Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det noen koselige dyr som ikke er katt eller hund?


Recommended Posts

Skrevet

Degus og Chinchilla er på ingen måte i nærheten av hamser. De vanvittig aktive, og trenger derfor STOR plass (og da mener jeg stor! Med masse klatre- og aktiviseringsmuligheter) og er også veldig sosiale. Absolutt et dyr for spesielt interesserte, og ikke noe for barn vil jeg si. Chinchillaen kan bli opp mot 20 år gammel, degusen noe mindre (12-15 om den har det godt). Men du verden så morsomme dyr :wub:

Og så er de allergivennlige. :) Og nattaktive. Og utroolig søte og herlige dyr!

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvordan kan du være så kald....?

Jeg anbefaler dyrebeskyttelsen uansett hvilken art man ender opp med. Eventuelt en omplasseringsannonse på Finn. Det eneste dyret det kunne falt meg inn å kjøpe fra oppdretter er hund , rett og sl

Jeg tar det tilbake! Jeg vil ha den som blir klødd på magen

Skrevet

Jeg ville vært forsiktig med å si at minigris er omtrent som en hund. Det er mange som har gått på den smellen og dessverre fått et annet dyrehold enn det de så for seg.

Skrevet

Chincillaer er kuuule, men de krever en del plass. Samboer hadde chincillaer når han var yngre. De brukte badstuen som chinchillabur. De hadde vel 6 stykker på det meste. Ente opp med at de gnagde seg et hull i veggen og 1 forsvant inni der. Da fikk mor i huset nok, så da ble de gitt bort hele gjengen. :P

Anbefaler å kjøpe av oppdretter uansett hvilken art du ender opp med. :)

Skrevet

Jeg er også vokst opp med chinchilla, og fikk egne da jeg var 13-14 år kanskje. Jeg hadde et stort bur de var i da jeg var på skolen, ellers var de løs på rommet mitt evt hang under genseren min når jeg var andre steder i huset..

Min første var supertam og elsket å "henge" med meg.. Det ble dessverre ikke så heldig med slike dyr da jeg fikk meg jakthund :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har også hatt chinchilla en stund tilbake. De er kule dyr, men ville ikke anbefalt dem til så unge barn, men om dere vil gå til anskaffelse av en chinchilla er det best å kjøpe fra privatpersoner. Du vet aldri hva du får fra dyrebutikken og de kan være ganske vanskelige å temme for. eks.

Skrevet

Jeg anbefaler dyrebeskyttelsen uansett hvilken art man ender opp med. Eventuelt en omplasseringsannonse på Finn.

Det eneste dyret det kunne falt meg inn å kjøpe fra oppdretter er hund , rett og slett fordi de må fungere på et helt annet nivå i samspill med familien.

Dyrebeskyttelsen renner over at typiske "kjæledyr til barnet - tilfeller" .

Borti gata her bor det ei som er fosterhjem og sist jeg gikk forbi telte jeg 6 kaniner av de som tilfeldigvis var ute i hagen.

Det finnes utallige smådyr som trenger nye hjem, bruk og kast mentaliteten der er så absurd høy at hunder omtrent er mangelvare i forhold.

  • Like 8
Skrevet

Jeg anbefaler dyrebeskyttelsen uansett hvilken art man ender opp med. Eventuelt en omplasseringsannonse på Finn.

Det eneste dyret det kunne falt meg inn å kjøpe fra oppdretter er hund , rett og slett fordi de må fungere på et helt annet nivå i samspill med familien.

Dyrebeskyttelsen renner over at typiske "kjæledyr til barnet - tilfeller" .

Borti gata her bor det ei som er fosterhjem og sist jeg gikk forbi telte jeg 6 kaniner av de som tilfeldigvis var ute i hagen.

Det finnes utallige smådyr som trenger nye hjem, bruk og kast mentaliteten der er så absurd høy at hunder omtrent er mangelvare i forhold.

Ja! Dette er jeg så enig så enig i :) Hvis vi bestemmer oss for en (hoppe)kanin eller to, eller marsvin, som også er sannsynlig, så skal jeg prøve å finne noen som skal omplasseres. Både fordi det er altfor mange som havner i bruk&kast-kategorien som trenger et nytt hjem, og fordi det gjør det mulig for oss å prøve et dyr som i utgangspunktet lever ganske lenge som allerede har levd en stund. Tross alt vet vi ikke hvor godt vi kommer til å trives med en kanin eller marsvin eller hvor opptatt ungene er av den når nyhetens interesse har gått over.

Men festbremsen av en mann har satt foten ned i første omgang. Han sier at det er nok med en gal kelpie .. så jeg har sagt meg villig til å vente til sommeren :D

  • Like 2
Skrevet

Ja! Dette er jeg så enig så enig i :) Hvis vi bestemmer oss for en (hoppe)kanin eller to, eller marsvin, som også er sannsynlig, så skal jeg prøve å finne noen som skal omplasseres. Både fordi det er altfor mange som havner i bruk&kast-kategorien som trenger et nytt hjem, og fordi det gjør det mulig for oss å prøve et dyr som i utgangspunktet lever ganske lenge som allerede har levd en stund. Tross alt vet vi ikke hvor godt vi kommer til å trives med en kanin eller marsvin eller hvor opptatt ungene er av den når nyhetens interesse har gått over.

Men festbremsen av en mann har satt foten ned i første omgang. Han sier at det er nok med en gal kelpie .. så jeg har sagt meg villig til å vente til sommeren :D

Så bra at det blir omplasseringsdyr eventuelt!

Jeg tror det er viktig at hele familien er engasjert og knyttet til dyret for interessen fra barna vil dabbe av.

Ask gir stort sett Mono mat og hjelper til med å rengjøre doen , men det er bare fordi han er såpass liten enda :P

Mono er i første omgang min kanin og han har tilholdsplass ( dvs doen og høyhekken ) på kjøkkenet slik at han er en del av familien og har tilgang på stort sett hele huset så lenge ikke han og Nico er alene.Da skiller vi de med kompostgrinder.

Da blir han ikke "glemt bort " og en gnagende dårlig samvittighet, men et morsomt tilskudd i familien og en enorm læremester for ungen i temaet respekt for dyr.

A har lært å ikke løfte, holde fast eller klappe dyr på områder de ikke liker ved å bo med kaniner.

Han er også nøye på at de ikke skal få tak i mat de ikke tåler.

Barn lærer mye ved å ha dyr, men jeg tror ingen barn holder interessen for ansvar for et kjæledyr særlig lenge.

Skrevet

Signerer deg angående ilder, Sanne! :) skrev mer, men det ble borte.

Godt å høre at flere har samme oppfatning! :ahappy:

Blir litt matt av å bli mistrodd av folk som ikke har eid ilder en gang. Og en ilder skal ikke under noen omstendigheter bite til blods, det for meg er like ille som at en hund gjør det :icon_confused: Det tegner om dårlige leveforhold, ekstremt dårlig oppdragelse, mentale problemer eller dårlig håndtering. Gamla vi har nå er blitt litt grinete, men ikke mot folk. Ser det er flere som absolutt skulle hatt litt omgang med bandittgjengen jeg hadde. De var de fineste små trolla som fantes <3 Noen bilder, så skal jeg slutte rante om ildere. Jeg blir bare så frustrert av at de framstilles så sykt negativt. Med nok kunnskap, oppdragelse og kjærlighet så er det fantastiske dyr! Jeg har hatt mine tantunger sammen med ilderne. Minste tantebarnet mitt var da 7 år. Jeg hadde jo ikke turt det om jeg trodde det var fare for bitt liksom.

Vi har også ei venninne som var livredd ildere, fordi hun opplevde en som bet (den hadde veldig dårlige leveforhold), men hun er nå trygg på vår Vitani, fordi Vitani biter ikke. Hun er bare en liten koseklump <3

22173_324501136292_5813150_n.jpg?oh=5843

321638_10150411211016293_1921293456_n.jp

19673_293710431292_6721006_n.jpg?oh=07c7

19673_293752386292_780375_n.jpg?oh=9d1a1

23758_354079556292_7686856_n.jpg?oh=cc9d

Det er snille, nysgjerrige, artige skapninger <3

  • Like 7
Skrevet

Jeg har alltid vært veldig fascinert av ildere! Men jeg har møtt en (via jobb) som har tre ildere, og hun hadde en gang med seg en av dem (hann) og han STINKET. Sånn intenst. Er det normalt? Det er det eneste som skremmer meg med ilder. Jeg har heller ikke inntrykket av at de biter mye, de skal ha ca lik bitehemming som en hund vel?

Skrevet

Jeg har alltid vært veldig fascinert av ildere! Men jeg har møtt en (via jobb) som har tre ildere, og hun hadde en gang med seg en av dem (hann) og han STINKET. Sånn intenst. Er det normalt? Det er det eneste som skremmer meg med ilder. Jeg har heller ikke inntrykket av at de biter mye, de skal ha ca lik bitehemming som en hund vel?

Ja det er nok det største minuset med ilder, de har en stram lukt. Ukastrert hanne lukter verst da, det er en forferdelig lukt, i tillegg til at de markerer på alt og har fettete ekkel pels. Kastrert hann lukter mye mens kastrert hunn ikke lukter like ille, men det er en del lukt på dem også. Jeg har jo hatt ilder siden 2007, så for meg er ikke lukta ille i det hele tatt, men når vi hadde fem ildere, så kommer man ikke unna at det lukta mye ilder hjemme hos oss :lol:

Jepp, min mening og min oppfatning etter 7 år i ildermiljøet er at ildere ikke biter mer enn hunder :)

Skrevet

Ja det er nok det største minuset med ilder, de har en stram lukt. Ukastrert hanne lukter verst da, det er en forferdelig lukt, i tillegg til at de markerer på alt og har fettete ekkel pels. Kastrert hann lukter mye mens kastrert hunn ikke lukter like ille, men det er en del lukt på dem også. Jeg har jo hatt ilder siden 2007, så for meg er ikke lukta ille i det hele tatt, men når vi hadde fem ildere, så kommer man ikke unna at det lukta mye ilder hjemme hos oss :lol:

Jepp, min mening og min oppfatning etter 7 år i ildermiljøet er at ildere ikke biter mer enn hunder :)

I usa fjerner de vel luktkjertlene på dyrene, hvorfor gjøres ikke dette i Norge? Regner det er av dyrevernsmessige årsaker. Men hva slags problemer fører det med seg for dyrene? Er det smerter kun i forbindelse med operasjon og rekonvalisens, eller blir de påvirket av dette hele livet? Lukter de selv om kjertlene fjernes?

Jeg hadde veldig lyst på ilder da jeg var barn, men fikk ikke lov av mine foreldre - da pga lukten.

Skrevet

I usa fjerner de vel luktkjertlene på dyrene, hvorfor gjøres ikke dette i Norge? Regner det er av dyrevernsmessige årsaker. Men hva slags problemer fører det med seg for dyrene? Er det smerter kun i forbindelse med operasjon og rekonvalisens, eller blir de påvirket av dette hele livet? Lukter de selv om kjertlene fjernes?

Jeg hadde veldig lyst på ilder da jeg var barn, men fikk ikke lov av mine foreldre - da pga lukten.

Det er vel kjertlene nær analåpningen som fjernes fordi ildere, som stinkdyr, utsondrer en særdeles illeluktende duft/væske om de blir oppjaget/redd/angrepet etc. Ellers har de kjertler over hele kroppen som ellers setter ilderlukten. Nå synes jo ikke jeg ilder lukter fælt, de lukter bare ilder for meg. Jeg synes våt hund lukter mye verre feks :lol: Men ja, de vil lukte ilder selv om disse fjernes :)

Jeg forstår godt at folk ikke vil ha ilder pga lukten altså, men det er ikke sånn at de lukter mer enn andre dyr, de har bare en annen type lukt :)

  • Like 1
Skrevet

Mine to ildere var importert fra usa. Begge var jenter og ble steriliserte og fjernet kjertlene som valper. De hadde ingen problemer med dette i alle fall etter at jeg kjøpte de. De luktet nesten ingenting. Hun ene hadde en litt søtlig lukt i pelsen, mamma (som aldri lot meg ha ilder da jeg var lita) synes hun luktet som honning første gang hun traff ho. Den andre hadde litt annen lukt, men ikke ilderlukt, hun luktet som høy :)

Skrevet

Jeg blander meg litt inn i Ildersnakket jeg.

Jeg har aldri hatt ilder, men i ungdommen hadde jeg en kamerat som hadde flere. De var ekstremt underholdende, hadde høy søthetsfaktor, og var kosete som bare det. Lå i armkroken og ble klødd på magen av gjestene når vi hadde vorspiel og slikt. Jeg ble aldri bitt av hans ildere, og har ikke hørt om andre som ble bitt heller.

En periode jobbet jeg dessuten i en dyrebutikk. Vi solgte ildere. De kunne bite før de var skikkelig tamme, men vi hadde dem fremme og koste med dem og lot dem løpe fritt i butikken, hver gang det var rolige perioder. De ble alltid tamme til slutt, og da sluttet bitingen.

Unntatt ved vilter lek, da kan ildere lekebite litt, akkurat som kattunger eller valper.

Men med min begrensete erfaring: jeg kunne ikke hatt ilder, og hadde ikke anbefalt det til en barnefamilie. Ildere er fantastiske dyr, men de er som kattunger hele livet. Ekstremt oppfinnsomme kattunger! Og selv om kattunger er skjønne, er det litt deilig at de ikke er like aktive og oppmerksomhetssøkende hele livet. Det er litt styr med slike barnestadier!

Og det er ikke bare det at de løper rundt, høyt og lavt, som kattunger på speed i åresvis. De er som jeg nevnte veldig oppfinnsomme. Med mindre man skal ha dem i bur hele tiden (noe jeg ikke synes noe om, og kameraten min hadde dem heller ikke i bur) må boligen ilder-sikres til det ekstreme. Man aner ikke hva de kan finne på, før de har gjort det.

F.eks hadde kameraten min også akvarium. Et digert et (640liter synes jeg å huske) med ganske store fisker. Mens han var å jobb, hadde de klart å åpne foringsluken til akvariet, klatre nedi, fange fisken, OG legge luka på igjen! Så da han kom hjem var det vannsøl over alt, og flere halvspiste fisker på gulvet.

Flere ganger hadde de dessuten klatret opp gardinene for å legge seg å sove på bokhylla. Men den er hard, så da må man jo dra gardinet opp også naturligvis, slik at man får noe mykt å ligge på. Artig til tusen. Problemet var bare at de ikke skjønte at de måtte dytte gardinene ned igjen, hvis de skulle klare å klatre ned. Dermed måtte han fjerne gardinene, for ellers satt ilderne fanget på toppen av bokhylla hele dagen. (Ikke så stort problem nå, som "alle" skal ha lameller og slikt, men likevel...Lameller kan sikkert også brukes til noe som en ilder eier-aldri hadde klart å forutse..)

Som sagt, herlige dyr. Men de krever mye. De er slik hele livet, i motsetning til en katt eller valp. Man skal vite hva man gjør, og være veldig dedikert, før man anskaffer ilder. (Det skal man med alle dyr. Men man skal være litt mer engasjert for å skaffe ilder, enn marsvin, er min mening.Skal man ha marsvin, holder det å marsvin-sikre de nederste 30-35 cm av rommet (de må jo få strekke på bena i blant de også, og de kan reise seg opp litt etter vegg/møbler og gnage litt på ting, så de rekker høyere enn man tror) men man trenger ikke å sikre alt fra gulv til tak.

Og så har ildere som flere nevner en spesiel lukt. Og i motsetning til de fleste andre dyr, så er det selve ideren som lukter. Hunder lukter ikke vondt. De lukter hund, men ikke ubehagelig. Det samme med katter. Kattepiss, ekstrementer osv er det de fleste egentlig reagerer på som sier at "katt lukter vondt". Stapper man nesa ned i pelsen på katten, lukter den bare katt. Men ildere lukter vondt. Selv om de kastreres lukter de, for pelsen produserer en olje (eller noe sånt, dette kan andre mye mer enn meg om). Så selv om man kan få lukten mildere, blir den aldri borte.

Men altså, lukten er ikke det som hadde avskrekket meg fra å anskaffe ilder, hvis jeg hadde bestemt meg for å gjøre det. Det er alt det andre. Jeg hadde heller skaffet katt.

  • Like 3
Skrevet

Helt enig i at det ikke er for hvem som helst å ha ilder. Og jeg skrev også at jeg ikke anbefaler det til hvem som helst, nettopp fordi de er veldig kreative og krevende dyr :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde en som ble 4 år..

Resten døde rett før 3 års alder.

Savner å ha rotter..

Edit: og ildere biter. Punktum.

Jeg har møtt mange ildereiere som påstår at ilderene deres ikke biter ( inkl sambo ), men stort sett er omgivelsene sterkt uenig.

Jeg har også bodd en kort stund med en ilder som liksom ikke bet. Vel, jeg vet ikke hva eier mente man skulle kalle det, men både jeg og alle gjester ble bitt til blods helt umotivert.

Føtter på gulvet var nok.

Stinker gjør de også.

Hvordan kan du si såpass bastant at ildere biter?

Skrevet

Mud klarer sikkert å svare for seg selv :) , men hun skriver da ganske tydelig:

men både jeg og alle gjester ble bitt til blods helt umotivert.

Føtter på gulvet var nok

Det betyr da ikke at alle ildere biter :) Det blir det samme som å si at alle hunder biter, fordi både jeg og samboeren min har blitt bitt før. Noen biter ja, og de kan bite slik som alle andre dyr. Det betyr derimot ikke at alle sammen gjør det... Jeg har null erfaring med ildere selv, men jeg har ikke troen på at alle biter slik det blir påstått her :P

  • Like 1
Skrevet

Da har ihvertfall de som har svart i denne tråden garantert mer erfaring med ildere enn deg.... :ahappy: (....og meg. Jeg har aldri klappet en ilder en gang jeg. :D )

Ja, det er sant :) Jeg synes fortsatt det blir litt feil å si at alle ildere biter, altså.

Skrevet

Jeg skulle til å slå et slag for lama (fantastiske dyr, faktisk!), men de krever litt mer plass enn en vanlig hage. Så da stiller jeg meg i marsvin-leiren. ;) Utrolig koselige, sosiale og letthåndterlige dyr. Jeg synes de jeg har eid selv hadde mer personlighet enn kaniner og andre smådyr jeg har hatt.

  • Like 2
Skrevet

Hvordan kan du si såpass bastant at ildere biter?

Jeg forklarte det i første posten ?

Alle ildere jeg har møtt har bitt - uansett hva eierne kaller det - , og nei , de har ikke vært syke, mishandlet , understimulert etc.

Jeg har møtt min del ildere og det er stort sett bare eierne som mener de ikke biter.

Derfor var ilder uaktuelt hos oss, det kunne ikke falt meg inn å ha en sammen med barn.

Skrevet

Jeg forklarte det i første posten ?

Alle ildere jeg har møtt har bitt - uansett hva eierne kaller det - , og nei , de har ikke vært syke, mishandlet , understimulert etc.

Jeg har møtt min del ildere og det er stort sett bare eierne som mener de ikke biter.

Derfor var ilder uaktuelt hos oss, det kunne ikke falt meg inn å ha en sammen med barn.

At ilderne du har møtt har bltt betyr jo ikke at alle gjør det. Du skrev "ildere biter, punktum". Det blir det samme som om jeg skal si at alle fugler biter, fordi alle de jeg har møtt har gjort det...
Skrevet

Men er det da slik at du anbefaler ilder til trådstarter utfra hennes startinnlegg, @Martine? :)

Jeg har ingen erfaring med ildere selv, jeg er bare ikke så glad i fordommer. Liker heller ikke at "alle" har fordommer mot feks rottweilere og dermed forteller alle hvilken forferdelig rase det er. Blir litt det samme som å advare folk mot å skaffe seg hund fordi de "jeg" har møtt har bitt..(har kun blitt bitt en gang da jeg skilte 2kranglende hunder, men det er sikkert andre som har blitt bitt/"bitt" av hund og dermed fått fordommer). Greit å fortelle om egne erfaringer, men egne erfaringer med et slags dyr betyr ikke at alle individene av det dyret er slikt.
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...