Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen av dere som har erfaring med opptrening av ekstremt tynn hund? Han får både tørt og vått høyenergifór nå, masse energirike godbiter og små turer for å stimulere appetitten.

Musklene hans er jo nærmest ikke-eksisterende, så han blir veldig fort sliten. Vi har tenkt at båndturer i ulendt terreng må være bra? Begynne veldig rolig, at han får gå litt løs (vet ikke hvor bra innkalling han har enda, nemlig) der det er mulig. Motorikken hans er ikke så veldig bra, men det henger vel sammen med at han er dårlig musklet.

Tar veldig gjerne imot råd og erfaringer omkring dette :) .

Skrevet

Jeg tenker litt som hund som har vært syk og skal rehabiliteres. Korte turer som økes gradvis, og gjerne 3-5 ganger for dagen.

Gjerne også ta pauser i øktene. Varriere terrenget for å bygge forsjellige muskler, og ta de "lengre" turene på flatmark/jorde for å bygge kondisjon.

Prøve varriere mellom skritt og trav og ikke bare ett ganglag siden han går endel i bånd.

Ellers hadde jeg også tenkt på ister, feit fisk, storfe vom o.l.

Skrevet

Anbefaler ister, og tenk litt taktisk når det gjelder underlag. Feks er våt, svampaktig skogbunn helt supert for å trene opp motorikk og de små (men viktige!) musklene i beina, uten at han må bruke kroppen så voldsomt i starten.

Skrevet

Det dei over sa.

Angåande motorikken så har eg erfaring med at dyr (inklusive mennesker) som "aldri" har gått i ulendt terreng har store problemer med balanse og aner ikkje korleis og kvar dei skal føte seg. Enda meir når dei ikkje er i form. Det brukar kome seg rimelig greit, men det gjer det enda meir slitsomt å gå i ulendt terreng enn ein kanskje først trur. Så ja, små rusleturar iblanda litt tjo og hei etterkvart. :D Eg hadde køyrt masse opp på fjellet og rusla rundt over og under skogsgrensa. Og små og hyppige måltider. Og svømming om mulig!

Lykke til, dette blir nok bra. Så heldig han er som har kome til dykk. :)

Skrevet

Søstra mi har gjort det, med en gigant. Han veide drøyt førti kilo da hun overtok ham 18 mnd gammel, nå er han snart fem og har fin stabil vekt på mellom 55 og 60 kg.

Hun gjorde egentlig slik du beskriver (men foret rått) og brukte lang tid. Det tok et par år før han fikk rett vekt, og de første mnd var det nærmest ingen utvikling fordi han var så dårlig muskelsatt at opptreningen var tungt for ham, og han kunne heller ikke bli for tung for den svake kroppen sin. Så han fikk ta det i sitt tempo, og det gikk sakte oppover :)

Ville vært litt oppmerksom på at på en såpass tynn og utrent gigant kan noen smertefulle skavanker skjules bak at hunden har dårlig motorikk, at det ikke nødvendigvis er bare pga vekt/kondisjon. Nå som min søsters hund er godt muskelsatt og i fin form, viser det seg at noe av det litt klossete ganglaget kommer av slarkete og tidvis smertefulle kneledd, og sånn sett er det bra hun ikke pushet ham for mye. Det er vel også økt risiko for leddplager hos en gigant hvis den ikke er sunt muskelsatt? Hun jobber i alle fall nå med å styrke muskulaturen i bakbeina ytterligere, samt at han får metacam i perioder, og det er helt tydelig at det hjelper ham :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker også at det er viktig å ikke ha for dårlig tid. Det tar litt tid å bygge muskler, det tar ikke fullt så lang tid å bygge fett. Og du vil ikke ha masse fett og unødvendig vekt på en så svak kropp. Ta det rolig, og bare gradvis gi han mere mat/større porsjoner. Det kan og, såvidt jeg vet, være ganske heavy for tarmsystemet å plutselig få så mye å gjøre, når det er vant med å håndterr mye mindre mengder mat.

Og for all del ikke press han for hardt motorisk. Rolig opptrening, gradvis økt vanskelighetsgrad.

Skrevet

Anbefaler ister, og tenk litt taktisk når det gjelder underlag. Feks er våt, svampaktig skogbunn helt supert for å trene opp motorikk og de små (men viktige!) musklene i beina, uten at han må bruke kroppen så voldsomt i starten.

Vått og svampeaktig er ikke noe problem om dagen :) Hvilken rase er det? Kan ikke finne...

Edit: Fant :P

Skrevet

Jeg ville nok også vært forsiktig med for feit kost nå i starten - både pga tarmsystemet, men også fordi han lett kan bli for feit for fort liksom, i forhold til muskelkondisjonen. Ting tar tid - og la dem ta tid. Det er nok det beste :)

  • Like 1
Skrevet

Nitro var tynn og hadde mistet all muskler etter beinbruddet han hadde. Så det tok veldig lang tid å trene han opp igjen. I vårt tilfelle så måtte vi jo være veldig forsiktig, men i ditt tilfelle er det litt bedre siden han ikke har hatt noen skader. bare er ute av form.

Uansett må man ta tiden til hjelp, gi et godt fôr, uten å overdrive, turer i bånd i skog og mark er supert. Etterhvert kortere sykkelturer/jogging for kondisen sin del. Jeg ville ikke sluppet han løs i skogen med det første, hvis han er uvant og har lite erfaring. Da kan lett skader skje. Etter hvert når han har blitt vant til ulikt terreng, kan han være løs. Og da bygger de jo opp muskler av seg selv, samt får bedre kondis.

Uansett er det ikke gjort i farta. Kanskje dere vil se resultater om ett års tid.

Skrevet

Mosjon ville jeg ha brukt mye tid på å gå i ulent terreng. Helst løs, men er ikke det mulig ville jeg ha brukt et langt bånd. Så han får finne ut hvordan man skal fote seg, balanse osv.

Å gå i ulentterreng er noe av det beste man kan gjøre for å trene opp muskler.

Guest Gråtass
Skrevet

Min irske ulvehund var i samme kondisjon og samme alder. Han fikk kvalitets tørrfor og ister. Jeg gikk lange turer i bånd i lett underlag først. Så fikk han løpe mer løs og mer krevende terreng etter ca tre uker. Han gikk opp ca 25-30 kg på to år. Husker ikke helt, er så mange år siden. Min ble veldig sliten mentalt av alle inntrykkene, men bygget gradvis motorikk og muskulatur.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Han var hos veterinær idag - en veterinær som høres helt kørka ut etter hva mamma fortalte. Han mente at Fant var "helt grei, for de er jo litt sånn mange av de der". Altså at han ikke var sykt tynn i det hele tatt. Han veier 47 kg og er 87 cm høy!! I september veide han tre kilo mindre...

Han mente også at det bare var å legge ut på joggetur med han om vi ville det, for "du klarer ikke å slite ut han der med å gå i bånd". :|

Så, ja. Skal ikke tilbake til den veterinæren :huh: .

Guest Belgerpia
Skrevet

Men altså - for at trening skal virke så må han jo bruke seg å bli sliten - det blir jo ikke noen progresjon om han ikke blir presset litt. Og om han har lagt på seg 3 kilo siden september så betyr det jo at ting fungerer som det skal. Det er jo ikke farlig å bli sliten.

Skrevet

Men altså - for at trening skal virke så må han jo bruke seg å bli sliten - det blir jo ikke noen progresjon om han ikke blir presset litt. Og om han har lagt på seg 3 kilo siden september så betyr det jo at ting fungerer som det skal. Det er jo ikke farlig å bli sliten.

Det er jeg selvfølgelig helt enig i. Men han blir bra sliten av å gå tur rundt i skogen, f. eks litt i vanlig bånd og litt i langline (så han får både hoppe og løpe litt, styre selv). Det er STOR forskjell på det og å begynne å jogge med ham? Jeg tenker fra et fysiologisk perspektiv da, siden jeg utdanner meg innen kropp og helse :P . Litt som at jeg ikke ville tatt med en undervektig eller overvektig utrent person ut for å jogge som første skritt innen opptrening.

Skrevet

Nå har jeg både sett og kjent på han, og jeg vil klassifisere han som ekstremt undervektig. Han har ingen lager og tære på, for at han skal nytte noe av trening uten og få skader må han jo bygges opp sakte. Jeg tror dere tenker helt riktig, mange korte turer i variert terreng og tempo, kvalitetsfôr lite og ofte. Gradvis økning i utfordringer. Det SKAL ta lang tid og rehabilitere en slik hund, slik får man det beste resultatet senere. Feks strekker jo sener seg mye saktere enn muskler bygges, så musklene bør jo bygges sakte så senene får tid til å følge med uten at de blir betente.

Skrevet

Om man kan jogge eller ikke kommer jo helt an på i hvilket tempo og hvor langt. At de blir pushet litt er hverken farlig eller dumt, tvert om, men det at man skal push47n litt og snakker om progresjon betyr heller ikke at man skal forvente markant bedring over natten, selvsagt tar det tid, men det tar enda lengre tid om man er for forsiktig. Alt med måte, men på samme måte som man ikke skal overdrive er det ingen grunn til å underdrive heller, så lenge han spiser godt og nok så bygger han muskler og fett vil komme relativt kjapt. Med mosjon kommer også økt matlyst i tillegg til økt styrke, masse og bedre helse, noe som bare vil gjøre godt for en som trenger å få i seg næring.

Jeg ville nok først og fremst ha hatt fokus på flere mindre turer hver dag heller enn en veldig lang/hard, og jeg ville helt klart hatt litt fokus på andre ting enn å bare gå i bånd for å faktisk få utfordret han litt, jeg hadde nok heller ikke vært redd for å hverken jogge eller sykle med han ganske tidlig, men da selvsagt kun korte turer i starten uten noe voldsom fart med minst et par dager i mellom for restitusjon av muskler, men aller viktigst se an hunden. Progresjon ifht lengde og vanskelighetsgrad burde komme raskt selv om hunden nok har en lang vei å gå før han er normal.

Varga var jo litt av det samme, hun har gått opp 7 kg siden hun kom hit, og det er ganske mye på en hund som veier 27 kg, og hun er slank så det er stort sett bare muskler. Da hun kom hit så hadde hun hverken fett eller muskler og ingen veldig kondis og snakke om, hverken mentalt eller fysisk. Hun har ærlig talt bare fått bli med på skikkelig tur fra dag en, fikk seg kløv etter en mnd eller noe og det har hun greid helt fint å være med på, og trivdes selv om det først nå etter snart 3 år at hun begynner å bli slik hun burde være. Utover sykling og kløving som vi har tatt litt gradvis har hun bare fått bli med, fått gå mye løs så hun kan styre selv litt, thats it.

De første 6 ish mnd spiste hun 2,5 liter med høyenergi for om dagen, etter det har behovet gradvis minket til tross for stadig hardere fysisk aktivitet, nå spiser hun rundt 4 dl om dagen.

Skrevet

Om han er ekstremt tynn, hvorfor ikkje avvente treningen til han har lagt på seg noe. Så får heller treningen bestå av vanlig hverdagsaktivitet som å luske rundt i hage, hoppe opp i sofa, gå en tur til postkassen etc. Så om et par mnd så kan man begynne å tenke aktiv opptrening?

Skrevet

Det er vel ikke noe særlig at han spiser seg feit først heller? Det vil jo bare belaste ekstra på slitne ledd, om han skal veie mer uten å ha ekstra støtte fra muskler.

Jeg ville gått mye skog og ulendt, som andre sier, og etter verdt mer berg om du har muligheten. Og springe løs noen korte økter, slik at han får styrket hele grunnmuskulaturen sin også, for å holde seg smidig. Hvor mye han orker når ser du best som er med hunden, men heller to litt utfordrende kvartersturer enn én halvtimestur, slik at du pusher litt uten å slute ut helt. Da er det lettere å beholde motivasjonen for hans del også :)

Ang dyrlegen så er det sikkert en som har fått med seg at det er mynde og at de sksl være beinete og håpløst aktive.. på samme måte så kan du også møte den motsatte, som kjenner på hunden i god form og meiner at den er aaaalt for tynn, siden den ikke er som en labrador eller rotweiler å ta på..

Skrevet

Er liksom bare sort eller hvitt her?

Hvorfor i alle dager ønsker du scenarioet med å fore hunden feit? Hva med en litt annen tilnærming som jeg skriver: vente til han har lagt på seg noe

En kropp som er ekstremt tynn har muligens mye mangler av de byggestenene som er viktig for å bygge opp kroppen. Kroppen vil ha nok med å tilpasse seg en ny måte å fungere på.

Jeg ville ventet til hunden gikk fra ekstremt tynn til "bare" tynn før jeg startet målrettet trening.

Husk at muskelmassen også er tæret på siden fettreservene er borte. Dette dreier som om vanlig muskelmasse som brukes til daglig bevegelse.

Dette må få tid å komme tilbake, just med hverdagsbevegelse.

Skynd dere langsomt, og gi hunden noen mnd til å komme seg først

  • Like 1
Skrevet

I medisinen har vi en "tommelfinger-regel" ift både medisinering og opptrening av svekkede individer: Start low - go slow!

Så tenk næring og ikke bare kalorier. Han vil neppe greie å nyttiggjøre seg ekstremt store mengder kalorier per i dag, så desto viktigere at maten han spiser er rik på vitaminer, mineraler, protein osv. Og små måltider, hyppig.
Og samme prinsipp ift fysisk opptrening: start forsiktig, øk veldig langsomt og gradvis. Og nok tid mellom øktene til at han får restituert seg. Det er viktigere enn "mange" treningsøkter. Jogging med en slik hund syns jeg høres helt ko-ko ut.....

Skrevet

Han er en mellomting mellom disse to:

http://www.scottishspca.org/assets/0015/7548/MacDonald_dog_image_1.JPG

http://3.bp.blogspot.com/-xApjA8vbviU/TwsfRcyMWNI/AAAAAAAAAPw/tZIavhRdr70/s1600/IMG_0101.JPG

Nå får han en blanding mellom å gå løs/langline og i bånd. Ca to turer om dagen + ut for å tisse. :)

:o

Er han virkelig så tynn? Han ser tynn ut på bildene, men pelsen skjuler jo det meste. Huff, godt han har fått et nytt hjem.

Ellers så har pelskvalitet blitt diskutert tidligere i tråden, og jeg tenkte bare at jeg skulle kommentere at underernæring/feilernæring jo også virker inn på pelskvaliteten. Kan godt tenkes at den vil bedre seg nå som han får godt stell. Men det vil jo naturlig nok ta lang tid.

Skrevet

:o

Er han virkelig så tynn? Han ser tynn ut på bildene, men pelsen skjuler jo det meste. Huff, godt han har fått et nytt hjem.

Ellers så har pelskvalitet blitt diskutert tidligere i tråden, og jeg tenkte bare at jeg skulle kommentere at underernæring/feilernæring jo også virker inn på pelskvaliteten. Kan godt tenkes at den vil bedre seg nå som han får godt stell. Men det vil jo naturlig nok ta lang tid.

Ja, hadde han vært en korthåret hund hadde han rett og slett vært frastøtende tynn å se på! Tenkte det var greit med en illustrasjon, for han er ikke bare "litt tynn". Han er jo som sagt 20+kg undervektig.. :/

Skrevet

Vi hentet jo i sin tid en mager stakkar som ikke visste hva hundemat var, ikke hadde gått tur, eller i grunnen erfart noe av det vi forbinder med norsk familiehundehold. Han var jo unghund og kom inn i en liten flokk, så vi hadde han løs og gikk igrunnen turer som vanlig. Han sprang nå rundt og lekte. Men bekker, søplekasser, plast som føyk i vinden, ja det meste var skikkelig skummelt. Han måtte rett og slett venne seg til verden og alt i den og ble håndmatet en liten stund, for ikke visste han at de greiene i den skåla var spiselig. Man skal da ha sovlaki, må vite :sleep: Men tynn og understimulert var han og hverdagen ble introdusert rimelig naturlig og skumle ting gjorde vi bare èn gang til, så var det ikke skummelt mer :P Han fikk vel v&h og tørrfôr, for det var nå det våre hunder fikk. Lagde ikke så mye styr ut av det, jeg. Sakte men sikkert ble han passe tykk og passe normal :)

1930044_15585067722_6686_n.jpg?oh=645f5f

Ble det litt mye for ham, kunne han jo bæres litt. Det er kanskje ikke så lett med en IW :P (Ane med Scilos på skuldrene påsken 2008)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...