Gå til innhold
Hundesonen.no

Canaan-hund, kanskje?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har så smått begynt å se meg om etter hund nr.2 (nr.1 er en 8 år gammel lundehundtispe). Jeg ønsker en med litt størrelse på, nok vaktinstinkt til å holde evt utrivelige nisser på avstand, med god helse/lite arvelige sykdommer, og lite nok jaktinstinkt til at den kan gå løs på tur i skauen. Bruk blir mest hverdagslydighet og gåturer i skog og mark, så den må trives med et "normalt" aktivitetsnivå.

Jeg har kikket mye på canaan-hund og ut fra hva jeg kan se oppfyller de alle ønskene mine, men jeg vil gjerne høre evt erfaringer fra folk her inne, dersom noen kjenner noen slike hunder "irl". De er jo veldig sjeldne (noe som virker litt rart? om de er så sunne og trivelige som diverse nettsteder skal ha det til...) så jeg har aldri hatt noe med de å gjøre selv.

(Herregud, nå var det lenge siden jeg hadde vært innom her :ahappy: )

Skrevet

Har møtt noen da jeg selv har vært veldig interessert i rasen.

Selv valgte jeg den vekk da jeg ønsket et noe mer lettrent individ, men har ikke lagt fra meg rasen.

Det er etter hva jeg forstår en hund som må få godt med trening på å gå løs samt god miljøtrening men burde da kunne fungere godt til det du forespeiler her.

Har også inntrykk av at det er en særdeles sunn rase ja.

Har fortsatt noe kontakt med en av de viktigste oppdretterne på rasen, Myrna Shiboleth, (selvom det er mye fordi jeg har valp etter en av hennes korthårscollie tisper).

Skrevet

Har ikke så mye erfaring med rasen, men jeg var på besøk hos en oppdretter en gang og de er fryktelig fine hunder :wub:

De jeg har møtt har i hvert fall vært veldig trygge og fine, og oppdretteren nevnte noe med at de var morsomme å trene med også :)

Skrevet

Jeg har møtt noen på utstilling. Ene var litt reservert men ikke slik at man ikke fikk hilst. Den var ung og litt i spøkelsesalder i tillegg og kun på utstillingen for å sosialiseres.

Skrevet

Jeg har vært så heldig å besøke Shaar Hagai-kennelen i Israel som Myrna driver. Om hun ikke er rasens mor så er hun ihvertfall en god nr to. Hun har overtatt stafettpinnen etter rasens "grunnlegger" og det er takket være henne det fortsatt hentes inn nytt avlsmateriale fra ørkenen. Pga de åpne stambøkene tror jeg man trygt kan si at canaan-hunden er en frisk rase.

Gemyttmessig skal man være obs på at det er å regne som en "urhund" da: Som skrevet over her så kreves det grundig miljøtrening om du ikke vil endre opp med en sterkt mistroisk og reservert hund. Men selv en godt sosialisert canaan er ingen labrador; de skal ha en god porsjon vaktinstinkt. Det nytter heller ikke å prøve å trene dem med tvang.

Da jeg besøkte Myrna hadde hun noen halvvoksne valper igjen etter to kull. Jeg fikk også hilse på en ung tispe og husets sjef med stor S; den hvite (lys krem?) canaan-hannen Habibi. Den unge tispa var uvanlig sosial og trivelig, mens Habibi tok vaktrollen MEGET seriøst. Hobbyen hans i følge Myrna er å skremme vettet av gjester ved å hoppe fram og nibjeffe dem rett i øret når de minst venter det Habibi morer seg storlig når folk hopper himmelhøyt av påfunnene hans. De fleste gjester som kommer innom er ikke hundevante nok til å takle "voktingen" hans så han blir stadig vekk forsterket for adferden sin, for å si det sånn.

Siden Myrna hadde advart meg om Habibi på forhånd så gjorde jeg et nummer av å ignorere han og forholde meg passiv dersom han gjorde "utfall", og ikke gi han øyekontakt. Det fungerte bra, men de fem dagene jeg var der tok han aldri fri fra pliktene sine og var alltid på vakt. Etterhvert tolererte han mitt nærvær nok til at jeg (med rolige steg) fikk lov til å forflytte meg fra stua til kjøkkenet for å hente meg et glass vann. Men prøvde jeg å åpne kjøleskapsdøra, gå til gjesterommet eller på do så kom han som et olja lyn og nibjeffet på meg; kjeften med perleraden av hvite tenner sånn ca ti cm fra låret mitt :blink:

Høres kanskje voldsomt ut men jeg oppfattet han ikke som aggressiv, mer at han var en vakthund med mye yrkesstolthet. Hadde jeg derimot oppført meg irrasjonelt eller f.eks truet Myrna så er det ikke umulig at han hadde gått hardere til verks. Men jeg valgte å ikke teste det ut :) . Nå bor Myrna nærmest alene ute i villmarka så hun har valgt å ikke kontrollere Habibi så veldig og lar han holde på (med mindre hun får mer følsomme og lettskremte gjester). Så de fleste godt sosialiserte canaan-hunder er sikkert ikke så ekstreme som Habibi. Men tror ikke man skal gamble på å få en sosial hund; vaktinstinktet er normalt ganske sterkt.

Bilde av Habibi nedenfor. Han likte ikke at jeg begynte å knipse bilder av de firbeinte damene hans (kameraet var en mistenkelig greie): Da stilte han seg opp mellom meg og tispene og nibjeffet.... :

canaan02.jpg

Habibi til venstre og den sosiale ungtispa i midten. De kikker over gjerdet ned i valpegården for å se hva ungdommen driver med.

canaan04.jpg

En av valpene jeg traff; hannvalpen Oreo (dette var i 2012). Canaanhunder kommer i de fleste farger selv om krem vel er mest vanlig. I ett av de siste kullene sine har Myrna hatt mange kule farger; hvite valper med store brune eller sorte flekker. Tror Oreo var far til disse.

canaan05.jpg

  • Like 7
Skrevet

Spennende, takk! ^^ Så flott at de fremdeles tar inn ørkenhunder, det hadde jeg nesten ikke regnet med. :)

Habibi høres ikke spesielt trivelig ut (og personlig hadde jeg aldri akseptert slik atferd av min egen hund) men som du selv nevner er det vel snakk om litt andre forhold. Miljøtrening har jeg ihvertfall uansett tenkt til å investere en god porsjon tid og energi i (en av mange ting hund nr.1 har lært meg..).

Skrevet

OT kan dessverre ikke noe om denne rasen. måtte bare si at det var hyggelig å "se" deg igjen her inne! Det er lenge siden :) Tenk at lundehunden din er 8 år! Husker når du holdt på å bestemme deg for rasen. Håper du finner deg en god nr 2 hund da! :)

  • Like 1
Skrevet

(Herregud, nå var det lenge siden jeg hadde vært innom her :ahappy: )

Hadde du et annet nick før? Rimfrosthuldra eller noe slikt? Synes at jeg husker en rimfrosthuldra med lundehunden Ylva, men jeg kan ta feil. Hyggelig at du er tilbake uansett. :)

  • Like 1
Skrevet

Hehe, ja, jeg mener det var noe slikt jeg pleide å kalle meg (ihvertfall på Dyrenett, og Snute. Savner gjengen derfra!). Det begynner å bli en del år siden! Kontoen min på her på Hundesonen begynner også å dra på åra ser jeg.. Jeg husker knapt at jeg har vært aktiv her inne overhodet. :P Tiden flyr visst

Veldig koselig å se noen "kjente fjes" her inne! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg husker deg også!! :D

Forøvrig. En gammel "nabo" har denne rasen. Aner ikke hvordan oppdrettet deres er på canaan, men de har hatt andre raser før. Send meg gjerne PM om du vil ha info. Legger ikke ut info her - liker ikke snakke om andre så det kan søkes opp :P

Skrevet

Spennende, takk! ^^ Så flott at de fremdeles tar inn ørkenhunder, det hadde jeg nesten ikke regnet med. :)

Habibi høres ikke spesielt trivelig ut (og personlig hadde jeg aldri akseptert slik atferd av min egen hund) men som du selv nevner er det vel snakk om litt andre forhold. Miljøtrening har jeg ihvertfall uansett tenkt til å investere en god porsjon tid og energi i (en av mange ting hund nr.1 har lært meg..).

Selv om Habibi var veldig mye vakthund og skulle kontrollere gjester og fremmede så var han merkelig nok også sosial. Høres rart ut, men hvis jeg satte meg i sofaen så kom han gjerne og la seg på fanget mitt for å få kos og klapp. Han nøt oppmerksomheten og var på ingen måte lumsk. Så vet ikke helt hva man skal beskrive han som; en kontroll-freak med sosiale tendenser? :) . Men jo, Habibi er nok spesiell; de fleste sosialiserte canaans med normal "grensesetting" er nok noe mer veloppdragne i hjemmet.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Er det godt/sterkt vokterinstinkt når en hund fortsetter å vokte gjester i huset mellom stue og kjøkken etter 5 dager?

Skrevet

Er det godt/sterkt vokterinstinkt når en hund fortsetter å vokte gjester i huset mellom stue og kjøkken etter 5 dager?

Aner ikke :) . Men virket ikke som eieren hans (som er ekspert nr en på rasen pr idag) mente at han var ekstremt unormal til å være canaan. Vet ikke om hvor mye som er (mangel på) oppdragelse og arv der da. Kjenner ikke rasen spesielt godt utover d individene jeg har truffet. De canaan-hundene jeg har sett på utstilling i Norge synes jeg generelt har virket litt sky og reserverte (ikke så godt miljøtrent kanskje?).

  • 1 month later...
Skrevet

Håper det går greit at jeg dytter litt på denne, i tilfelle noen her har noe mer å tilføye. :) Jeg er fremdeles i tenkeboksen ang. rase, men heller også fremdeles sterkt mot canaan-hund. Det største minuset akkurat nå er egentlig at de virker vanskelige å få tak. Så vidt jeg kan se er det kun én oppdretter i Norge, og en eller to i Sverige. Importere koster vel plutselig mange tusen ekstra (?), så det vil jeg helst unngå, om jeg kan.. Men jeg klarer ikke å finne noen rase som virker like ideell for min del som canaan, så kanskje det er litt ekstra utgifter som må til, for å skaffe drømmehunden..

(Om noen har noen lignende raser å anbefale tar jeg forøvrig gjerne imot tips :P Har ikke klart å finne så mange andre aktuelle selv...)

Skrevet

Import fra Sverige koster ikke nødvendivis så mye mer (vel, akkurat nå, kanskje?).

Har du sett på tysk pinscher? De er relativt hypre som unghunder, men jeg synes de passer beskrivelsen din godt.

  • Like 1
Skrevet

Hadde du et annet nick før? Rimfrosthuldra eller noe slikt? Synes at jeg husker en rimfrosthuldra med lundehunden Ylva, men jeg kan ta feil. Hyggelig at du er tilbake uansett. :)

Hehe, ja, jeg mener det var noe slikt jeg pleide å kalle meg (ihvertfall på Dyrenett, og Snute. Savner gjengen derfra!). Det begynner å bli en del år siden! Kontoen min på her på Hundesonen begynner også å dra på åra ser jeg.. Jeg husker knapt at jeg har vært aktiv her inne overhodet. :P Tiden flyr visst

Veldig koselig å se noen "kjente fjes" her inne! :)

@ - har du hatt nick "Rimfrosthuldra" for mange år siden på et annet forum? :)

Ja

  • Like 1
Skrevet

Hva med å starte med å dra til kennel Torefjell og møte hundene? :) Og samtidig ta en samtale og kanskje få hjelp om hun ikke har kull selv?

Skrevet

Ble akkurat nå importert en canaan til Norge fra Israel (ikke at den er til salgs altså) og hørte nettopp at det er født et kull med canaans i Sverige. Sverige er jo ikke så gæ'ærnt å importere fra.

Skrevet

Må innrømme at jeg ikke har undersøkt sånn voldsomt rundt dette med import.. skal sjekke opp hva som trengs for å importere fra Sverige. :) Jeg ser at svenske Kennel Chanco fremdeles har en valp igjen fra sitt siste kull... fristende...! *-*

(Og som Simira sa: ja jeg brukte det nicket på et forum eller to, for lengelenge siden. Hei! :) )

Skrevet

Håper det går greit at jeg dytter litt på denne, i tilfelle noen her har noe mer å tilføye. :) Jeg er fremdeles i tenkeboksen ang. rase, men heller også fremdeles sterkt mot canaan-hund. Det største minuset akkurat nå er egentlig at de virker vanskelige å få tak. Så vidt jeg kan se er det kun én oppdretter i Norge, og en eller to i Sverige. Importere koster vel plutselig mange tusen ekstra (?), så det vil jeg helst unngå, om jeg kan.. Men jeg klarer ikke å finne noen rase som virker like ideell for min del som canaan, så kanskje det er litt ekstra utgifter som må til, for å skaffe drømmehunden..

(Om noen har noen lignende raser å anbefale tar jeg forøvrig gjerne imot tips :P Har ikke klart å finne så mange andre aktuelle selv...)

Jeg vet ca ingenting om canaan, men basert på det du beskriver at du ønsker deg og utseendemessig likhet, hva med lapsk vallhund? Kanskje noe lettere å få tak i og hakket mer trenbar og førerorientert.

Skrevet

Ingen problem å ta inn hund fra Sverige :) Bare ta å ring oppdretter og snakk og spør i vei! :) Gjerne den Norske oppdretteren også. Når man skal ha en såpass sjelden rase, må man forhøre seg med de oppdretterne som er. Det jeg syns er negativ med så få oppdrettere, en netopp det at de er så få og man får ikke velge. Nå er det ikke mange oppdrettere av min rase heller, men hvis man kan se til nabolandene får man flere valg og kan forhøre seg med flere og få en følelse på det :)

Lykke til!

Btw: googlet rasen nå og det er jo mange raser som ligner, som kanskje er lettere på mange måter og lettere å få tak i :) Hvis det var utseendet du likte.

Skrevet

Funnet ut av noe mer?

:)

Nei dessverre.. Samboeren min har mast om labrador helt siden vi begynte å snakke om hund nr.2, og siden labrador er enklere både å få tak i og eie enn canaan (og siden jeg har fått viljen min når det gjelder det meste annet :| ) , tenkte jeg å være grei for en gangs skyld, og la ham få "sin" hund først... Det er vel ikke det lureste å skaffe seg to valper sånn veldig tett opptil hverandre, så canaanhund-planen blir nok satt på vent et år eller to (minst) nå.

Jeg vet ca ingenting om canaan, men basert på det du beskriver at du ønsker deg og utseendemessig likhet, hva med lapsk vallhund? Kanskje noe lettere å få tak i og hakket mer trenbar og førerorientert.

Disse er superflotte, og jeg har ønsket meg en slik tidligere. De er vel litt "små" (noe jeg synes canaanhundtisper kan være og) og jeg har hørt de har tendens til å bråke en god mer enn canaan, men holder mulighetene åpne til å bli overbevist/motbevist der :)

Ingen problem å ta inn hund fra Sverige :) Bare ta å ring oppdretter og snakk og spør i vei! :) Gjerne den Norske oppdretteren også. Når man skal ha en såpass sjelden rase, må man forhøre seg med de oppdretterne som er. Det jeg syns er negativ med så få oppdrettere, en netopp det at de er så få og man får ikke velge. Nå er det ikke mange oppdrettere av min rase heller, men hvis man kan se til nabolandene får man flere valg og kan forhøre seg med flere og få en følelse på det :)

Lykke til!

Btw: googlet rasen nå og det er jo mange raser som ligner, som kanskje er lettere på mange måter og lettere å få tak i :) Hvis det var utseendet du likte.

Det er jo flott! Virker som det er mer å velge iblant i Sverige :)

Skal holde øynene åpne for både canaanhunder og andre raser, så får vi se hva som skjer etterhvert, etter at typen har fått denne labradoren han absolutt må ha. :P (Sikkert koselige hunder de også,men de virker litt... eh.. langsomme, og unaturlig vennlige/entusiastiske til alt og alle? Jeg er jo vant til min sære lille lundehund med sine "primitive" huleboernykker må vite! :frantics: )

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...