Gå til innhold
Hundesonen.no

DP/Pinscher/Manchester Terrier...


calypso
 Share

Recommended Posts

Noen som kan sammenligne disse rasene for meg?

Jeg ser på dvergpinscher, pinscher og manchester terrier som mulig neste rasevalg.

Angående fysikken ser jeg forskjellene selv, men hva med mentalitet og helse på de tre?

Blir supertakknemmelig om noen har en eller flere av de nevnte selv, eller som de kjenner til, og kan utdype litt hvordan en hverdag ser ut :)

Jeg er ute etter en sosial, rask og energisk hund som kan fungere godt til tur og agility. Er det noen som har meninger om hvem av de tre som røyter mest? At hunden er reservert mot fremmede er flott, så lenge det er i den forstand "uinteressert" og ikke "skeptisk". Jeg vet alle tre er vakthunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dp: verdens kuleste hunder når de har hodet skrudd rett på plass. :) gjort en god jobb av oppdrettere på denne fronten, så utviklingen er definitivt på rett spor spør du meg.

Helsemessig er de en generelt frisk rase, men en del patellaluksasjon, øyeproblematikk og enkelttilfeller med hjertefeil har det vært.

De er hunder som elsker å få brukt kroppen. Min digger kløving, skiturer og kickbike bla. Min sliter med å bli miljøforstyrret, men de gangene han er trygg på omgivelsene er han er genial liten hund på agility. Han er veldig førervar ang handling, snur raskt og har god fart. Det vi mister sekunder på er at han hopper for høyt over hindrene. Unødig høyt. Men vi sliter ikke med riv da. :P

Har også trent andre individer og der er også førervarheten tilstede, samme en god motor og motivasjon for sånn type trening.

Annet som de er gode på er spor. Min dp elsker blod. Har også sett av både pinscher og dp er over gjennomsnittlig tøffe mtp første gangs møte med blod. De er spornøye og tar det veldig lett.

Ang å komme seg frem i naturen så er det ganske uproblematisk. Eneste gangen min sliter er med snø av typen dyp og løs. Etter to timer blir han gjerne kald og sliten av å vaske i snø godt over sin egen høyde. Men han gir jernet til det siste. Min har da begynt å varsle at han trenger å bli litt varmet opp. Når han er varm fortsetter han i samme stil.

De knytter seg veldig til menneskene sine. Mange nye dpeiere blir gjerne overrasket over dette, så det må trenes på håndtering av andre og å være hos andre.

De er ærlige hunder. Lite lurendreieri. Pyrren min er mer slu og tester grenser. Min dp tester sjelden grensene og han er limt til meg på tur og hjemme. Han er som en liten skygge på godt og vondt. Jeg er helt overbevist på at han ville ofret livet sitt for å redde mitt.

Jeg elsker rasen, men skjønner godt at folk ikke liker de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som kan sammenligne disse rasene for meg?

Jeg ser på dvergpinscher, pinscher og manchester terrier som mulig neste rasevalg.

Angående fysikken ser jeg forskjellene selv, men hva med mentalitet og helse på de tre?

Blir supertakknemmelig om noen har en eller flere av de nevnte selv, eller som de kjenner til, og kan utdype litt hvordan en hverdag ser ut :)

Jeg er ute etter en sosial, rask og energisk hund som kan fungere godt til tur og agility. Er det noen som har meninger om hvem av de tre som røyter mest? At hunden er reservert mot fremmede er flott, så lenge det er i den forstand "uinteressert" og ikke "skeptisk". Jeg vet alle tre er vakthunder.

Til å ikke ha eller ha hatt noen av rasene så føler jeg at jeg kjenner de rimelig godt. Jeg var relativt aktiv i pinschermiljøet en stund da jeg skulle ha pinscher (og senere var med på en del treff og treninger med min dsg), og har gått en del kurs og trent litt med en mt-oppdretter og noen i miljøet der.

Jeg vil nok si at mt er mer terrier, kan være mer stri og ha mer jaktinstinkt. Lyd tilsvarende mellompinscher.

Mellompinscheren har mindre lyd enn dvergpinscheren, mens hvis du vil nå langt i ag så ville jeg nok gått for dp som er kjappere.

Røytingen vil jeg tro varierer mer på individ enn rase blant disse tre, de større hundene har naturlig nok mer pels. ;)

Som du jo sier du vet, alle tre er vakthunder, og ingen av dem skal være skeptisk. Jeg kjenner ikke til noe svakheter hos mt, men det har vært noe dårlig gemytt hos både pinscher og dp. Men her er det flere flinke oppdrettere også, så jeg ville ikke vært redd for å velge en av de rasene nå, så lenge man er obs på dette og spør oppdretter og rasemiljøet om gemyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er okei at jeg skyter inn et pittelite spm om DP? (Når jeg blir større og skal ha liten hund etter at jeg har hatt stor hund sikler jeg litt på DP nemlig :teehe: ).

Hvordan henger de med på skitur ol.? Har jo sett film av Kua til @Kaja som "trekker" kickbike sammen med vorsteh, hun greier faktisk å henge med? Har de lange nok bein til å ligge foran og trekke på f.eks skitur? Utenom i de bratteste nedoverbakkene da selvfølgelig, der sliter staffen min også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om en dp, tror jeg vil ha liten hund neste gang og den skal ikke kreve mye pelsarbeid. Men jeg vil ha en liten hund som synes det er greit at det kommer folk på besøk som den ikke kjenner, som kan gå pent forbi andre hunder av alle slag, som kan gå løst omkring i hagen min uten å bli gal hvis det kommer en fremmed katt forbi og som kan gå greit sammen en til av samme kjønn, begge tisper tror jeg. Det meste av dette er selvsagt ting man må være innstilt på å jobbe med, men er det dp jeg bør satse på når jeg har disse ønskene synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jeg kjenner Manchester terrieren er det en hund som fra den er liten må trene innkalling og det å holde seg i nærheten når den går løs. De funker bra til agility og er med på det meste. Den ene jeg kjenner er skeptisk og vil heldt ikke ha kos av folk hun ikke kjenner, men er veldig glad i å ligge på fanget når hun blir kjent med deg. På tur ungår hun bare mennesker. kjenner ikke sånn veldig til rasen uten at jeg har to venner som har en hver. DP og pincher har jeg ikke noe kjennskap til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang katter så elsker min katter. Og han vokter ikke ting/folk som passerer hagen. Stanser de og ser inn i Hagen vår, så varsler han.

Passering av andre hunder er ikke problem med rett trening og trygg hund.

Samme med at folk kommer på besøk. Så lenge adrenalinet på vei ned synes han det er gøy med besøk. Men min er sær altså. Han får ikke komme ut av bingen før han er rolig. De er vakthunder av varierende grad etter individ. Vet også av dp som ikke seøv tar kontakt med fremmede, men som er vennlige om du tar kontakt. Flere og flere dp er mer tilgjengelige for fremmede.

Dp lukter lite og sikler ikke. Renslige delux.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om en dp, tror jeg vil ha liten hund neste gang og den skal ikke kreve mye pelsarbeid. Men jeg vil ha en liten hund som synes det er greit at det kommer folk på besøk som den ikke kjenner, som kan gå pent forbi andre hunder av alle slag, som kan gå løst omkring i hagen min uten å bli gal hvis det kommer en fremmed katt forbi og som kan gå greit sammen en til av samme kjønn, begge tisper tror jeg. Det meste av dette er selvsagt ting man må være innstilt på å jobbe med, men er det dp jeg bør satse på når jeg har disse ønskene synes dere?

Ut i fra hvordan jeg kjenner rasene og deg så ville jeg nok tro at en papillon/phalene ville passet bedre hos deg enn en DP.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt langt og kanskje litt OT. Dreier seg om min DP, men opplever at det også er andre som har ganske like dp'er. De kan være ganske intense ;)

Min DP er en hund som ikke alle får hilse på. Avhenger av situasjon og person. Å møte en person på tur er ikke alltid ok å hilse på, men vilt fremmed som stikker hånden nedi flybaggen mens jeg sorterer ting på båndet til sikkerhetskontrollen går visst helt fint selv om dette er en situasjon som jeg synes er mer stressende, da er han liksom bare i reisebobla... :P ikke noe tull når jeg har besøk eller er på besøk, men han får ikke hilse når han kaver seg opp. Må roe ned først. Kjempe morsom å trene med. Har gått to blodspor som om han ikke har gjort annet, stuper bare nedi og durer i veg i ordentlig traktor stil. Elsker agility, og generelt lydig. Min er nok som han er mye pga meg tror jeg. Hadde jeg hatt mer erfaring og vært klar over de utfordringene (knytte seg tett til eier, være litt "overbeskyttende" for å bruke et hyggelig ord, generelt skarp, reaktiv) som vi har og har hatt, så tror jeg han kunne vært endel mer omgjengelig. Dog er han bestemt, lar seg ikke pille på nesen av andre enn meg, jeg kan gjøre som jeg vil med han fordi han vet at jeg ikke lar meg tulle med. Sier klart i fra også til de han kjenner godt og føler seg trygg på om det er noe han ikke gidder være med på istedet for å bare flytte seg selv.. Han er veldig knyttet til meg og har faktisk stukket av på tur med pappa og hundene for å finne meg som ikke var med på tur.. Sitter heller og sturer med meg enn å kose seg på tur med de andre han mer eller mindre også er vokst opp sammen med :P Ang mentalitet har jeg ikke oversikt. Synes jeg møter like mange flotte dp'er som jeg møter usikre hissigpropper. Min liker ikke andre hannhunder han møter på, men går over ens med og fungerer med de han må fungere med, krever bare tilrettelegging i starten fra min side :) Min unngår ikke andre mennesker eller hunder av eget initiativ selv om han er skeptisk. Han skal bort å kontrollere.. Ellers veldig sterk i miljøer, blir skremt men avreagerer og finner fort ut at det ikke var farlig. Er med over alt uten problem sånn sett :)

Er enig med Garp, en god DP må være verdens kuleste hund! lynkjappe små lykkepiller som er med på alt man tilbyr. Sist jeg var hjemme lånte jeg en sykkel, rotta synes det var skummelt i noen sekunder før det var morsomt. Løp løs og holdt seg ved fremhjulet når jeg krevde det :) Min elsker å trekke, og er tross alt med skrupler og utfordringer en skikkelig kul og herlig fyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er okei at jeg skyter inn et pittelite spm om DP? (Når jeg blir større og skal ha liten hund etter at jeg har hatt stor hund sikler jeg litt på DP nemlig :teehe: ).

Hvordan henger de med på skitur ol.? Har jo sett film av Kua til @Kaja som "trekker" kickbike sammen med vorsteh, hun greier faktisk å henge med? Har de lange nok bein til å ligge foran og trekke på f.eks skitur? Utenom i de bratteste nedoverbakkene da selvfølgelig, der sliter staffen min også.

Kua henger med ett stykke, men ikke så veldig langt. (rene treningsturer er hun ikke med på, for full fart i over 5 km er litt mye for henne :P) Hun løper stort sett løs på ski og sliter i nedoverbakker. Men hun er med :) Kua klarer faktisk å trekke meg på ski, når det går rett fram :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående DP og fremmede(har ikke tid til å gi noe ordentlig svar akkurat nuh, men kan gjerne spørre om det er noe du lurer på. Jeg har egentlig bare skummet igjennom tråden kjapt).

Jeg jobber i butikk og Milo pleier innimellom å være med meg på jobb. Da går han etter føttene mine hele tiden, og blir superglad om noen kunder vil hilse på han. Så det er ikke alle som er like reserverte heller :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om en dp, tror jeg vil ha liten hund neste gang og den skal ikke kreve mye pelsarbeid. Men jeg vil ha en liten hund som synes det er greit at det kommer folk på besøk som den ikke kjenner, som kan gå pent forbi andre hunder av alle slag, som kan gå løst omkring i hagen min uten å bli gal hvis det kommer en fremmed katt forbi og som kan gå greit sammen en til av samme kjønn, begge tisper tror jeg. Det meste av dette er selvsagt ting man må være innstilt på å jobbe med, men er det dp jeg bør satse på når jeg har disse ønskene synes dere?

Samtlige av mine DPer jager katter. Men de stopper når katten stopper, altså går ikke inn for drapet - jakten som er moro... Men ville ikke satset på uinngjerdet tomt, og katt på besøk uten at hunden løper etter. Min ene dvergpinscher hoppet/løp/klatret opp en loddrett mur på 1.6 m da det plutselig sto en katt på terrassen...så de har vilje...

På resten av punktene syns jeg det passer fint :) Samkjønnsagressjon er ikke utbredt, spesielt ikke hos tisper. Og DPene skal være sosiale og omgjengelige mot folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor tunge er deres dp? Jeg er kjempeinteressert i en dp som er trygg og sosial og ellers fungerer :) Likevel er MT mer tiltrekkende fordi det blir et "mellomledd" til de to jeg har i str, og kan derfor leke med begge mine i voksen alder.

Jeg har også snakket med en oppdretter av MT i kveld, og hun sa at jaktinstinktet vil være ganske sterkt i rasen generelt. Hun fortalte at hun hadde en hund som løp etter rådyr og ble borte i en time. Det er det eneste jeg finner mindre attraktivt hos MT, ellers stemmer ALT etter hva jeg vil ha...

Er det noen som vil utdype dette og har erfaringer med hvor sterkt jaktinstinktet ligger i dem? Jakt på fugler og mus kan jeg leve med, men å oppleve at jeg ikke kan ha hunden løs i skogen fordi den drar på rådyrjakt... Hmm, daaa blir jeg usikker ja :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dp er superenkel å ha løs. Han går løs forbi kaniner, reinsdyr, sau og katt. Før det var lemenår jaktet han heller ikke på lemen.

Han ble faktisk passert av en hel reinsdyrflokk en gang. Han satt bare på stubben og så på han.

De fleste dp jeg har hørt om og møtt er lik han, lite jaktinstinkt. Men har og hørt om det motsatte.

Mange dp går løse i byer uten å stikke noen steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8, 5 kg :o Oi! Men han er like høy som min ccpp da ser jeg, selv om han er 3, 5 kilo tyngre. Kan ikke se bildet ditt forresten Garp, står jeg ikke har tilgang. Jeg skal jo ha tispe da, så jeg tviler på at den blir noe særlig større enn ccpp jeg har fra før, selv om den kanskje kan være litt tyngre.

Pinscher skulle jeg gjerne valgt hadde det ikke vært for at jeg synes den blir for stor, dvs. jeg vil ha en hund som defineres som liten foran mellomstor.

MT appellerer til meg på alle måter, utenom jaktinstinktet. Likevel har alle MT-eiere jeg har snakket med, bortsett fra oppdretteren i går, sagt at de har hunden sin løs uten problemer. Både i skogen og på fjellet. Og jeg vet ikke hvor ille det er når alle sier de har de løse og jeg ser bare bilder av hunder uten bånd på MT-facebookgrupper :P Jeg hjernevasker jo mine med både kontakt og innkallingstrening, og får tilbakemeldinger på at da er det ikke noe stress. Og jeg er jo egentlig stupforelska i MT allerede... :wub: Så avgjørelsen ender nok på MT når jeg får snakka ordentlig med MT-eiere om det og evt. sett selv at det ikke er noe å bekymre seg så mye for. Jeg vurderte jo faraohund ganske mye både i fjor og tidligere i år, før jeg fant ut at jeg egentlig synes portisen er stor nok hund. Da med tanke på hva jeg ønsker å bruke hunden til og hvordan hverdagen vår er. Og den har jo per. def. mye mer jaktinstinkt enn MT, likevel sa folk jeg snakket med (inkl. en oppdretter jeg fortsatt har kontakt med), at de har dem løse i skogen uten noe problem. Nevnte oppdretter møtte også på elg i skogen med 3 løse farao, og filmet møtet, der de holdt seg nær eier og bare var nysgjerrige uten å følge etter når elgene forsvant :) Så jeg bør vel kanskje høre mer på de som faktisk lever med dem, enn å henge meg for mye opp i hva som står i rasestandarden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kompis av meg har en MT hann. Han er en energisk, livlig ,snill og morsom gutt. Han er reservert ovenfor mennesker han ikke kjenner, ikke nervøs, han bare bryr seg ikke. Men når han først har blitt kjent med deg, så er han super sosial. Han elsker dog alt av andre hunder. Han kan ikke gå løs, men tror dette har mye å gjøre med at eier ikke har trent noe spesielt på dette. Han er kjempe motivert så lenge det er mat inni bilde. Han er 6 år nå, men er full av fart hele tiden. Tror han kunne gjort det bra innen agility hvis eier hadde hatt interesse for dette. Han røyter veldig lite, tror faktisk det er den hunden jeg kjenner som røyter minst. Håper dette hjalp noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...