Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som stjeler mat


Mincha
 Share

Recommended Posts

Har en 6 måneder gammel golden retriever tispe som vi tok over for en måneds tid siden.

Og gud hvor hun er flink til å naske til seg mat :-/ Vi har et stuebord som er relativt lavt. Det holder med at barna legger i fra seg ei brødskive, og den er borte. Frukt, nøtter etc kan ikke stå fremme.

Hva gjør dere? Vi får til å dytte henne unna når vi sitter ved bordet og si "nei", men når maten er tatt og slukt? For hun sluker, det er ett jafs og borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Mest efektive er å bli ryddig av seg. Spise mat på kjøkkenet og rydde inn etterpå. Men går også ann å sette opp en felle. Det vil si mat ligger framme og dere er der ikke men dere har bundet fast noe som skramler og bråker. Hunden tar maten og det skrammelet setter i gang. Mine matvrak hadde fortsatt å spise maten selv om det hadde vært skrammel som satte i gang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brødskive var et eksempel, la oss si at barnet på 3 får ei kjekse, frukt, yoghurt etc. Hun går gjerne litt rundt og legger i fra seg :-) Dette er sett bort i fra måltidene vi har på kjøkkenet, og om vi er litt "på farten".

Felle kan vi prøve! Er helt greit at vi sikkert må være ryddigere av oss, men det er ikke så enkelt å forklare de små :-) Synes ikke "sånt skjer når du legger i fra deg maten på bordet"- replikk er OK, da hunden skal vel kunne la det bare ligge?

Tenkte at det da kanskje måtte læres av allerede nå, slik at det ikke ble en vane senere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Du har fått deg en retriever i huset og det naturlige for dem er at mat ja det er alt som kan spises og kan kalles mat. For hver gang den stjeler mat så forsterker du stjelingen for det er den ultimate belønningen for hunden.

Når dere er sammen med hunden så lær inn et godt stopp kommando som sitter spikret. Ellers er det mest effektive å være ryddig og spise tingene ved bordet for så å rydde bort etterpå ja. Vet selv hvor vanskelig det kan være men har hatt hunder som har vært ekstremt hungrige den ene gikk så langt at den knuste et norgesglass for å få tak i godbitene som lå oppi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må le jeg, haha :-D Hva har vi begitt oss ut på!

Tror dere det er enklere å lære 3 åringen å være ryddig fremfor valpen å stjele mat? :-D

Jepp, det er lettere å lære de tobeinte å være ryddigere :P 3 åringen din vil fort lære seg at maten blir borte, og vips skjønner 3 åringen at det er lurt å enten gi deg maten, eller legge maten høyt for å få beholde den.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om første bud er å ikke la mat ligge framme så hunden kan belønne seg selv, så er det jo greit å trene på at hunden etterhvert kan motstå slike fristelser. En fin ting er å trene på selvbeherskelse, ved at hunden ikke får ta go'biter før den "ber om lov". Begyn enkelt ved å holde en go' bit i hånda. I det bikkja prøver å ta den, lukker du hånda. Først når den roer seg og tar kontakt, sier du "versågod", og lar den få belønningen. Når den skjønner greia, kan du øke vansklighetsgraden til å ha go'biten på gulvet (legg hånda over om bikkja prøver å ta den uten å få "versågod". Søk gjerne på "doggie-zen" for utfyllende info. Målet er at hunden skal be om lov, før den spiser ting den finner :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er ungen grundig opplært til å passe på maten og tingene sine.

Det er kaninen som stjeler verst faktisk, og den er det plent umulig å oppdra.

Kidden går alltid med hånden over hodet når han har mat i den og han har utviklet et såpass sterkt ressursforsvar at valpen ikke vurderer å rappe fra han en gang :P

Men legger han ting fra seg innen dyrenes rekkevidde så er det "hans feil".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden stjeler per definisjon ikke, den tar mat som er tilgjengelig for den, og som ingen andre spiser for øyeblikket, dvs at den følger "hundeloven" når det gjelder eierskap.

Enten må du trene opp hundens impulskontroll, og lære den at den ikke får lov til å ta noe før den får klarsignal. Dette tar selvfølgelig tid, spesielt med en som allerede er vant til å forsyne seg, og du kan ikke ha noe liggende framme i perioden du trener, for hvis hunden får mulighet til å ta noe mens dere holder på, blir læringseffekten innmari dårlig.

Det enkleste er nok å lære ungene å ikke sette fra seg maten der hunden får tak i den. Du har tross alt kjøpt deg en kompostkvern på fire bein, som spiser det den får tak i. ;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nærmest en umulig oppgave å lære en matglad hund å ikke forsyne seg av ubevoktet mat, nettopp fordi belønningen (maten) overveier evt. straff (med mindre man bruker ulovlige metoder, noe som såklart ikke er anbefalt).

Smekk heller deg selv hver gang du glemmer å rydde etter deg er mitt råd. Man blir vant til å alltid rydde etter seg ganske snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nærmest en umulig oppgave å lære en matglad hund å ikke forsyne seg av ubevoktet mat, nettopp fordi belønningen (maten) overveier evt. straff (med mindre man bruker ulovlige metoder, noe som såklart ikke er anbefalt).

Derfor er det i akkurat denne sammenhengen gjerne mer effektivt å trene inn en god impulskontroll/be om lov, enn å straffe ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Dem jeg har hatt har funnet ut at impulskontroll det har vi når mor ser men er hun i et annet rom ja da er den med henne på tur :) Har hatt mattyver i flere år så jeg er fortsatt overasket over at ejg kan sette mat på kjøkkenbenken og ha hunden i kjøkkenet for så å gå på do og maten står der fortsatt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse nyttig å lese her! Setter ting i et annet perspektiv jeg ikke har tenkt på tidligere :-) Veldig nyttig for en fersk hundeeier som prøver å få ting til å gå rundt :)

Skal bli strengere på å holde mat utilgjengelig, men attpåtil lære inn nei/stopp, værsågod. Dette litt for at når jeg setter ned matskålen, så kaster hun seg nærmere sagt over. Hun kan fint lære seg å vente :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste i hundeoppdragelsen når man har barn er oppdragelsen av barna ;)

Slik taler en uten barn (?). Det viktigste er å innse at valp og små barn = kaos. Prøv å legge ettåring på overnattingsbesøk til i regnestykket, og man kan ikke en gang gå på do uten å enten ta med seg en unge eller valpen. :sweat:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik taler en uten barn (?). Det viktigste er å innse at valp og små barn = kaos. Prøv å legge ettåring på overnattingsbesøk til i regnestykket, og man kan ikke en gang gå på do uten å enten ta med seg en unge eller valpen. :sweat:

Seriøst, jeg har barn. Så hvordan få valper til å slutte å stjele mat vet jeg litt om ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...