret hun. Han flyttet på henne likevel og da bet hun ham.

Hun er 20 måneder gammel og vi skriver akkurat nå ni uker siden starten på siste løpetid (kan være relevant fordi hun har vært litt humørsyk av typen nedstemt i den siste uka).

Ellers har hun aldri hatt noe ressursforsvar for mat, leker, liggeplasser eller liknende. En veldig trygg hund, med godt språk og veldig snill mot og glad i folk.

Men: En gang tidligere i uka forsøkte sønnen min å flytte henne fra teppet sitt fordi hunden skulle ut å morgen-tisse, men nektet å komme. Da knurret hun på ham og gjorde et utfall (glefset?). Jeg så ikke dette selv, men gikk (nok en gang) gjennom hundens viktigste signaler og hva vi gjør og ikke gjør.

"Feilen" de gjorde, slik jeg ser det, var at de fysisk prøvde å rikke henne når hun tydelig, via knurring, sa ifra om at hun ikke syntes det var greit.

Hva bør vi gjøre for å løse situasjonen når hun knurrer på denne måten?

"Feilen", slik de ser det, er at hun knurret/bet når de skulle ha henne til å flytte seg. Og jeg skjønner jo perspektivet deres, selv om jeg ikke er enig i tolkningen.

Det er veldig kritisk for meg å få en god fremgangsmåte for slike situasjoner. Mannen min er og har hele tiden vært klar på at dersom hunden noen sinne biter et barn, så ryker hunden ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt imponert over at dere alle er så skråsikre på hvordan dere ville behandlet en hund som "okkuperer" en plass og knurrer når den skal fjernes, jeg - eller brumler når den blir forstyrret når

Jeg er ikke vant med at hundene mine driver og knurrer og er duste mot meg, og forventer faktisk at de tåler å bli tatt på og at de hører. Ferdig snakka. Jeg reagerer også på det evinnelige tipset om

Jeg skjønner ikke denne voldsomme motforestillingen mot å bruke "menneskelige adferdsnavn" på en hunds adferd, så lenge det faktisk forklarer hundens adferd på en forstålig måte. Spiller det noen roll

Som Line sier så kan det være lurt å først sjekke hos veterinæren om hunden er syk eller har vondt. Men det kan også komme av at hunden nå begynner å bli voksen og setter grenser for seg selv. Min hund kan også knurre hvis han blir fysisk flyttet/dyttet/håndtert på en måte han ikke liker.

Jeg løser det ved å finne andre måter å få ham til å gjøre det jeg vil på enn å være fysisk borti ham. Står han og bjeffer i vinduet, og ikke kommer når jeg roper, så stiller jeg meg mellom vinduet og ham og blokkerer utsikten til han fokuserer på meg - også snakker jeg med ham og han dilter etter meg bort derfra.

Vil jeg ha ham ned av senga/sofaen, så lærer jeg ham heller at å hoppe ned fører til godbit. Nå trenger jeg ikke ty til det lenger, for sier jeg "gå ned", så går han ned av seg selv uten at jeg trenger å gjøre noe mer. Men han er en hund som sier klart i fra med ting han ikke liker, så jeg har lært å respektere hans fysiske grenser og finne andre, mer positive, måter å oppdra ham på.

Knurring og utfall er et klart signal fra hunden om at man - i hundens øyne - har tråkket over dens grenser, og den forteller tydelig at den ønsker avstand. Man kan være uenig i dette og mene at hunden burde tåle både dette og hint, men jeg mener det er bedre å fokusere på realiteten enn hva man forventer/antar/mener hunden burde tåle. Tåler den det ikke, så gjør den ikke det. Da vil jeg heller jobbe med å bygge opp tillit og få den til å ha LYST å gå ned. Faren er større for at det ender med bitt hvis man bare turer på og ignorerer hundens signaler.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vetrinær først, hunden kan ha smerter. Viss hunden har vondt noe sted eller feiler noe annet som kan være skyld i slik oppførsel så forsvinner antagelig dette problemet sammen med det fysiske problemet.

Om dere ikke finner noe galt med hunden så må dere jo først og fremst vurdere hvor vidt dere tør å ta sjansen på å ha en slik hund i huset mens dere trener på at det skal bli bedre, hva viss den biter noen/barnet før dere får trent det vekk? Også ta det derifra. Men det er jo en del man kan gjøre, feks forsøke å lokke litt lengre, med glad stemme eller med godbit/leke, eller man kan ha et lite bånd hengende på hunden slik at man kan ta i båndet om den ikke hører, og da slippe å ta i hunden (mindre truende) og samtidig ha litt større avstand om hunden skulle glefse.

Hormoner kan sikkert også være en del av problemet, men det er ikke ofte det blir så ille, så ville sjekket ut andre ting først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Det har kommet helt ut av det blå ja. Uten at jeg er veterinær så virker det ikke som om hun har vondt, da all annen håndtering, aktivitet og kos (hun blir kost mye med og "plukket" over alt når vi koser) ikke tyder på det.

Jeg opplever imidlertid henne som litt roligere (noe hun også har vært etter de to første løpetidene) og hun legger seg gjerne for å hvile/slappe av.

De to som har blitt knurret på forsøkte nok ikke lokking først. De ba henne nok komme, hvorpå hun ikke rikket seg. Da på grunn av mangel på respons nærmet seg fysisk knurret hun og da de så gikk videre med å fysisk flytte henne, så sa hun ifra med et utfall/bitt.

Barnet som pleier lokke hunden med seg med godbiter har ikke opplev dette. Ikke jeg heller, som også bruker en slik metode (roper på henne med lys stemme og belønner når hun kommer som ei kule).

Tabris sier det mye slik jeg tenker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver jo selv: 9 uker etter start på siste løpetid. Hun er antakelig hormonell og skal ha "valper" - noen tisper blir monstre i den forbindelse. Jeg tror neppe jeg hadde brukt penger på veterinær i den forbindelse.

Det kan hende hun har et forsvar for liggeplassen sin nå. Dette blir jo da utfordret av mann og unge som "må" flytte på henne. Dersom det er et problem at hun legger seg på steder der hun ikke får lov til å ligge, så forsøk å hindre henne i å legge seg der FØR det skjer. Om hun legger seg i senga - lukk døra til soverommet, f eks.

OM noen må drive og flytte på henne når hun har lagt seg, så kan jo også et "slips" være tingen. Ha et lite bånd på henne som man kan ta tak i og dra henne forsiktig vekk fra der hun ligger.

Jeg ville også sett litt på hvilken holdning mann/barn har når de skal dytte henne vekk. Kan de virke truende? Er det et utslag av at hun blir litt redd dem nå som hun er hormonell?

Edit: Og når jeg leser svaret ditt nå, så kan det nok hende du må oppdra mann og barn slik at også DE heller bruker en godbit og lokker henne vekk, framfor å bli fysisk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Har en her som blir rasende om man forsøker å fysisk ta i han når han ligger. Så det er ikke måten å gjøre det på her i huset. Kaster jeg en godbit på gulvet, hopper han ned av seg selv, og vi slipper å bli uvenner. Når han skal ut av senga må jeg ta i han, siden det er for høyt til at han bør hoppe ned selv, men da leker jeg med han litt, slik at han er i godt humør, og når han da ruller seg over på ryggen for at jeg skal klø magen, vet jeg at det også er greit at jeg løfter han. Ellers kan man jo prøve å gi en godbit, samtidig som man fester båndet i halsbåndet (om man bruker det), så man fysisk slipper å ta i hunden for å få den med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man flytter ikke på Pippin heller hvis han har lagt seg godt til rette et sted, da synes han nemlig at han har rett på den plassen og hvis noen prøver å "ta " plassen hans (det er nok sånn hundene oppfatter det) så er de bare så urettferdige at de kan ha det så godt hvis man knurrer. Jeg velger å ta utgangspunkt i hans logikk i stedet for å krangle. "Kom så skal vi ut og tisse" resulterer alltid i at han spretter opp. Ellers ville jeg prøvd med lek og moro eller godbit.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt delt her, for jeg mener i utgangspunktet at hunden skal flytte seg når jeg ber om det. Dette gjelder alle andre steder enn hans egen hundeseng. Dersom han f.eks. ligger i stolen og et menneske trenger stolen til å sitte i, eller jeg vil strekke meg ut i sofaen, eller han ligger så tett inntil meg i sengen at det blir kjempevarmt, sier jeg "gå ned" evt. dytter han litt i rumpa dersom han ikke responderer på kommandoen. Han sier ifra om at han ikke liker å bli kommandert flyttet, ved å komme med en lyd som best beskrives som en elefant-/trompetlyd. Han har aldri gått så langt som å bli fysisk, og han gir seg med protesteringen sin når jeg sier "slutt å vas" etc.

Samtidig synes jeg absolutt at en sovende hund skal få være ifred. Men her i huset eier jeg møblene.

Når hunden sier så tydelig ifra om at det ikke er ok å bli flyttet fra sengen, og hun ikke har lov til å være i sengen i det hele tatt; ikke la henne komme opp i sengen. Steng døren, og om dere ser hun er på tur opp i sengen si "nei" og avled henne med noe annet (dersom noen har glemt å lukke døra f.eks.). Å fysisk fjerne hunden fra sin liggeplass for å gå ut på do synes jeg ikke noe om, da lar dere henne enten bare ligge der uten å gå på do, eller så lokker dere med godbit dersom hun faktisk MÅ gå ut da (før jobb/skole f.eks.).

Dersom du synes det er vanskelig å snakke med din mann og det "fysiske barnet" (teit formulering men du skjønner hva jeg mener) om hvordan dere skal gå frem, kan du kanskje vise dem denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt/har et par hunder som har prøvd seg på det der. Da måker mor dem ned med et: "Ikke prøv deg!" Nå flytter hundene seg helt av seg selv når de ser at noen vil sitte der de ligger. Skulle bare mangle.

Ja, jeg mente i grunnen ikke stoler og sofa, mine hunder skjønner at de er først og fremst for mennesker, og at de ligger der på nåde. Jeg tenkte på hundesoveplasser, inkludert innerste del av dobbelsenga, de plassene har de hevd på. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg mente i grunnen ikke stoler og sofa, mine hunder skjønner at de er først og fremst for mennesker, og at de ligger der på nåde. Jeg tenkte på hundesoveplasser, inkludert innerste del av dobbelsenga, de plassene har de hevd på. :P

En hund som ligger i hundeseng, har jeg vel ikke hatt behov for å flytte på :P Vil de av en eller annen grunn ikke komme når vi skal ut, later jeg som jeg går fra dem, eller venter til de kommer. Man kler på seg i gangen og man går på egne bein uten å bli hentet, jaget, dillet eller dallet med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg mener at en normal hund skal tåle å bli flyttet på. Men alle hunder er ikke "normale" og da må man tenke over det når man håndterer hunden. Jeg trener fra hunden er liten av en "flytt deg"-kommando, og ligger bikkjene i veien, så sier jeg flytt deg, og problemet er ute av veien. Dermed slipper jeg å gå inn og fysisk flytte hunden.

Hunden din er sannsynligvis rimelig hormonell nå, og det kan godt hende hun ligger og passer på imaginære valper. Ergo ville jeg ikke gått i konflikt med henne, men lokket henne ut av senga med en godbit, og heller gjort det sånn at hun ikke får tilgang på senga.

Mannen din valgte jo å gå i konflikt med hunden, hun ga ham et tydelig signal om å holde seg unna, men han fortsatte likevel. Man kan selvfølgelig "gå inn" i en slik situasjon, men da må man kanskje gå inn med litt tyngde og si at det der gir du fullstendig f... i, men jeg vet ikke om det er noe særlig med en hund som sannsynligvis er slik pga hormoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par viktige ting her, hvor "alvorlig" er bittet fra hunden? Altså det er jo ikke bra uansett, men er det en advarsel eller er det et bitt med hull i huden osv? Hvordan har de som ble bitt gått inn i situasjonen, har de vært harde, sinte eller truende på annen måte slik at hunden kan ha følt seg presset? Eller bare forsøkt å flytte på hunden med en mild hånd?

Det skal sitte langt inne å bite, men jeg synes alikevell det er forskjell på en hund som under litt ekstra hormoner og stress kanskje føler seg truet og ser behovet for å komme med en advarsel om hun blir håndtert hardt eller truende og en hund som biter skikkelig, og ihvertfall uten å bli truet/håndtert hardt, bare "fordi".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par viktige ting her, hvor "alvorlig" er bittet fra hunden? Altså det er jo ikke bra uansett, men er det en advarsel eller er det et bitt med hull i huden osv? Hvordan har de som ble bitt gått inn i situasjonen, har de vært harde, sinte eller truende på annen måte slik at hunden kan ha følt seg presset? Eller bare forsøkt å flytte på hunden med en mild hånd?

Ikke et alvorlig bitt. En advarsel. På guttungen stoppet hun selv slik at hun ikke var borti, men bare markerte. På mannen ikke bitt hull i huden, men der var hun borti. Vet ikke mer om tilnærmingen.

ingvildoline: Jeg er 100 % enig i at man ikke fysisk flytter en hund fra plassen sin for å ta den med ut å tisse. Der var det min kommunikasjon mot guttungen som var for dårlig. Han skulle ha med seg hunden ut på gresset for å tisse før jobb/skole fordi jeg hadde bedt ham ta henne ut. Men hadde ikke en gang sett for meg scenariet der hun ikke ville stå opp fra teppet sitt for å være med. Han har i etterkant fått streng beskjed om å ikke forsøke å løfte (!) hunden når hun ligger slik.

Jeg har snakket med det fysiske barnet og det lokkende barnet. Og har informert mannen min om denne tråden slik at vi skal se på den sammen.

Og selv har jeg tenkt på at nå skal alle i huset øve på "gå ned" med godbiter.

Selv bruker jeg kommandoen "her", "hit", eller navnet hennes innendørs. Da kommer hun stort sett som ei kule fordi det alltid betyr en eller annen godbit.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som ligger i hundeseng, har jeg vel ikke hatt behov for å flytte på :P Vil de av en eller annen grunn ikke komme når vi skal ut, later jeg som jeg går fra dem, eller venter til de kommer. Man kler på seg i gangen og man går på egne bein uten å bli hentet, jaget, dillet eller dallet med.

Men hvissomatte du må stå der hundesenga står mens du skal henge opp gardiner da lizzm?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke vant med at hundene mine driver og knurrer og er duste mot meg, og forventer faktisk at de tåler å bli tatt på og at de hører. Ferdig snakka. Jeg reagerer også på det evinnelige tipset om å haste til veterinæren hver gang hunden oppfører seg litt teit. Det er lov å bruke huet og være litt pragmatisk, som @Siri sier. Om den brått begynner å angripe og være helt gal, er jeg selvsagt helt for å sjekke om den har fysiske smerter, men i et tilfelle som dette, hvor hunden overhodet ikke viser ubehag ved annen berøring, og er i akkurat rette tida sett på syklusen til å være svært svanger, så hadde jeg aldri giddi å bruke penger på veterinær. (Jeg hadde aldri giddi å lokke og styre heller, jeg hadde snakka blidt og inviterende, og om de ikke flytter seg da, gitt dem et puff i ræva. Og ingen hadde knurra eller bitt meg for det).

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Må da gå an å flytte på en trassig hund uten å måtte lokke med godbiter?

Høres ut som ett klassisk tilfelle av en fullt oppegående hund med hodet i orden som har lært sine triks av ettergivende eiere.

Hormoner på tredje måned? Hvor mye av året skal en tispes oppførsel være unnskyldt løpetid, halve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg har aldri vært et matematisk geni - det er kanskje ikke du heller? :lol:.

9 uker = ca 2 mnd = et svangerskap på hund :P

Nei, jeg studerer jo bare ingeniørfag. Ingen krav til matematisk geni der. :D

Svangerskap? 9 uker siden løpetid!

En måned er drøye 4 uker.

9 uker da er du på vei inn i tredje måned.

3 måneder x 2 = 6 måneder

Ett avvik i min favør for å poengtere at man er på ville veier. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg studerer jo bare ingeniørfag. Ingen krav til matematisk geni der. :D

Svangerskap? 9 uker siden løpetid!

En måned er drøye 4 uker.

9 uker da er du på vei inn i tredje måned.

3 måneder x 2 = 6 måneder

Ett avvik i min favør for å poengtere at man er på ville veier. ;)

Nå er jo 9 uker en hunds drektighetstid... Og ergo det tidspunktet etter løpetid evt. innbildt vil dukke opp. Ingen som sier at bikkja trenger å få ha "fantasibarn" i all evighet...

Ellers; det Siri sa...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder er litt grinete når de får en høflig henstilling om å flytte litt på seg, Pippin har vært det siden han var en neve stor. Han har ingen andre typer ressursforsvar, kan gjerne dele maten sin med katta, og om Symra tar tyggebeinet hans så tenker han bare at shit happends. Men plassen han ligger på! Å hildrande du! Dette har vært et så intenst og tydelig personlighetstrekk at jeg tidlig valgte å ta en pragmatisk tilnærming til problemet. Kall meg amatør. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nå er jo 9 uker en hunds drektighetstid... Og ergo det tidspunktet etter løpetid evt. innbildt vil dukke opp. Ingen som sier at bikkja trenger å få ha "fantasibarn" i all evighet...

Ellers; det Siri sa...

Jeg er da og klar over det, heller ikke noe jeg diskuterer.

Poenget er bare all den tid man skal forholde seg til løpetid, innbillt svangerskap og det ene med det andre istedetfor å bare behandle og håndtere hunden som en hund. Uavhengig av kjønn og hormoner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har vært litt slik, men da kun når han oppfattet oss som urettferdige eller vi hadde for truende kroppspråk. Løste det med slips på hunden (ca 40cm båttau som jeg knyttet på halsbåndet) og å bruke tydelige stemmekommandoer holde litt avstand og peke dit jeg ville han skulle gå før jeg gikk inn og fysisk tok tak i slipset og ledet ham bort. Roste alltid når det jeg ba om var utført. Nå har opplever jeg hverken knurring eller "bitt"(glefsing) lenger. (Utenom når jeg sliper/klipper negler og kommer for nærme nerven, det er VONDT, hilsen Rocky. Da skjelver hele billja som et aspeløv også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...