Hvordan trener du og hvorfor valgte du akkurat denne metoden/formen?

[Helianthus]

Jeg kan tenke meg å høre litt om:

Hvordan du trener og hvordan/hvorfor du endte opp med å trene på akkurat denne måten. Jeg velger med vilje å kalle det metode, men snakker egentlig mer om et slags rammeverk eller treningsform. Fortell gjerne litt om fordelene og ulempene med metoden din.

Har du forkastet andre metoder eller retninger før du endte opp der du er nå?

Og ikke minst, føler du at du har landet et sted du aldri kommer til å forlate - "funnet din metode" - eller er du på let etter en bedre måte å trene hund på?

Det er veldig flott om vi klarer å unngå å snakke nedsettende om hverandres metoder - det viktigste er at hver og en av oss har funnet noe som funker for oss

[Emilie]

Skal vi se. Min første hund var voksen da jeg fikk ansvaret for henne. Hun var ferdig trent så der gikk jeg bare etter min egen fornuft og det fungerte bra det. Da jeg fikk min første valp var det annerledes. Jeg ble introdusert for 100 % positiv hundetrening og holdt meg til det. Jeg gikk kurs, fikk privattimer og hadde undervisning på skolen i rein positiv hundetrening og generell etologi.

Problemet var bare det at jeg hadde kjøpt meg en mentalt skrøpelig hund (noe både de to "ikke beståtte" karaktertestene hennes samt den "ikke gjennomførte"" MH'en hennes støtter oppunder) som løste en hver situasjon med trusler og utagering. Jeg holdt fast ved metoden og trente med biff og klikker hver eneste dag til jeg ble blå i trynet og lå i fosterstilling i sengen og hikstet over å ha mislyktes fullstendig som hundeeier. Hunden min gikk berserkergang i en hver sosial sammenheng, hun brølte på alle, både personen 100 meter nedi gaten og på besteforeldre under familiebesøk. Voksne, barn, andre hunder, ingen slapp unna.

Etter tre år søkte jeg hjelp hos "fienden". Jeg straffet hunden for utfallene ved å blant annet henge henne i helstrup og klype henne i lysken. Men jeg belønnet henne også for ønsket atferd.

Siden det startet vi i lp, vi har trent rundering, spor og felt sammen. Hun har vært med som assistent under behandling av barn med alvorlig hundefobi og nylig deltatt som statist i en NRK-serie. Hun er med meg overalt og fungerer overalt. I dag er hun 11,5 år og jeg har knapt tatt i henne de siste sju årene. Hun går i sele og flexibånd, men i praksis kan hun være løs hvor som helst. Hun er med meg på jobb, hun har hjulpet meg å oppdra det nyeste, firbente tilskuddet i familien og hun er utrolig flott med barn.

Det jeg kan si er at jeg følger ingen bok eller noen oppskrift, jeg forsterker med belønning det jeg vil ha og jeg straffer det jeg ikke ønsker. Jeg prøver å gjøre det enkelt for meg selv og hundene mine og som resultat har jeg pr dd to hunder som fungerer optimalt i hverdagen. På trening bruker jeg nesten utelukket positiv forsterkning fordi jeg mener at hundetrening skal være en 100 % hyggelig aktivitet for hund og eier. Utover det bruker jeg sunn fornuft.

Sånn, det var "metodehistorikken" min i meget korte trekk og da har jeg utelukket de hundrevis av hundene jeg har jobbet og jobber med sånn ellers.

[Mud]

Jeg trente tradisjonelt frem til jeg tok over en omplasseringshund som var trent tradisjonelt og ikke tålte det. Han uttagerte på alt og alle og verktøykassa til tidligere eier var litt vel dårlig utstyrt så han ble gitt opp i en alder av 6 år. Han gikk kl 3 lp , men hadde begynt å fly på andre hunder under fremadsendig etc og siden det ikke fungerte å straffe det bort havnet han hos meg.

Da måtte jeg pent lære meg å trene ( og ikke minst omgåes) hund på nytt.

Nå vet jeg ikke helt hva jeg er , jeg tar aldri fysisk i bikkja, men jeg gir skarpe Nei ( ikke positivt innlært ) til Nico når hun tar av for mye eller jager på kaninen.

Ellers er det bare positiv forsterkning.

Jeg gjør det som faller meg naturlig nå og det fungerer.

[Tabris]

Jeg trente tradisjonelt med min forrige hund og var da en ihuga Nordenstam-fan. Hun ble lagt på ryggen som valp for å vise henne hvem som var sjefen, og fikk vel noen rykk i båndet under trening også. Men utover det tok jeg henne aldri fysisk fordi hun var så myk at det var aldri nødvendig. Jeg hadde lite sans for den nymoderne snilismen og var stolt over at vi hadde tatt bronsemerket uten at hun hadde fått en eneste pølsebit av meg. (for hun skulle jo trene for å behage meg, ikke for pølsebitene).

Etterhvert som tiden gikk så ble det mer og mer snakk om positiv trening, hvor lite viktig lederskap var osv. Jeg syntes det hørtes ut som noe tull veldig lenge, og klikkertrening hørtes jo både tungvindt og tåpelig ut. (Husker jeg forsøkte å shape Vinnie en gang, men både hun og jeg gikk lei etter noen minutter, for hun tok det mye raskere med ren lokking - selvsagt fordi ingen av noen gang hadde shapet i hele vårt liv).

Men etterhvert ble argumentene og dokumentasjonene så gode at jeg, over ganske mange år, endret helt holdning til hundetrening. Da jeg fikk Ou ville jeg trene positivt, men var fortsatt ikke så veldig interessert i klikkertrening da jeg synes lokking jo var så mye enklere. Så på Canis-kurs fulgte jeg intstruktørens råd sånn halvveis, fordi jeg syntes det hørtes vanskelig og tungrodd ut og var egentlig på jakt etter snarveier.

Så tok jeg klikkertrenerutdannelsen. Etter første kurshelg bestemte jeg meg for å gi klikkertrening et forsøk og kastet meg uti det 100%. Fjernet alt som kunne minne om lokking, og i hvert fall positiv straff. Vi skulle jo lære inn 60 grunnferdigheter, så jeg måtte bare kaste meg ut i det.

Og da jeg startet med mengdetrening på klikkervis så endret alt seg. Jeg så hvor fort han lærte, hvor fort JEG lærte, hvor effektiv treningene ble, hvor mye bedre kontakt og samspill vi fikk og hvordan Ozu begynte selv å ta initiativ til trening. Det var for meg en helt ny verden.

Jeg merket meg også forskjell på å trene utagering. Min forrige hund utagerte, så da var det kraftige rykk i båndet og strenge "Nei!". Det hadde ingen effekt og hun utagerte like mye hver eneste gang uansett hvor mye jeg kjeftet og straffet. Med Ozu forsøkte jeg for første gang kindereggmetoden og har sett en enorm forbedring.

Per nå har jeg funnet min vei, og min neste hund vil bli klikkertrent fra dag èn. Men ting endrer seg alltid, og ny viten vil alltid endre og forbedre - eller totalt snu om på - det vi visste tidligere.

[Guest Jonna]

Jeg har ingen metode egentlig, kan kan ikke plasseres i noen bås. Jeg mikser og trikser om det er Järverud eller klikkermetoder. Nordenstam har jeg aldri verken vært borti eller lest noe om, for alt jeg vet så bruker jeg noe av det også?

Jeg bruker de metoder som jeg mener passer til individet, intensitetsnivået jeg ønsker og hva som er effektivt for hunden uten at det blir frustrasjon. Jeg kan gjerne plassere hunden fysisk i den posisjonen jeg ønsker, påvirkning eller jeg kan shape det fram. Spiller ingen rolle så lenge det er effektivt for hunden læringsmessig og jeg oppnår det resutlatet som jeg ønsker.

Ja takk alle deler?

Og hvordan jeg har kommet fram til dette, ved å gå på kurs og trene med erfarene hundefolk som har resutlater år etter år innen tjenestehund, bruks, NRH, Lp osv. Og egen erfaring etter å ha trent patruljehund, søkshunder, lp og bruks igjennom noen år og forjellige individer og raser.

Endret 19. Oktober 2014 av Jonna

[Caroline]

Jeg har ingen metode egentlig, kan kan ikke plasseres i noen bås. Jeg mikser og trikser om det er Järverud eller klikkermetoder. Nordenstam har jeg aldri verken vært borti eller lest noe om, for alt jeg vet så bruker jeg noe av det også?

Jeg bruker de metoder som jeg mener passer til individet, intensitetsnivået jeg ønsker og hva som er effektivt for hunden uten at det blir frustrasjon. Jeg kan gjerne plassere hunden fysisk i den posisjonen jeg ønsker, påvirkning eller jeg kan shape det fram. Spiller ingen rolle så lenge det er effektivt for hunden læringsmessig og jeg oppnår det resutlatet som jeg ønsker.

Ja takk alle deler?

Og hvordan jeg har kommet fram til dette, ved å gå på kurs og trene med erfarene hundefolk som har resutlater år etter år innen tjenestehund, bruks, NRH, Lp osv. Og egen erfaring etter å ha trent patruljehund, søkshunder, lp og bruks igjennom noen år og forjellige individer og raser.

Kan signere det meste her, egentlig. Jeg trener pr.d.d. 3 hunder derav to voksne og en valp, og har i tillegg en pensjonist. Ingen av dem trenes likt, selv om jeg har noen fellesnevnere for alle.

[Carpediem]

Har ikke tenkt på treningen som en spesiell metode egentlig. Trener for det meste positivt, men jeg korrigerer også.

Jeg ønsker å kose meg når vi trener, og det gjør vi ikke om det skal fylles med masse kjefting. Bruker innlæringsveien når jeg trener, og må stadig ta meg i å minne meg selv på hvor vi er i de ulike øvelsene. Der tror jeg endel feiler, de vet ikke hvor hunden er på innlæringsveien.

Planlegger treningen min, hva skal jeg trene på, hvordan skal det se ut og hva gjør jeg hvis. Etterpå evaluerer jeg, hva gjøre jeg, hvordan gikk det, hva gikk bra, hva må endres på. Hva er målet neste gang.

Jeg har jobbet inn forsterker på min, som han ligger høyt på. Dette gjør at jeg kan stille større krav, men det er fortsatt positivt.

Plukket stadig opp nye ting jeg kan dra med inn i treningen med hunden jeg har nå, og jeg liker å ha flere verktøy i verktøykassa mi. Tror de ulike miljøene har mye å lære av hverandre.

Lar meg heller ikke forstyrre av alt som foregår rundt der vi trener, og ser positivt på alt som kommer av forstyrrelser. Vet at mange er mer opptatt av å skylde på omgivelsene enn å se på hva som har gått feil i egen trening.

[jma]

Jeg har en hund som blir veldig dempa av at jeg korrigerer eller blir irritert, så jeg trener bare positivt når jeg trener lydighet. Han går absolutt best når han er høyt i drift, og det skal ikke så mye til for å dempe drifta hans. Selvfølgelig, hvis han reiser seg fra ligg feks, så sier jeg "Nei!" og ber han om å legge seg igjen, men ikke noe mer enn det. Hvis jeg begynner å røske i båndet eller korrigere fysisk så synes han hele treningsopplegget blir kjipt, og han går dårligere. Lydighet skal jo uansett være gøy! Så oppstår det problemer så finner jeg alternative måter å læse det på, istede for å korrigere mye. Og som belønning så har jeg nå begynt å holde en bitepølse i venstrehanda, og når jeg sier "værsegod" så vet han at han kan ta den, og leke med den. Det funker veldig bra!

I innlæringsperioden i valpetiden så bruker jeg masse gobiter. Skal jeg finpusse på noe så pleier jeg å bruke klikker og godbit.

Alle hunder fungerer jo forskjellig, så man må jo tilpasse metoder og belønning etter hver enkelt hund

[Ara]

Jeg trener så positivt som jeg kan, men jeg sier 'nei' om de gjør feil. Jeg tar aldri å straffer dem fysisk, har ikke hatt grunner for det.

[Guest lijenta]

En skjønn forening mellom gammelt og nytt. Kan ikke de forskjellige teoriene men kan være innom alt fra dressurenka til godbiter til ro før aktivitet. Det som er viktig er at det funker mellom den hunden jeg skal trene og meg.

[Margrete]

Jeg har lyst til å følge opp dette med å etterspørre hva tradisjonell trening i deres øyne er? For jeg oppfatter det litt som ett veldig negativt ladet ord. Hadde kanskje vært fint med en aldri så liten definisjon på hva som menes med tradisjonell trener

Jeg vet med meg selv at jeg har valgt å lande på den måten jeg lærte å trene hund på for 25 år siden. Så så så så, pust nå da! Jeg hadde nemlig noen damer som var veldig forut sin tid som mentorer den gangen Alt ble lært inn og opprettholdt via lek, mat og moro. Noe ble faktisk shapet inn, de kalte det ikke det, men det ble det sånn når jeg tenker tilbake. Jeg jobbet med den metoden gjennom to hunder og falt i klikker"fellen" med Z. Han var rent shapet uten musematter, target og det meste av hjelpemidler, frem til han var 1. Da ble det en flytende overgang tilbake til hva jeg hadde lært. Han trengte en del rammer rundt seg, men de var og ble veldig antikke til den dagen han slapp å leve mer. Nå med de tre siste hundene, så har jeg brukt veldig forskjellige ting egentlig, men likevel ligger alt jeg har lært for 25 år siden i bunn. Den har blitt utviklet i hodet mitt og via andre, men den ligger i bunn av min erfaring og kommer aldri til å bli lagt vekk, da jeg ser den passer til alle typer hund og som jeg ser at veldig mange bruker i miljøene jeg har vært i.

Jeg tilpasser meg hunden jeg holder på med rett og slett. Uta kunne jeg være litt hard med, men måtte passe meg for at det ikke var under nyinnlæring, her brukte jeg muntlig ros, kos, klikkertrening og noe ble shapet inn. Asti blir jeg aldri helt klok på å gidder ikke å trene han, men av erfaring fra hverdagslydigheten er han en hund som trenger klare tydelige rammer uten en eneste sprekk rundt seg, det betyr for fysisk korrigering. Så da gidder jeg ikke, det skal være hyggelig å trene hund. Nix er myk og jeg kan ikke finne på å være hard med henne. Hun leser meg som en åpen barnebok fra 1.trinnet og avslører om jeg kommer til å bli sur i morgen. Shaper inn enkelte øvelser som stå, sitt og dekk.

Jeg blander både det ene og det andre, men korrigering er jeg svært forsiktig med, for jeg vet med meg selv at jeg kan bli urettferdig og slem. Noen er kjempeflinke på slikt, men jeg og de aller fleste er ikke det Så jeg vet ikke helt hva jeg er jeg Er jeg traddis, er jeg nytraddis, har jeg gått meg helt bort?

[Tekopp]

Med hunder i barndommen var det mest "snill men retferdig", aldri noen fysisk straff.

Så hadde jeg en periode hvor Cæsar Millan virket veldig fornuftig av seg, og jeg prøvde å herme etter han ( ) . Det eneste jeg egentlig lærte fra denne perioden var at fysisk mosjon kan utføre underverker. Men at fysisk korreksjon ikke var noe jeg fikk til å funke.

Så snublet jeg over noe greier rundt positiv forsterkning, prøvde ut dette litt på hunden jeg bodde med, og ble frelst. Delvis fordi jeg fikk det til å fungere, men også fordi det var gøy!

Og det var fra dette punktet interessen min for hund vokste frem...

Jeg er dog ikke bare positiv av meg, fordi bikkja vil drepe alle katter, og jeg ikke har funnet noen måte å takle det på positivt.

[Sprettballen]

Jeg trente vel i og for seg tradisjonelt før, men jeg vet ikke om jeg yter den formen for trening rettferdighet ved å si det, fordi jeg kunne rett og slett ikke trene hund. Min skikkelige læringskurve startet da jeg fikk min første omplasseringshund som var fryktaggressiv mot mennesker. Han var en liten hund så store fysiske skader fikk han ikke gjort, hadde han vært en større hund, ville han vært avliva for lenge siden. Jeg prøvde jeg å straffe han når han forsvarte liggeplassen sin, maten sin, når han markerte inne(av usikkerhet) osv. Jeg var ihuga CM-fan og brukte hans metoder. Menneh...det funka dårlig, for voffsen la ingenting mellom for å legge inn et bitt og han var rasende om noen prøvde å "stjele" ressursene hans, klippe klørne hans(de ble klippa med munnkurv) osv. Jeg kom i snakk med Arne Aarrestad og fikk bakoversveis når jeg fikk forklart hva som egentlig var casen me bikkja. Så vi slutta med straff og kjefting og begynte å trene litt med klikker og litt lokking.

Etter det var jeg mer positivt innstilt i treningen. Jeg klikkertrente dog ikke helt rent(det er ganske vanskelig når man ikke går i noe miljø og bare surrer for seg selv). Jeg fikk med ny omplasseringshund noen år senere, en lærevillig liten sak som lærte mange triks på klikkersk vis. Hun var en veldig førermyk hund som knapt tålte at man kremta, så med den jobba jeg veldig med mitt eget temperament for å unngå at jeg ble sint.

I fjor flytta jeg, og kom inn i et klikkertrenermiljø og trener nå klikkersk. På trening foregår det 100% positivt, da jeg mener at det vi trener, bare er for morro. Det skal være kjekt for hund og eier og jeg synes ikke det er riktig å bruke (positiv)straff i denne settingen. Grunnen til at jeg velger å klikkertrene og ikke bruke lokking er litt fordi jeg vil se hva jeg får til uten lokking. Jeg synes det er spennende å måtte finne ut av de utfordringene vi kommer opp i, uten å lokke. I hverdagen brukes "nei"(ikke positivt innlært) for å stoppe atferd jeg ikke vil ha osv. Det har hendt at jeg har tatt et nakketak. Men sånn generelt er det sjelden jeg må inn å korrigere. Hundeholdet er lagt opp til at hunden til enhver tid skal forstå hva som forventes og følger reglene, og de er trent inn positivt.

RED: Jeg bruker forøvrig aldri straff på hunder som reagerer ut i fra redsel. Sånn som f.eks. utagering på andre hunder osv.

[Sprettballen]

Jeg har lyst til å følge opp dette med å etterspørre hva tradisjonell trening i deres øyne er? For jeg oppfatter det litt som ett veldig negativt ladet ord. Hadde kanskje vært fint med en aldri så liten definisjon på hva som menes med tradisjonell trener

Det jeg ser på som tradisjonell trening er når man korrigerer hunden for å gjøre feil, når hundefører mener at hunden skal kunne det. Det trenger ikke være nakkerist og bakkeslenging. Det kan være et lett napp i lenka. Forskjellen på positiv trening og tradisjonell trening er i mine øyne egentlig bare denne kravfasen. Når man trener positivt, går man aldri inn og korrigerer med PS. Det viktigste for meg er egentlig at folk som trener hund tradisjonelt, gjør det rettferdig(f.eks. ikke straffer hunden for å gjøre feil, når den ikke vet hva som er riktig) og at straffen virker med den hensikt den er tiltenkt. At hunden på tross av straffen, ikke oppfører seg som om den har blitt banka.

De fleste tradisjonelle trenere jeg har vært borti, har positiv innlæring og går inn med varierende grad av korrekser når hunden skal kunne atferden, men velger feil. Fokuset mitt når jeg trener hund, og hunden velger å la være å lystre kommando eller "detter ut", så går jeg inn i meg selv og spør meg HVA det er som gjør det. Har jeg gjort noe feil? Er miljøet for krevende? Er belønningen min for dårlig? Osv. Mens man som tradisjonell trener heller gir hunden en påminnelse om at "hey, fokus her!" og at det er hunden som gjør feil, ikke eieren.

Det jeg ikke har sansen for, er folk som bruker negativ forsterkning for å lære inn nye øvelser. Sånn som tvangsapport, klype hunden i rompa for at den skal sitte osv. Det synes jeg bare er urettferdig.

[madam mim]

Treningsmetode?

Jeg har jeg liksom ikke tenkt så mye på "metode," jeg velger å se på det som jeg har drevet med når det gjelder de to gutta mine som oppdragelse jeg. Siden vi ikke driver konkurranse innen lydighet, agility, bruks eller jakt eller noe.

Har på ett eller annet vis fått formidlet at "det der var jo innmari kult at du gjorde" og "det der kan du bare glemme å prøve på en gang til." Og vi samarbeider godt, vi deler jo leilighet og seng sammen vi tre og da må en jo være venner og vel forlikte.

Nok OT fra madammen i denne tråden.

Sende stafettpinnen til @...

[Siri]

Sende stafettpinnen til @...

Skitt... må jeg? .

Ja, nei, altså... Jeg skal jo liksom være litt boklærd, jeg da, på en måte, men sannheten er at jeg har lest to hundebøker i mitt liv: Nordenstams "Du er sjefen" og Turid Rugaas "De dempende signaler". Jeg har attpå til vært på kurs hos dem begge .

Min hundetrening startet vel da jeg hadde fått min bedlingtonterrier i hus og hadde vært på et lp-stevne i Trondheim og sett på de beste utøverne der. Jeg så egentlig bare hva hundene gjorde av øvelser - og hadde ingen peiling på hva, hvorfor eller hvordan - men det så jo kult ut. Så da dro jeg hjem og begynte å trene bikkja på fvf, apportering, neseprøve og sånne ting. Og bikkja lærte det jo, den, i hvert fall i hage-settingen hjemme . Jeg tror ikke det eksisterte noen hundeklubb på Steinkjer den gangen, i hvert fall ikke som jeg visste om, så jeg trente etter metoden: belønn det du vil ha. Det funka jo, det, så det var jo det jeg gjorde. Når bikkja gjorde det jeg ville han skulle gjøre, så fikk han en godbit. Jeg aner egentlig ikke hva jeg gjorde om bikkja IKKE gjorde som jeg ville - men jeg antar jeg hanka tak i ham og forsøke på nytt. Men jeg dillet nok ikke, det var nok litt sånn: vil du ikke, så skal du...

Så fikk jeg min første briard mange år etterpå - og jeg gikk mitt første valpekurs og fikk mange aha-opplevelser - og det valpekurset i 1991 la nok grunnlaget for mye bra, selv om jeg som hundefører var håpløs, bikkja var håpløs og jeg egentlig ikke der og da skjønte hva vi drev med :lol..

Da jeg etter et helgekurs hos Nordenstam så at bikkja var pelsløs på halsen og egentlig ikke syntes det var spesielt kult å trene med meg, skjønte jeg at her måtte jeg snu om på ting. Så i stedet for å være sur og "bestemt" med bikkja, så fant jeg ut at hey - kanskje jeg skal gjøre sånn som jeg gjorde da jeg lærte bedlingtonsaken masse ting? Altså belønne og leke? Ja, så gjorde jeg det. Og det funka i hvert fall BEDRE enn det jeg drev med etter kurset hos Nordenstam. Så fikk jeg det for meg at kanskje jeg måtte høre litt hva denne mye omtalte Rugaas drev med - og meldte meg på kurs der. Jeg tror ikke jeg skjønte så mye av det som foregikk der heller - det funka i hvert fall ikke særlig bra på den bikkja jeg hadde... og den klikkerlignende tingen jeg fikk i hendene var stor og rosa - og jeg ante ikke hva jeg skulle bruke den til . Jeg var også på brukshundkurs med bikkja - ei uke på Sølen med militær presisjon. Jeg tror verken instruktøren eller de andre kursdeltakerne lot seg imponere verken av meg eller bikkja - og jeg ante fortsatt ikke hva vi drev med . Jeg gjorde jo som instruktøren sa, men det var det... Kørka? Ja, litt kanskje .

Opp gjennom årene har jeg jo vært på en del kurs (men IKKE lest noen flere bøker) hos ulike instruktører - og jeg har jo lært mer og mer, heldigvis, og forstått mer og mer av hva jeg har holdt på med . Jeg har sett på andre ekvipasjer, sett hva de har gjort for å få bikkja til å gjøre ulike øvelser, forsøkt selv, testet og forkastet, eller testet og fortsatt med enkelte metoder.

Sånn grunnleggende trente jeg vel med at jeg belønnet bikkja når han/hun gjorde riktig, korrigerte når det ble feil - og belønnet etterpå når det ble riktig igjen . Og med korrigerte mener jeg mye forskjellig, det kunne være en dytt, et napp i båndet, et napp i pelsen etc.

Så fikk jeg Babs. Babs var en snill og mild hund uten særlig drifter, og jeg måtte lære henne omtrent alt hun skulle lære skritt for skritt. Jeg fikk ikke noe gratis der i gården. Jeg begynte å trene henne slik jeg hadde trent alle mine hunder før - belønning og korrigering, men jeg fant jo fort ut at det ikke var noe å korrigere med henne. Hun var veldig vár på omgivelsene, og jeg måtte gå små museskritt for å få henne trygg i øvelser. Alle øvelsene ble trent inn på stuegulvet UTEN forstyrrelser, så tok jeg dem ut i hagen der hun var trygg, og så kunne jeg forsøke dem på treningsbanen (men jeg måtte da ha full kontroll på hva som befant seg hvor - f eks kunne jeg ikke trene innkalling MOT bilen min - der satt jo den andre bikkja mi og da ble det skummelt å løpe i mot).

Jeg kunne heller ikke belønne henne "tradisjonelt" med ball eller dralek. Godbiter var tingen, men det ga jo lite fart og spenning. Løsningen med henne var jo da klikkertrening (hun var også vár på meg og min sinnsstemning) og ekstern belønning. Jeg lå mange våkenetter og tenkte ut løsninger for hvordan jeg skulle få henne til å lære det ene og det andre . MEN - det var ingen enkel vei å gå - det ble mange omveier til målet, for alt måtte jo læres inn med museskritt.

Da jeg fikk neste hund så tenkte jeg jo forsåvidt at jeg skulle fortsette med den metoden på han også. Jeg så jo at Babs fikk utrolig bra presisjon i øvelsene. Jeg forkastet tanken fort. Bikkja var ikke helt mottakelig for den måten å trene på (joda, jeg forsøkte flere ganger men det ble bare tull og tøv fra ende til annen - sikkert fordi JEG ikke behersket metoden godt nok og ikke hadde tålmodighet OG fordi bikkja ble superstressa og gikk inn i en merkelig passivitet...). Så Willy er trent med belønning for riktig adferd, men også korreksjoner når han har vært veldig Willy *host*. Og med det mener jeg: når bikkja overhodet ikke har noe som helst inni hodet annet enn å se på de andre hundene, så fikk han et napp i øret for å følge med, og fikk belønning når han fulgte med .

Nå hadde jeg mye mer å spille på med Willy enn jeg hadde med Babs - jeg fikk mye gratis med ham fordi han hadde futt og fart naturlig i seg, han var ikke redd for å gjøre feil - det var mest tut og kjør og armer og bein . Han er en sånn som jeg må ha stålkontroll på fra jeg tar ham ut av bilen, ellers er han helt ute og kjører treningsmessig. Jeg har alltid brukt godbit da, for å ha kontrollen på ham, for så snart jeg lar ham "velge" hva han vil gjøre, så skal han bort til en eller annen lukt som er mye mer interessant enn jeg er. Han har også vært en utfordring, nettopp fordi han kanskje ikke har vært så interessert i å samarbeide, så jeg har brukt mye tid på lek og belønning med ham - MEN jeg har vært nødt til å gå inn og snakke til ham innimellom - og da har han skjerpet seg og vært super å trene med .

Og hvor ville jeg liksom med alt dette da??? HHAHAHHAHAHAA....

Nei, altså - jeg har vel funnet ut at det er vanskelig å henge seg opp i EN metode bare av prinsipp - det er nok viktigere å finne ut både hva en selv behersker som hundetrener OG hva som fungerer på bikkja .

... Sorry @madammim - du putta 150 kr på meg .

[madam mim]

Siri

[soelvd]

Det jeg ser på som tradisjonell trening er når man korrigerer hunden for å gjøre feil, når hundefører mener at hunden skal kunne det. Det trenger ikke være nakkerist og bakkeslenging. Det kan være et lett napp i lenka. Forskjellen på positiv trening og tradisjonell trening er i mine øyne egentlig bare denne kravfasen. Når man trener positivt, går man aldri inn og korrigerer med PS. Det viktigste for meg er egentlig at folk som trener hund tradisjonelt, gjør det rettferdig(f.eks. ikke straffer hunden for å gjøre feil, når den ikke vet hva som er riktig) og at straffen virker med den hensikt den er tiltenkt. At hunden på tross av straffen, ikke oppfører seg som om den har blitt banka.

Dette synes jeg er helt feil. Å sette positiv trening opp mot trening der man stiller krav når man mener hunden kan noe. Jeg vil i alle største grad si at vi trener positivt i LP. Hunden er superhappy og jobber glad og fornøyd for å få godbiter og ball. Men vi stiller disse berømte kravene om han velger å gjøre noe annet enn det vi holder på med når han egentlig vet hva som kreves. Det vil jo ikke si at vi ikke trener positivt.

For meg er tradisjonell trening nettopp nakkeristingen, slenge de i bakken, hunder som jobber for å unngå straff.

[Tabris]

Å trene positivt betyr vel egentlig at man ikke benytter PS når man trener hund.

[Siri]

Siri

...

... og jeg detter ut når folk begynner å snakke om positiv og negativ straff og alle slike læringsteoretiske begreper. Joda, jeg skjønner hva de betyr, men det blir bare ord uten betydning for MEG. Jeg må ha eksempler, jeg. HVORDAN løste man akkurat DET problemet med DEN bikkja, liksom... hvordan lærte man inn DEN øvelsen med DEN bikkja? Da snakker vi et språk jeg henger med på .

[Tabris]

@Siri - hehe, jeg er stikk motsatt. Jeg er veldig glad i akademia, systemer, organisering og forklaringsmodeller basert på forskning. Det var når jeg virkelig forsto alt dette med operant betinging, innlæringsteknikker og konsekvenser av dette at hundetrening virkelig klikket på plass for meg. Jeg elsker det faktum at alt jeg gjør i hundetrening, og hvorfor det fungerer som det gjør, kan forklares utfra vitenskapelige modeller.

[Mackenzie]

...

... og jeg detter ut når folk begynner å snakke om positiv og negativ straff og alle slike læringsteoretiske begreper. Joda, jeg skjønner hva de betyr, men det blir bare ord uten betydning for MEG. Jeg må ha eksempler, jeg. HVORDAN løste man akkurat DET problemet med DEN bikkja, liksom... hvordan lærte man inn DEN øvelsen med DEN bikkja? Da snakker vi et språk jeg henger med på .

Der er jeg helt lik som deg.

Selv prøver jeg liksom å ha en tanke om hvordan jeg vil trene valpen min som kommer etterhvert. Men det er liksom så mye å prøve å holde styr på, at jeg tror jeg bare må ta det litt som det kommer. Jeg er veldig glad i boken 100% positiv hverdagslydighet og har også lest "klikkertrening for din hund". Likevel blir det nok hverken 100% positiv eller ren klikkertrening jeg kommer til å bruke, da jeg syns det blir så tungvindt å prøve å holde seg til en oppskrift, og det er liksom ikke i alle situasjoner det er gjennomførbart. Da skal man ihvertfall ha veldig god peiling på hva man driver med, og jeg er ikke en så flink hundetrener at jeg har store ambisjoner om det. Det blir nok mer en blanding hvor jeg bruker klikker for å lære inn og prøve å være mer presis, mens jeg fremdeles kanskje både lokker i noen situasjoner og sier nei eller gjør andre ting for å korrigere (som et lite dult for å fange oppmerksomheten, men aldri noe tak i nakkeskinnet og den slags), dersom atferden er uønsket. Jeg tror rett og slett jeg kommer til å se ann hunden litt, akkurat som jeg måtte med min forrige. Hvem vet, kanskje finner jeg ut at ren klikkertrening er veien å gå likevel?

[madam mim]

PS? Hva er det forkortelse for, @Tabris

[Mackenzie]

PS? Hva er det forkortelse for, @Tabris

Positiv straff, vil jeg tro?

[madam mim]

Hæh? Positiv straff? Positiv og straff... gladvold eller?