Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsmetode


charlotte
 Share

Recommended Posts

Det var mye snakk om lederskap på 90-tallet, og det er vel egentlig den treningen jeg ser på som tradisjonell, men på den tiden så var den jo veldig moderne, så det har kanskje mest å gjøre med mitt ståsted (at det var sånn jeg trente før jeg gikk over til noen annet.. utgangspunktet mitt). Det var ikke mye avstraffelser i den treningen heller, med mindre du hadde en hund som hadde skumle planer om å ta over verden (les: ikke var verdens tøffeste og ikke lot seg motivere av lys stemme og "bra").

Var det nå egentlig snakk så mye snakk om lederskap på 90-tallet ? Untatt på canis og i de rendyrkede klikker-miljøene hvor "tradisjonell trening" i hovedsak ble framstilt som "de uopplystes" bruk av helstrup, pigghalsbånd og "banking av bikkja" som "krabbet" oppover denne berømmelige "rangstigen". Jeg husker at jeg som nyfrelst klikkerentusiast reagerte og var uenig i den framstillingen av tradisjonell trening som jeg slett ikke kjente fra de miljøene som jeg trente hund i.

At det forekom og sikkert også forekommer håndtering av hunder som strider mot god dyrevelferd tror jeg nok, men fremstillingen av at tradisjonell trening - som er den mest vanlige treningsformen - er uetisk og strider mot god dyrevelferd er jeg fortsatt sterkt uenig i.

Jeg skulle gjerne sett en link som bekrefter at flesteparten av dagens hundeeiere trener uetisk og i strid med lov om dyrevelferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 290
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne lagt det inn i den andre tråden om korrigering men det hadde kanskje blitt litt off topic. Jeg stusser noen ganger på at enkelte mennesker har fordypet seg så hardt i læringspsykologi at de

Anførselstegnene gir jo ingen mening. Å belønne rett atferd er laaangt i fra det samme som å klikkertrene. Da blir begrepet helt misbrukt. Hvorfor skrive "klikkertrene" når det du mener er "belønne"?

Da bruker jeg den tiden som er nødvendig til å få en hysterisk god forsterker/belønning. Selv har jeg brukt ca 9 måneder av Kiters liv til å UTELUKKENDE bygge opp god lek, matlyst og det sosiale (få h

Posted Images

Kanskje litt OT, men relevant likevel, dere som kun klikkertrener eller bare bruker positiv forsterkning og negativ straff: hva gjør dere når dere ikke har noe hunden vil jobbe for? Om den ikke er interessert i godbiter eller leke. Holder det med ros? Eller hvis man har en hund som virkelig ikke tåler noe annet enn foret sitt og dermed egentlig ikke er så keen på å jobbe for det. Hva gjør dere?

Da bruker jeg den tiden som er nødvendig til å få en hysterisk god forsterker/belønning. Selv har jeg brukt ca 9 måneder av Kiters liv til å UTELUKKENDE bygge opp god lek, matlyst og det sosiale (få hunden til å like kos, ros). Det var fryktelig slitsomt og krevde masse planlegging, en del hjelp og mye svette og tårer, men det var eneste mulighet for å få skikkelig gode forsterkere.

I praksis gikk dette ut på å lage spenning rundt noen leker som lå på kjøleskapet i noen uker, så fikk hunden se at jeg lekte med de og hadde det supergøy, så fikk hunden prøve å ta den og med en gang det ble skikkelig moro satte jeg vekk hunden i full fart… osv, osv. Altså god planlegging og god gjennomføring for å bygge opp masse motivasjon og spenning rundt leker.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig for at alle skal få lov til å gjøre det som passer best for seg jeg da. Jeg kritiserer ikke andre for at de legger bort bøkene, og jeg forventer at jeg ikke blir kritisert for å like bøker. For meg så er det også to forskjellige ting å nerde om veldig konkrete ting i feks læringsteori eller etologi, og å trene hund. Ja, det er takket være den skjematiske oversikten og mulighetene for å beskrive læring som utgjør læringsteorien jeg har lært å trene hund, men når nå grunnlaget engang er lagt så handler treningen min om praktiske ferdigheter og samspill med hunden.

Men altså, jeg begynner å bli mektig lei av å bli kritisert fordi jeg liker å lese og fordype meg i ting jeg synes er interessant, og jeg lurer litt på hvorfor det er sånn. Hvorfor irriterer det andre sånn at jeg ikke har nøyaktig samme forhold til å trene hund som dem? Og siden du skriver at din verden ble bedre av å lukke bøkene og åpne øyene, mener du da at alle bør gjøre det samme? Eller er det greit at folk tilegner seg kunnskap på forskjellige måter og forskjellige grader av teori og praksis?

Og til det du skriver om å legge bort bøkene og erkjenne at hunder er levende individer med ulike behov og drifter og energinivå osv.: hvor i all verden har du det fra at de som leser bøker ikke er klar over det samme som deg??

Nå skrev jeg "en del". Og generelt har jeg inntrykket av at de fleste på hundesonen som leser bøker også ser hundene sine. Så hvor har jeg det fra? De dukker opp både her og der. De som har en hund som overhode ikke fungerer. Men om man gir de et tips så får man blankt avslag og beskjed om at "nei, i læringsteoriene står det at blablabla". Det er DA jeg synes en del har godt av å legge vekk bøkene og se på hunden sin.

Jeg leser masse bøker selv, jeg. Og plukker ut det jeg liker og glemmer det jeg ikke liker. Igjen: Problemet mitt dukker opp når noen blindt stoler på det som står i bøkene. Hunden fungerer kanskje ikke, men teoriene, de kan de, så det er visst ingenting de kan endre på i treningsmetodene. Det gjør meg litt trist, for det er hundene som står igjen som taperne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg prøve gjør meg forstått her..

[--]

Jeg er ikke i tvil om at jeg syntes det er mye bedre og artigere for meg når jeg vet hunden utfører ting i forventning av belønning enn om det motsatt, for å unngå straff.

Er det noen som er uenige i det, og mener du at tradisjonell trening handler om å "ta bikkja" når den feiler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere - min erfaring er også at veldig mange snakket om lederskap på 90-tallet. Jeg var selv en av dem, og det var også de aller, aller fleste jeg kjente som hadde hund, enten de drev oppdrett eller bare hadde en familiehund. De snilistene som snakket om familieforhold mer enn lederskap ble det bare ristet på hodet av.

Ellers finnes det naturlig nok ingen lenke om hvovidt de fleste trener uetisk og i strid med dyrevelferdsloven, og jeg kan heller ikke se at det er noen som har nevnt noe slikt heller? Hva man synes er uetisk og ikke er jo individuelt, og ikke noe man kan lenke til.

Dyrevelferdsloven sier blant annet at under trening skal dyr "ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger". Da må man nesten klarifisere juridisk hva som menes med "unødig påkjenninger og belastninger". Jeg personlig anser bruk av positiv straff under vanlig trening (LP, hverdagslydighet osv) som noe som kan være en unødig påkjenning og belastning for hunden, alt etter som. Hvor grensen går rent juridisk på dette hadde vært interessant å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener selv at jeg er tradisjonell, og det jeg legger i det er at jeg bruker hodet og fornuften, jeg har aldri låst meg til en eneste metode. Jeg må kunne trene jakt med en hund uten å bruke klikker eller fløyte, og jeg må kunne trene lydighet uten å ha godbit i lommen. For å få hunder på lag med meg straffer jeg dem heller ikke med mindre det er strengt tatt nødvendig (f eks hunden forsøker å løpe under en buss eller å stjele elgsteken).

I kraft av at det er vi som gir hunder mat, slipper dem ut osv så er man faktisk ledere helt naturlig. Når det er sagt så sier jeg ikke at vi inntar en autoritær rolle og dominerer hundene, men vi spiller på lag. Jeg gir beskjed, hunden utfører - det viktigste er selvfølgelig det siste. Hundene må ha lyst til å jobbe, de skal ikke bare lokkes dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ble jeg ikke forstått..valg av treningsmetode har mye mer med fører å gjøre enn med type hund.

Men påstandene fra førerne vil ligge i at den eller den metoden er best og at man må se an type hund...det blir svada på en måte.
Har man en hund som vil ha belønning så fungerer både traddis og klikker, og har man ikke så fungerer begge typer like dårlig. Selv om terskelen for å tvinge hunden ligger lavere i traddisbåsen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det nå egentlig snakk så mye snakk om lederskap på 90-tallet ? Untatt på canis og i de rendyrkede klikker-miljøene hvor "tradisjonell trening" i hovedsak ble framstilt som "de uopplystes" bruk av helstrup, pigghalsbånd og "banking av bikkja" som "krabbet" oppover denne berømmelige "rangstigen". Jeg husker at jeg som nyfrelst klikkerentusiast reagerte og var uenige i den framstillingen av tradisjonell trening som jeg slett ikke kjente fra de miljøene som jeg trente hund i.

At det forekom og sikkert også forekommer håndtering av hunder som strider mot god dyrevelferd tror jeg nok, men fremstillingen av tradisjonell trening som slik det framstilles her skal betraktes som den alminneligst forekommende blant hoveddelen av de som trener hund dengang og idag er jeg fortsatt uenig i.

Jeg skulle gjerne sett en link som bekrefter at flesteparten av dagens hundeeiere trener uetisk og i strid med lov om dyrevelferd.

Nå må du slutte. Ingen har sagt at flesteparten av dagens hundeeiere trener uetisk og i strid med lov om dyrevelferd.

Som nevnt ørten ganger så fikk jeg min første hund i 1991. Lederskap var selve essensen i treningen på den hundeklubben jeg trente i, og også i andre klubber som vi samarbeidet med. Ikke akkurat den typen der man skulle gå rundt med en ketchupflaske med urin og markere over hunden eller bite hunden i øret, men den typen der man skulle velge motsatt vei av den hunden tok, la hunden gå sist ut døren, la hunden ligge på gulvet (for kom den opp i sofaen eller sengen så var lederskapet omtrent tapt), osv osv. Helstrup ble brukt på denne tiden, men pigghalsbånd var helt ut. Det var også fysiske irettesettelser i form av klyp i øret og nakketak, men bare i spesielle tilfeller. Jeg hadde et sånt spesialtilfelle, forøvrig.

Hundeholdet var gjennomsyret av lederskapsproblematikk. ALT kunne forklares med dårlig lederskap. Så lenge "lederskapet var på plass" var alt fryd og gammen, men når man fikk "problemer med lederskapet" så ble det et temmelig utrivelig hundehold. For min del var det en veldig negativ måte å tenke hund på, så sånn sett var det uetisk og faktisk også ofte i strid med lov om dyrevelferd.

Tilleggsinfo: Bøkene som ble brukt på dressurkurs og videregående kurs var Din hund og Din hund fortsetter av Sven Jarverud.

Det føltes veldig befriende da jeg oppdaget at det gikk an å se etter det positive hunden gjorde istedet - det skjedde ca i 1998-1999 (så jeg overdriver når jeg har skrevet nesten 20 år med klikkertrening, det er bare 16 år faktisk :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere - min erfaring er også at veldig mange snakket om lederskap på 90-tallet. Jeg var selv en av dem, og det var også de aller, aller fleste jeg kjente som hadde hund, enten de drev oppdrett eller bare hadde en familiehund. De snilistene som snakket om familieforhold mer enn lederskap ble det bare ristet på hodet av.

Ellers finnes det naturlig nok ingen lenke om hvovidt de fleste trener uetisk og i strid med dyrevelferdsloven, og jeg kan heller ikke se at det er noen som har nevnt noe slikt heller? Hva man synes er uetisk og ikke er jo individuelt, og ikke noe man kan lenke til.

Jeg har ikke samme erfaringen m h t diskusjon om lederskap som du har så da har vi tydeligvis vanket i ulike miljøer. Diskusjoner om lederskap og tradisjonell trening som i hovedsak ble forbundet med strup, pigg og "bikkjedeng" opplevde jeg mest av dengang jeg frekventerte canis sitt forum. Jeg ser ikke bort fra at forherligelsen av klikkertrening og fordømmelsen av andre treningsmetoder har medvirket til at klikkermetoden for meg ikke fungerte slik jeg ønsket den skulle. Idag er det vel mere slik at jeg ville advart nybegynnere mot klikkertrening enn det motsatte. Og det er igrunnen litt synd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strup ble brukt i min tid på 90-tallet, men har ikke hørt noe om pigghalsbånd eller "bikkjedeng", verken i traddismijø eller canismiljø.

Men lederskapstanken lever enda. Da Ozu var valp/unghund (som da altså er sånn ca knappe to år siden) så var jeg borti to instruktører som snakket om at jeg manglet lederskap på hunden (to ulike hundeklubber i to forskjellige kommuner). Den første var da Ozu - fem måneder gammel - knurret på en annen valp, hun kom med CMs "ssh!"-lyd, dyttet ham hardt i siden og sa at hvis jeg ikke tok ham tydelig og godt for slik oppførsel med en gang, så ville jeg få store problemer og han ville ta over. Den andre var på ringtrening da Ozu og en sheltie fikk oppheng i hverandre og utagerte mot hverandre - jeg fikk da beskjed av instruktøren at sheltien reagerte fordi han merket at JEG ikke hadde lederskap over min hund... Og at sheltien ville slutte å utagere mot min hund når jeg fikk lederskapet i orden. Hun kunne også se at jeg manglet lederskap fordi Ozu som ivrig unghund dro litt i båndet da jeg luftet ham.

Så, ja, for min del å komme til Canis - det var der JEG fant fornuft og bruk av hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke samme erfaringen m h t diskusjon om lederskap som du har så da har vi tydeligvis vanket i ulike miljøer. Diskusjoner om lederskap og tradisjonell trening som i hovedsak ble forbundet med strup, pigg og "bikkjedeng" opplevde jeg mest av dengang jeg frekventerte canis sitt forum.

Sånn jeg husker de diskusjonene så var det i stor grad noen "fuglehundgutter" og et par nordenstam-disipler som representerte strup/pigg/strøm-delen, og disse "virkemidlene" ble da også brukt av endel i de miljøene. Men heldigvis var bildet atskillig mer nyansert enn det som kom frem på Canis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeholdet var gjennomsyret av lederskapsproblematikk. ALT kunne forklares med dårlig lederskap. Så lenge "lederskapet var på plass" var alt fryd og gammen, men når man fikk "problemer med lederskapet" så ble det et temmelig utrivelig hundehold. For min del var det en veldig negativ måte å tenke hund på, så sånn sett var det uetisk og faktisk også ofte i strid med lov om dyrevelferd.

Vi har åpenbart ulike erfaringer. Dengang jeg startet hundetrening var lederskap sjelden noe tema og da folk noen titalls år senere dukket opp på hundekurs med strup og pigg ble strupen koblet ut og pigghalsbandet snudd med piggene ut og deltakerne fikk beskjed om at dersom de ønsket å fortsette fikk de anskaffe andre halsbånd enn de som de møtte opp med. Tidsmessig var dette noen år etter at "Sjefen-boka" og "ulvemor-boka" kanskje var de mest leste "dressurbøkene" blandt hundeeierne. Idag er det vel Milan-bøkene og videoene som er de mest leste og sette blant et stort antall av norske hundeeiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo ikke hva du er, hva føler du selv da? Jeg har satt meg selv inn i en bås fordi det gjør det enklere for meg å finne likesinnede å trene sammen med, og kurs, men det er ikke så viktig for meg å sette andre i bås.

Jeg føler vel at dere setter alle oss i skuffen sammen med de som bruker pigg, strøm og smerte som metode. Jeg vil ikke være der, jeg befinner meg ikke i nærheten av den skuffen en gang, jeg blir kvalm av tanken på slik behandling av dyr (ser så klart nødvendigheten av det mot sau). Så blir nok litt som du sier i det første avsnittet ditt, vi prøver desperat å ikke bli sammenlignet som de der. Kanskje vi skal ha fire skuffer: en for de som har klikkertrening som religion, en for de som ser at det finnes andre metoder, men ønsker å bruke klikkertrening, en for de som er som meg, mikser og trikser litt, og til slutt skuffen hvor de som ikke nøler med å bruker påføring av smerte som en helt ok metode (den skuffen er stygg, svart og lukter vondt)

Som jeg skrev i det første innlegget mitt, jeg finner ut av det med den hunden jeg har foran meg. Asti må jeg være veldig bestemt med og ikke ha slingringsmon, han må hjelpes og lirkes. Han må ikke få lov å være "frekk" og "rampete". Da blir treningen alt for morsom for han og ikke fult så morsom for meg :P Nix er en myk litta frøken og hun får lov å være "frekk" og "rampete", hun lærer veldig godt via klikker og tåler litt feiling uten at ting blir ødelagt. Hun takler fin fint overgangen mellom hjelp og tenke selv.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev i det første innlegget mitt, jeg finner ut av det med den hunden jeg har foran meg. Asti må jeg være veldig bestemt med og ikke ha slingringsmon, han må hjelpes og lirkes. Han må ikke få lov å være "frekk" og "rampete". Da blir treningen alt for morsom for han og ikke fult så morsom for meg :P Nix er en myk litta frøken og hun får lov å være "frekk" og "rampete", hun lærer veldig godt via klikker og tåler litt feiling uten at ting blir ødelagt. Hun takler fin fint overgangen mellom hjelp og tenke selv.

Og nå er vi vel der som Frk. Nesevis var i et tidligere innlegg - at man ikke må være så opptatte av teorien at man ikke ser hunden som man har foran seg, eller forskjellen mellom hundene. Alt passer ikke for alle og at det primært handler om hunden.

Schäferhundene jeg hadde før var ulike hverandre, tervene var ulike både innbyrdes og i forhold til schäferne og den tsjekkoslovakiske ulvehunden lignet ikke på noen av dem. Etter min mening handler det mest og å "se" hunden og hva som "ligger" i hvert enkelt individ. Det er det ingen teoribok som kan fortelle meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke forstå at du oppfatter det slik, Margrete. I min definisjon av traddiser, som jeg har skrevet to ganger i denne tråden, så kan jeg ikke se at du ramler inn under der. Jeg har også skrevet at jeg tror det er få traddiser på sonen.

For meg er ikke bruk av strøm (utenom sauavenning, selv om det også kan diskuteres) og pigg en del av tradisjonell trening. Det er uvett og dyremishandling.

Hvor i dette har jeg formulert meg slik at du føler deg truffet?

Hvis dere leser gjennom hele tråden med litt nye briller og ser hva som blir insinuert mot de som driver klikkertrening (så langt som å si at man trener tradisjonelt "fordi man er fornuftig og bruker hodet"), samt også virkelig leser det jeg skriver om traddiser, så kan jeg ikke på noen som helst måte forstå at det skal være klikkertrenere som har beskyldt noen soniser for noe. Ser dere bare den ene siden? Ser dere virkelig på denne tråden som at klikkertrenere har beskylt en haug med soniser for å være dyremishandlere, mens klikkertrenere ikke har fått noen ufine insinuasjoner mot seg overhodet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke forstå at du oppfatter det slik, Margrete. I min definisjon av traddiser, som jeg har skrevet to ganger i denne tråden, så kan jeg ikke se at du ramler inn under der. Jeg har også skrevet at jeg tror det er få traddiser på sonen.

For meg er ikke bruk av strøm (utenom sauavenning, selv om det også kan diskuteres) og pigg en del av tradisjonell trening. Det er uvett og dyremishandling.

Hvor i dette har jeg formulert meg slik at du føler deg truffet?

Hvis dere leser gjennom hele tråden med litt nye briller og ser hva som blir insinuert mot de som driver klikkertrening (så langt som å si at man trener tradisjonelt "fordi man er fornuftig og bruker hodet"), samt også virkelig leser det jeg skriver om traddiser, så kan jeg ikke på noen som helst måte forstå at det skal være klikkertrenere som har beskyldt noen soniser for noe. Ser dere bare den ene siden? Ser dere virkelig på denne tråden som at klikkertrenere har beskylt en haug med soniser for å være dyremishandlere, mens klikkertrenere ikke har fått noen ufine insinuasjoner mot seg overhodet?

Jeg har ikke sitert deg :) Jeg synes bare det er viktig å si at vi som ikke er klikkertrenere ikke er dyremishandlere i samme slengen om du skjønner. For det er svært mange som sier traddis i samme åndedrag med deng og sleng, selv om det ikke blir sagt høyt ;) Fordi det oppleves nedlatende når "dere" snakker om læringsteorier og bruker det som litt (kanskje helt uten å vite det selv) hersketeknikk når "vi" ikke henger helt med :) Det samme går tilbake igjen. Jeg er enig i det @Helianthus skriver i sitt første avsnitt hvor hun siterer meg. Vi må slutte å stappe hverandre i båser!

Endret av Margrete
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden har blitt ryddet for kverulering og kverning på ordlyd. Som det ble skrevet senest i går under ryddig - dette er Finstuen og her er praten mer generell og snill. Her er det ingen som skal begynne med "når du bruker det ordet", "han sa sånn og sånn", "nei, men jeg mente A selv om jeg sa B og det må du forstå" osv.

Gå gjerne tilbake til førsteposten og få en påminnelse om hva tråden handler om!

Fortsetter dere i samme sporet så kommer vi til å stenge tråden permanent.

Moderatorteamet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men påstandene fra førerne vil ligge i at den eller den metoden er best og at man må se an type hund...det blir svada på en måte.

Har man en hund som vil ha belønning så fungerer både traddis og klikker, og har man ikke så fungerer begge typer like dårlig. Selv om terskelen for å tvinge hunden ligger lavere i traddisbåsen.

Det jeg jeg har uthevet er jeg sterkt uenig i.

Mine schäferhunder og terver var svært ulike men alle var "jaktglade" og hadde en god porsjon "aggressivitet" i seg. Begge deler er nødvendige om man trener denne type hunder for ulike hundesporter. Alle hundene uansett rase hadde sine særpreg og rasemessig var det forskjeller mellom schäfer og terv. Noen var tregere og noen tok "ting" raskere enn andre, noen var mer observante m h t omgivelsene mens andre ikke var. Felles for alle var at de på grunn av deres iboende "jaktlyst" var lette å motivere og belønne v h a ymse remedier som f eks ball og kanskje i mindre grad mat.

Den tsjekkoslovakiske ulvehunden var ulik både schäferhund og terv. I likhet med sine rasefrender hadde den omtrent null jaktlyst, det var svært lite aggresjon i den -om i det hele tatt - og ball og bitefiller var var uinteressante som forsterkning og belønning. Som valp var ball som et ethvert annet leketøy men som voksen lekte den nesten aldri. "Lilleharen" på FA-testen var uinteressant, "storeharen" sto den bare å så på¨mens "haren" gjorde utfall. "Tekniske" forsterkere og belønningsmåter fungerte rett og slett ikke. Men godbit derimot...

Så hva gjør man med en hund og en rase som er så ulik andre raser? "Traddismetoden" med å belønne med "ting" fungerte ikke, den var rett og slett ikke intessert. Å bruke vanlige motivasjonslek på en hund som ikke lar seg motivere av slikt - vel prøv den som vil :)

Har man en hund som er interessert i å bli belønnet må man først vite hva som funger best for den hunden. Det kan ingen teoribok fortelle deg. Mener jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nå er vi vel der som Frk. Nesevis var i et tidligere innlegg - at man ikke må være så opptatte av teorien at man ikke ser hunden som man har foran seg, eller forskjellen mellom hundene. Alt passer ikke for alle og at det primært handler om hunden.

Schäferhundene jeg hadde før var ulike hverandre, tervene var ulike både innbyrdes og i forhold til schäferne og den tsjekkoslovakiske ulvehunden lignet ikke på noen av dem. Etter min mening handler det mest og å "se" hunden og hva som "ligger" i hvert enkelt individ. Det er det ingen teoribok som kan fortelle meg.

Jeg synes ikke dette bør være noen konflikt eller dilemma. Derimot ser jeg at hos meg vil praksis og teori utfylle hverandre veldig greit. Læringsteorien foreskriver heller ikke bestemte "metoder".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke dette bør være noen konflikt eller dilemma. Derimot ser jeg at hos meg vil praksis og teori utfylle hverandre veldig greit. Læringsteorien foreskriver heller ikke bestemte "metoder".

Jeg skriver ikke at det er noe dilemma. Jeg svarer på påstanden om at en hund er en hund - eller som det er skrevet ovenfor " at man må se an type hund...det blir svada på en måte" Slik jeg ser det er å se an type hund ganske så vesentlig i hundetrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi er enige på flere punkter enn vi tror, men at vi snakker (skriver) forbi hverandre. Jeg er helt enig med det du skriver om at ulike hunder trenger ulike belønningsteknikker osv, men det er ingen motsetning mellom det og teori. Jeg kjenner meg ikke igjen, verken for meg selv eller klikkermiljøet jeg er en del av, at det skulle være et problem. For min del så er all teorien et svært nyttig verktøy nettopp for å finne det som passer til hver enkelt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes bare det er viktig å si at vi som ikke er klikkertrenere ikke er dyremishandlere i samme slengen om du skjønner. For det er svært mange som sier traddis i samme åndedrag med deng og sleng, selv om det ikke blir sagt høyt ;) Fordi det oppleves nedlatende når "dere" snakker om læringsteorier og bruker det som litt (kanskje helt uten å vite det selv) hersketeknikk når "vi" ikke henger helt med :) Det samme går tilbake igjen. Jeg er enig i det @Helianthus skriver i sitt første avsnitt hvor hun siterer meg. Vi må slutte å stappe hverandre i båser!

For min egen del begynner jeg i hvertfall å se at det er ett vesentlig mer nyansert bilde. Men sånt gjør seg desverre dårlig i debatter. Sier man "ja, du har ett godt poeng, og motparten, og den tredje.." er det ikke det poenget folk biter seg fast i og krangler videre om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anførselstegnene gir jo ingen mening. Å belønne rett atferd er laaangt i fra det samme som å klikkertrene. Da blir begrepet helt misbrukt. Hvorfor skrive "klikkertrene" når det du mener er "belønne"? Problemet med slike diskusjoner er nettopp feil bruk av begreper og derfor mye misforståelser. Derfor synes jeg sånt er viktig å ta opp. Det er ikke for å angripe deg på noen måte :)

Da må noen først definere de forskjellig båsene, forresten hvem er det som bestemmer rammene rundt de forskjellige båsene?

når man bruker anførselstegn, så betyr det ofte "nesten som/på en måte som"

Så når jeg sier "klikkertrening" så mener jeg at jeg kan godt belønne rett handling ved å markere det med en lyd (åkke som om det er en fjert eller et klikk, eller et "bra" fra meg), men hele min trening går ikke ut på å klikke til alle handlinger.

Jeg er tro mot én eneste metode: what'ever jeg gjør der og da-metoden :P

Og når det kommer til rangstige og lederskap: jeg er ikke så opptatt av å ha et kroppsspråk som forteller at jeg er øverst på rangen, alfaulven etc. Men jeg bestemmer, ferdig med det.

Hundene vet at jeg bestemmer, men jeg tror ikke de ser meg som en alfa. Tror de ser meg som et menneske som bestemmer, punktum, ikke noe mer avansert.

Og hver gang det kommer noen, så kan de ikke forstå at det late mennesket sitter der i sofaen å sjefer, og ikke har vett nok i skallen til å prøve å jage vekk inntrengeren med høyest mulig bjeffing!! :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...