Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det noen koselige dyr som ikke er katt eller hund?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har som sagt aldri hatt ilder, men har totalt vært borte i kanskje 10stk (totalt, inkl de vi solgte i dyrebutikken jeg jobbet i) og som jeg har håndtert mer eller mindre jevnlig. Og med unntak av lekebiting, har jeg bare blitt bitt en gang. Da var det en enda halv-vill ilder som sto i bur. Og teite meg stappet fingrene inn til den.

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvordan kan du være så kald....?

Jeg anbefaler dyrebeskyttelsen uansett hvilken art man ender opp med. Eventuelt en omplasseringsannonse på Finn. Det eneste dyret det kunne falt meg inn å kjøpe fra oppdretter er hund , rett og sl

Jeg tar det tilbake! Jeg vil ha den som blir klødd på magen

Skrevet

Men det er ikke så mange som har blitt av geiter, nei? :innocent:

My point still stands! :jump:

Jeg har. :lol: Og de spiser alt, og hopper på og inn i biler, spiser ridehjelmer, pynteblomster, pengesedler, lunsjer og i det heletatt :lol:

(Jeg ønsker meg geiter selv, men ser utfordringen som litt for stor når jeg har blomsterbutikkeier med hage som ser dertil ut og urtehage innen rimelig avstand fra huset... Liker naboene mine jeg... )

Skrevet

@raksha, dette har vi snakka om! Makan til sabotering! :D

*fnis* Jeg må jo snakke meg selv bort fra det også vettu. Alle negative argumenter jeg kommer med til andre, gjelder også her. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Men det er ikke så mange som har blitt av geiter, nei? :innocent:

My point still stands! :jump:

Har ikke blitt bitt, men de stanger :D Og som det sies her; de er et h**** å gjerde inne, og de gnasker på ALT :P

Skrevet

Hvordan kan du være så kald....? :cry:

Adorable-baby-goat.jpg

Meg vil haaaa!!!

Men det er ikke så mange som har blitt av geiter, nei? :innocent:

My point still stands! :jump:

Jeg har blitt bitt, stanget og jaget av geiter. Men aldri av en dverggeit!

Jeg elsker denne tråden, så mange morsomme forslag! Hva med alpakka? :ahappy:

Ellers absolutt elsket jeg å ha rotte, og hadde jeg ikke hatt en samboer som aldri, aldri vil ha sånt i hus skulle jeg hatt rotte igjen. Pelle bodde for det meste i lomma foran på hettegenseren (som var det jeg gikk i på den tiden), i ermet eller i hetta. Han var med på skolen hele skoledager, kom på kommando, kunne være løs ute (det var stas å klatre i trær), og var bare verdens kuleste rotte. Nå har jeg jo litt dårlig samvittighet fordi jeg hadde han alene, men jeg visste ikke bedre på den tiden ... Og tror han hadde et godt rotteliv, så godt som han kunne ha. Marsvin er også dritkule, jeg hadde et utrolig skravlete eksemplar av arten - særlig hver gang vi åpnet kjøleskapsdøren :lol: Åh, jeg savner å ha gnagere.

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

Ja det er nok det største minuset med ilder, de har en stram lukt. Ukastrert hanne lukter verst da, det er en forferdelig lukt, i tillegg til at de markerer på alt og har fettete ekkel pels. Kastrert hann lukter mye mens kastrert hunn ikke lukter like ille, men det er en del lukt på dem også. Jeg har jo hatt ilder siden 2007, så for meg er ikke lukta ille i det hele tatt, men når vi hadde fem ildere, så kommer man ikke unna at det lukta mye ilder hjemme hos oss :lol:

Jepp, min mening og min oppfatning etter 7 år i ildermiljøet er at ildere ikke biter mer enn hunder :) 

 

Jepp.. Min ilder var en fertil hann med alt det måtte medfølge :P En skikkelig håndfull med enorme mengder energi, men vanvittig snill og god. Ilder er MYE jobb synes jeg, men har man plass nok til å la dem få utfolde seg i sikre omgivelser er det sikkert mye enklere. Min Casper var en liten terrorist og var litt i overkant glad i å grave i blomsterpotter og i sofaen :P

Fikk meg ilder i 2003, og da var de veldig sjeldne. Men de er flotte kjæledyr, tross lukta :)

  • Like 1
Skrevet

geiter er et ******* å gjerde inne, så har du naboer så fraråder jeg geiter. :lol:

Griser derimot :wub:

Var det ikke en sonis som fortalte for flere år siden at hun trodde det bare var å sette opp skikkelig gjerde rundt eiendommen, hun tenkte ikke på at geiter hopper på bilpanser og gnager hull i huset! :lol: (Kan det ha vært @Gråtass? Eller @Argyr? Hvor har det blitt av Argyr forresten?)

Er det virkelig noen som kan si nei til å ha et par sånne i hagen? :wub:

Enig med @SandyEyeCandy, man er hele tiden i fare for å tisse på seg av latter! :wub::wub:

  • Like 2
Skrevet

Jeg får lyst på marsvin av denne tråden jeg. Helt klart mine favorittgnagere. I alle fall av de som holdes som kjæledyr. Capybara er nok hakket over på "kul gnager" lista mi, men på mange måter er de jo kjempemarsvin :P

Skrevet

jeg savner å ha chichilla, kanin og marsiv! Kjempetrivelige kjæledyr alle tre, men jeg ble spesielt betatt av chinchillaen. Fascinerende skapninger!

DSCF0641.jpg

Junior :wub: Fremdeles kjempetrist for at jeg måtte selge han...

Skrevet

Jeg anbefaler en thailands minigris!

EDIT: Tok bort link til artikkel, det var bildet som var vittig, men det har Aftenbladet ikke på nettartikkelen lengre, men kom hjem fra jobb en dag for mange år siden, og i hagen var en liten gris.

Litt sitat om besøk av minigris Aftenbladet, tittel "Svinaktig fin overraskelse".

- Dette var en stor opplevelse for oss alle, ikke minst for barna, forteller (mamma). Da hun kom hjem fra jobb i går ettermiddag, hørte hun grynting i det hun gikk ut av bilen. På kvikke bein sprang en svart gris henne i møte.

- Jeg tenkte et øyeblikk at dette må være en spøk fra venner eller familie. Jeg har nemlig sagt noen ganger at jeg har lyst på en gris, sier Holm.

Grisen oppførte seg eksemplarisk og fulgte etter opp til terrassen. Der ble de sittende sammen en stund til eldstedatteren på fire kom hjem fra barnehagen.

- Sofagris

Den selskapssyke grisen heter Basse, og den satte stor pris på fireåringens begeistring over ham. Deretter våknet Holms to år gamle datter, som også ville hilse på galten. Familiens katt, derimot, forlot selskapet demonstrativt.

- Grisen kunne sitte og gi labb. Den fikk til slutt komme inn og styrte rett mot sofaen, forteller Janne Holm.

Grisen bar tydelig preg av å være et kjæledyr. Den var ren og pen og absolutt vant med å være i en stue. Det viste seg at Basse tilhører en av naboene, som siden kom og hentet kjæledyret sitt hjem igjen.

- Den er hjertelig velkommen, dersom den vil besøke oss igjen, inviterer Holm.

Sitat artikkel, slutt.

Jeg ble så facinert av dette intelligente, sosiale dyret, og her på øya, har jeg blitt kjent med flere. Mange som bor i fjellene har gris, type sort og mellomstor. De lever tett på familien. De har preferanser for hvem de liker, kjenner folk igjen, og hilser. De har kloke øyne. De pleier sette ned potet som grisene får grave opp selv. Slik blir det når en har noen få geiter, noen sau, og få griser.

Herlig å se lykkelig gris!

De har facebookside https://es-la.facebook.com/CerdosVietnamitasYMiniPig

Skrevet

Var det ikke en sonis som fortalte for flere år siden at hun trodde det bare var å sette opp skikkelig gjerde rundt eiendommen, hun tenkte ikke på at geiter hopper på bilpanser og gnager hull i huset! :lol: (Kan det ha vært @Gråtass? Eller @Argyr? Hvor har det blitt av Argyr forresten?)

Jeg er innom en gang iblant. :)

Det kan ha vært meg. Jeg skal nok aldri ha geiter igjen, da måtte det i så fall vært et par stykker på et avgrenset område med godt gjerde (2 meter høyt plankegjerne med planker tettitett på høykant funker kanskje - på flesteparten av dem). Men så er det jo sååå koselig med killinger :drool: , så det må man jo ha (men ikke egen bukk, jeg får fortsatt høy puls hvis jeg hører noe som minner om lyden av stanging i inngangsdør/garasjedør), og så blir det plutselig mange av dem, som trenger større område og.... Nei. Ikke geit. :fear:

Definitivt ikke geit i boligområde. Jeg synes ikke geiter lukter, med unntak av bukkene (de skal jo lukte), men ser for meg at det vil bli annerledes på lite område. De er jo ikke videre bevisste på hvor de gjør av seg, så det vil nok fort bli ganske dynka i urin.

Og så kan de bråke ganske mye. Det er jo individuelt hvor mye de prater og hvor fin stemme de har, men likevel.

Men så er de så fiiiiine! :wub: Hadde det ikke vært for urensligheten og det at de ikke vokser fra "valpeherjingen" sin, så kunne jeg glatt hatt husgeit. Vurderte mer enn en gang å bare ta med meg favoritten opp i sofaen. :ustol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...