Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene opp ekstremt tynn hund


Mirai
 Share

Recommended Posts

Er det noen av dere som har erfaring med opptrening av ekstremt tynn hund? Han får både tørt og vått høyenergifór nå, masse energirike godbiter og små turer for å stimulere appetitten.

Musklene hans er jo nærmest ikke-eksisterende, så han blir veldig fort sliten. Vi har tenkt at båndturer i ulendt terreng må være bra? Begynne veldig rolig, at han får gå litt løs (vet ikke hvor bra innkalling han har enda, nemlig) der det er mulig. Motorikken hans er ikke så veldig bra, men det henger vel sammen med at han er dårlig musklet.

Tar veldig gjerne imot råd og erfaringer omkring dette :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt som hund som har vært syk og skal rehabiliteres. Korte turer som økes gradvis, og gjerne 3-5 ganger for dagen.

Gjerne også ta pauser i øktene. Varriere terrenget for å bygge forsjellige muskler, og ta de "lengre" turene på flatmark/jorde for å bygge kondisjon.

Prøve varriere mellom skritt og trav og ikke bare ett ganglag siden han går endel i bånd.

Ellers hadde jeg også tenkt på ister, feit fisk, storfe vom o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dei over sa.

Angåande motorikken så har eg erfaring med at dyr (inklusive mennesker) som "aldri" har gått i ulendt terreng har store problemer med balanse og aner ikkje korleis og kvar dei skal føte seg. Enda meir når dei ikkje er i form. Det brukar kome seg rimelig greit, men det gjer det enda meir slitsomt å gå i ulendt terreng enn ein kanskje først trur. Så ja, små rusleturar iblanda litt tjo og hei etterkvart. :D Eg hadde køyrt masse opp på fjellet og rusla rundt over og under skogsgrensa. Og små og hyppige måltider. Og svømming om mulig!

Lykke til, dette blir nok bra. Så heldig han er som har kome til dykk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstra mi har gjort det, med en gigant. Han veide drøyt førti kilo da hun overtok ham 18 mnd gammel, nå er han snart fem og har fin stabil vekt på mellom 55 og 60 kg.

Hun gjorde egentlig slik du beskriver (men foret rått) og brukte lang tid. Det tok et par år før han fikk rett vekt, og de første mnd var det nærmest ingen utvikling fordi han var så dårlig muskelsatt at opptreningen var tungt for ham, og han kunne heller ikke bli for tung for den svake kroppen sin. Så han fikk ta det i sitt tempo, og det gikk sakte oppover :)

Ville vært litt oppmerksom på at på en såpass tynn og utrent gigant kan noen smertefulle skavanker skjules bak at hunden har dårlig motorikk, at det ikke nødvendigvis er bare pga vekt/kondisjon. Nå som min søsters hund er godt muskelsatt og i fin form, viser det seg at noe av det litt klossete ganglaget kommer av slarkete og tidvis smertefulle kneledd, og sånn sett er det bra hun ikke pushet ham for mye. Det er vel også økt risiko for leddplager hos en gigant hvis den ikke er sunt muskelsatt? Hun jobber i alle fall nå med å styrke muskulaturen i bakbeina ytterligere, samt at han får metacam i perioder, og det er helt tydelig at det hjelper ham :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at det er viktig å ikke ha for dårlig tid. Det tar litt tid å bygge muskler, det tar ikke fullt så lang tid å bygge fett. Og du vil ikke ha masse fett og unødvendig vekt på en så svak kropp. Ta det rolig, og bare gradvis gi han mere mat/større porsjoner. Det kan og, såvidt jeg vet, være ganske heavy for tarmsystemet å plutselig få så mye å gjøre, når det er vant med å håndterr mye mindre mengder mat.

Og for all del ikke press han for hardt motorisk. Rolig opptrening, gradvis økt vanskelighetsgrad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler ister, og tenk litt taktisk når det gjelder underlag. Feks er våt, svampaktig skogbunn helt supert for å trene opp motorikk og de små (men viktige!) musklene i beina, uten at han må bruke kroppen så voldsomt i starten.

Vått og svampeaktig er ikke noe problem om dagen :) Hvilken rase er det? Kan ikke finne...

Edit: Fant :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok også vært forsiktig med for feit kost nå i starten - både pga tarmsystemet, men også fordi han lett kan bli for feit for fort liksom, i forhold til muskelkondisjonen. Ting tar tid - og la dem ta tid. Det er nok det beste :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro var tynn og hadde mistet all muskler etter beinbruddet han hadde. Så det tok veldig lang tid å trene han opp igjen. I vårt tilfelle så måtte vi jo være veldig forsiktig, men i ditt tilfelle er det litt bedre siden han ikke har hatt noen skader. bare er ute av form.

Uansett må man ta tiden til hjelp, gi et godt fôr, uten å overdrive, turer i bånd i skog og mark er supert. Etterhvert kortere sykkelturer/jogging for kondisen sin del. Jeg ville ikke sluppet han løs i skogen med det første, hvis han er uvant og har lite erfaring. Da kan lett skader skje. Etter hvert når han har blitt vant til ulikt terreng, kan han være løs. Og da bygger de jo opp muskler av seg selv, samt får bedre kondis.

Uansett er det ikke gjort i farta. Kanskje dere vil se resultater om ett års tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Min irske ulvehund var i samme kondisjon og samme alder. Han fikk kvalitets tørrfor og ister. Jeg gikk lange turer i bånd i lett underlag først. Så fikk han løpe mer løs og mer krevende terreng etter ca tre uker. Han gikk opp ca 25-30 kg på to år. Husker ikke helt, er så mange år siden. Min ble veldig sliten mentalt av alle inntrykkene, men bygget gradvis motorikk og muskulatur.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han var hos veterinær idag - en veterinær som høres helt kørka ut etter hva mamma fortalte. Han mente at Fant var "helt grei, for de er jo litt sånn mange av de der". Altså at han ikke var sykt tynn i det hele tatt. Han veier 47 kg og er 87 cm høy!! I september veide han tre kilo mindre...

Han mente også at det bare var å legge ut på joggetur med han om vi ville det, for "du klarer ikke å slite ut han der med å gå i bånd". :|

Så, ja. Skal ikke tilbake til den veterinæren :huh: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men altså - for at trening skal virke så må han jo bruke seg å bli sliten - det blir jo ikke noen progresjon om han ikke blir presset litt. Og om han har lagt på seg 3 kilo siden september så betyr det jo at ting fungerer som det skal. Det er jo ikke farlig å bli sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså - for at trening skal virke så må han jo bruke seg å bli sliten - det blir jo ikke noen progresjon om han ikke blir presset litt. Og om han har lagt på seg 3 kilo siden september så betyr det jo at ting fungerer som det skal. Det er jo ikke farlig å bli sliten.

Det er jeg selvfølgelig helt enig i. Men han blir bra sliten av å gå tur rundt i skogen, f. eks litt i vanlig bånd og litt i langline (så han får både hoppe og løpe litt, styre selv). Det er STOR forskjell på det og å begynne å jogge med ham? Jeg tenker fra et fysiologisk perspektiv da, siden jeg utdanner meg innen kropp og helse :P . Litt som at jeg ikke ville tatt med en undervektig eller overvektig utrent person ut for å jogge som første skritt innen opptrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg både sett og kjent på han, og jeg vil klassifisere han som ekstremt undervektig. Han har ingen lager og tære på, for at han skal nytte noe av trening uten og få skader må han jo bygges opp sakte. Jeg tror dere tenker helt riktig, mange korte turer i variert terreng og tempo, kvalitetsfôr lite og ofte. Gradvis økning i utfordringer. Det SKAL ta lang tid og rehabilitere en slik hund, slik får man det beste resultatet senere. Feks strekker jo sener seg mye saktere enn muskler bygges, så musklene bør jo bygges sakte så senene får tid til å følge med uten at de blir betente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man kan jogge eller ikke kommer jo helt an på i hvilket tempo og hvor langt. At de blir pushet litt er hverken farlig eller dumt, tvert om, men det at man skal push47n litt og snakker om progresjon betyr heller ikke at man skal forvente markant bedring over natten, selvsagt tar det tid, men det tar enda lengre tid om man er for forsiktig. Alt med måte, men på samme måte som man ikke skal overdrive er det ingen grunn til å underdrive heller, så lenge han spiser godt og nok så bygger han muskler og fett vil komme relativt kjapt. Med mosjon kommer også økt matlyst i tillegg til økt styrke, masse og bedre helse, noe som bare vil gjøre godt for en som trenger å få i seg næring.

Jeg ville nok først og fremst ha hatt fokus på flere mindre turer hver dag heller enn en veldig lang/hard, og jeg ville helt klart hatt litt fokus på andre ting enn å bare gå i bånd for å faktisk få utfordret han litt, jeg hadde nok heller ikke vært redd for å hverken jogge eller sykle med han ganske tidlig, men da selvsagt kun korte turer i starten uten noe voldsom fart med minst et par dager i mellom for restitusjon av muskler, men aller viktigst se an hunden. Progresjon ifht lengde og vanskelighetsgrad burde komme raskt selv om hunden nok har en lang vei å gå før han er normal.

Varga var jo litt av det samme, hun har gått opp 7 kg siden hun kom hit, og det er ganske mye på en hund som veier 27 kg, og hun er slank så det er stort sett bare muskler. Da hun kom hit så hadde hun hverken fett eller muskler og ingen veldig kondis og snakke om, hverken mentalt eller fysisk. Hun har ærlig talt bare fått bli med på skikkelig tur fra dag en, fikk seg kløv etter en mnd eller noe og det har hun greid helt fint å være med på, og trivdes selv om det først nå etter snart 3 år at hun begynner å bli slik hun burde være. Utover sykling og kløving som vi har tatt litt gradvis har hun bare fått bli med, fått gå mye løs så hun kan styre selv litt, thats it.

De første 6 ish mnd spiste hun 2,5 liter med høyenergi for om dagen, etter det har behovet gradvis minket til tross for stadig hardere fysisk aktivitet, nå spiser hun rundt 4 dl om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om han er ekstremt tynn, hvorfor ikkje avvente treningen til han har lagt på seg noe. Så får heller treningen bestå av vanlig hverdagsaktivitet som å luske rundt i hage, hoppe opp i sofa, gå en tur til postkassen etc. Så om et par mnd så kan man begynne å tenke aktiv opptrening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke noe særlig at han spiser seg feit først heller? Det vil jo bare belaste ekstra på slitne ledd, om han skal veie mer uten å ha ekstra støtte fra muskler.

Jeg ville gått mye skog og ulendt, som andre sier, og etter verdt mer berg om du har muligheten. Og springe løs noen korte økter, slik at han får styrket hele grunnmuskulaturen sin også, for å holde seg smidig. Hvor mye han orker når ser du best som er med hunden, men heller to litt utfordrende kvartersturer enn én halvtimestur, slik at du pusher litt uten å slute ut helt. Da er det lettere å beholde motivasjonen for hans del også :)

Ang dyrlegen så er det sikkert en som har fått med seg at det er mynde og at de sksl være beinete og håpløst aktive.. på samme måte så kan du også møte den motsatte, som kjenner på hunden i god form og meiner at den er aaaalt for tynn, siden den ikke er som en labrador eller rotweiler å ta på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er liksom bare sort eller hvitt her?

Hvorfor i alle dager ønsker du scenarioet med å fore hunden feit? Hva med en litt annen tilnærming som jeg skriver: vente til han har lagt på seg noe

En kropp som er ekstremt tynn har muligens mye mangler av de byggestenene som er viktig for å bygge opp kroppen. Kroppen vil ha nok med å tilpasse seg en ny måte å fungere på.

Jeg ville ventet til hunden gikk fra ekstremt tynn til "bare" tynn før jeg startet målrettet trening.

Husk at muskelmassen også er tæret på siden fettreservene er borte. Dette dreier som om vanlig muskelmasse som brukes til daglig bevegelse.

Dette må få tid å komme tilbake, just med hverdagsbevegelse.

Skynd dere langsomt, og gi hunden noen mnd til å komme seg først

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en mellomting mellom disse to:

http://www.scottishspca.org/assets/0015/7548/MacDonald_dog_image_1.JPG

http://3.bp.blogspot.com/-xApjA8vbviU/TwsfRcyMWNI/AAAAAAAAAPw/tZIavhRdr70/s1600/IMG_0101.JPG

Nå får han en blanding mellom å gå løs/langline og i bånd. Ca to turer om dagen + ut for å tisse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I medisinen har vi en "tommelfinger-regel" ift både medisinering og opptrening av svekkede individer: Start low - go slow!

Så tenk næring og ikke bare kalorier. Han vil neppe greie å nyttiggjøre seg ekstremt store mengder kalorier per i dag, så desto viktigere at maten han spiser er rik på vitaminer, mineraler, protein osv. Og små måltider, hyppig.
Og samme prinsipp ift fysisk opptrening: start forsiktig, øk veldig langsomt og gradvis. Og nok tid mellom øktene til at han får restituert seg. Det er viktigere enn "mange" treningsøkter. Jogging med en slik hund syns jeg høres helt ko-ko ut.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en mellomting mellom disse to:

http://www.scottishspca.org/assets/0015/7548/MacDonald_dog_image_1.JPG

http://3.bp.blogspot.com/-xApjA8vbviU/TwsfRcyMWNI/AAAAAAAAAPw/tZIavhRdr70/s1600/IMG_0101.JPG

Nå får han en blanding mellom å gå løs/langline og i bånd. Ca to turer om dagen + ut for å tisse. :)

:o

Er han virkelig så tynn? Han ser tynn ut på bildene, men pelsen skjuler jo det meste. Huff, godt han har fått et nytt hjem.

Ellers så har pelskvalitet blitt diskutert tidligere i tråden, og jeg tenkte bare at jeg skulle kommentere at underernæring/feilernæring jo også virker inn på pelskvaliteten. Kan godt tenkes at den vil bedre seg nå som han får godt stell. Men det vil jo naturlig nok ta lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:o

Er han virkelig så tynn? Han ser tynn ut på bildene, men pelsen skjuler jo det meste. Huff, godt han har fått et nytt hjem.

Ellers så har pelskvalitet blitt diskutert tidligere i tråden, og jeg tenkte bare at jeg skulle kommentere at underernæring/feilernæring jo også virker inn på pelskvaliteten. Kan godt tenkes at den vil bedre seg nå som han får godt stell. Men det vil jo naturlig nok ta lang tid.

Ja, hadde han vært en korthåret hund hadde han rett og slett vært frastøtende tynn å se på! Tenkte det var greit med en illustrasjon, for han er ikke bare "litt tynn". Han er jo som sagt 20+kg undervektig.. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet jo i sin tid en mager stakkar som ikke visste hva hundemat var, ikke hadde gått tur, eller i grunnen erfart noe av det vi forbinder med norsk familiehundehold. Han var jo unghund og kom inn i en liten flokk, så vi hadde han løs og gikk igrunnen turer som vanlig. Han sprang nå rundt og lekte. Men bekker, søplekasser, plast som føyk i vinden, ja det meste var skikkelig skummelt. Han måtte rett og slett venne seg til verden og alt i den og ble håndmatet en liten stund, for ikke visste han at de greiene i den skåla var spiselig. Man skal da ha sovlaki, må vite :sleep: Men tynn og understimulert var han og hverdagen ble introdusert rimelig naturlig og skumle ting gjorde vi bare èn gang til, så var det ikke skummelt mer :P Han fikk vel v&h og tørrfôr, for det var nå det våre hunder fikk. Lagde ikke så mye styr ut av det, jeg. Sakte men sikkert ble han passe tykk og passe normal :)

1930044_15585067722_6686_n.jpg?oh=645f5f

Ble det litt mye for ham, kunne han jo bæres litt. Det er kanskje ikke så lett med en IW :P (Ane med Scilos på skuldrene påsken 2008)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...