Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har hatt hunder som jager biler som har klart å blitt kvitt det? Hvordan? Tips og råd mottas med takk, både positive og ikke fullt så positive løsninger. Dette er farlig og da gjør jeg omtrent hva som helst for å få kontroll på det.

Har en gjeterhund på 1 1/2 år som vil jage biler. Det har han villet siden han var... Tja... Fire mnd? Ikke hvis vi er i byen eller et sted der det kjører mange biler forbi - da ignorerer han de. Men her hjemme "på landsbygda" hvor det kjører kanskje en eller to biler forbi i timen. Han kan aktivt lytte etter biler og løper avsted hvis han hører bildur.
En dag var han med meg i fjøset og da hørte han at det kom en bil, løp ut og etter bilen. Heldigvis var det naboen som stoppet når han så hunden i speilet (og trodde han hadde fått feil med bilen siden det var en så rar lyd i den, men det var bare bjeffinga til hunden :P )

Eneste gangen jeg har opplevd at han ikke reagerte på biler var en dag vi holdt på å trene på sau, da satt han fint og hold sauen der han skulle mens han snudde bare på hodet for å se hvor bilen kjørte. Men jeg kan jo ikke ha med meg en sau hver gang vi skal gå tur langs veien :P

Går vi langs veien med han i bånd så henger han i båndet og bjeffer og bjeffer og er helt vill når bilen kjører forbi - jeg oppnår ikke kontakt og er glad han ikke er mer enn 10 kg ellers hadde jeg vel fått meg en fin slepetur etter ham.

Vet det finnes flere eldre tråder med samme tema men jeg velger å spørre igjen - og jeg vil gjerne ha erfaringer fra dere som selv har opplevd dette problemet med deres hunder :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

Du får alliere deg med en bilist der dere kan trene passering omatt og omatt, kanskje med positiv forsterkning når han overser bilen

Endret av Moderator
Det er IKKE lov å oppfordre til noe som strider mot norsk lov.
Skrevet

Jeg brukte instinktene til Koda. Han la seg ned for å gjete biler, og jeg valgte å bruke det at han la seg ned. Når det kom bil så ba jeg han ligge, og så sto jeg på båndet samtidig som jeg holdt i halsbånd/sele. Når bilen var forbi så slapp jeg taket og roste MASSE! og vi lekte litt dra kamp. Sånn fortsatte jeg til han forsto tegningen. Etterhvert så har jeg lært inn kommando "forbi" og bruker det endel også.

Han kan fremdeles finne på å gjete biler, men da han var yngre så stupe han i dem. Nå bare blir han litt stresset, stirrer, får et sitt eller ligg og er ferdig med bilen. Jeg er ikke leger redd for at han kommer til å drepe seg selv når vi går lans veien, det var jeg frem til han ble to år.

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Da BC til sønn jagde/gjette katten her fikk jeg en gang skreket navnet og nappa henen i nakkeskinnet. Det ble for henne en så sterk rekasjon at prøvde hun seg ved en senere anledning så var det bre å rope på henen og hun snudde på femørngen. KAttene og hunden levde på samme tunet. Ikke den mest pedagogiske løsningen men effektiv var den.

Skrevet

Tindra gjetet biler når hun var yngre..Så det jeg gjorde var at jeg allierte meg med ei vennine som skulle kjøre forbi oss i litt sakte fart.I det Tindra begynte og gjete når bilen kjørte forbi(min vennine) så helte hun ei bøtte med vann på henne og etter det har hun aldri gjetet biler eller noe annet.. Så det var våres løsning,men det blir kanskje litt kaldt nå..

  • Like 3
Skrevet

Dany gjorde det litt da hun var liten. Ikke så mye i hagen og sånt, men når vi gikk på veien. Så jeg gikk med belte og strikk, og hundene i sele, og så måtte de trekke og holde seg til oppgaven. Gang på gang på gang. Jeg liker ikke å gå i sivilisasjonen, men der jeg bodde måtte jeg det noen steder for å komme dit jeg skulle gå i skogen, og da så jeg også nytten av å få trent på det litt hver dag.
Det gav seg veldig fort, og nå gjør hun det aldri.

Skrevet

Hvis han er så gærn at han stikker av for å jage biler bare han hører lyden av en bil, så tror jeg du må gå inn ganske kraftig for å få slutt på atferden (eller evt bruke veeeldig mye tid på positiv trening). Ta kontakt med en som kan gjeterhund, og hør om de kan hjelpe deg.

Den første schäferen vår kastet seg etter og bjeffet på biler, men det har jeg i ettertid skjønt at var veldig selvforskyldt. Hver gang det kom en bil, strammet vi båndet, og så forsiktig som hun var, trodde hun at bilen var en trussel, og det fungerte innmari godt å bjeffe på den og kaste seg mot den (den forsvant jo!), så hun fortsatte med det. Hun fikk heldigvis aldri mulighet til å løpe etter noen bil, så det var kun idet bilene passerte at hun reagerte. Løsningen for henne (matvrak deluxe) var å belønne med mat hver gang det kom en bil. Da ble hun etter hvert mer opptatt av maten, og kom det en bil, kom hun forventningsfull løpende for å få godis. Idet bilen passerte, foret jeg med godis, og jageatferden opphørte.

Hundene jeg har nå kommanderer jeg i sitt når det kommer en bil, har slakt bånd, og forer med litt godis når bilen passerer. Lillemor får ofte en ball etterpå, for jeg vil at hun skal ha en stor forventning om at det skjer noe kult hos meg når det kommer en bil. Ofte hører/oppfatter hundene at det kommer en bil lenge før meg, og da er det fint om de kommer til meg av seg selv. :)

Skrevet

Gamle BCen vår gjorde det (eller kun busser og større biler) da hun var valp/unghund. Sluttet av seg selv sånn ved 2-3års alder, men om det var av seg selv, eller fordi vi hadde bedre kontroll på henne generelt sett - det er jeg usikker på.

Herregud, hadde hjertet i halsen en del ganger. Når bcen hadde låst seg ut av huset, og var nedi veien i 50km/h sonen og beit etter bakerste hjulet på bussen... :bye: Gikk heldigvis bra da.

For vår del hjalp det meste når vi fikk på plass "det andre". Hun stakk av ekstremt mye som valp/unghund, og til slutt kastet min far en liten stein etter henne i frustrasjon... Han traff henne midt i baken, og hunden for tilbake og på plass. Siden den gang hadde vi stålkontroll på innkallingen.

Skrevet

Ok, dette hører absolutt ikke inn under positiv trening - men det er det tipset jeg har fått som har fungert desidert best på mine BC'er. Alle som en jaget/gjetet biler da de var små, og jeg forhørte meg endel blant erfarne BC'eiere. Jeg tok valpen skikkelig en gang da hun gjetet biler, og hun gjorde det aldri igjen. Jeg måtte ta henne ganske hardt, og det var ikke spesielt gøy for hverken meg eller henne, men i ettertid synes jeg på alle måter det var verdt det - for det ER en fryktelig farlig og veldig selvforsterkene handling. Det var som sagt veldig effektivt, jeg kunne stole 100% på henne rundt biler etter det - men hun var ung og påvirkelig, og jeg tok henne lenge før det ble en etablert atferd. Jeg overtok en ni mnd gammel omplasseringsbc før henne, og der fungerte det ikke i det hele tatt. Jeg lærte inn en alternativ kommando, og kommanderte han på plass med øyekontakt så fort jeg så en bil. Men jeg kunne aldri stole på han, og var jeg ikke rask nok klarte jeg heller ikke å bryte atferden og få han på plass.

Skrevet

Tatra BC-blanding: Hun skulle ta trikken, hun. Østeråsbanen skulle pent stoppe på hennes befaling. Første gangen hun satte avgårde, rakk jeg jo ikke å gjøre noe annet enn å hyle (hyle er ingen effektiv metode). Andre gangen kylte jeg nøkkelknippet i skinka på henne av alle krefter og hun bråsnudde. Siden holdt det å rasle med nøklene om jeg så at hun så mye som tenkte på å springe etter noe som helst. Heller nøkler i skinka enn hund under trikken.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville absolutt forsøkt å gå inn hardt på dette. Eller, jeg personlig måtte fått noen til å hjelpe meg, for jeg suger på planlagt straff.

Skremme dritten ut av hunden hadde vært planen min, ikke nødvendigvis påføre smerte. Klarer man det så tror jeg man kommer ganske langt.

I mellomtiden: bånd eller langline. Alltid. Kjipern, men ikke noen vits i ta sjanser.

  • Like 1
Skrevet

Eiere av gjeterhunder som har jakta biler går vel stort sett alltid hardt til verks for å få en slutt på jaginga, noe jeg har full forståelse for, da det dreier seg om et helt livsfarlig oppheng i bevegelig objekt.

Skrevet

Keo begynte å gjete biler når han var rundt 9mnd, kontakttreningen vi hadde gjort til da var nytteløst. Vårt problem var da gjeting (stirring) og hoppe ut for å stoppe, ikke direkte jaging. Etterhvert som vi begynte å trene på sau så lærte vi 'gå bort', altså at han skal bryte kontakten med sauen, dette kunne vi fint overføre til biler.

Ut å gå langs veien, slippe opp såppas i båndet at han tillot seg selv å gjete, 'nei, gå bort','flink gutt!', kontakttrening. Det var ikke mer som skulle til for vår del :)

Men vann ut av bil er også noe jeg har sett fungert! Enten at der sitter noen i bagasjerommet som slenger ut idet hunden begynner å jage, eller en sjåfør i sakte fart.

  • Like 1
Skrevet

Denne tråden er nå ryddet.

§1.1
Det er ikke under noen omstendigheter lov å poste innlegg som strider mot Norges lover. Du står selv personlig ansvarlig for alt du skriver. Alle innlegg som informerer om, eller kan lede til lovbrudd, slettes.

Moderatorteam.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Takk for svar alle sammen :)

Tenkte jeg skulle oppdatere litt; vi har jobbet endel med biler nå - har alliert meg med venner og kjæreste som har kjørt og vi har brukt flere forskjellige biler siden han reagerer mer på noen biler enn andre.

Jeg bestemte meg for å gjøre det slik at når det kommer en bil så går vi i veikanten, jeg kommanderer han i sitt og der skal han sitte - og han skal ikke "henge seg opp" i bilen. Så når bilen har kjørt forbi og han (forhåpentligvis) fortsatt sitter får han masse ros og lek eller godbit. Dette fungerte veldig godt MEN han gjorde plutselig utfall etter bilene når jeg minst ventet det innimellom.

Derfor tok jeg en liten brusflaske (de nye myke typen) som jeg hadde noen småstein i (for å lage lyd). Denne tok jeg med meg, neste gang han gjorde utfall fikk han flaska kylt i ræva og et skikkelig "NEEEI" brølt etter seg. Håper jeg ikke får dødstrusler på PM nå altså men dette er så farlig så farlig, mora hans har tre kull i det første kullet ble den ene broren påkjørt og drept, Blix er i kull nr 2 og i kull nr 3 ble en bror nettopp påkjørt og brakk begge frembeina. Etter at jeg så bildene av stakkars bror gipset og hvor heldig han var som overlevde så kunne jeg ikke la dette fortsette og bestemte meg derfor for å gå hardt til verks.

Han ble ordentlig overrasket når han fikk flaska i rompa, virket litt redd bilene som passerte etterpå men satte seg når han fikk beskjed og lekte når de var forbi som før. Et par ganger etter det har han gjort små halvhjertede utfall men det har holdt at jeg sier "nei" så gir han seg, intensiteten er langt i fra slik som den var før og jeg har ikke lengre med meg flasken, bare godis og leker :ahappy:

På fredag trente vi i et stenbrudd som ligger ved hovedveien og det kommer en bil, jeg kommanderer sitt og da dekker han lynraskt og gir meg øyenkontakt hele tiden mens bilen kjørte forbi :wub: Da ble det julaften etterpå altså :D Så det er mye bedre, men jeg stoler absolutt ikke på ham rundt biler. Men det er utrolig stor forskjell, han er blitt veldig mye mer kontrollerbar nå så vi får håpe det fortsetter sånn :):)

  • Like 4
Skrevet

Har en som har jaktet på både biler, sykler, og div som suser forbi.

For meg er dette en ting som er farlig for hund og de som suser forbi, og da har jeg sagt fra akkurat hva jeg mener om dette. Dette får han ikke overhode lov til ( det er strengt forbudt).

Har en førbar hund, som er noe veik, og han er grei å snakke til. Når mor blir streng er det helt greit og han hører etter. Har hatt noen påminnelser på dette, for det har kokt litt.

For meg er det ikke noe dikke dikk, vent og se osv, det jeg ikke vil ha ( og som er farlig) tar jeg med en gang. De er ikke skjør porselen som ikke tåler å bli snakket til.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...