Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsmetode


charlotte
 Share

Recommended Posts

Det var mye snakk om lederskap på 90-tallet, og det er vel egentlig den treningen jeg ser på som tradisjonell, men på den tiden så var den jo veldig moderne, så det har kanskje mest å gjøre med mitt ståsted (at det var sånn jeg trente før jeg gikk over til noen annet.. utgangspunktet mitt). Det var ikke mye avstraffelser i den treningen heller, med mindre du hadde en hund som hadde skumle planer om å ta over verden (les: ikke var verdens tøffeste og ikke lot seg motivere av lys stemme og "bra").

Var det nå egentlig snakk så mye snakk om lederskap på 90-tallet ? Untatt på canis og i de rendyrkede klikker-miljøene hvor "tradisjonell trening" i hovedsak ble framstilt som "de uopplystes" bruk av helstrup, pigghalsbånd og "banking av bikkja" som "krabbet" oppover denne berømmelige "rangstigen". Jeg husker at jeg som nyfrelst klikkerentusiast reagerte og var uenig i den framstillingen av tradisjonell trening som jeg slett ikke kjente fra de miljøene som jeg trente hund i.

At det forekom og sikkert også forekommer håndtering av hunder som strider mot god dyrevelferd tror jeg nok, men fremstillingen av at tradisjonell trening - som er den mest vanlige treningsformen - er uetisk og strider mot god dyrevelferd er jeg fortsatt sterkt uenig i.

Jeg skulle gjerne sett en link som bekrefter at flesteparten av dagens hundeeiere trener uetisk og i strid med lov om dyrevelferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 290
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne lagt det inn i den andre tråden om korrigering men det hadde kanskje blitt litt off topic. Jeg stusser noen ganger på at enkelte mennesker har fordypet seg så hardt i læringspsykologi at de

Anførselstegnene gir jo ingen mening. Å belønne rett atferd er laaangt i fra det samme som å klikkertrene. Da blir begrepet helt misbrukt. Hvorfor skrive "klikkertrene" når det du mener er "belønne"?

Da bruker jeg den tiden som er nødvendig til å få en hysterisk god forsterker/belønning. Selv har jeg brukt ca 9 måneder av Kiters liv til å UTELUKKENDE bygge opp god lek, matlyst og det sosiale (få h

Posted Images

Kanskje litt OT, men relevant likevel, dere som kun klikkertrener eller bare bruker positiv forsterkning og negativ straff: hva gjør dere når dere ikke har noe hunden vil jobbe for? Om den ikke er interessert i godbiter eller leke. Holder det med ros? Eller hvis man har en hund som virkelig ikke tåler noe annet enn foret sitt og dermed egentlig ikke er så keen på å jobbe for det. Hva gjør dere?

Da bruker jeg den tiden som er nødvendig til å få en hysterisk god forsterker/belønning. Selv har jeg brukt ca 9 måneder av Kiters liv til å UTELUKKENDE bygge opp god lek, matlyst og det sosiale (få hunden til å like kos, ros). Det var fryktelig slitsomt og krevde masse planlegging, en del hjelp og mye svette og tårer, men det var eneste mulighet for å få skikkelig gode forsterkere.

I praksis gikk dette ut på å lage spenning rundt noen leker som lå på kjøleskapet i noen uker, så fikk hunden se at jeg lekte med de og hadde det supergøy, så fikk hunden prøve å ta den og med en gang det ble skikkelig moro satte jeg vekk hunden i full fart… osv, osv. Altså god planlegging og god gjennomføring for å bygge opp masse motivasjon og spenning rundt leker.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig for at alle skal få lov til å gjøre det som passer best for seg jeg da. Jeg kritiserer ikke andre for at de legger bort bøkene, og jeg forventer at jeg ikke blir kritisert for å like bøker. For meg så er det også to forskjellige ting å nerde om veldig konkrete ting i feks læringsteori eller etologi, og å trene hund. Ja, det er takket være den skjematiske oversikten og mulighetene for å beskrive læring som utgjør læringsteorien jeg har lært å trene hund, men når nå grunnlaget engang er lagt så handler treningen min om praktiske ferdigheter og samspill med hunden.

Men altså, jeg begynner å bli mektig lei av å bli kritisert fordi jeg liker å lese og fordype meg i ting jeg synes er interessant, og jeg lurer litt på hvorfor det er sånn. Hvorfor irriterer det andre sånn at jeg ikke har nøyaktig samme forhold til å trene hund som dem? Og siden du skriver at din verden ble bedre av å lukke bøkene og åpne øyene, mener du da at alle bør gjøre det samme? Eller er det greit at folk tilegner seg kunnskap på forskjellige måter og forskjellige grader av teori og praksis?

Og til det du skriver om å legge bort bøkene og erkjenne at hunder er levende individer med ulike behov og drifter og energinivå osv.: hvor i all verden har du det fra at de som leser bøker ikke er klar over det samme som deg??

Nå skrev jeg "en del". Og generelt har jeg inntrykket av at de fleste på hundesonen som leser bøker også ser hundene sine. Så hvor har jeg det fra? De dukker opp både her og der. De som har en hund som overhode ikke fungerer. Men om man gir de et tips så får man blankt avslag og beskjed om at "nei, i læringsteoriene står det at blablabla". Det er DA jeg synes en del har godt av å legge vekk bøkene og se på hunden sin.

Jeg leser masse bøker selv, jeg. Og plukker ut det jeg liker og glemmer det jeg ikke liker. Igjen: Problemet mitt dukker opp når noen blindt stoler på det som står i bøkene. Hunden fungerer kanskje ikke, men teoriene, de kan de, så det er visst ingenting de kan endre på i treningsmetodene. Det gjør meg litt trist, for det er hundene som står igjen som taperne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg prøve gjør meg forstått her..

[--]

Jeg er ikke i tvil om at jeg syntes det er mye bedre og artigere for meg når jeg vet hunden utfører ting i forventning av belønning enn om det motsatt, for å unngå straff.

Er det noen som er uenige i det, og mener du at tradisjonell trening handler om å "ta bikkja" når den feiler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere - min erfaring er også at veldig mange snakket om lederskap på 90-tallet. Jeg var selv en av dem, og det var også de aller, aller fleste jeg kjente som hadde hund, enten de drev oppdrett eller bare hadde en familiehund. De snilistene som snakket om familieforhold mer enn lederskap ble det bare ristet på hodet av.

Ellers finnes det naturlig nok ingen lenke om hvovidt de fleste trener uetisk og i strid med dyrevelferdsloven, og jeg kan heller ikke se at det er noen som har nevnt noe slikt heller? Hva man synes er uetisk og ikke er jo individuelt, og ikke noe man kan lenke til.

Dyrevelferdsloven sier blant annet at under trening skal dyr "ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger". Da må man nesten klarifisere juridisk hva som menes med "unødig påkjenninger og belastninger". Jeg personlig anser bruk av positiv straff under vanlig trening (LP, hverdagslydighet osv) som noe som kan være en unødig påkjenning og belastning for hunden, alt etter som. Hvor grensen går rent juridisk på dette hadde vært interessant å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener selv at jeg er tradisjonell, og det jeg legger i det er at jeg bruker hodet og fornuften, jeg har aldri låst meg til en eneste metode. Jeg må kunne trene jakt med en hund uten å bruke klikker eller fløyte, og jeg må kunne trene lydighet uten å ha godbit i lommen. For å få hunder på lag med meg straffer jeg dem heller ikke med mindre det er strengt tatt nødvendig (f eks hunden forsøker å løpe under en buss eller å stjele elgsteken).

I kraft av at det er vi som gir hunder mat, slipper dem ut osv så er man faktisk ledere helt naturlig. Når det er sagt så sier jeg ikke at vi inntar en autoritær rolle og dominerer hundene, men vi spiller på lag. Jeg gir beskjed, hunden utfører - det viktigste er selvfølgelig det siste. Hundene må ha lyst til å jobbe, de skal ikke bare lokkes dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ble jeg ikke forstått..valg av treningsmetode har mye mer med fører å gjøre enn med type hund.

Men påstandene fra førerne vil ligge i at den eller den metoden er best og at man må se an type hund...det blir svada på en måte.
Har man en hund som vil ha belønning så fungerer både traddis og klikker, og har man ikke så fungerer begge typer like dårlig. Selv om terskelen for å tvinge hunden ligger lavere i traddisbåsen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det nå egentlig snakk så mye snakk om lederskap på 90-tallet ? Untatt på canis og i de rendyrkede klikker-miljøene hvor "tradisjonell trening" i hovedsak ble framstilt som "de uopplystes" bruk av helstrup, pigghalsbånd og "banking av bikkja" som "krabbet" oppover denne berømmelige "rangstigen". Jeg husker at jeg som nyfrelst klikkerentusiast reagerte og var uenige i den framstillingen av tradisjonell trening som jeg slett ikke kjente fra de miljøene som jeg trente hund i.

At det forekom og sikkert også forekommer håndtering av hunder som strider mot god dyrevelferd tror jeg nok, men fremstillingen av tradisjonell trening som slik det framstilles her skal betraktes som den alminneligst forekommende blant hoveddelen av de som trener hund dengang og idag er jeg fortsatt uenig i.

Jeg skulle gjerne sett en link som bekrefter at flesteparten av dagens hundeeiere trener uetisk og i strid med lov om dyrevelferd.

Nå må du slutte. Ingen har sagt at flesteparten av dagens hundeeiere trener uetisk og i strid med lov om dyrevelferd.

Som nevnt ørten ganger så fikk jeg min første hund i 1991. Lederskap var selve essensen i treningen på den hundeklubben jeg trente i, og også i andre klubber som vi samarbeidet med. Ikke akkurat den typen der man skulle gå rundt med en ketchupflaske med urin og markere over hunden eller bite hunden i øret, men den typen der man skulle velge motsatt vei av den hunden tok, la hunden gå sist ut døren, la hunden ligge på gulvet (for kom den opp i sofaen eller sengen så var lederskapet omtrent tapt), osv osv. Helstrup ble brukt på denne tiden, men pigghalsbånd var helt ut. Det var også fysiske irettesettelser i form av klyp i øret og nakketak, men bare i spesielle tilfeller. Jeg hadde et sånt spesialtilfelle, forøvrig.

Hundeholdet var gjennomsyret av lederskapsproblematikk. ALT kunne forklares med dårlig lederskap. Så lenge "lederskapet var på plass" var alt fryd og gammen, men når man fikk "problemer med lederskapet" så ble det et temmelig utrivelig hundehold. For min del var det en veldig negativ måte å tenke hund på, så sånn sett var det uetisk og faktisk også ofte i strid med lov om dyrevelferd.

Tilleggsinfo: Bøkene som ble brukt på dressurkurs og videregående kurs var Din hund og Din hund fortsetter av Sven Jarverud.

Det føltes veldig befriende da jeg oppdaget at det gikk an å se etter det positive hunden gjorde istedet - det skjedde ca i 1998-1999 (så jeg overdriver når jeg har skrevet nesten 20 år med klikkertrening, det er bare 16 år faktisk :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere - min erfaring er også at veldig mange snakket om lederskap på 90-tallet. Jeg var selv en av dem, og det var også de aller, aller fleste jeg kjente som hadde hund, enten de drev oppdrett eller bare hadde en familiehund. De snilistene som snakket om familieforhold mer enn lederskap ble det bare ristet på hodet av.

Ellers finnes det naturlig nok ingen lenke om hvovidt de fleste trener uetisk og i strid med dyrevelferdsloven, og jeg kan heller ikke se at det er noen som har nevnt noe slikt heller? Hva man synes er uetisk og ikke er jo individuelt, og ikke noe man kan lenke til.

Jeg har ikke samme erfaringen m h t diskusjon om lederskap som du har så da har vi tydeligvis vanket i ulike miljøer. Diskusjoner om lederskap og tradisjonell trening som i hovedsak ble forbundet med strup, pigg og "bikkjedeng" opplevde jeg mest av dengang jeg frekventerte canis sitt forum. Jeg ser ikke bort fra at forherligelsen av klikkertrening og fordømmelsen av andre treningsmetoder har medvirket til at klikkermetoden for meg ikke fungerte slik jeg ønsket den skulle. Idag er det vel mere slik at jeg ville advart nybegynnere mot klikkertrening enn det motsatte. Og det er igrunnen litt synd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strup ble brukt i min tid på 90-tallet, men har ikke hørt noe om pigghalsbånd eller "bikkjedeng", verken i traddismijø eller canismiljø.

Men lederskapstanken lever enda. Da Ozu var valp/unghund (som da altså er sånn ca knappe to år siden) så var jeg borti to instruktører som snakket om at jeg manglet lederskap på hunden (to ulike hundeklubber i to forskjellige kommuner). Den første var da Ozu - fem måneder gammel - knurret på en annen valp, hun kom med CMs "ssh!"-lyd, dyttet ham hardt i siden og sa at hvis jeg ikke tok ham tydelig og godt for slik oppførsel med en gang, så ville jeg få store problemer og han ville ta over. Den andre var på ringtrening da Ozu og en sheltie fikk oppheng i hverandre og utagerte mot hverandre - jeg fikk da beskjed av instruktøren at sheltien reagerte fordi han merket at JEG ikke hadde lederskap over min hund... Og at sheltien ville slutte å utagere mot min hund når jeg fikk lederskapet i orden. Hun kunne også se at jeg manglet lederskap fordi Ozu som ivrig unghund dro litt i båndet da jeg luftet ham.

Så, ja, for min del å komme til Canis - det var der JEG fant fornuft og bruk av hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke samme erfaringen m h t diskusjon om lederskap som du har så da har vi tydeligvis vanket i ulike miljøer. Diskusjoner om lederskap og tradisjonell trening som i hovedsak ble forbundet med strup, pigg og "bikkjedeng" opplevde jeg mest av dengang jeg frekventerte canis sitt forum.

Sånn jeg husker de diskusjonene så var det i stor grad noen "fuglehundgutter" og et par nordenstam-disipler som representerte strup/pigg/strøm-delen, og disse "virkemidlene" ble da også brukt av endel i de miljøene. Men heldigvis var bildet atskillig mer nyansert enn det som kom frem på Canis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeholdet var gjennomsyret av lederskapsproblematikk. ALT kunne forklares med dårlig lederskap. Så lenge "lederskapet var på plass" var alt fryd og gammen, men når man fikk "problemer med lederskapet" så ble det et temmelig utrivelig hundehold. For min del var det en veldig negativ måte å tenke hund på, så sånn sett var det uetisk og faktisk også ofte i strid med lov om dyrevelferd.

Vi har åpenbart ulike erfaringer. Dengang jeg startet hundetrening var lederskap sjelden noe tema og da folk noen titalls år senere dukket opp på hundekurs med strup og pigg ble strupen koblet ut og pigghalsbandet snudd med piggene ut og deltakerne fikk beskjed om at dersom de ønsket å fortsette fikk de anskaffe andre halsbånd enn de som de møtte opp med. Tidsmessig var dette noen år etter at "Sjefen-boka" og "ulvemor-boka" kanskje var de mest leste "dressurbøkene" blandt hundeeierne. Idag er det vel Milan-bøkene og videoene som er de mest leste og sette blant et stort antall av norske hundeeiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo ikke hva du er, hva føler du selv da? Jeg har satt meg selv inn i en bås fordi det gjør det enklere for meg å finne likesinnede å trene sammen med, og kurs, men det er ikke så viktig for meg å sette andre i bås.

Jeg føler vel at dere setter alle oss i skuffen sammen med de som bruker pigg, strøm og smerte som metode. Jeg vil ikke være der, jeg befinner meg ikke i nærheten av den skuffen en gang, jeg blir kvalm av tanken på slik behandling av dyr (ser så klart nødvendigheten av det mot sau). Så blir nok litt som du sier i det første avsnittet ditt, vi prøver desperat å ikke bli sammenlignet som de der. Kanskje vi skal ha fire skuffer: en for de som har klikkertrening som religion, en for de som ser at det finnes andre metoder, men ønsker å bruke klikkertrening, en for de som er som meg, mikser og trikser litt, og til slutt skuffen hvor de som ikke nøler med å bruker påføring av smerte som en helt ok metode (den skuffen er stygg, svart og lukter vondt)

Som jeg skrev i det første innlegget mitt, jeg finner ut av det med den hunden jeg har foran meg. Asti må jeg være veldig bestemt med og ikke ha slingringsmon, han må hjelpes og lirkes. Han må ikke få lov å være "frekk" og "rampete". Da blir treningen alt for morsom for han og ikke fult så morsom for meg :P Nix er en myk litta frøken og hun får lov å være "frekk" og "rampete", hun lærer veldig godt via klikker og tåler litt feiling uten at ting blir ødelagt. Hun takler fin fint overgangen mellom hjelp og tenke selv.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev i det første innlegget mitt, jeg finner ut av det med den hunden jeg har foran meg. Asti må jeg være veldig bestemt med og ikke ha slingringsmon, han må hjelpes og lirkes. Han må ikke få lov å være "frekk" og "rampete". Da blir treningen alt for morsom for han og ikke fult så morsom for meg :P Nix er en myk litta frøken og hun får lov å være "frekk" og "rampete", hun lærer veldig godt via klikker og tåler litt feiling uten at ting blir ødelagt. Hun takler fin fint overgangen mellom hjelp og tenke selv.

Og nå er vi vel der som Frk. Nesevis var i et tidligere innlegg - at man ikke må være så opptatte av teorien at man ikke ser hunden som man har foran seg, eller forskjellen mellom hundene. Alt passer ikke for alle og at det primært handler om hunden.

Schäferhundene jeg hadde før var ulike hverandre, tervene var ulike både innbyrdes og i forhold til schäferne og den tsjekkoslovakiske ulvehunden lignet ikke på noen av dem. Etter min mening handler det mest og å "se" hunden og hva som "ligger" i hvert enkelt individ. Det er det ingen teoribok som kan fortelle meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke forstå at du oppfatter det slik, Margrete. I min definisjon av traddiser, som jeg har skrevet to ganger i denne tråden, så kan jeg ikke se at du ramler inn under der. Jeg har også skrevet at jeg tror det er få traddiser på sonen.

For meg er ikke bruk av strøm (utenom sauavenning, selv om det også kan diskuteres) og pigg en del av tradisjonell trening. Det er uvett og dyremishandling.

Hvor i dette har jeg formulert meg slik at du føler deg truffet?

Hvis dere leser gjennom hele tråden med litt nye briller og ser hva som blir insinuert mot de som driver klikkertrening (så langt som å si at man trener tradisjonelt "fordi man er fornuftig og bruker hodet"), samt også virkelig leser det jeg skriver om traddiser, så kan jeg ikke på noen som helst måte forstå at det skal være klikkertrenere som har beskyldt noen soniser for noe. Ser dere bare den ene siden? Ser dere virkelig på denne tråden som at klikkertrenere har beskylt en haug med soniser for å være dyremishandlere, mens klikkertrenere ikke har fått noen ufine insinuasjoner mot seg overhodet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke forstå at du oppfatter det slik, Margrete. I min definisjon av traddiser, som jeg har skrevet to ganger i denne tråden, så kan jeg ikke se at du ramler inn under der. Jeg har også skrevet at jeg tror det er få traddiser på sonen.

For meg er ikke bruk av strøm (utenom sauavenning, selv om det også kan diskuteres) og pigg en del av tradisjonell trening. Det er uvett og dyremishandling.

Hvor i dette har jeg formulert meg slik at du føler deg truffet?

Hvis dere leser gjennom hele tråden med litt nye briller og ser hva som blir insinuert mot de som driver klikkertrening (så langt som å si at man trener tradisjonelt "fordi man er fornuftig og bruker hodet"), samt også virkelig leser det jeg skriver om traddiser, så kan jeg ikke på noen som helst måte forstå at det skal være klikkertrenere som har beskyldt noen soniser for noe. Ser dere bare den ene siden? Ser dere virkelig på denne tråden som at klikkertrenere har beskylt en haug med soniser for å være dyremishandlere, mens klikkertrenere ikke har fått noen ufine insinuasjoner mot seg overhodet?

Jeg har ikke sitert deg :) Jeg synes bare det er viktig å si at vi som ikke er klikkertrenere ikke er dyremishandlere i samme slengen om du skjønner. For det er svært mange som sier traddis i samme åndedrag med deng og sleng, selv om det ikke blir sagt høyt ;) Fordi det oppleves nedlatende når "dere" snakker om læringsteorier og bruker det som litt (kanskje helt uten å vite det selv) hersketeknikk når "vi" ikke henger helt med :) Det samme går tilbake igjen. Jeg er enig i det @Helianthus skriver i sitt første avsnitt hvor hun siterer meg. Vi må slutte å stappe hverandre i båser!

Endret av Margrete
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden har blitt ryddet for kverulering og kverning på ordlyd. Som det ble skrevet senest i går under ryddig - dette er Finstuen og her er praten mer generell og snill. Her er det ingen som skal begynne med "når du bruker det ordet", "han sa sånn og sånn", "nei, men jeg mente A selv om jeg sa B og det må du forstå" osv.

Gå gjerne tilbake til førsteposten og få en påminnelse om hva tråden handler om!

Fortsetter dere i samme sporet så kommer vi til å stenge tråden permanent.

Moderatorteamet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men påstandene fra førerne vil ligge i at den eller den metoden er best og at man må se an type hund...det blir svada på en måte.

Har man en hund som vil ha belønning så fungerer både traddis og klikker, og har man ikke så fungerer begge typer like dårlig. Selv om terskelen for å tvinge hunden ligger lavere i traddisbåsen.

Det jeg jeg har uthevet er jeg sterkt uenig i.

Mine schäferhunder og terver var svært ulike men alle var "jaktglade" og hadde en god porsjon "aggressivitet" i seg. Begge deler er nødvendige om man trener denne type hunder for ulike hundesporter. Alle hundene uansett rase hadde sine særpreg og rasemessig var det forskjeller mellom schäfer og terv. Noen var tregere og noen tok "ting" raskere enn andre, noen var mer observante m h t omgivelsene mens andre ikke var. Felles for alle var at de på grunn av deres iboende "jaktlyst" var lette å motivere og belønne v h a ymse remedier som f eks ball og kanskje i mindre grad mat.

Den tsjekkoslovakiske ulvehunden var ulik både schäferhund og terv. I likhet med sine rasefrender hadde den omtrent null jaktlyst, det var svært lite aggresjon i den -om i det hele tatt - og ball og bitefiller var var uinteressante som forsterkning og belønning. Som valp var ball som et ethvert annet leketøy men som voksen lekte den nesten aldri. "Lilleharen" på FA-testen var uinteressant, "storeharen" sto den bare å så på¨mens "haren" gjorde utfall. "Tekniske" forsterkere og belønningsmåter fungerte rett og slett ikke. Men godbit derimot...

Så hva gjør man med en hund og en rase som er så ulik andre raser? "Traddismetoden" med å belønne med "ting" fungerte ikke, den var rett og slett ikke intessert. Å bruke vanlige motivasjonslek på en hund som ikke lar seg motivere av slikt - vel prøv den som vil :)

Har man en hund som er interessert i å bli belønnet må man først vite hva som funger best for den hunden. Det kan ingen teoribok fortelle deg. Mener jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nå er vi vel der som Frk. Nesevis var i et tidligere innlegg - at man ikke må være så opptatte av teorien at man ikke ser hunden som man har foran seg, eller forskjellen mellom hundene. Alt passer ikke for alle og at det primært handler om hunden.

Schäferhundene jeg hadde før var ulike hverandre, tervene var ulike både innbyrdes og i forhold til schäferne og den tsjekkoslovakiske ulvehunden lignet ikke på noen av dem. Etter min mening handler det mest og å "se" hunden og hva som "ligger" i hvert enkelt individ. Det er det ingen teoribok som kan fortelle meg.

Jeg synes ikke dette bør være noen konflikt eller dilemma. Derimot ser jeg at hos meg vil praksis og teori utfylle hverandre veldig greit. Læringsteorien foreskriver heller ikke bestemte "metoder".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke dette bør være noen konflikt eller dilemma. Derimot ser jeg at hos meg vil praksis og teori utfylle hverandre veldig greit. Læringsteorien foreskriver heller ikke bestemte "metoder".

Jeg skriver ikke at det er noe dilemma. Jeg svarer på påstanden om at en hund er en hund - eller som det er skrevet ovenfor " at man må se an type hund...det blir svada på en måte" Slik jeg ser det er å se an type hund ganske så vesentlig i hundetrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi er enige på flere punkter enn vi tror, men at vi snakker (skriver) forbi hverandre. Jeg er helt enig med det du skriver om at ulike hunder trenger ulike belønningsteknikker osv, men det er ingen motsetning mellom det og teori. Jeg kjenner meg ikke igjen, verken for meg selv eller klikkermiljøet jeg er en del av, at det skulle være et problem. For min del så er all teorien et svært nyttig verktøy nettopp for å finne det som passer til hver enkelt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes bare det er viktig å si at vi som ikke er klikkertrenere ikke er dyremishandlere i samme slengen om du skjønner. For det er svært mange som sier traddis i samme åndedrag med deng og sleng, selv om det ikke blir sagt høyt ;) Fordi det oppleves nedlatende når "dere" snakker om læringsteorier og bruker det som litt (kanskje helt uten å vite det selv) hersketeknikk når "vi" ikke henger helt med :) Det samme går tilbake igjen. Jeg er enig i det @Helianthus skriver i sitt første avsnitt hvor hun siterer meg. Vi må slutte å stappe hverandre i båser!

For min egen del begynner jeg i hvertfall å se at det er ett vesentlig mer nyansert bilde. Men sånt gjør seg desverre dårlig i debatter. Sier man "ja, du har ett godt poeng, og motparten, og den tredje.." er det ikke det poenget folk biter seg fast i og krangler videre om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anførselstegnene gir jo ingen mening. Å belønne rett atferd er laaangt i fra det samme som å klikkertrene. Da blir begrepet helt misbrukt. Hvorfor skrive "klikkertrene" når det du mener er "belønne"? Problemet med slike diskusjoner er nettopp feil bruk av begreper og derfor mye misforståelser. Derfor synes jeg sånt er viktig å ta opp. Det er ikke for å angripe deg på noen måte :)

Da må noen først definere de forskjellig båsene, forresten hvem er det som bestemmer rammene rundt de forskjellige båsene?

når man bruker anførselstegn, så betyr det ofte "nesten som/på en måte som"

Så når jeg sier "klikkertrening" så mener jeg at jeg kan godt belønne rett handling ved å markere det med en lyd (åkke som om det er en fjert eller et klikk, eller et "bra" fra meg), men hele min trening går ikke ut på å klikke til alle handlinger.

Jeg er tro mot én eneste metode: what'ever jeg gjør der og da-metoden :P

Og når det kommer til rangstige og lederskap: jeg er ikke så opptatt av å ha et kroppsspråk som forteller at jeg er øverst på rangen, alfaulven etc. Men jeg bestemmer, ferdig med det.

Hundene vet at jeg bestemmer, men jeg tror ikke de ser meg som en alfa. Tror de ser meg som et menneske som bestemmer, punktum, ikke noe mer avansert.

Og hver gang det kommer noen, så kan de ikke forstå at det late mennesket sitter der i sofaen å sjefer, og ikke har vett nok i skallen til å prøve å jage vekk inntrengeren med høyest mulig bjeffing!! :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...