Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening ift krykker og forsiktighet(


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Bor med en 60kg unghund med lite kroppskontroll og veldig mye glede. Han er en veldig glad fyr, som tror han veier 10kg og som ikke helt vet hvor han setter beina sine.

Jeg skal operere ankelen min igjen snart, og må lære han til at han ikke får lov til å være nærat meg når jeg har krykker. Etter operasjonen er det kjempeviktig at jeg ikke beaster beinet eller får slag på det eller noe, og det er fort gjort at en vimsete unghund uheldigvis dunker borti beinet når han skal si hei.. Tips til hvordan jeg kan gjøre det best mulig?

Skal også lære inn en skikkelig stopp-kommando, men ettersom at han er ung så er ikke hørselen 100% intakt alltid så tør ikke satse på at den alltid vil fungere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hmm jeg hadde vel egentlig satset på en NEI komando som satt godt. Brukt krykker inne og ute i forskjellige settinger og der han hadde prøvd å følge etter så hadde jeg brukt nei og rost når han holdt avstand. Kanskje markere at han skal holde avstand når du har krykker men når du ikke har dem så er det kos som vanlig. Men da er det jo ops når du sitter i sofaen eller godstolen da. For da er det jo ingen krykker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde lært han å hilse forsiktig uansett om du har krykker eller ikke. For eksempel overse eller vise med kroppsspråk at dere ikke vil hilse på han før han ligger. Generelt lære hunden å være roligere og mer forsiktig i oppførselen sin og at han får denne atferden mot både deg og samboer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - jeg havnet jo brått på krykker med to halvtamme, uvørne hunder i hus, og det gikk faktisk helt fint :). Man blir VELDIG bestemt når man er redd for å få vondt eller ødelegge en allerede ødelagt fot, og krykkene er fine "våpen" til å skjerme seg med :D. Mine hunder bare MÅTTE lære seg at NÅ er jeg forbudt område når det gjaldt hilsing og tull og hopping og dytting - og det lærte de veldig fort helt uten at vi hadde trent på noe som helst på forhånd :).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - jeg havnet jo brått på krykker med to halvtamme, uvørne hunder i hus, og det gikk faktisk helt fint :). Man blir VELDIG bestemt når man er redd for å få vondt eller ødelegge en allerede ødelagt fot, og krykkene er fine "våpen" til å skjerme seg med :D. Mine hunder bare MÅTTE lære seg at NÅ er jeg forbudt område når det gjaldt hilsing og tull og hopping og dytting - og det lærte de veldig fort helt uten at vi hadde trent på noe som helst på forhånd :).

Enig! Tryna ned en trapp og slo leggen voldsomt for et par mnd siden og det var grisevondt et par uker, hinket rundt på krykker. Man mener det VELDIG når man ikke vil ha noen oppå sånne vonde steder. Begge bikkjene og jenta på halvannet tok store runder rundt meg i den perioden :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tør ikke ta sjansen på at han skjønner at jeg mener det fordi jeg har vondt. Dette blir fjerde operasjonen i samme ankel og jeg tar alle forhåndsregler jeg kan for at denne kanskje bli bra..

Har sjeldent besøk så hvordan han egentlig er der har jeg ikke så mye erfaring med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her løste det seg fint ved at dyret syns krykker var noen fæle greier som man burde holde seg unna! Kaizer lærte seg det selv ved å logre de over ende når de sto i gangen, bråker fælt:p

Krykkene kan også brukes som "skjold", og han tat som fort sammenhengen mellom kommando og en krykke som blir plassert i veien:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...