Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsmetode


charlotte
 Share

Recommended Posts

Helgens adferdskurs ble for meg en bekreftelse på at mine tanker rundt dette med hundetrening er ganske "riktig" (det spørs selvfølgelig hvem man er enig med eller ikke av de som forsker....).

Det alle forelsere der var enig om var at hunder bør trenes positivt. Fordi straff som metode påfører dyr negativt stress som både kan gi fysiske helseskader og redusere innlæringsevnen. Vel kjent fra både menneskestudier og rottestudier.

Men - samtidig kom der kommentarer fra forelser (Tobias) at det nå er på tide å bevege seg litt bort fra behaviorismen, fordi hunder (og de fleste dyr) viser adferd som ikke kan forklares utfra en ren behaviorisme-tankegang. Og positiv trening legger like mange restriksjoner på en hunds liv som "tradisjonell" trening.

En studie referert som forøvrig var veldig interessant, viste at hunder som ble holdt under stimuluskontroll med kommando (men ellers uten fysiske restriksjoner) hadde over hele fjøla lavere evne til problemløsning i perioide etterpå sammenlignet med hunder som i samme periode satt i bur/avgrensede avlukker men ellers kunne "bestemme selv" over egen adferd (altså- slappe av).

Høres ut som en interessant helg!

Hva menes med denne setningen: " Og positiv trening legger like mange restriksjoner på en hunds liv som "tradisjonell" trening."?

Og sa han noe om hva alternativet/alternativene til behaviorisme (forklaring av atferd) er? Er det mer kognitiv tilnærming han snakker om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 290
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne lagt det inn i den andre tråden om korrigering men det hadde kanskje blitt litt off topic. Jeg stusser noen ganger på at enkelte mennesker har fordypet seg så hardt i læringspsykologi at de

Anførselstegnene gir jo ingen mening. Å belønne rett atferd er laaangt i fra det samme som å klikkertrene. Da blir begrepet helt misbrukt. Hvorfor skrive "klikkertrene" når det du mener er "belønne"?

Da bruker jeg den tiden som er nødvendig til å få en hysterisk god forsterker/belønning. Selv har jeg brukt ca 9 måneder av Kiters liv til å UTELUKKENDE bygge opp god lek, matlyst og det sosiale (få h

Posted Images

Høres ut som en interessant helg!

Hva menes med denne setningen: " Og positiv trening legger like mange restriksjoner på en hunds liv som "tradisjonell" trening."?

Og sa han noe om hva alternativet/alternativene til behaviorisme (forklaring av atferd) er? Er det mer kognitiv tilnærming han snakker om?

Med restriksjoner mente han at vi uansett metode bestemmer alt over hunders liv - når de skal spise, leke, tisse, ligge, sove osv. Så der er ingen grunn til at hunder skal FØLE seg friere under positiv trening enn tradisjonell.

Slik jeg forstod han er det ikke snakk om alternativ TIL, men å tenke UTOVER KUN behaviorismen. Og det var også noe den engelske professoren snakket litt om. Altså at vi er det som kalles kritisk antropomorfiske i vår omgang med dyr. Med empati.

I det hele tatt ble det snakket mye mer om eiers og hundeførers/treners adferd og tilnærming og motivasjoner som styrende faktor enn hunders adferd som sådan isolert. Veldig interessant. Og styrker min oppfatning om at empati er viktigere enn "korrekt metode" (misforstå meg rett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med restriksjoner mente han at vi uansett metode bestemmer alt over hunders liv - når de skal spise, leke, tisse, ligge, sove osv. Så der er ingen grunn til at hunder skal FØLE seg friere under positiv trening enn tradisjonell.

Slik jeg forstod han er det ikke snakk om alternativ TIL, men å tenke UTOVER KUN behaviorismen. Og det var også noe den engelske professoren snakket litt om. Altså at vi er det som kalles kritisk antropomorfiske i vår omgang med dyr. Med empati.

I det hele tatt ble det snakket mye mer om eiers og hundeførers/treners adferd og tilnærming og motivasjoner som styrende faktor enn hunders adferd som sådan isolert. Veldig interessant. Og styrker min oppfatning om at empati er viktigere enn "korrekt metode" (misforstå meg rett).

Hurra, dette har vært en hjertesak for meg! :)

Anbefaler alle å lese "Den ensomme apen" av Dr. med. vet Bergljot Børresen hvis de er nysgjerrige, hun tar det opp der i tillegg til mye annet interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mente de da at man skulle se utover behavorismen under innlæring/trening av hund? Og i så fall, hvordan? Eller var det mer generelt i hundeholdet?

Der var lite snakk om innlæring. Det var snakk om "tilnærming til". Og en del snakk om lek og hva som ligger i det, og hvordan lekeadferd har blitt tolket. Og hvordan man bør leke med hund uten å havne i konflikter. (enten fører- hund konflikt, eller interne konflikter hos hund). men det blir for vanskelig å gjengi forumsvis.

Og det var mye snakk om hva man som eier/trener kan gjøre uavnhegig av hundens adferd for å unngå at hunder havner i konfliktssituasjoner med samfunnet. Spesielt mtp de strenge lover som nå finnes i GB.

feks bruk av munnkurv.

Der var mer fokus på eier og våre ofte feilaktige menneskelige fortolkninger av ting enn på "hundeadferd" som sådan. Bortsett fra lek.

Mao: hvordan vi bør ha fokus på VÅR adferd og være mer kritiske til fortolkninger av hundens. Helt etter mitt hjerte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helgens adferdskurs ble for meg en bekreftelse på at mine tanker rundt dette med hundetrening er ganske "riktig" (det spørs selvfølgelig hvem man er enig med eller ikke av de som forsker....).

Det alle forelsere der var enig om var at hunder bør trenes positivt. Fordi straff som metode påfører dyr negativt stress som både kan gi fysiske helseskader og redusere innlæringsevnen. Vel kjent fra både menneskestudier og rottestudier.

Men - samtidig kom der kommentarer fra forelser (Tobias) at det nå er på tide å bevege seg litt bort fra behaviorismen, fordi hunder (og de fleste dyr) viser adferd som ikke kan forklares utfra en ren behaviorisme-tankegang. Og positiv trening legger like mange restriksjoner på en hunds liv som "tradisjonell" trening.

En studie referert som forøvrig var veldig interessant, viste at hunder som ble holdt under stimuluskontroll med kommando (men ellers uten fysiske restriksjoner) hadde over hele fjøla lavere evne til problemløsning i perioide etterpå sammenlignet med hunder som i samme periode satt i bur/avgrensede avlukker men ellers kunne "bestemme selv" over egen adferd (altså- slappe av).

Jeg fikk en telefon fra en av dine meddeltakere på vei hjem etter at kurset var slutt. Vedkommende karakteriserte kurset som "knall" og hadde booket Tobias og en annen av foredragsholderne til kurs ved sin egen hundeskole til neste år.

At positiv trening er å foretrekke er de fleste stort sett enige i, tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske skummelt, men hopper i det og poster noen tanker jeg hadde om temaet for et par år siden.

Blogginnlegg

Edit: I forhold til trening av hund; at de fire begrepene (PS, PF, NS, NF) blir for begrensende og at man kan ha mye mer kompleks motivasjon enn disse for adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske skummelt, men hopper i det og poster noen tanker jeg hadde om temaet for et par år siden.

Blogginnlegg

Så interessant og bra skrevet, @Marie ! Jeg ligger nok noen skritt etter deg, men går igjennom en lignende "forvandling" selv. Det jeg synes er vanskelig er hvordan å finne balansen eller å bruke det i praksis. Jeg er veldig glad i skjematiske oversikter og "oppskrifter", og det er en av styrkene til atferdsanalysen.. fullstendig blottet for touchy-feely-stuff og veldig oversiktlig, men også en av svakhetene.

Hvordan balanserer du klikkertrening og disse tankene om dyrs følelsesliv og evner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så interessant og bra skrevet, @Marie ! Jeg ligger nok noen skritt etter deg, men går igjennom en lignende "forvandling" selv. Det jeg synes er vanskelig er hvordan å finne balansen eller å bruke det i praksis. Jeg er veldig glad i skjematiske oversikter og "oppskrifter", og det er en av styrkene til atferdsanalysen.. fullstendig blottet for touchy-feely-stuff og veldig oversiktlig, men også en av svakhetene.

Hvordan balanserer du klikkertrening og disse tankene om dyrs følelsesliv og evner?

Jeg tenker litt likt deg, Helianthus. Slik jeg ser det, hvis dyr har mer følelser og tanker enn vi er klar over, så gjør det bruk av NF/PS enda mer uetisk.

Men jeg lurer også på hvordan man skal bruke dette i praksis når det gjelder hundetrening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske skummelt, men hopper i det og poster noen tanker jeg hadde om temaet for et par år siden. Blogginnlegg

Edit: I forhold til trening av hund; at de fire begrepene (PS, PF, NS, NF) blir for begrensende og at man kan ha mye mer kompleks motivasjon enn disse for adferd.

Veldig fint blogginnlegg, og veldig i tråd med hva jeg tenker om temaet. Dog synes jeg det er vesentlig å skille mellom teknisk hundetrening som feks lp-øvelser, og den samhandlingen som oppstår mellom hund og eier i det daglige. Hverdagslydighet oppnår man helt fint med bare å leve sammen, man trenger normalt ikke gå så teknisk og planlagt til verks for det (om ikke man støter på spesielle utfordringer og behov) Skal man derimot lære hunden øvelser og triks, kommer man nok ikke helt i mål med småprat :P

Noen av de klokeste hundene jeg har kjent tilhørte en dame i Oslo som aldri hadde hundene sine i bånd. De levde fritt sammen med familen i alle sammenhenger. Var med overalt, og de bare kommuniserte på en helt utrolig måte. Tror aldri de hundene lærte noen lydighetsøvelser, de ble vel heller oppdratt som selvstendige barn. Besøkte en gang denne familien på hytten deres på nesodden, og hadde med mine to første dachser. Og fikk beskjed om at der gikk ingen hunder i bånd, så det var bare å slippe dem løs. Var selvsagt litt skeptisk til det - hundene mine var forsåvidt lydige nok, men ikke akkurat av sorten man slapp løs på fri frekvens i hyttefelt mellom skog og hav.... Det var dog ikke noe problem, viste det seg. Denne familiens daværende hund tok fullt ansvar for besøket, og det var ingen som tenkte tanken å stikke av derfra :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fint blogginnlegg, og veldig i tråd med hva jeg tenker om temaet. Dog synes jeg det er vesentlig å skille mellom teknisk hundetrening som feks lp-øvelser, og den samhandlingen som oppstår mellom hund og eier i det daglige. Hverdagslydighet oppnår man helt fint med bare å leve sammen, man trenger normalt ikke gå så teknisk og planlagt til verks for det (om ikke man støter på spesielle utfordringer og behov) Skal man derimot lære hunden øvelser og triks, kommer man nok ikke helt i mål med småprat :P

Jeg ser egentlig ikke den helt store forskjellen m h t samhandling i "det private" og "å forstå/lese hunden" i dagliglivet sammenlignet med "teknisk trening". Har man ikke den nødvendige samhandlingen i "det private" vil vel også de tekniske elementene bli noe amputert? Det hele er vel et samspill mellom hund og eier uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så interessant og bra skrevet, @Marie ! Jeg ligger nok noen skritt etter deg, men går igjennom en lignende "forvandling" selv. Det jeg synes er vanskelig er hvordan å finne balansen eller å bruke det i praksis. Jeg er veldig glad i skjematiske oversikter og "oppskrifter", og det er en av styrkene til atferdsanalysen.. fullstendig blottet for touchy-feely-stuff og veldig oversiktlig, men også en av svakhetene.

Hvordan balanserer du klikkertrening og disse tankene om dyrs følelsesliv og evner?

Takk, nå ble jeg glad. :)

Har ikke funnet helt ut av det enda. Men har f.eks. opplevd å bønnfalle et dyr om å gjøre noe i en nødsituasjon så gjorde han det, selv om han var veldig redd. Det er vel det at jeg tillater meg å tro på "slike" ting. I lydighetstreningen blir det mest "vanlig" trening med belønning for rett adferd, men bruker mye følelser i treningen. Har tenkt på om jeg ikke kan trene dem for alt må være helt naturlig og likeverdig. Har også lurt på om det er mulig å trene hund ved hjelp av "feel" og tanker. Men det skal det litt til for å klare :o

Det er veldig viktig for meg at hundene viser så tydelig at de elsker å trene, at vi gjør det sammen og blir glade av det. (Overskudd og lykkehormoner!)

Tankegangen klikkertrenere ville lansere var at hunden absolutt ikke jobber for oss, men kun gjør det som lønner seg i situasjonen. Det er forståelig med tanke på at på den tiden skulle jo hunden bare tjene deg som den O store lederen uten å egentlig få noe igjen for det, annet enn alfarull om hunden ikke respekterte deg.

Men det er jo logisk at de kan ha mistet noe på den veien også.

En venninne av meg (hest) liker ikke klikkertrening, og har sagt dette om hvorfor:

For meg er det viktig at hesten stoler på meg. Da tror jeg han vil gjøre hva som helst for meg, bare jeg ber på riktig måte. Derfor er det viktig for meg å ikke føle at jeg bestikker han med mat. OG jeg vet at riktig klikkertrening liksom ikke er bestikkelse... men allikevel så føler jeg det - og det er nok en av grunnene til at det blir feil for meg.

Jeg kunne sikkert brukt klikkertrening med hell i feks løfting av høver... noe som har vært et tilbakevendene problem for oss. Men jeg føler at det hadde vært en quikfix. For hovløftingsproblemene har lært meg så mye, som jeg kanskje hadde gått glipp av om jeg hadde klikket...

Jeg føler at klikking ville kommet i veien for den tankekomunikasjonen jeg vil ha med hesten min.

Veldig fint blogginnlegg, og veldig i tråd med hva jeg tenker om temaet. Dog synes jeg det er vesentlig å skille mellom teknisk hundetrening som feks lp-øvelser, og den samhandlingen som oppstår mellom hund og eier i det daglige. Hverdagslydighet oppnår man helt fint med bare å leve sammen, man trenger normalt ikke gå så teknisk og planlagt til verks for det (om ikke man støter på spesielle utfordringer og behov) Skal man derimot lære hunden øvelser og triks, kommer man nok ikke helt i mål med småprat :P

Noen av de klokeste hundene jeg har kjent tilhørte en dame i Oslo som aldri hadde hundene sine i bånd. De levde fritt sammen med familen i alle sammenhenger. Var med overalt, og de bare kommuniserte på en helt utrolig måte. Tror aldri de hundene lærte noen lydighetsøvelser, de ble vel heller oppdratt som selvstendige barn. Besøkte en gang denne familien på hytten deres på nesodden, og hadde med mine to første dachser. Og fikk beskjed om at der gikk ingen hunder i bånd, så det var bare å slippe dem løs. Var selvsagt litt skeptisk til det - hundene mine var forsåvidt lydige nok, men ikke akkurat av sorten man slapp løs på fri frekvens i hyttefelt mellom skog og hav.... Det var dog ikke noe problem, viste det seg. Denne familiens daværende hund tok fullt ansvar for besøket, og det var ingen som tenkte tanken å stikke av derfra :)

Takk og ganske så enig. :)

Det hørtes flott ut!

Med restriksjoner mente han at vi uansett metode bestemmer alt over hunders liv - når de skal spise, leke, tisse, ligge, sove osv. Så der er ingen grunn til at hunder skal FØLE seg friere under positiv trening enn tradisjonell.

Slik jeg forstod han er det ikke snakk om alternativ TIL, men å tenke UTOVER KUN behaviorismen. Og det var også noe den engelske professoren snakket litt om. Altså at vi er det som kalles kritisk antropomorfiske i vår omgang med dyr. Med empati.

I det hele tatt ble det snakket mye mer om eiers og hundeførers/treners adferd og tilnærming og motivasjoner som styrende faktor enn hunders adferd som sådan isolert. Veldig interessant. Og styrker min oppfatning om at empati er viktigere enn "korrekt metode" (misforstå meg rett).

I tilfelle jeg er litt på viddene i forhold til diskusjonen, så var det altså dette som satte meg igang. Syntes det var utrolig bra sagt spesielt det uthevede. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser egentlig ikke den helt store forskjellen m h t samhandling i "det private" og "å forstå/lese hunden" i dagliglivet sammenlignet med "teknisk trening". Har man ikke den nødvendige samhandlingen i "det private" vil vel også de tekniske elementene bli noe amputert? Det hele er vel et samspill mellom hund og eier uansett?

Helt sikkert.... Men tekniske trenings-skills er da overhodet ikke nødvendig for et harmonisk samspill med hunden/dyr... var poenget, tror jeg... Mens for å lykkes i konkurransesammenheng, trenger man nok begge deler :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sikkert.... Men tekniske trenings-skills er da overhodet ikke nødvendig for et harmonisk samspill med hunden/dyr... var poenget, tror jeg... Mens for å lykkes i konkurransesammenheng, trenger man nok begge deler :)

Som du selv skrev litt ovenfor "Hverdagslydighet oppnår man helt fint med bare å leve sammen, man trenger normalt ikke gå så teknisk og planlagt til verks for det (om ikke man støter på spesielle utfordringer og behov) Skal man derimot lære hunden øvelser og triks, kommer man nok ikke helt i mål med småprat :P"

Etter min mening er det daglige positive "samlivet" av vesentlig betydning dersom man skal "lære hunden øvelser og triks" og jo større fortrolighet hunden har til eieren desto enklere er det for begge å forstå hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du selv skrev litt ovenfor "Hverdagslydighet oppnår man helt fint med bare å leve sammen, man trenger normalt ikke gå så teknisk og planlagt til verks for det (om ikke man støter på spesielle utfordringer og behov) Skal man derimot lære hunden øvelser og triks, kommer man nok ikke helt i mål med småprat :P"

Etter min mening er det daglige positive "samlivet" av vesentlig betydning dersom man skal "lære hunden øvelser og triks" og jo større fortrolighet hunden har til eieren desto enklere er det for begge å forstå hverandre.

Ja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En studie referert som forøvrig var veldig interessant, viste at hunder som ble holdt under stimuluskontroll med kommando (men ellers uten fysiske restriksjoner) hadde over hele fjøla lavere evne til problemløsning i perioide etterpå sammenlignet med hunder som i samme periode satt i bur/avgrensede avlukker men ellers kunne "bestemme selv" over egen adferd (altså- slappe av).

Det han snakket om var den såkalte "burleken" (?) som tildels har vært populær å bruke blant endel: Altså at man shaper hunden til å frivillig gå inn i og bli værende i et åpent hundebur og vente der til det er hundens tur til å trene. Studiet viste at disse hundene var mer ukonsentrerte og slitne når det var deres treningsøkt enn de hundene som bare hadde blitt plassert bak en grind eller i bilen under treningspausen. Ganske logisk egentlig, da man kan tenke seg at en hund som leker burleken faktisk "er på jobb" mentalt sett og derfor ikke er like "fresh" og klar for treningsøkt og problemløsning enn den hunden som har hatt helt "fri". Moralen er at om man ønsker mer utbytte av her treningsøkt så er det best å la hunden hvile 100% istedet for at den er halvveis på jobb mellom slagene (ved f.eks å legge hunden i dekk eller at den "tilbyr venting" i et åpent bur.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det han snakket om var den såkalte "burleken" (?) som tildels har vært populær å bruke blant endel: Altså at man shaper hunden til å frivillig gå inn i og bli værende i et åpent hundebur og vente der til det er hundens tur til å trene. Studiet viste at disse hundene var mer ukonsentrerte og slitne når det var deres treningsøkt enn de hundene som bare hadde blitt plassert bak en grind eller i bilen under treningspausen. Ganske logisk egentlig, da man kan tenke seg at en hund som leker burleken faktisk "er på jobb" mentalt sett og derfor ikke er like "fresh" og klar for treningsøkt og problemløsning enn den hunden som har hatt helt "fri". Moralen er at om man ønsker mer utbytte av her treningsøkt så er det best å la hunden hvile 100% istedet for at den er halvveis på jobb mellom slagene (ved f.eks å legge hunden i dekk eller at den "tilbyr venting" i et åpent bur.

Og dette tok det klikkerbevegelsen 10 år og ett studie for å finne ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det han snakket om var den såkalte "burleken" (?) som tildels har vært populær å bruke blant endel: Altså at man shaper hunden til å frivillig gå inn i og bli værende i et åpent hundebur og vente der til det er hundens tur til å trene. Studiet viste at disse hundene var mer ukonsentrerte og slitne når det var deres treningsøkt enn de hundene som bare hadde blitt plassert bak en grind eller i bilen under treningspausen. Ganske logisk egentlig, da man kan tenke seg at en hund som leker burleken faktisk "er på jobb" mentalt sett og derfor ikke er like "fresh" og klar for treningsøkt og problemløsning enn den hunden som har hatt helt "fri". Moralen er at om man ønsker mer utbytte av her treningsøkt så er det best å la hunden hvile 100% istedet for at den er halvveis på jobb mellom slagene (ved f.eks å legge hunden i dekk eller at den "tilbyr venting" i et åpent bur.

Er dette dette studiet:

Too dog tired to avoid danger: self-control depletion in canines increases behavioral approach toward an aggressive threat.

og som diskuteres her:

http://www.patriciamcconnell.com/theotherendoftheleash/self-control-depletion-dogs ?

Da er det jo trukket noen videre slutninger fra studiet, men det må det vel være lov til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette dette studiet:

Too dog tired to avoid danger: self-control depletion in canines increases behavioral approach toward an aggressive threat.

og som diskuteres her:

http://www.patriciamcconnell.com/theotherendoftheleash/self-control-depletion-dogs ?

Da er det jo trukket noen videre slutninger fra studiet, men det må det vel være lov til :)

Der ble ikke muntlig henvist til hvilken studie. Mulig det står referert i kompendiet vi fikk med - jeg har ikke hatt tid ennå til å lese gjennom det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Klikkerbevegelsen?

Ja ett sted begynte det. Dengang var det halleluja og hvor positivt som helst å hause bikkja i burtaket av stress mens vi som brukte bur som ett sted for hunden å ta det rolig ble skjelt ut som sadister og dyremishandlere. Godt å se verden går videre. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så interessant og bra skrevet, @Marie ! Jeg ligger nok noen skritt etter deg, men går igjennom en lignende "forvandling" selv. Det jeg synes er vanskelig er hvordan å finne balansen eller å bruke det i praksis. Jeg er veldig glad i skjematiske oversikter og "oppskrifter", og det er en av styrkene til atferdsanalysen.. fullstendig blottet for touchy-feely-stuff og veldig oversiktlig, men også en av svakhetene.

Hvordan balanserer du klikkertrening og disse tankene om dyrs følelsesliv og evner?

Det jeg har observert hos en del "klikker-frelste" :ahappy: (noen - ikke alle) - er at de i liten grad bruker "seg selv" under trening av hund. Og hele kommunikasjonen dreier seg om lyden fra en liten boks. Det gir dessverre ofte en emosjonell distanse til hunden man trener, tror jeg. (Og mulig at det er DET som appellerer til noen som er veldig tilhengere av å kun bruke klikker som signal under trening/dressur). Og det innskrenker muligheten til å bli kjent med den hundens styrker og svakheter, og dermed også glipper muligheten til å finne ut repertoaret man egentlig har å spille på i treningen og hverdagsdressuren og kommunikasjonen med hund.

De "skjematiske oversiktene" blir dermed mer en begrensning. De kan være greie som "en start", men ikke noe jeg kunne bli hengende ved fant jeg ut.

For meg ble trening av hund mye mer givende da jeg i størst grad begynte å bruke lek, og meg selv som aktiv del av den leken, som belønning. Lek i seg selv er en kommunikasjon og en interaksjon mellom hund og fører som har i seg muligheten til å gi noe mer til forholdet enn bare en "belønning" på rett adferd. Samtidig som det funker veldig bra (på mange hunder, men ikke absolutt alle) som belønning. Lek bygger også tillit mellom hund og fører. Og veldig mye adferd kan læres inn eller forsterekes gjennom seanser med lek. Der man også leker for lekens skyld.

Nå har jeg to hunder som elsker å leke, og det å kunne ta en "runde" med uhøytidelig lek når det måtte falle oss inn, er veldig berikende for både meg og hundene (tror jeg i hvert fall - og troen styrkes for hver gang de kommer løpende til meg med en tauknute, gammel sokk eller ball fordi de tydelig vil leke, og da leker vi litt - ofte legger jeg da også inn noe jeg vil forsterke - selv om det var hunden som tok initiativ til leken).

Jeg bruker fremdeles klikker, i veldig begrenset omfang, som del av lek når jeg lærer inn lydighet hos valper. Og hvis jeg må "terpe" på enkelte kompliserte momenter der nitidig timing er viktig. Men behovet for den "boksen" har blitt mindre for hvert år som har gått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ett sted begynte det. Dengang var det halleluja og hvor positivt som helst å hause bikkja i burtaket av stress mens vi som brukte bur som ett sted for hunden å ta det rolig ble skjelt ut som sadister og dyremishandlere. Godt å se verden går videre. ;)

Eh ??

Sånn helt OT - og som ikke hadde noe med klikker å gjøre gikk vel burdiskusjonen på hvorvidt det var akseptabelt/god dyrevelferd å la en hund ligge i bur nesten hele døgnet?

Såvidt jeg forsto av innlegget ovenfor viste studier at hunder som ble plassert i bur (selv med åpen dør) ble mer ukonsentrerte og slitne av burtilværelsen enn hunder som lå i bil uten bur eller i en åpen innhegning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hva slags erfaringer dere har, for det er bortimot ingenting jeg kjenner igjen av alle stikkene dere kommer med i ulike tråder om klikkertrening. Absolutt ingenting. Og jeg trener ukentlig i klikkermiljø og har gått så mange klikkerkurs i år at det begynner å bli pinlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...