Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan katten være alene hjemme en helg?


ida
 Share

Recommended Posts

Ane og Thomas fikk en kattunge 23 oktober. Han er verdens søteste (selvfølgelig), utrolig kjælen og litt rampete. Akkurat sånn han skal være. Han er født 30 juli. Han har vært alene noen timer på dagtid og innimellom hele arbeidsdager, men stort sett er jo Ane og Jesper hjemme med ham. Nå kommer spørsmålet. Når (om i det hele tatt) er det forsvarlig å reise bort en helg (fredag ettermiddag til søndag kveld), med/eller uten tilsyn? Han har enda ikke vært ute, men tanken er at han skal gå ut og inn som en vanlig huskatt når, når han blir litt større. Jeg tenker jo som en hundeeier og ville jo aldri ha reist fra i det hele tatt, men skjønner at det ikke blir det samme med en katt.

967835_10154726402870371_643072942_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror katten vår var rundt et år første gang vi reiste fra han så lenge. Da hadde han gått inne til han var litt over 6 mnd, kastrert og sluppet ut. Han hadde mulighet til å gå inn og ut som han ville, og farmor var innom hver dag for å sjekke at han hadde mat og vann + for å kose litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ikke etterlatt den alene ei hel helg.

Før i tiden hadde vi 2 katter. Da kunne de være alene i et par døgn (max) hvis naboen kom innom et par ganger for dagen og fylte opp mat/vann, koset litt og sjekket kattedoen. Jeg skal innrømme at jeg ikke likte den løsningen så godt, men det gikk finfint.

Nå er det bare en katt igjen, og han viser tydelig at han ikke trives med å være mye alene. Så for en "alenekatt" ville jeg heller funnet pass.

Red: dette er da snakk om innekatter uten mulighet til å gå ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke latt en kattunge være alene så lenge. Men vår voksne katt (1,5 år) har vært hjemme alene en og annen helg, når vi ikke har funnet pass. Greit med ekstra mat og en vannskål ekstra eller to spredd litt omkring i huset, så har katten det bra. Ikke optimalt selvsagt, men heller en alenehelg hjemme hos seg selv enn en tur til kattehotell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Synes det er for tidlig å la en så liten pus være alene en helg.

Når han blir større, og kan være ute også, så går nok det helt fint.

Min pus er alene en helg iblandt, han har egen dør, og kommer og går som det passer han.

Han har vannfontene, i tillegg til at jeg setter frem en ekstra vannskål i tilfelle strømmen går,og jeg setter fram masse mat.

Han er som regel da ikke hjemme når jeg kommer tilbake, men han følger tydeligvis med, for det er sjelden lenge før han kommer når han hører bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lot min katt være hjemme alene en helg når hun var rundt 5 måneder, da fikk jeg naboen til å komme å mate henne og naboen satt også en stund å koste med henne slik at hun skulle ha litt selskap. Gikk helt fint selv om jeg hadde veldig dårlig samvittighet :) Hadde nok ikke gått nå som hun er vant til å være ute :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville normalt ikke hatt problemer med å reise fra en katt, med tilsyn, en helg eller uke. Katter er sosiale, men ikke på samme måte som hunder. Og de er teriotiale, så å bytte plass kan være vel så traumatisk som å være alene en stund. Det er ikke uten grunn at man hører om katter som stikker av, og drar LANGT, for å komme tilbake til sitt gamle hjem, når eierne flytter (og katten er med på flyttelasset).

Men dette er en relativt ung kattunge, som dere nokså nylig har fått... Hvis det er umulig å ha den med, ville jeg nok prøvd å finne noen som kunne ha den hjemme hos seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I helger har vi latt vår katt være alene hjemme, med nok mat og vann såklart. Lenger enn det har vi hatt noen til å komme innom å se til han hjemme hos oss, for katter er ikke like tilpassningsdyktige når det kommer til å flytte hit og dit som hunder er, er min erfaring.

Men det blir jo litt annerledes med en såpass ung katt, da. Nå er det kjempelenge siden vi har hatt en ung katt (vår er 14), så er usikker på hva jeg ville gjort i den situasjonen, for å være ærlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lot vår utekatt på ca 2 år være ute alene i halvannet døgn før min bror kom for å passe på. Gikk helt fint det. Satte ut masse vann utenfor (under tak så det ikke skulle falle så mye rart oppi) og mat fiksa han selv.

Ville dog ikke latt en så ung pus være hjemme alene.. Når han blir rundt ett/to derimot går det nok fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine katter har vært alene i mange helger, kanskje opptil fire døgn også, men de er utekatter og går inn og ut av et vindu som står på gløtt hele sommerhalvåret. Da har de tørrfor stående langt inne i huset der en radio står på, for å hindre at andre katter tør å komme inn, og så har de mange vannskåler stående omkring i tilfelle de velter en. Ikke optimalt sikkert, men jeg mener at det er forsvarlig.

Men en liten kattunge hadde jeg ikke reist fra en hel helg nei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre katter har ofte vært alene i helger/ferier. Sommerstid har de kun vært ute, og nabo har matet dem og kost med dem. Sommerstid vil de somregel kun være ute likevel.

Samme opplegg vinter, bare at naboen slipper dem inn og ut som de vil (sjekker til de et par ganger daglig), og de har kattedo inne.

Fluffy vi har nå var alene ute når vi var i Paris en helg. Han er mye inne, og ganske sosial, så gruet meg litt til å reise fra han. Han fikk mat av de vi leier hos, og hadde mulighet til å gå inn i garasjen som sto med gløtt på porten. Gikk helt fint det også. Han leker mye med nabokattene da, og får nok noe selskap der.

Tenker det er ok når katten er voksen og den er vandt til å være ute. Evt ha den inne, men at noen er å tømmer kattedoen og koser med den osv. Må nok se an hver pus også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Max er alene ei og annen helg innimellom. Fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. Da setter jeg fram to doer til ham (han liker helst ikke å gjøre i fra seg flere ganger i samme kasse uten at den blir tømt), godt med mat og to skåler med vann. Det fungerer fint. Vi fikk ham som voksen, så vet ikke hvor tidlig jeg evt. ville latt ei ung katt være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange fine svar :) Vi er nok enige med dere. Det blir ingen alenehelg på katten før den er voksen og da med tilsyn eller pass på hjemmebane. De bor i andre etasje i en tomannsbolig, så katten må slippes ut og inn, når den tid kommer. Nå er den jo bare inne :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...