Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe som utagerer på fremmede


Belgerdama
 Share

Recommended Posts

Jeg trenger noen råd.

Har ei tispe som er usikker i bånd.

Kort historie så solgte jeg henne til en som skulle drive med jakt og AG. Dette passet utrolig for henne, men etter noen mnder fikk jeg beskjed om at hun prøvde å omplassere henne uten at vi visste om det.

Fikk henne tilbake hit, men hun har nå en utagerende oppførsel mot folk hun ikke kjenner.

Når hun er ute og når folk kommer på besøk.

Hun bjeffer og løper mot dem så fort de rører seg i kjappe bevegelser.

Har selv trent både LP og rundering med henne og der er hun utrolig flott.

Reagerer ikke på hverken figuranter eller de vi trener med. Nye som kjente.

Jeg har ikke mulighet til å ha henne her hjemme av flere grunner så hva gjør man.

Er dette noe man kan trene bort?

Kan hun i det hele tatt omplasseres??

Er fortvilende da jeg ikke vet hva som utløste dette der hun var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kan trenes bort med en god dose tålmodighet. :)

Vi overtok ei tispe på 2.5 år i februar. Plutselig i løpet av våren, begynte hun å utagere på fremmede (oftest eldre damer) da vi var ute på tur. Vi tror det var fordi hun var usikker og redd for fremmede.

Det vi har gjort er å sette klare grenser og sagt tydelig i fra om at det ikke er greit. Bedt henne slutte og noen ganger sitte/legge seg til folk har passert. Noen ganger har vi passert i bue, rett og slett for ikke å pushe grensene for langt, noen ganger bare gått rett forbi på sti. Det kom litt an på situasjonen og folkene vi møter. Har det gått stille for seg, har vi rosa masse og gitt godbiter. Vi roser henne hver gang vi har passert folk og dyr uten drama. Merker at det går lenger og lenger mellom utageringene. Vi er også nøye med å ha kort bånd når vi passerer. Hun får aldri gå foran oss når vi møter folk.

Når det kommer folk hit på besøk, vil hun bare hilse og leke. :P Så der har jeg ikke så mange erfaringer. Hun har hatt et par episoder, men da var hun i bur og fremmede kom for nært. Da tror jeg hun utagerte fordi hun ikke kunne trekke seg unna. Vi stenger henne ikke i bur lenger, nettopp på grunn av det.

Tror det kan være lurt å be besøket overse henne totalt. Under hele besøket. Når hun har lagt seg ned og roet seg så kan kanskje besøket få noen godbiter å kaste bort til henne? Da blir plutselig en brå bevegelse positiv :) Bare et forslag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg har ei som bjeffer og knurrer mot mennesker hun ikke kjenner (så godt). Aldri bitt, men det er klart at det er ubehagelig for de som opplever dette. Går vi ute på tur forbi folk får hun enten beskjed om å bare fortsette å gå fremover, eller så ber jeg henne om å sitte og belønner henne når hun utfører atferden (gjerne rett etter at folka har passert). Hun får ikke gå helt løs om dagene (langline) før vi har en nærmere 100% innkalling, for da gjør hun som tispen du har i hus, løper bort og bjeffer. Når vi har hatt besøk eller vært på besøk merker jeg at jo mer oppspilt hun er, jo mer sannsynlig er det at denne "drittatferden" kommer. Besøket eller de vi besøker blir bedt om å overse henne, hun får ha på bånd også må hun legge seg ned og slappe av. Når hun er rolig får hun friere tøyler, men ett tegn til at hun begynner, og hun er tilbake i bånd og må roe seg igjen. Det tar som regel ikke lang tid, for når hun først er kjent med noen blir hun veldig kosete og søt heldigvis. Svigermor får hyle-av-glede hilsen om dagen, det samme får mamma nå også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kan bjeffe på enkelte personer han ser, spesielt om de er nær leilighetskomplekset vi bor i. Jeg løser det med å trene kinderegg, dvs belønne når han ser på dem (men før han begynner å bjeffe), slik at fokuset kommer mot meg og ikke mot dem. Jobber masse kontakt. Så nå har han begynt å "sladre" - når han ser noen komme mot oss på tur, så snur han seg forventningsfullt mot meg - fordi forventningene hans er at passerende mennesker = godbit fra matmor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får prøve å fortsette som dere har gjordt. Har brukt samme trening før uten store resultater, men prøver igjen.

Problemet inne er at hun oppsøker folk for så å utagere når de rører på seg.

Det holder med at folk sitter på gulvet og hun løper bort (uten bjeff og uønsket adferd) for å hilse.

De kan sitte helt i ro, men så fort de rører med muskel så får jeg utageringen.

Har prøvd mye med godbit, men fortsetter å prøve☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Får prøve å fortsette som dere har gjordt. Har brukt samme trening før uten store resultater, men prøver igjen.

Problemet inne er at hun oppsøker folk for så å utagere når de rører på seg.

Det holder med at folk sitter på gulvet og hun løper bort (uten bjeff og uønsket adferd) for å hilse.

De kan sitte helt i ro, men så fort de rører med muskel så får jeg utageringen.

Har prøvd mye med godbit, men fortsetter å prøve☺️

Kan du ikke bare kakke til henne og be henne gi f....???

Er det belger? I så fall så blir det bare verre om du skal lage en "setting" ut av det. Om det er en belger så er det enkle ofte det beste - be henne la være på en så tydelig måte at hun skjønner at det er ugreit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fan av å si i fra veldig bestemt! Det er du som er sjefen! :yes:

Ikke la hun oppsøke folk, ha henne i langline på tur og bånd i stua. Eller bruk sånn kompostgrind foran en døråpning og la hun være i et annet rom i starten.

Akira går rett i lekemodus om vi setter oss på gulvet. Må besøket ditt sitte på gulvet? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at det beste er å overse henne. Og hvis hun er litt redd er det dumt å korrigere henne, det beste er å overse. La henne sjekke ut besøk om hun vil, men da må de gjerne sitte i sofaen og ikke ta kontakt med henne. Hverken med godbit eller blikk/stemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at det beste er å overse henne. Og hvis hun er litt redd er det dumt å korrigere henne, det beste er å overse. La henne sjekke ut besøk om hun vil, men da må de gjerne sitte i sofaen og ikke ta kontakt med henne. Hverken med godbit eller blikk/stemme.

Skal man overse en hund som utagerer på folk? Ja, det er kanskje dumt å korrigere hardt hvis hun er litt redd, men det er sjeldent feil å sette grenser for at ting faktisk ikke er lov. Man må ikke være hardhendt forde, det finnes mange måter å sette grenser på. Hunden lærer iallefall ingenting av at man overser situasjonen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for å sette grenser må man gi hunden et kakk? Jeg ville tatt en titt på BAT. Første svar har også noen forslag som jeg synes var gode.

Men dette er uansett ikke et problem som har noen quick-fix, så om TS ikke har mulighet til å ha hunden hjemme og jobbe med dette så må man finne en person som er interessert i å jobbe med en slik problemstilling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar.

Dette er en parson russel terrier.

Jeg har prøvd det aller meste.

Jeg har klikket når hun ikke bjeffer og gitt godbit, jeg har oversett bjeffingen og bare gått videre og jeg har sagt ifra at nok er nok.

Ingenting har foreløpig hjulpet.

Problemet etter at hun kom hjem igjen er at hun holder et ***** leven leeeeenge etter at folk kommer inn. Har puttet henne i bur slik at hun ikke får løpt mot folk og bjeffet.

Da sitter hun der og bjeffer.

Og når hun endelig roer seg har hun fått ligge i senga si. Problemet er da at så fort noen reiser seg så flyr hun opp og mot dem.

Ute bjeffer hun på folk og hunder.

Virker som hun låser seg på de.

Jeg har gått med henne pent på fot helt til vi er 20 meter fra de og da bryter hun alt og starter *******.

Hun har dog ikke slik oppførsel ovenfor figuranter i rundering eller i LP på fellesdekk og slikt.

Jeg kan ikke ha henne hjemme. Den største grunnen er at hun ikke liker å være her med resten av gjengen. Jeg lufter hundene en og en slik at jeg kan trene litt og samtidig lærer dem selvstendighet. Da pisser og driter hun i buret. Selvom jeg lufter henne først.

Dette er noe hun ikke gjør hos hverken x'en eller andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man overse en hund som utagerer på folk? Ja, det er kanskje dumt å korrigere hardt hvis hun er litt redd, men det er sjeldent feil å sette grenser for at ting faktisk ikke er lov. Man må ikke være hardhendt forde, det finnes mange måter å sette grenser på. Hunden lærer iallefall ingenting av at man overser situasjonen..

Jeg skrev at hvis hunden er redd er det dumt å korrigere, da er det bedre å overse/ikke bry seg og det gjelder både eier og besøkende. Dette gjelder tydeligvis en liten hund og man skal ikke se bort i fra at den har opplevd at folk har trengt seg på.

Videre kan redselen være arvelig, det bør man også ta i betrakning. @simira har ett godt forslag til løsning syntes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til slik adferd ville jeg sagt fra/korrigert. Ikke nødvendigvis så veldig hardt, men jeg hadde stoppet hunden, sagt nei og geleidet den tilbake på plass, evt hatt den bundet eller bak grind e.l. mens det er besøk så den ikke får mulighet til å løpe etter. Ville bedt den slutte når den bjeffer, i buret eller ellers og avbrutt alle forsøk på uønsket adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...