Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg og kjæresten min er på jakt etter en familiehund. Vi har vært innom mange raser, men klarer ikke helt å bestemme oss, derfor trenger vi litt hjelp til valg av rase :) Vi er også redde for å velge en rase som for eksempel er for mye for oss. Ønsker at både hund og eiere skal bli fornøyde og trives :) Dette er jo et utrolig stort ansvar og livslang investering :wub:

Vi bor i et stort rekkehus med en middelsstor hage, 10 minutter utenfor byen. Gode turområder og skog like utenfor døren.

Kriteriene våre er :

- God familiehund, vi kommer til å få barn innen 5 år og har nettopp fått en liten nevø. Tenker at den ikke må være for voldsom og ha en fin av-knapp inne. Vet at dette kan til en viss grad trenes.

- Kan kreve middels til mye mosjon, Tenker at den skal få 3 hovedturer på fra 20 min til 1,5 timer. Mindre tisseturer kommer i tillegg og lengre turer i helgene.

- Kan læres opp til å være alene hjemme i hverdagen.

- Jeg har vokst opp med en Bichon frise hjemme og mine besteforeldre hadde vorstehhund. Kjæresten har ingen erfaring. Tenker at vi kanskje bør ha en "nybegynner-hund" eller en førerorientert (sikkert feil ord :P )hund.

- Ønsker å drive med noe sammen med hunden som hobby. Har sett litt på agility, lydighet og freestyle.

- Først og fremst kommer hunden til å være en del av familien og være med på det som skjer.

- Bør helst være en relativt frisk rase og ikke være kjent for aggresjon og lignende, men vet at dette kan variere.

- Som skrevet litt lenger opp ønsker vi at den skal være føreorientert hund og ikke en selvstendig og veldig sta hund.

- Størrelse har egentlig ikke noe å si, men jeg føler meg mest trygg med mindre/middelsstore hunder. Føler ofte større hunder er vanskelig å holde styr på, men tror det blir annerledes hvis vi har en valp og oppdrar den og så vokser den seg stor. Tror da vil overgang bli bedre enn "her har du en stor hund" :P

Det var det jeg kom på nå :) Takk for all hjelp :)

Skrevet

Min første tanke er collie. Jeg har ikke så mye erfaring med den selv, men de har en del til felles med min rase, Shetland Sheepdog - som for så vidt også kunne passet kriteriene dine.

Når det kommer til collie er det flere her inne som kan svare deg bedre på ting du lurer på enn jeg kan, @ f.eks :ahappy:

Angående sheltien så passer den egentlig alle kriteriene dine. Den er en liten til middels hund, hvor tispene ligger rundt 35 cm og hannene rundt 37. Jeg er veldig komfortabel med den størrelsen da den ikke er så liten at man får inntrykk av at beina knekker bare man ser på den, samtidig som at den er liten nok til å enkelt kunne tas med overalt.
Sheltien er alltid godt representert i agilityringen, fordi den er liten, lett, rask og veldig førerorientert. Fordi den generelt er så førerorientert blir den oppfattet som lettlært og lydighet og freestyle er også noe en sheltie hadde hatt gode forutsetninger for å gjøre det bra i. Det er ikke sjelden jeg ser den blir anbefalt som førstegangshund, det var faktisk det som var min første hund også. Jeg kunne ikke valgt bedre, og jeg venter faktisk på å hente hjem en sheltievalp akkurat nå, den flytter hit rundt juletider :ahappy:

Det du beskriver i forhold til hva hunden vil få av mosjon høres perfekt ut for en sheltie. Min fikk noe lignende, hadde jeg en stor prøve og turen ble kuttet ned på eller til og med droppet på dager hvor jeg var syk, merket jeg ikke det på henne. Hun var alltid en kjemperolig hund inne som man ikke merket så mye til med mindre hun ville på fanget å få kos eller diltet etter deg for å ikke miste deg. Det er en ting du bør være obs på. Liker du ikke sånn dilting etter så kan det bli en utfordring å ha sheltie. Som tidligere gjeterhund har de fortsatt den egenskapen i seg i større eller mindre grad at de vil holde "flokken" samlet eller i syne. Min var ikke slitsom sånn i det hele tatt syns jeg, hun var bare sånn at hun gjerne ville bli med dersom jeg gikk fra stuen til soverommet - med mindre hun lå for godt til å flytte på seg ;) Uansett - samtidig som hun fint tålte rolige dager, var hun også full av fart og morro ute, hvis hun fikk lov til å være løs og/eller leke med andre hunder. Hun klarte også lange turer uten problem, der kan jeg ta fjellturer på Hardangervidda som eksempel. Ei uke med dagslange turer, og hun møtte sjeldent løftes eller hjelpes over noenting.

Det er jo en del andre raser som typisk blir anbefalt når man er ute etter en "familiehund", gjerne golden retriever osv.. Sannheten er vel det at de aller, aller fleste raser er gode familiehunder - eller kan være det. Det spørs bare på hvilken familie det er snakk om ;) Det viktigste er at hunden er glad i barn, eller i det minste ikke har noe i mot dem. Hovedvekten av både collie og sheltier jeg vet om er sosiale og glade hunder, men som med hvilken som helst rase må du være nøye i valg av oppdretter og kombinasjon du velger. Jeg har møtt sheltier som ikke liker mennesker (jeg har eid en), og jeg har møtt sheltier som eeeelsker mennesker. Jeg vet også om de som er så sosiale og har et så godt gemytt at de blir brukt som terapihund - akkurat sånn jeg har langsiktige planer om å få til med min kommende valp, i tillegg til å prøve oss på både agility, lydighet og enda litt til :)

Sheltien er en ganske frisk rase, men du må likevel passe på at avlsdyr har blitt øyelyst og helst HD-røngtet. Sistnevnte er ikke påkrevd men det bør det være.. Heldigvis er det mange oppdrettere som etterhvert mener det samme, så det bør være fint mulig å finne noen som røngter dyrene sine og samtidig har et mål med avlen sin som du kan kjenne deg igjen i.

Sheltien kan fint være alene hjemme i en vanlig arbeidsdag (som de fleste/alle raser kan med trening), men setter som alle andre hunder stor pris på å få litt større boltringsplass enn et bur :) Da er det ikke noe problem, såfremt man har fokusert på å venne den til å være alene gradvis.

Oops, noen putta visst på en femmer... Altså, jeg kunne snakket om sheltien i evigheter, men det er kanskje bedre om du gjør deg opp en mening om den i det hele tatt kan være aktuell for deg, så kan du heller spørre om det er andre ting du lurer på :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenkte også på finsk lapphund.

Passet en for et år siden og han var så trivelig og god at ungen babler om han enda.

Middels til lavt aktivitetsnivå og veldig rolig inne.

Men han likte veldig godt å oppholde seg ute i hagen, og var ikke overvettes opptatt av flokken.

Litt behagelig, men noen synes kanskje det er Kjipt med ei bikkje som helst vil ligge ute .

De er jo individer, men jeg fikk inntrykk av at han var rasetypisk.

  • Like 1
Skrevet

Min første tanke er collie. Jeg har ikke så mye erfaring med den selv, men de har en del til felles med min rase, Shetland Sheepdog - som for så vidt også kunne passet kriteriene dine.

Når det kommer til collie er det flere her inne som kan svare deg bedre på ting du lurer på enn jeg kan, @ f.eks :ahappy:

Angående sheltien så passer den egentlig alle kriteriene dine. Den er en liten til middels hund, hvor tispene ligger rundt 35 cm og hannene rundt 37. Jeg er veldig komfortabel med den størrelsen da den ikke er så liten at man får inntrykk av at beina knekker bare man ser på den, samtidig som at den er liten nok til å enkelt kunne tas med overalt.

Sheltien er alltid godt representert i agilityringen, fordi den er liten, lett, rask og veldig førerorientert. Fordi den generelt er så førerorientert blir den oppfattet som lettlært og lydighet og freestyle er også noe en sheltie hadde hatt gode forutsetninger for å gjøre det bra i. Det er ikke sjelden jeg ser den blir anbefalt som førstegangshund, det var faktisk det som var min første hund også. Jeg kunne ikke valgt bedre, og jeg venter faktisk på å hente hjem en sheltievalp akkurat nå, den flytter hit rundt juletider :ahappy:

Det du beskriver i forhold til hva hunden vil få av mosjon høres perfekt ut for en sheltie. Min fikk noe lignende, hadde jeg en stor prøve og turen ble kuttet ned på eller til og med droppet på dager hvor jeg var syk, merket jeg ikke det på henne. Hun var alltid en kjemperolig hund inne som man ikke merket så mye til med mindre hun ville på fanget å få kos eller diltet etter deg for å ikke miste deg. Det er en ting du bør være obs på. Liker du ikke sånn dilting etter så kan det bli en utfordring å ha sheltie. Som tidligere gjeterhund har de fortsatt den egenskapen i seg i større eller mindre grad at de vil holde "flokken" samlet eller i syne. Min var ikke slitsom sånn i det hele tatt syns jeg, hun var bare sånn at hun gjerne ville bli med dersom jeg gikk fra stuen til soverommet - med mindre hun lå for godt til å flytte på seg ;) Uansett - samtidig som hun fint tålte rolige dager, var hun også full av fart og morro ute, hvis hun fikk lov til å være løs og/eller leke med andre hunder. Hun klarte også lange turer uten problem, der kan jeg ta fjellturer på Hardangervidda som eksempel. Ei uke med dagslange turer, og hun møtte sjeldent løftes eller hjelpes over noenting.

Det er jo en del andre raser som typisk blir anbefalt når man er ute etter en "familiehund", gjerne golden retriever osv.. Sannheten er vel det at de aller, aller fleste raser er gode familiehunder - eller kan være det. Det spørs bare på hvilken familie det er snakk om ;) Det viktigste er at hunden er glad i barn, eller i det minste ikke har noe i mot dem. Hovedvekten av både collie og sheltier jeg vet om er sosiale og glade hunder, men som med hvilken som helst rase må du være nøye i valg av oppdretter og kombinasjon du velger. Jeg har møtt sheltier som ikke liker mennesker (jeg har eid en), og jeg har møtt sheltier som eeeelsker mennesker. Jeg vet også om de som er så sosiale og har et så godt gemytt at de blir brukt som terapihund - akkurat sånn jeg har langsiktige planer om å få til med min kommende valp, i tillegg til å prøve oss på både agility, lydighet og enda litt til :)

Sheltien er en ganske frisk rase, men du må likevel passe på at avlsdyr har blitt øyelyst og helst HD-røngtet. Sistnevnte er ikke påkrevd men det bør det være.. Heldigvis er det mange oppdrettere som etterhvert mener det samme, så det bør være fint mulig å finne noen som røngter dyrene sine og samtidig har et mål med avlen sin som du kan kjenne deg igjen i.

Sheltien kan fint være alene hjemme i en vanlig arbeidsdag (som de fleste/alle raser kan med trening), men setter som alle andre hunder stor pris på å få litt større boltringsplass enn et bur :) Da er det ikke noe problem, såfremt man har fokusert på å venne den til å være alene gradvis.

Oops, noen putta visst på en femmer... Altså, jeg kunne snakket om sheltien i evigheter, men det er kanskje bedre om du gjør deg opp en mening om den i det hele tatt kan være aktuell for deg, så kan du heller spørre om det er andre ting du lurer på :)

Tusen takk for et utrolig utfyllende svar :) Sheltien er fantastisk! En venninne har en flott sheltiegutt og han har et utrolig godt gemytt! Blir forelsket hver gang jeg ser han :wub:

Tror kjæresten min liker Collien litt bedre pga størrelse, men begge er utrolig fine hunder. Kan se for meg begge vil passe fint inn hos oss og vår familie :lol: Må si jeg har en liten forkjærlighet for collien gjennom alle Lassie filmene jeg så når jeg var liten :wub:

Har også sett litt på Golden retriever som du nevner, men har lest at det er så mye variasjon i helsen dens. Er redd for å ende opp med en senere syk voksen hund!

Skrevet

Jeg tenker også puddel, den tror jeg hadde passet perfekt til det du beskriver :)

Ja, de er nydelige! Vi har vært hos en oppdretter og besøkt noen storpuddler. De var supre og hadde morsomme personligheter! :P Liker de utrolig godt, det eneste er pelsstellet. Jeg synes pelsstell er bare kos og har ingen problemer med å gjøre litt pelsstell hver dag. Virket som det var utrolig mye mer på puddelen. men kan være det jeg husker om pelsstell gjaldt utstillings-pelsen og ikke hverdags-familie pelsen? :ahappy:

Skrevet

Pelsstell? Bjeffing?

Dansk/svensk gårdshund og finsk lapphund kan kanskje være alternativer?

Takk for svar :ahappy: Synes pelsstell er bare kos! kan godt gjøre litt pelsstell hverdag, ser på det som en hyggelig "kosestund" :) Men det kan selvfølgelig bli for mye også, tenker jo at det ikke burde være et problem hvis det ikke blir gjort på en dag eller to :ahappy:

Når det kommer til bjeffing har jeg ikke tenkt så mye, men at det er normalt med bjeffing. Min Bichon frise var veldig bjeffete for alt mulig så det er noe jeg kommer til å jobbe med ganske tidlig hvis det blir tilfelle. Men burde kanskje ikke se på raser som egentlig er avlet frem til å bjeffe! Finsk lapphund er vel avlet frem til det? Leste det et sted hvis jeg ikke husker feil :) Bortsett fra bjeffing så er finsk lapphund virkelig en fin rase, tror den hadde passet oss fint :) Har faktisk hatt den i hodet siden jeg leste en hunderasebok da jeg var 15 :ahappy:

Dansk/svensk gårdshund tror jeg også ville passet oss kjempe bra! Det eneste er at jeg ikke er så glad i utseende på hunden. Selv om det ikke burde ha noe så si! :icon_redface:

Skrevet

Jeg tenkte også på finsk lapphund.

Passet en for et år siden og han var så trivelig og god at ungen babler om han enda.

Middels til lavt aktivitetsnivå og veldig rolig inne.

Men han likte veldig godt å oppholde seg ute i hagen, og var ikke overvettes opptatt av flokken.

Litt behagelig, men noen synes kanskje det er Kjipt med ei bikkje som helst vil ligge ute .

De er jo individer, men jeg fikk inntrykk av at han var rasetypisk.

Ok, takk for svar :) Ja, tror vi hadde syntes det hadde vært kjedelig hvis hunden liker seg best ute i hagen. Vi ønsker jo at hunden skal være en del av familien, være der det skjer og være med på det vi gjør :ahappy:

Skrevet

Får ikke quotet, men pelsstell er jo pelsstell på en måte, man slipper ikke unna pelsstell selv om man ikke skal stille ut dyret. Noe blir det åkkesom. Altså barbere snute og labber og nappe ører osv er jo likt uansett om du skal stille dyret eller ikke. Og bade og føne må du jo også gjøre uansett (ikke at du ikke vet dette - du har jo hatt bichon), men forskjellen er jo lengden på pelsen, frisyren du velger å ha og hvor ofte du skal bade og føne, hvor grundig du skal være med føningen osv osv.

Jeg har hatt fra a-å, alt fra "badefrisyre" til fullpelset utstillingsfrisyre og jeg synes forskjellen var størst mht føning jeg. Er vel ikke så fryktelig begeistret for å føne i to timer for at pelsen skal bli 100% flokefri.

Takk for svar :) Ja, det sant som du sier. Vi holdt vår Bichon Frise i en kort klipp og pelsstellet som kom med det synes jeg var overkommelig :ahappy:

Skrevet

Jeg tenkte litt på spanieler eller retrievere av noe slag jeg? I og med at du synes pelsstellet på en kortklipt bichon var overkommelig, så er jo ikke spanielpels så ille ;)
Tenkte først og fremst på den amerikanske cockeren(som jeg sjelden anbefaler til noen). Når den er kortklipt så er pelsstellet på linje med bichonen. Amerikaneren er en god familiehund som blir veldig glad i flokken sin, og jo større flokken er, jo bedre er det :) Det er en del liv i den ute, men inne har den en god av-knapp. Min ligger og sover hele dagen, og tar livet med helt ro. De fleste hundesporter kan fint passe en amerikaner da de aller helst bare vil være med på det som skjer. Rasen er relativt frisk, litt problemer med tette tårekanaler, men det er ikke noe som påvirker dagliglivet. HD er veldig lite utbredt, og amerikaneren er den eneste av spanielene som ikke krever kjent HD-status. De kan være litt sta, men jobber veldig villig for godteri og belønning. Finner man riktig måte å belønne på så er hunden veldig samarbeidsvillig!

De er heller ikke så veldig store. Gjennomsnittshøyden er 38 cm og de veier rundt 10-11 kg.

Om dere vil ha noe som er litt større så kan springere være noe å ta en titt på, både den engelske og welshen. Evt også engelsk cocker, men da må du være obs på gemyttet på foreldrene. Av retrieverne kan du ta en titt på golden :) Finner man en oppdretter som avler på friske dyr, uten kjente sykdommer så har man kommet langt på vei til å få en frisk hund.

  • Like 1
Skrevet

Synes det høres ut som dere har tenkt godt gjennom hva dere vil ha - og ikke minst, dere har ikke urealistiske forventninger, men vet at en hund er en hund. De synes, høres og merkes. Det liker jeg at dere er bevisst! Det er endel som skriver inn her som høres ut som de egentlig ønsker seg en slags hamstersak som kan tas frem når det passer.

Jeg har sheltie selv, og den passer jo absolutt inn i kriteriene deres. Det eneste er at det er endel "veike" sheltier der ute, og det er viktig å være nøye med oppdrettere og møte foreldredyrene. Det er lettere å dempe en hund som naturlig er sosial og trygg og heller litt overglad i mennesker, enn en som må "heies frem", hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg synes kanskje mange sheltier er litt lite robuste, selv om jeg har møtt en overvekt av de som ikke er det, og som er trygge gode familiehunder. Det er bare viktig å få riktig individ!

Ellers kan både langhåret og korthåret collie passe dere tror jeg. Det samme med finsk lapphund, det er ikke noe mer bjeffing i de enn det er i f.eks. sheltie - og bjeffing ER i aller høyeste grad trenbart. Hvis dere er ok med en hund som varsler når det kommer noen på døren, men ikke noe mer, så er absolutt både sheltie og finsk lapphund mulige raser for dere.

Men det er mange raser som kan passe deres beskrivelse! Hva med Springer Spaniel? Labrador (men, vær klar over at mange kan være en håndfull i valpe- og unghundtiden)? Puddel er også suverent fine hunder!

  • Like 2
Skrevet

Finner man en hund som man digger og alt annet stemmer så er det jo ikke så innmari nøye med røyting/lukt. :ahappy:

(...hører jeg de sier... :icon_redface::x:lol:)

Elsker man dem høyt nok, så synes man til og med det bare er sjarmerende når bikkja kommer og gir våte kyss med et skjegg som lukter kvalmt av litt ymse saker og ting... :aww:.

  • Like 2
Skrevet

To av fordelene med puddelen er at den ikke lukter høgg (når den blir stelt sånn noenlunde jevnlig) og den røyter ikke. Vet ikke hvordan det er med spaniel, labrador, cocker osv mht til dette (bortsett fra at de røyter da), men det er jo bare en liten bit av hele pakka. Finner man en hund som man digger og alt annet stemmer så er det jo ikke så innmari nøye med røyting/lukt. :ahappy:

(...hører jeg de sier... :icon_redface::x:lol:)

Labradoren lukter ihvertfall mer våt hund enn spanielene ;) tror ganske mange hunder med kort pels lukter mer enn de med litt lengre. Vet ikke hvorfor, men de korthårshundene vi har hatt i hus lukter høgg i forhold til de med lang pels :P
Skrevet

Puddel var det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt :)

Det er flere av selskapshundene som kan passe inn hos dere. Retrieverne også gjerne, men de blir store igjen, og helsen er gjerne så som så på en del av dem.

Engelsk springer spaniel kanskje?

Labradoren lukter ihvertfall mer våt hund enn spanielene ;) tror ganske mange hunder med kort pels lukter mer enn de med litt lengre. Vet ikke hvorfor, men de korthårshundene vi har hatt i hus lukter høgg i forhold til de med lang pels :P

Hvilke korthårsraser har det vært? Labrador er ikke noen korthåret hund i mine øyne :P

Jeg takler ikke hundelukt, så for meg er det kun røytefrie raser, eller korthårshunder (meget kort pels uten underull) som skal i hus.

  • Like 1
Skrevet

Hadde ganske likt utgangspunkt som deg da vi fikk vår første hund, og endte opp med Springer Spaniel. (Welsh.)
Men anbefaler deg hvertfall å sjekke opp de forskjellige spanieltypene, samt noen av retrieverne. Shelte og puddel er også gode forslag du har fått. :)

Skrevet

Puddel! Er på min andre storpuddel og nøler ikke med å anbefale rasen!

Hold den kortklippet, så er det minimalt med pelsstell utenom den klippen og et bad i ny og ne! Fantastiske hunder!

  • Like 1
Skrevet

Finsk lapphund trives ute altså men vår kar elsker flokken sin og er veldig glad i å være inne sammen med oss! Så ikke velg bort lapphunden av den grunn at du er redd den helst vil være ute. :)

  • Like 1
Skrevet

Hvilke korthårsraser har det vært? Labrador er ikke noen korthåret hund i mine øyne :P

Jeg takler ikke hundelukt, så for meg er det kun røytefrie raser, eller korthårshunder (meget kort pels uten underull) som skal i hus.

Kortere enn amerikaneren :P labrador, rottweiler osv går under korthåret hos meg, for de er i hvert fall ikke langhåret ;)
Skrevet

Jeg tenkte litt på spanieler eller retrievere av noe slag jeg? I og med at du synes pelsstellet på en kortklipt bichon var overkommelig, så er jo ikke spanielpels så ille ;)

Tenkte først og fremst på den amerikanske cockeren(som jeg sjelden anbefaler til noen). Når den er kortklipt så er pelsstellet på linje med bichonen. Amerikaneren er en god familiehund som blir veldig glad i flokken sin, og jo større flokken er, jo bedre er det :) Det er en del liv i den ute, men inne har den en god av-knapp. Min ligger og sover hele dagen, og tar livet med helt ro. De fleste hundesporter kan fint passe en amerikaner da de aller helst bare vil være med på det som skjer. Rasen er relativt frisk, litt problemer med tette tårekanaler, men det er ikke noe som påvirker dagliglivet. HD er veldig lite utbredt, og amerikaneren er den eneste av spanielene som ikke krever kjent HD-status. De kan være litt sta, men jobber veldig villig for godteri og belønning. Finner man riktig måte å belønne på så er hunden veldig samarbeidsvillig!

De er heller ikke så veldig store. Gjennomsnittshøyden er 38 cm og de veier rundt 10-11 kg.

Om dere vil ha noe som er litt større så kan springere være noe å ta en titt på, både den engelske og welshen. Evt også engelsk cocker, men da må du være obs på gemyttet på foreldrene. Av retrieverne kan du ta en titt på golden :) Finner man en oppdretter som avler på friske dyr, uten kjente sykdommer så har man kommet langt på vei til å få en frisk hund.

Takk for svar :) Amerikansk cockerspaniel er utrolig vakre :wub: Elsker virkelig den rasen og føler den hadde passet oss utrolig bra! men kjæresten synes den blir for "jentete" hvis det gir noen mening :getlost::P Kan være han endrer mening hvis vi får truffet noen individer! :) Hadde bare vært mitt valg ville denne værtfall vært høyt opp på listen min, de virker så glade og menneskekjære :ahappy: Springerne har vi ikke sett på, så det er notert :D Jeg har sett litt mer på golden, og den faller mer og mer i smak, tross størrelsen. Men synes det er vanskelig å se hvilke oppdrettere som er seriøse og hvilke som ikke er det :icon_redface:

Skrevet

Hvis golden ikke er for stor så ta en titt på labradoren?

Labradoren hadde passet oss godt :) En venn av meg har verdens snilleste sjokoladebrune labradoren, virkelig skjønn :ahappy: Eneste er at jeg har det inntrykket at labradoren er litt mer vill og voldsom enn Golden og kanskje er enda mer krevende? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...