Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det noen koselige dyr som ikke er katt eller hund?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har som sagt aldri hatt ilder, men har totalt vært borte i kanskje 10stk (totalt, inkl de vi solgte i dyrebutikken jeg jobbet i) og som jeg har håndtert mer eller mindre jevnlig. Og med unntak av lekebiting, har jeg bare blitt bitt en gang. Da var det en enda halv-vill ilder som sto i bur. Og teite meg stappet fingrene inn til den.

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvordan kan du være så kald....?

Jeg anbefaler dyrebeskyttelsen uansett hvilken art man ender opp med. Eventuelt en omplasseringsannonse på Finn. Det eneste dyret det kunne falt meg inn å kjøpe fra oppdretter er hund , rett og sl

Jeg tar det tilbake! Jeg vil ha den som blir klødd på magen

Skrevet

Men det er ikke så mange som har blitt av geiter, nei? :innocent:

My point still stands! :jump:

Jeg har. :lol: Og de spiser alt, og hopper på og inn i biler, spiser ridehjelmer, pynteblomster, pengesedler, lunsjer og i det heletatt :lol:

(Jeg ønsker meg geiter selv, men ser utfordringen som litt for stor når jeg har blomsterbutikkeier med hage som ser dertil ut og urtehage innen rimelig avstand fra huset... Liker naboene mine jeg... )

Skrevet

@raksha, dette har vi snakka om! Makan til sabotering! :D

*fnis* Jeg må jo snakke meg selv bort fra det også vettu. Alle negative argumenter jeg kommer med til andre, gjelder også her. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Men det er ikke så mange som har blitt av geiter, nei? :innocent:

My point still stands! :jump:

Har ikke blitt bitt, men de stanger :D Og som det sies her; de er et h**** å gjerde inne, og de gnasker på ALT :P

Skrevet

Hvordan kan du være så kald....? :cry:

Adorable-baby-goat.jpg

Meg vil haaaa!!!

Men det er ikke så mange som har blitt av geiter, nei? :innocent:

My point still stands! :jump:

Jeg har blitt bitt, stanget og jaget av geiter. Men aldri av en dverggeit!

Jeg elsker denne tråden, så mange morsomme forslag! Hva med alpakka? :ahappy:

Ellers absolutt elsket jeg å ha rotte, og hadde jeg ikke hatt en samboer som aldri, aldri vil ha sånt i hus skulle jeg hatt rotte igjen. Pelle bodde for det meste i lomma foran på hettegenseren (som var det jeg gikk i på den tiden), i ermet eller i hetta. Han var med på skolen hele skoledager, kom på kommando, kunne være løs ute (det var stas å klatre i trær), og var bare verdens kuleste rotte. Nå har jeg jo litt dårlig samvittighet fordi jeg hadde han alene, men jeg visste ikke bedre på den tiden ... Og tror han hadde et godt rotteliv, så godt som han kunne ha. Marsvin er også dritkule, jeg hadde et utrolig skravlete eksemplar av arten - særlig hver gang vi åpnet kjøleskapsdøren :lol: Åh, jeg savner å ha gnagere.

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

Ja det er nok det største minuset med ilder, de har en stram lukt. Ukastrert hanne lukter verst da, det er en forferdelig lukt, i tillegg til at de markerer på alt og har fettete ekkel pels. Kastrert hann lukter mye mens kastrert hunn ikke lukter like ille, men det er en del lukt på dem også. Jeg har jo hatt ilder siden 2007, så for meg er ikke lukta ille i det hele tatt, men når vi hadde fem ildere, så kommer man ikke unna at det lukta mye ilder hjemme hos oss :lol:

Jepp, min mening og min oppfatning etter 7 år i ildermiljøet er at ildere ikke biter mer enn hunder :) 

 

Jepp.. Min ilder var en fertil hann med alt det måtte medfølge :P En skikkelig håndfull med enorme mengder energi, men vanvittig snill og god. Ilder er MYE jobb synes jeg, men har man plass nok til å la dem få utfolde seg i sikre omgivelser er det sikkert mye enklere. Min Casper var en liten terrorist og var litt i overkant glad i å grave i blomsterpotter og i sofaen :P

Fikk meg ilder i 2003, og da var de veldig sjeldne. Men de er flotte kjæledyr, tross lukta :)

  • Like 1
Skrevet

geiter er et ******* å gjerde inne, så har du naboer så fraråder jeg geiter. :lol:

Griser derimot :wub:

Var det ikke en sonis som fortalte for flere år siden at hun trodde det bare var å sette opp skikkelig gjerde rundt eiendommen, hun tenkte ikke på at geiter hopper på bilpanser og gnager hull i huset! :lol: (Kan det ha vært @Gråtass? Eller @Argyr? Hvor har det blitt av Argyr forresten?)

Er det virkelig noen som kan si nei til å ha et par sånne i hagen? :wub:

Enig med @SandyEyeCandy, man er hele tiden i fare for å tisse på seg av latter! :wub::wub:

  • Like 2
Skrevet

Jeg får lyst på marsvin av denne tråden jeg. Helt klart mine favorittgnagere. I alle fall av de som holdes som kjæledyr. Capybara er nok hakket over på "kul gnager" lista mi, men på mange måter er de jo kjempemarsvin :P

Skrevet

jeg savner å ha chichilla, kanin og marsiv! Kjempetrivelige kjæledyr alle tre, men jeg ble spesielt betatt av chinchillaen. Fascinerende skapninger!

DSCF0641.jpg

Junior :wub: Fremdeles kjempetrist for at jeg måtte selge han...

Skrevet

Jeg anbefaler en thailands minigris!

EDIT: Tok bort link til artikkel, det var bildet som var vittig, men det har Aftenbladet ikke på nettartikkelen lengre, men kom hjem fra jobb en dag for mange år siden, og i hagen var en liten gris.

Litt sitat om besøk av minigris Aftenbladet, tittel "Svinaktig fin overraskelse".

- Dette var en stor opplevelse for oss alle, ikke minst for barna, forteller (mamma). Da hun kom hjem fra jobb i går ettermiddag, hørte hun grynting i det hun gikk ut av bilen. På kvikke bein sprang en svart gris henne i møte.

- Jeg tenkte et øyeblikk at dette må være en spøk fra venner eller familie. Jeg har nemlig sagt noen ganger at jeg har lyst på en gris, sier Holm.

Grisen oppførte seg eksemplarisk og fulgte etter opp til terrassen. Der ble de sittende sammen en stund til eldstedatteren på fire kom hjem fra barnehagen.

- Sofagris

Den selskapssyke grisen heter Basse, og den satte stor pris på fireåringens begeistring over ham. Deretter våknet Holms to år gamle datter, som også ville hilse på galten. Familiens katt, derimot, forlot selskapet demonstrativt.

- Grisen kunne sitte og gi labb. Den fikk til slutt komme inn og styrte rett mot sofaen, forteller Janne Holm.

Grisen bar tydelig preg av å være et kjæledyr. Den var ren og pen og absolutt vant med å være i en stue. Det viste seg at Basse tilhører en av naboene, som siden kom og hentet kjæledyret sitt hjem igjen.

- Den er hjertelig velkommen, dersom den vil besøke oss igjen, inviterer Holm.

Sitat artikkel, slutt.

Jeg ble så facinert av dette intelligente, sosiale dyret, og her på øya, har jeg blitt kjent med flere. Mange som bor i fjellene har gris, type sort og mellomstor. De lever tett på familien. De har preferanser for hvem de liker, kjenner folk igjen, og hilser. De har kloke øyne. De pleier sette ned potet som grisene får grave opp selv. Slik blir det når en har noen få geiter, noen sau, og få griser.

Herlig å se lykkelig gris!

De har facebookside https://es-la.facebook.com/CerdosVietnamitasYMiniPig

Skrevet

Var det ikke en sonis som fortalte for flere år siden at hun trodde det bare var å sette opp skikkelig gjerde rundt eiendommen, hun tenkte ikke på at geiter hopper på bilpanser og gnager hull i huset! :lol: (Kan det ha vært @Gråtass? Eller @Argyr? Hvor har det blitt av Argyr forresten?)

Jeg er innom en gang iblant. :)

Det kan ha vært meg. Jeg skal nok aldri ha geiter igjen, da måtte det i så fall vært et par stykker på et avgrenset område med godt gjerde (2 meter høyt plankegjerne med planker tettitett på høykant funker kanskje - på flesteparten av dem). Men så er det jo sååå koselig med killinger :drool: , så det må man jo ha (men ikke egen bukk, jeg får fortsatt høy puls hvis jeg hører noe som minner om lyden av stanging i inngangsdør/garasjedør), og så blir det plutselig mange av dem, som trenger større område og.... Nei. Ikke geit. :fear:

Definitivt ikke geit i boligområde. Jeg synes ikke geiter lukter, med unntak av bukkene (de skal jo lukte), men ser for meg at det vil bli annerledes på lite område. De er jo ikke videre bevisste på hvor de gjør av seg, så det vil nok fort bli ganske dynka i urin.

Og så kan de bråke ganske mye. Det er jo individuelt hvor mye de prater og hvor fin stemme de har, men likevel.

Men så er de så fiiiiine! :wub: Hadde det ikke vært for urensligheten og det at de ikke vokser fra "valpeherjingen" sin, så kunne jeg glatt hatt husgeit. Vurderte mer enn en gang å bare ta med meg favoritten opp i sofaen. :ustol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...