Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trenger noen råd.

Har ei tispe som er usikker i bånd.

Kort historie så solgte jeg henne til en som skulle drive med jakt og AG. Dette passet utrolig for henne, men etter noen mnder fikk jeg beskjed om at hun prøvde å omplassere henne uten at vi visste om det.

Fikk henne tilbake hit, men hun har nå en utagerende oppførsel mot folk hun ikke kjenner.

Når hun er ute og når folk kommer på besøk.

Hun bjeffer og løper mot dem så fort de rører seg i kjappe bevegelser.

Har selv trent både LP og rundering med henne og der er hun utrolig flott.

Reagerer ikke på hverken figuranter eller de vi trener med. Nye som kjente.

Jeg har ikke mulighet til å ha henne her hjemme av flere grunner så hva gjør man.

Er dette noe man kan trene bort?

Kan hun i det hele tatt omplasseres??

Er fortvilende da jeg ikke vet hva som utløste dette der hun var.

Skrevet

Jeg tror det kan trenes bort med en god dose tålmodighet. :)

Vi overtok ei tispe på 2.5 år i februar. Plutselig i løpet av våren, begynte hun å utagere på fremmede (oftest eldre damer) da vi var ute på tur. Vi tror det var fordi hun var usikker og redd for fremmede.

Det vi har gjort er å sette klare grenser og sagt tydelig i fra om at det ikke er greit. Bedt henne slutte og noen ganger sitte/legge seg til folk har passert. Noen ganger har vi passert i bue, rett og slett for ikke å pushe grensene for langt, noen ganger bare gått rett forbi på sti. Det kom litt an på situasjonen og folkene vi møter. Har det gått stille for seg, har vi rosa masse og gitt godbiter. Vi roser henne hver gang vi har passert folk og dyr uten drama. Merker at det går lenger og lenger mellom utageringene. Vi er også nøye med å ha kort bånd når vi passerer. Hun får aldri gå foran oss når vi møter folk.

Når det kommer folk hit på besøk, vil hun bare hilse og leke. :P Så der har jeg ikke så mange erfaringer. Hun har hatt et par episoder, men da var hun i bur og fremmede kom for nært. Da tror jeg hun utagerte fordi hun ikke kunne trekke seg unna. Vi stenger henne ikke i bur lenger, nettopp på grunn av det.

Tror det kan være lurt å be besøket overse henne totalt. Under hele besøket. Når hun har lagt seg ned og roet seg så kan kanskje besøket få noen godbiter å kaste bort til henne? Da blir plutselig en brå bevegelse positiv :) Bare et forslag.

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Jeg har ei som bjeffer og knurrer mot mennesker hun ikke kjenner (så godt). Aldri bitt, men det er klart at det er ubehagelig for de som opplever dette. Går vi ute på tur forbi folk får hun enten beskjed om å bare fortsette å gå fremover, eller så ber jeg henne om å sitte og belønner henne når hun utfører atferden (gjerne rett etter at folka har passert). Hun får ikke gå helt løs om dagene (langline) før vi har en nærmere 100% innkalling, for da gjør hun som tispen du har i hus, løper bort og bjeffer. Når vi har hatt besøk eller vært på besøk merker jeg at jo mer oppspilt hun er, jo mer sannsynlig er det at denne "drittatferden" kommer. Besøket eller de vi besøker blir bedt om å overse henne, hun får ha på bånd også må hun legge seg ned og slappe av. Når hun er rolig får hun friere tøyler, men ett tegn til at hun begynner, og hun er tilbake i bånd og må roe seg igjen. Det tar som regel ikke lang tid, for når hun først er kjent med noen blir hun veldig kosete og søt heldigvis. Svigermor får hyle-av-glede hilsen om dagen, det samme får mamma nå også :P

Skrevet

Min kan bjeffe på enkelte personer han ser, spesielt om de er nær leilighetskomplekset vi bor i. Jeg løser det med å trene kinderegg, dvs belønne når han ser på dem (men før han begynner å bjeffe), slik at fokuset kommer mot meg og ikke mot dem. Jobber masse kontakt. Så nå har han begynt å "sladre" - når han ser noen komme mot oss på tur, så snur han seg forventningsfullt mot meg - fordi forventningene hans er at passerende mennesker = godbit fra matmor.

  • Like 1
Skrevet

Får prøve å fortsette som dere har gjordt. Har brukt samme trening før uten store resultater, men prøver igjen.

Problemet inne er at hun oppsøker folk for så å utagere når de rører på seg.

Det holder med at folk sitter på gulvet og hun løper bort (uten bjeff og uønsket adferd) for å hilse.

De kan sitte helt i ro, men så fort de rører med muskel så får jeg utageringen.

Har prøvd mye med godbit, men fortsetter å prøve☺️

Guest Belgerpia
Skrevet

Får prøve å fortsette som dere har gjordt. Har brukt samme trening før uten store resultater, men prøver igjen.

Problemet inne er at hun oppsøker folk for så å utagere når de rører på seg.

Det holder med at folk sitter på gulvet og hun løper bort (uten bjeff og uønsket adferd) for å hilse.

De kan sitte helt i ro, men så fort de rører med muskel så får jeg utageringen.

Har prøvd mye med godbit, men fortsetter å prøve☺️

Kan du ikke bare kakke til henne og be henne gi f....???

Er det belger? I så fall så blir det bare verre om du skal lage en "setting" ut av det. Om det er en belger så er det enkle ofte det beste - be henne la være på en så tydelig måte at hun skjønner at det er ugreit.

Skrevet

Jeg er veldig fan av å si i fra veldig bestemt! Det er du som er sjefen! :yes:

Ikke la hun oppsøke folk, ha henne i langline på tur og bånd i stua. Eller bruk sånn kompostgrind foran en døråpning og la hun være i et annet rom i starten.

Akira går rett i lekemodus om vi setter oss på gulvet. Må besøket ditt sitte på gulvet? :P

Skrevet

Jeg tenker også at det beste er å overse henne. Og hvis hun er litt redd er det dumt å korrigere henne, det beste er å overse. La henne sjekke ut besøk om hun vil, men da må de gjerne sitte i sofaen og ikke ta kontakt med henne. Hverken med godbit eller blikk/stemme.

Skrevet

Jeg tenker også at det beste er å overse henne. Og hvis hun er litt redd er det dumt å korrigere henne, det beste er å overse. La henne sjekke ut besøk om hun vil, men da må de gjerne sitte i sofaen og ikke ta kontakt med henne. Hverken med godbit eller blikk/stemme.

Skal man overse en hund som utagerer på folk? Ja, det er kanskje dumt å korrigere hardt hvis hun er litt redd, men det er sjeldent feil å sette grenser for at ting faktisk ikke er lov. Man må ikke være hardhendt forde, det finnes mange måter å sette grenser på. Hunden lærer iallefall ingenting av at man overser situasjonen..

Skrevet

Og for å sette grenser må man gi hunden et kakk? Jeg ville tatt en titt på BAT. Første svar har også noen forslag som jeg synes var gode.

Men dette er uansett ikke et problem som har noen quick-fix, så om TS ikke har mulighet til å ha hunden hjemme og jobbe med dette så må man finne en person som er interessert i å jobbe med en slik problemstilling.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar.

Dette er en parson russel terrier.

Jeg har prøvd det aller meste.

Jeg har klikket når hun ikke bjeffer og gitt godbit, jeg har oversett bjeffingen og bare gått videre og jeg har sagt ifra at nok er nok.

Ingenting har foreløpig hjulpet.

Problemet etter at hun kom hjem igjen er at hun holder et ***** leven leeeeenge etter at folk kommer inn. Har puttet henne i bur slik at hun ikke får løpt mot folk og bjeffet.

Da sitter hun der og bjeffer.

Og når hun endelig roer seg har hun fått ligge i senga si. Problemet er da at så fort noen reiser seg så flyr hun opp og mot dem.

Ute bjeffer hun på folk og hunder.

Virker som hun låser seg på de.

Jeg har gått med henne pent på fot helt til vi er 20 meter fra de og da bryter hun alt og starter *******.

Hun har dog ikke slik oppførsel ovenfor figuranter i rundering eller i LP på fellesdekk og slikt.

Jeg kan ikke ha henne hjemme. Den største grunnen er at hun ikke liker å være her med resten av gjengen. Jeg lufter hundene en og en slik at jeg kan trene litt og samtidig lærer dem selvstendighet. Da pisser og driter hun i buret. Selvom jeg lufter henne først.

Dette er noe hun ikke gjør hos hverken x'en eller andre.

Skrevet

Skal man overse en hund som utagerer på folk? Ja, det er kanskje dumt å korrigere hardt hvis hun er litt redd, men det er sjeldent feil å sette grenser for at ting faktisk ikke er lov. Man må ikke være hardhendt forde, det finnes mange måter å sette grenser på. Hunden lærer iallefall ingenting av at man overser situasjonen..

Jeg skrev at hvis hunden er redd er det dumt å korrigere, da er det bedre å overse/ikke bry seg og det gjelder både eier og besøkende. Dette gjelder tydeligvis en liten hund og man skal ikke se bort i fra at den har opplevd at folk har trengt seg på.

Videre kan redselen være arvelig, det bør man også ta i betrakning. @simira har ett godt forslag til løsning syntes jeg.

Skrevet

Til slik adferd ville jeg sagt fra/korrigert. Ikke nødvendigvis så veldig hardt, men jeg hadde stoppet hunden, sagt nei og geleidet den tilbake på plass, evt hatt den bundet eller bak grind e.l. mens det er besøk så den ikke får mulighet til å løpe etter. Ville bedt den slutte når den bjeffer, i buret eller ellers og avbrutt alle forsøk på uønsket adferd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...