Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe som utagerer på fremmede


Belgerdama
 Share

Recommended Posts

Jeg trenger noen råd.

Har ei tispe som er usikker i bånd.

Kort historie så solgte jeg henne til en som skulle drive med jakt og AG. Dette passet utrolig for henne, men etter noen mnder fikk jeg beskjed om at hun prøvde å omplassere henne uten at vi visste om det.

Fikk henne tilbake hit, men hun har nå en utagerende oppførsel mot folk hun ikke kjenner.

Når hun er ute og når folk kommer på besøk.

Hun bjeffer og løper mot dem så fort de rører seg i kjappe bevegelser.

Har selv trent både LP og rundering med henne og der er hun utrolig flott.

Reagerer ikke på hverken figuranter eller de vi trener med. Nye som kjente.

Jeg har ikke mulighet til å ha henne her hjemme av flere grunner så hva gjør man.

Er dette noe man kan trene bort?

Kan hun i det hele tatt omplasseres??

Er fortvilende da jeg ikke vet hva som utløste dette der hun var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kan trenes bort med en god dose tålmodighet. :)

Vi overtok ei tispe på 2.5 år i februar. Plutselig i løpet av våren, begynte hun å utagere på fremmede (oftest eldre damer) da vi var ute på tur. Vi tror det var fordi hun var usikker og redd for fremmede.

Det vi har gjort er å sette klare grenser og sagt tydelig i fra om at det ikke er greit. Bedt henne slutte og noen ganger sitte/legge seg til folk har passert. Noen ganger har vi passert i bue, rett og slett for ikke å pushe grensene for langt, noen ganger bare gått rett forbi på sti. Det kom litt an på situasjonen og folkene vi møter. Har det gått stille for seg, har vi rosa masse og gitt godbiter. Vi roser henne hver gang vi har passert folk og dyr uten drama. Merker at det går lenger og lenger mellom utageringene. Vi er også nøye med å ha kort bånd når vi passerer. Hun får aldri gå foran oss når vi møter folk.

Når det kommer folk hit på besøk, vil hun bare hilse og leke. :P Så der har jeg ikke så mange erfaringer. Hun har hatt et par episoder, men da var hun i bur og fremmede kom for nært. Da tror jeg hun utagerte fordi hun ikke kunne trekke seg unna. Vi stenger henne ikke i bur lenger, nettopp på grunn av det.

Tror det kan være lurt å be besøket overse henne totalt. Under hele besøket. Når hun har lagt seg ned og roet seg så kan kanskje besøket få noen godbiter å kaste bort til henne? Da blir plutselig en brå bevegelse positiv :) Bare et forslag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg har ei som bjeffer og knurrer mot mennesker hun ikke kjenner (så godt). Aldri bitt, men det er klart at det er ubehagelig for de som opplever dette. Går vi ute på tur forbi folk får hun enten beskjed om å bare fortsette å gå fremover, eller så ber jeg henne om å sitte og belønner henne når hun utfører atferden (gjerne rett etter at folka har passert). Hun får ikke gå helt løs om dagene (langline) før vi har en nærmere 100% innkalling, for da gjør hun som tispen du har i hus, løper bort og bjeffer. Når vi har hatt besøk eller vært på besøk merker jeg at jo mer oppspilt hun er, jo mer sannsynlig er det at denne "drittatferden" kommer. Besøket eller de vi besøker blir bedt om å overse henne, hun får ha på bånd også må hun legge seg ned og slappe av. Når hun er rolig får hun friere tøyler, men ett tegn til at hun begynner, og hun er tilbake i bånd og må roe seg igjen. Det tar som regel ikke lang tid, for når hun først er kjent med noen blir hun veldig kosete og søt heldigvis. Svigermor får hyle-av-glede hilsen om dagen, det samme får mamma nå også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kan bjeffe på enkelte personer han ser, spesielt om de er nær leilighetskomplekset vi bor i. Jeg løser det med å trene kinderegg, dvs belønne når han ser på dem (men før han begynner å bjeffe), slik at fokuset kommer mot meg og ikke mot dem. Jobber masse kontakt. Så nå har han begynt å "sladre" - når han ser noen komme mot oss på tur, så snur han seg forventningsfullt mot meg - fordi forventningene hans er at passerende mennesker = godbit fra matmor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får prøve å fortsette som dere har gjordt. Har brukt samme trening før uten store resultater, men prøver igjen.

Problemet inne er at hun oppsøker folk for så å utagere når de rører på seg.

Det holder med at folk sitter på gulvet og hun løper bort (uten bjeff og uønsket adferd) for å hilse.

De kan sitte helt i ro, men så fort de rører med muskel så får jeg utageringen.

Har prøvd mye med godbit, men fortsetter å prøve☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Får prøve å fortsette som dere har gjordt. Har brukt samme trening før uten store resultater, men prøver igjen.

Problemet inne er at hun oppsøker folk for så å utagere når de rører på seg.

Det holder med at folk sitter på gulvet og hun løper bort (uten bjeff og uønsket adferd) for å hilse.

De kan sitte helt i ro, men så fort de rører med muskel så får jeg utageringen.

Har prøvd mye med godbit, men fortsetter å prøve☺️

Kan du ikke bare kakke til henne og be henne gi f....???

Er det belger? I så fall så blir det bare verre om du skal lage en "setting" ut av det. Om det er en belger så er det enkle ofte det beste - be henne la være på en så tydelig måte at hun skjønner at det er ugreit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fan av å si i fra veldig bestemt! Det er du som er sjefen! :yes:

Ikke la hun oppsøke folk, ha henne i langline på tur og bånd i stua. Eller bruk sånn kompostgrind foran en døråpning og la hun være i et annet rom i starten.

Akira går rett i lekemodus om vi setter oss på gulvet. Må besøket ditt sitte på gulvet? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at det beste er å overse henne. Og hvis hun er litt redd er det dumt å korrigere henne, det beste er å overse. La henne sjekke ut besøk om hun vil, men da må de gjerne sitte i sofaen og ikke ta kontakt med henne. Hverken med godbit eller blikk/stemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at det beste er å overse henne. Og hvis hun er litt redd er det dumt å korrigere henne, det beste er å overse. La henne sjekke ut besøk om hun vil, men da må de gjerne sitte i sofaen og ikke ta kontakt med henne. Hverken med godbit eller blikk/stemme.

Skal man overse en hund som utagerer på folk? Ja, det er kanskje dumt å korrigere hardt hvis hun er litt redd, men det er sjeldent feil å sette grenser for at ting faktisk ikke er lov. Man må ikke være hardhendt forde, det finnes mange måter å sette grenser på. Hunden lærer iallefall ingenting av at man overser situasjonen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for å sette grenser må man gi hunden et kakk? Jeg ville tatt en titt på BAT. Første svar har også noen forslag som jeg synes var gode.

Men dette er uansett ikke et problem som har noen quick-fix, så om TS ikke har mulighet til å ha hunden hjemme og jobbe med dette så må man finne en person som er interessert i å jobbe med en slik problemstilling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar.

Dette er en parson russel terrier.

Jeg har prøvd det aller meste.

Jeg har klikket når hun ikke bjeffer og gitt godbit, jeg har oversett bjeffingen og bare gått videre og jeg har sagt ifra at nok er nok.

Ingenting har foreløpig hjulpet.

Problemet etter at hun kom hjem igjen er at hun holder et ***** leven leeeeenge etter at folk kommer inn. Har puttet henne i bur slik at hun ikke får løpt mot folk og bjeffet.

Da sitter hun der og bjeffer.

Og når hun endelig roer seg har hun fått ligge i senga si. Problemet er da at så fort noen reiser seg så flyr hun opp og mot dem.

Ute bjeffer hun på folk og hunder.

Virker som hun låser seg på de.

Jeg har gått med henne pent på fot helt til vi er 20 meter fra de og da bryter hun alt og starter *******.

Hun har dog ikke slik oppførsel ovenfor figuranter i rundering eller i LP på fellesdekk og slikt.

Jeg kan ikke ha henne hjemme. Den største grunnen er at hun ikke liker å være her med resten av gjengen. Jeg lufter hundene en og en slik at jeg kan trene litt og samtidig lærer dem selvstendighet. Da pisser og driter hun i buret. Selvom jeg lufter henne først.

Dette er noe hun ikke gjør hos hverken x'en eller andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man overse en hund som utagerer på folk? Ja, det er kanskje dumt å korrigere hardt hvis hun er litt redd, men det er sjeldent feil å sette grenser for at ting faktisk ikke er lov. Man må ikke være hardhendt forde, det finnes mange måter å sette grenser på. Hunden lærer iallefall ingenting av at man overser situasjonen..

Jeg skrev at hvis hunden er redd er det dumt å korrigere, da er det bedre å overse/ikke bry seg og det gjelder både eier og besøkende. Dette gjelder tydeligvis en liten hund og man skal ikke se bort i fra at den har opplevd at folk har trengt seg på.

Videre kan redselen være arvelig, det bør man også ta i betrakning. @simira har ett godt forslag til løsning syntes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til slik adferd ville jeg sagt fra/korrigert. Ikke nødvendigvis så veldig hardt, men jeg hadde stoppet hunden, sagt nei og geleidet den tilbake på plass, evt hatt den bundet eller bak grind e.l. mens det er besøk så den ikke får mulighet til å løpe etter. Ville bedt den slutte når den bjeffer, i buret eller ellers og avbrutt alle forsøk på uønsket adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...