Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det noen koselige dyr som ikke er katt eller hund?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Vi har nettopp mistet katt nr. 2 i trafikken :bye: Det var veldig trist for hele familien, og det blir nok vår siste katt så lenge vi bor her vi bor (i 30-sone hvor folk ikke klarer å holde farten!!).

Datteren er knust, men har snakket om at hun ønsker seg et dyr til bursdagen sin. Hun blir 7, så det blir i tilfelle et dyr som hele familien får ansvaret for (dvs vi voksne .. meg).

Spørmålet er hva slags dyr? Jeg er i utgangspunktet skeptisk til hvor mye kos det er å ha burdyr...

Noen forslag? Fordeler og ulemper med ulike dyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvordan kan du være så kald....?

Jeg anbefaler dyrebeskyttelsen uansett hvilken art man ender opp med. Eventuelt en omplasseringsannonse på Finn. Det eneste dyret det kunne falt meg inn å kjøpe fra oppdretter er hund , rett og sl

Jeg tar det tilbake! Jeg vil ha den som blir klødd på magen

Alle flyvefugl (papegøye, undulat etc) synes jeg har problematisk etikk. En kanin kan man la gå fritt, en frittflyvende fugl innendørs vil aldri få dekket sine behov på linje med hva den får i regnskogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotter (ikke ørkenrotter) blir ekstremt tamme, og er veldig sosiale. Helt utrolig dyr, rett og slett. Må være fler sammen, og man bør bruke tid på dem. Min (jeg hadde bare en, ikke bra) var ute av buret så lenge noen var hjemme. Den var med oss hele tiden, som en mikrohund rett og slett.

Det negatie med dem er sykdom (kreft, luftveisproblemer), og det faktum at mange mennesker er/blir allergisk for dem (enda fler enn katt). Jeg hadde hatt min nesten et år, før jeg plutselig ble ekstremt allergisk på få uker. Trist, hadde det ikke vært for det hadde jeg hatt rotter fremdeles. Nå har jeg mye allergier, og er blant annet allergisk for katt, så har dere allergi i familien ville jeg styrt unna faktisk.

Ellers hadde jeg utrolig mye glede av hamster da jeg var barn (hadde hamster fra 7-15 års alderen). :)

De er også renslige (altså lett for et barn å være med å rense toalett, osv), og så lenge man rengjør buret slik man skal så lukter det så og si ingenting av buret. De er ikke så sosiale som rotter, men bruker man mye tid på dem så blir de tamme de også. De krever ikke så mye fra eier som rotter gjør.

Anbefaler i begge tilfeller private oppdrett, fremfor å kjøpe i dyrebutikken. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaniner er kule dyr , men de er ikke burdyr. De trenger mye tid utenfor buret hvis man velger å ha bur til de.

Vår er frittgående og det er da man får skikkelig kontakt med kaninen synes jeg.

Men ingen av våre har vært kosedyr, de er mest artige å ha i hus fordi de har sterke personligheter og er lekne.

Jeg opplever hetterotter ( som jeg hadde i 10 år ) som langt mer kosete og opptatt av mennesker. Hetterottene mine var også sjelden i bur forsåvidt, de var største parten av tiden på kroppen min :P

Edit: glemte å nevne at man må regne med utgifter til sterilisering/kastrering hvis man skaffer seg kanin og at man bør ha 2 stk.

Vi har bare en for tiden, og det fungerer greit, men de er sosiale dyr og trenger selskap - helst av en artsfrende. .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare stemme i og anbefale rotter på det varmeste. Har tre nå, har hatt fem. Tamrotter er, etter min mening, det beste dyret du kan ha etter hund. De er utrolig kontaktsøkende, er alltid med på moro. Og ikke minst er de geniale med barn i hus. Datteren min på åtte har "herjet" med dem i to år og de elsker det. Med overalt, på skulderen, på sofaen :) De kan klikkertrenes, og jeg vil påstå at en rotte vi hadde før var smartere enn hunden min ;)

Ulempen er at de lever kort, plages av luftveisinfeksjon som nevnt over, og at det kan være vanskelig å få pass (og at du blir sett på som den gærne rottedama av naboene...)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt kanin i mange år :) For det første synes jeg ingen dyr skal gis som gaver - uansett om det er en hund til 20.000 eller en fisk du fikk for en tjuekroning. Det mange år med ansvar for deg som forelder. Ingen barn skal ha hovedansvaret for et dyr, så med mindre du ser på kaninen som like mye ditt kjæledyr (i 8-12 år), ville jeg gått for noe annet som krever mindre av barnet mtp stell og aktivisering. Barn går fort lei, eller foretrekker å gjøre noe annet. Min første kanin ble 12 år. Han fikk jeg når jeg var 12, så jeg sier ikke at barn ikke kan ha kanin - men de skal ha god assistanse slik at dyret ikke faller bakom fordi barnet heller vil spille fotball enn å gjøre ren dokassen den dagen. Her er en fin artikkel på emnet, skrevet av Marit Emilie bak "Den store kaninboka" :)

Rotter har jeg ikke så mye erfaring med, men jeg har bare hørt gode ting. De krever mindre boareal (base), og de lever kortere (2-3 år). Godt alternativ. Hvis hun fortsatt synes det er gøy med smådyr etter å ha hatt rotte, kan du jo tenke på kanin :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Anki , TS har allerede presisert at det blir familien som har ansvaret, så akkurat det blir nok ikke et problem. :)

@Elisabeth00 Ups! Den setningen må ha glippet for meg. Leste bare til 7 år.. :innocent: Jeg trekker meg stille og rolig tilbake... :whistle::vegg:

Kan i det minste hive meg på gjengen som sier at kanin skal få løpe fritt rundt. Dyr i bur er trist. (Unntak er hamster osv, hvis de får tilstrekkelig med plass og aktivisering).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer også for rotter! Sosiale dyr man får mye glede av. Savner mine, selv om akuratt de aldri var så voldsom sosiale. Men de er herlige dyr!

Ellers tenker jeg ilder, det virker som gøyale dyr! Men de er nok mer krevende, uten at jeg vet så mye om dem. Tenker egentlig på dem som blanding av hund og katt, men aner ikke hvordan de er å ha i hus. Vi hadde på skolen, men de var i bur, og de beit. Buret luktet vondt. Men regner med man kan lære dem å være renslige, også bør de nok få gå fritt i huset, tenker jeg.

Ei jeg kjenner har ilder, og den går veldig fint sammen med kattene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer også for rotter! Sosiale dyr man får mye glede av. Savner mine, selv om akuratt de aldri var så voldsom sosiale. Men de er herlige dyr!

Ellers tenker jeg ilder, det virker som gøyale dyr! Men de er nok mer krevende, uten at jeg vet så mye om dem. Tenker egentlig på dem som blanding av hund og katt, men aner ikke hvordan de er å ha i hus. Vi hadde på skolen, men de var i bur, og de beit. Buret luktet vondt. Men regner med man kan lære dem å være renslige, også bør de nok få gå fritt i huset, tenker jeg.

Ei jeg kjenner har ilder, og den går veldig fint sammen med kattene :)

Ildere stinker uansett hvordan du holder dem. :x Spesielt hanner, men uansett kjønn egentlig. Hadde de luktet blomster og parfyme, så hadde jeg hatt en for lenge siden. :P Kjenner flere som har ilder, men leiligheten lukter også deretter. De bor jo over alt, som en hund eller katt. Og de krever like mye som en liten selskapshund. Kastrering/sterilisering, vaksinering, daglige lufteturer i bånd, kvalitetsfôr, tannsteinsfjerning med 1-2 års mellomorom osv. Og så er det ikke bare bare å få noen til å passe dem. Gjengangerproblemet med ilder er biting. Det er vanskelig å lære dem av, og de har sylskarpe tenner. Ville ikke hatt ilder i et hus med småbarn eller dyrebare møbler. :|

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ildere stinker uansett hvordan du holder dem. :x Spesielt hanner, men uansett kjønn egentlig. Hadde de luktet blomster og parfyme, så hadde jeg hatt en for lenge siden. :P Kjenner flere som har ilder, men leiligheten lukter også deretter. De bor jo over alt, som en hund eller katt. Og de krever like mye som en liten selskapshund. Kastrering/sterilisering, vaksinering, daglige lufteturer i bånd, kvalitetsfôr, tannsteinsfjerning med 1-2 års mellomorom osv. Og så er det ikke bare bare å få noen til å passe dem. Gjengangerproblemet med ilder er biting. Det er vanskelig å lære dem av, og de har sylskarpe tenner. Ville ikke hatt ilder i et hus med småbarn eller dyrebare møbler. :|

Som sagt vet jeg ikke mye om dem, men er veldig fascinert av dem selv. Men om de lukter uansett, og biter mye så blir nok den drømmen lagt på hylla for min del.

Men enig i at rotter kan være et godt valg! De bør dog få være mest mulig ute av buret. De blir jo ikke så gamle, det er trist, men samtidig enklere å skaffe seg da, slipper å tenke 10-15år fremover. Mine døde ca 2,5år gamle, det er vel ganske vanlig alder.

Ellers kan kanskje degus være noe? Stilige dyr, og sosiale om man bruker litt tid på å temme dem. Vi hadde to før, men den ene av dem var absolutt ikke tam, han beit mye. Søskenbarnet mitt hadde ei jente, hun sto alltid i åpningen og ville ha kos. Men de bør ikke være alene!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit å ta med levealder i betraktning. Kaniner kan leve lenge, 10 -12 år med litt flaks, kastrering og riktig stell. Jeg syns jo marsvin er litt undervurdert da, koselige søte små pratmakere - som gir veldig mye tilbake. Lever kortere enn kaniner, men lengre enn rotter. Rotter er fantastiske! Men der må man like halen da, og de lever kort.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har dere det fra at ildere biter så hinsides? Det der er en lei oppfatning altså :hmm: Ildere er fantastisk trivelige dyr om de blir holdt riktig! Men som med alle andre dyr må de oppdras. Og det er like enkelt å få en ildervalp til å slutte bite, som det er å få en hundevalp bitefri.
Har man ikke hatt dyret selv og ikke har erfaring, så synes jeg det blir for dumt å uttale seg om slikt som biting. At man har møtt noen individer som biter, betyr ikke at det er gjengs for ildere. Alle jeg har hatt har vært flotte dyr! Fine med barn, fine med hunder etc. Og omtrent alle ildere jeg har møtt (det er mange) forøvrig har vært flotte vesener. Noen ytterst få unntak har vært snåle og bitete, men det finner man hos alle kjæledyrarter.

De er dog for spesielt interesserte og ikke et dyr jeg anbefaler i hytt og pine :) Det trengs tålmodighet og humor for å ha ilder :) Men det er absolutt fantastiske små <3

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både kanin, marsvin, hamster, mus og ørkenrotter i min oppvekst :-) Marsvinene mine ble 8-9 år gamle. Kaninene ble mellom 8-15 år gamle (jeg hadde en del). Kaninene hadde vi fjøs og stor utegård til :-) Marsvinene hadde løstid på stua daglig og innhegning på 3x3 meter ute.

Hamster er kjempekoslig da :) Lurt å velge de rasene som er enklest å temme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil og anbefale kanin :) hadde flere da jeg var mindre, det var før jeg visste at de ikke skulle være burdyr så mine levde ikke så lenge 1-2 år. På sommeren løp de løs ute på hytta og koste seg. Anbefaler den store kaninboken nevnt i en annen post. Jeg hadde dvergkanin, mamma synes det var mest praktisk inforhold til størrelsen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...