Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har hatt hunder som jager biler som har klart å blitt kvitt det? Hvordan? Tips og råd mottas med takk, både positive og ikke fullt så positive løsninger. Dette er farlig og da gjør jeg omtrent hva som helst for å få kontroll på det.

Har en gjeterhund på 1 1/2 år som vil jage biler. Det har han villet siden han var... Tja... Fire mnd? Ikke hvis vi er i byen eller et sted der det kjører mange biler forbi - da ignorerer han de. Men her hjemme "på landsbygda" hvor det kjører kanskje en eller to biler forbi i timen. Han kan aktivt lytte etter biler og løper avsted hvis han hører bildur.
En dag var han med meg i fjøset og da hørte han at det kom en bil, løp ut og etter bilen. Heldigvis var det naboen som stoppet når han så hunden i speilet (og trodde han hadde fått feil med bilen siden det var en så rar lyd i den, men det var bare bjeffinga til hunden :P )

Eneste gangen jeg har opplevd at han ikke reagerte på biler var en dag vi holdt på å trene på sau, da satt han fint og hold sauen der han skulle mens han snudde bare på hodet for å se hvor bilen kjørte. Men jeg kan jo ikke ha med meg en sau hver gang vi skal gå tur langs veien :P

Går vi langs veien med han i bånd så henger han i båndet og bjeffer og bjeffer og er helt vill når bilen kjører forbi - jeg oppnår ikke kontakt og er glad han ikke er mer enn 10 kg ellers hadde jeg vel fått meg en fin slepetur etter ham.

Vet det finnes flere eldre tråder med samme tema men jeg velger å spørre igjen - og jeg vil gjerne ha erfaringer fra dere som selv har opplevd dette problemet med deres hunder :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

Du får alliere deg med en bilist der dere kan trene passering omatt og omatt, kanskje med positiv forsterkning når han overser bilen

Endret av Moderator
Det er IKKE lov å oppfordre til noe som strider mot norsk lov.
Skrevet

Jeg brukte instinktene til Koda. Han la seg ned for å gjete biler, og jeg valgte å bruke det at han la seg ned. Når det kom bil så ba jeg han ligge, og så sto jeg på båndet samtidig som jeg holdt i halsbånd/sele. Når bilen var forbi så slapp jeg taket og roste MASSE! og vi lekte litt dra kamp. Sånn fortsatte jeg til han forsto tegningen. Etterhvert så har jeg lært inn kommando "forbi" og bruker det endel også.

Han kan fremdeles finne på å gjete biler, men da han var yngre så stupe han i dem. Nå bare blir han litt stresset, stirrer, får et sitt eller ligg og er ferdig med bilen. Jeg er ikke leger redd for at han kommer til å drepe seg selv når vi går lans veien, det var jeg frem til han ble to år.

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Da BC til sønn jagde/gjette katten her fikk jeg en gang skreket navnet og nappa henen i nakkeskinnet. Det ble for henne en så sterk rekasjon at prøvde hun seg ved en senere anledning så var det bre å rope på henen og hun snudde på femørngen. KAttene og hunden levde på samme tunet. Ikke den mest pedagogiske løsningen men effektiv var den.

Skrevet

Tindra gjetet biler når hun var yngre..Så det jeg gjorde var at jeg allierte meg med ei vennine som skulle kjøre forbi oss i litt sakte fart.I det Tindra begynte og gjete når bilen kjørte forbi(min vennine) så helte hun ei bøtte med vann på henne og etter det har hun aldri gjetet biler eller noe annet.. Så det var våres løsning,men det blir kanskje litt kaldt nå..

  • Like 3
Skrevet

Dany gjorde det litt da hun var liten. Ikke så mye i hagen og sånt, men når vi gikk på veien. Så jeg gikk med belte og strikk, og hundene i sele, og så måtte de trekke og holde seg til oppgaven. Gang på gang på gang. Jeg liker ikke å gå i sivilisasjonen, men der jeg bodde måtte jeg det noen steder for å komme dit jeg skulle gå i skogen, og da så jeg også nytten av å få trent på det litt hver dag.
Det gav seg veldig fort, og nå gjør hun det aldri.

Skrevet

Hvis han er så gærn at han stikker av for å jage biler bare han hører lyden av en bil, så tror jeg du må gå inn ganske kraftig for å få slutt på atferden (eller evt bruke veeeldig mye tid på positiv trening). Ta kontakt med en som kan gjeterhund, og hør om de kan hjelpe deg.

Den første schäferen vår kastet seg etter og bjeffet på biler, men det har jeg i ettertid skjønt at var veldig selvforskyldt. Hver gang det kom en bil, strammet vi båndet, og så forsiktig som hun var, trodde hun at bilen var en trussel, og det fungerte innmari godt å bjeffe på den og kaste seg mot den (den forsvant jo!), så hun fortsatte med det. Hun fikk heldigvis aldri mulighet til å løpe etter noen bil, så det var kun idet bilene passerte at hun reagerte. Løsningen for henne (matvrak deluxe) var å belønne med mat hver gang det kom en bil. Da ble hun etter hvert mer opptatt av maten, og kom det en bil, kom hun forventningsfull løpende for å få godis. Idet bilen passerte, foret jeg med godis, og jageatferden opphørte.

Hundene jeg har nå kommanderer jeg i sitt når det kommer en bil, har slakt bånd, og forer med litt godis når bilen passerer. Lillemor får ofte en ball etterpå, for jeg vil at hun skal ha en stor forventning om at det skjer noe kult hos meg når det kommer en bil. Ofte hører/oppfatter hundene at det kommer en bil lenge før meg, og da er det fint om de kommer til meg av seg selv. :)

Skrevet

Gamle BCen vår gjorde det (eller kun busser og større biler) da hun var valp/unghund. Sluttet av seg selv sånn ved 2-3års alder, men om det var av seg selv, eller fordi vi hadde bedre kontroll på henne generelt sett - det er jeg usikker på.

Herregud, hadde hjertet i halsen en del ganger. Når bcen hadde låst seg ut av huset, og var nedi veien i 50km/h sonen og beit etter bakerste hjulet på bussen... :bye: Gikk heldigvis bra da.

For vår del hjalp det meste når vi fikk på plass "det andre". Hun stakk av ekstremt mye som valp/unghund, og til slutt kastet min far en liten stein etter henne i frustrasjon... Han traff henne midt i baken, og hunden for tilbake og på plass. Siden den gang hadde vi stålkontroll på innkallingen.

Skrevet

Ok, dette hører absolutt ikke inn under positiv trening - men det er det tipset jeg har fått som har fungert desidert best på mine BC'er. Alle som en jaget/gjetet biler da de var små, og jeg forhørte meg endel blant erfarne BC'eiere. Jeg tok valpen skikkelig en gang da hun gjetet biler, og hun gjorde det aldri igjen. Jeg måtte ta henne ganske hardt, og det var ikke spesielt gøy for hverken meg eller henne, men i ettertid synes jeg på alle måter det var verdt det - for det ER en fryktelig farlig og veldig selvforsterkene handling. Det var som sagt veldig effektivt, jeg kunne stole 100% på henne rundt biler etter det - men hun var ung og påvirkelig, og jeg tok henne lenge før det ble en etablert atferd. Jeg overtok en ni mnd gammel omplasseringsbc før henne, og der fungerte det ikke i det hele tatt. Jeg lærte inn en alternativ kommando, og kommanderte han på plass med øyekontakt så fort jeg så en bil. Men jeg kunne aldri stole på han, og var jeg ikke rask nok klarte jeg heller ikke å bryte atferden og få han på plass.

Skrevet

Tatra BC-blanding: Hun skulle ta trikken, hun. Østeråsbanen skulle pent stoppe på hennes befaling. Første gangen hun satte avgårde, rakk jeg jo ikke å gjøre noe annet enn å hyle (hyle er ingen effektiv metode). Andre gangen kylte jeg nøkkelknippet i skinka på henne av alle krefter og hun bråsnudde. Siden holdt det å rasle med nøklene om jeg så at hun så mye som tenkte på å springe etter noe som helst. Heller nøkler i skinka enn hund under trikken.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville absolutt forsøkt å gå inn hardt på dette. Eller, jeg personlig måtte fått noen til å hjelpe meg, for jeg suger på planlagt straff.

Skremme dritten ut av hunden hadde vært planen min, ikke nødvendigvis påføre smerte. Klarer man det så tror jeg man kommer ganske langt.

I mellomtiden: bånd eller langline. Alltid. Kjipern, men ikke noen vits i ta sjanser.

  • Like 1
Skrevet

Eiere av gjeterhunder som har jakta biler går vel stort sett alltid hardt til verks for å få en slutt på jaginga, noe jeg har full forståelse for, da det dreier seg om et helt livsfarlig oppheng i bevegelig objekt.

Skrevet

Keo begynte å gjete biler når han var rundt 9mnd, kontakttreningen vi hadde gjort til da var nytteløst. Vårt problem var da gjeting (stirring) og hoppe ut for å stoppe, ikke direkte jaging. Etterhvert som vi begynte å trene på sau så lærte vi 'gå bort', altså at han skal bryte kontakten med sauen, dette kunne vi fint overføre til biler.

Ut å gå langs veien, slippe opp såppas i båndet at han tillot seg selv å gjete, 'nei, gå bort','flink gutt!', kontakttrening. Det var ikke mer som skulle til for vår del :)

Men vann ut av bil er også noe jeg har sett fungert! Enten at der sitter noen i bagasjerommet som slenger ut idet hunden begynner å jage, eller en sjåfør i sakte fart.

  • Like 1
Skrevet

Denne tråden er nå ryddet.

§1.1
Det er ikke under noen omstendigheter lov å poste innlegg som strider mot Norges lover. Du står selv personlig ansvarlig for alt du skriver. Alle innlegg som informerer om, eller kan lede til lovbrudd, slettes.

Moderatorteam.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Takk for svar alle sammen :)

Tenkte jeg skulle oppdatere litt; vi har jobbet endel med biler nå - har alliert meg med venner og kjæreste som har kjørt og vi har brukt flere forskjellige biler siden han reagerer mer på noen biler enn andre.

Jeg bestemte meg for å gjøre det slik at når det kommer en bil så går vi i veikanten, jeg kommanderer han i sitt og der skal han sitte - og han skal ikke "henge seg opp" i bilen. Så når bilen har kjørt forbi og han (forhåpentligvis) fortsatt sitter får han masse ros og lek eller godbit. Dette fungerte veldig godt MEN han gjorde plutselig utfall etter bilene når jeg minst ventet det innimellom.

Derfor tok jeg en liten brusflaske (de nye myke typen) som jeg hadde noen småstein i (for å lage lyd). Denne tok jeg med meg, neste gang han gjorde utfall fikk han flaska kylt i ræva og et skikkelig "NEEEI" brølt etter seg. Håper jeg ikke får dødstrusler på PM nå altså men dette er så farlig så farlig, mora hans har tre kull i det første kullet ble den ene broren påkjørt og drept, Blix er i kull nr 2 og i kull nr 3 ble en bror nettopp påkjørt og brakk begge frembeina. Etter at jeg så bildene av stakkars bror gipset og hvor heldig han var som overlevde så kunne jeg ikke la dette fortsette og bestemte meg derfor for å gå hardt til verks.

Han ble ordentlig overrasket når han fikk flaska i rompa, virket litt redd bilene som passerte etterpå men satte seg når han fikk beskjed og lekte når de var forbi som før. Et par ganger etter det har han gjort små halvhjertede utfall men det har holdt at jeg sier "nei" så gir han seg, intensiteten er langt i fra slik som den var før og jeg har ikke lengre med meg flasken, bare godis og leker :ahappy:

På fredag trente vi i et stenbrudd som ligger ved hovedveien og det kommer en bil, jeg kommanderer sitt og da dekker han lynraskt og gir meg øyenkontakt hele tiden mens bilen kjørte forbi :wub: Da ble det julaften etterpå altså :D Så det er mye bedre, men jeg stoler absolutt ikke på ham rundt biler. Men det er utrolig stor forskjell, han er blitt veldig mye mer kontrollerbar nå så vi får håpe det fortsetter sånn :):)

  • Like 4
Skrevet

Har en som har jaktet på både biler, sykler, og div som suser forbi.

For meg er dette en ting som er farlig for hund og de som suser forbi, og da har jeg sagt fra akkurat hva jeg mener om dette. Dette får han ikke overhode lov til ( det er strengt forbudt).

Har en førbar hund, som er noe veik, og han er grei å snakke til. Når mor blir streng er det helt greit og han hører etter. Har hatt noen påminnelser på dette, for det har kokt litt.

For meg er det ikke noe dikke dikk, vent og se osv, det jeg ikke vil ha ( og som er farlig) tar jeg med en gang. De er ikke skjør porselen som ikke tåler å bli snakket til.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...