Gå til innhold
Hundesonen.no

Galdhøpiggen med hund?


Rocket
 Share

Recommended Posts

Ja er det noen her som har gått dit med hund? Hvordan var turen for deg og din firbente venn? Tok du noen forhåndsregler?



Er dette en tur å ta med en 8år gammel hund på tror dere? (Krever selvfølgelig opptrening i forveien, verken jeg eller hunden er i form til en slik tur pr dd. :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk uten hunder i sommer, og er glad de ikke ble med. Hadde mer enn nok med meg selv :-)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Kan du fortelle litt om turen? Jeg har ikke vært der selv, men svigers har tenkt å ta en familietur dit neste år en gang. De har vært der et par ganger før, men det er mange år siden nå. :P

Er det fordi den var så fysisk krevende for deg selv at du ikke ville hatt med hund? Er det vanskelig terreng?

Vi skal ha med all sannsynlighet ha med et barn på 2,5 år også (tanteungen min), så det blir nok noen strekker med greit rolig tempo også når h*n ikke sitter i bæremeis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Roket det er flere veger opp til toppen. Så du bør sjekke hvilken som er lettest å gå og som dere kan ha med hund først

Det blir det nok svigermor som styrer med regner jeg med. :P Hun som er det mest drevne turmennesket i familien. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Den enkleste ahr dere et problem med Juvasshytta Galdhøpiggen. 7 års aldersgrense over breen. ca 6 -7 timer alt i alt står det

Spiterstulen opp tll Galdhøpiggen krevende ca 5 timer 5,5 km ingen aldersgrense. Så utrolig god kondisjon hadde jeg da satset på å skaffe meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk fra Juvasshytta. Flott tur, men det er mye stein. Vi gikk i slutten av juli, så det var ikke så mye snø som på bilder jeg har sett.

Så en polarhund som falt på vei ned, det i seg selv gjorde at jeg tenkte: "glad jeg bare har meg selv å tenke på" Man går i tau over breen, noen syntes tempoet var for høyt i tauet. Usikker på om man får ha med barn i bæremeis over der. Mulig info om dette på www.juvasshytta.no

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hat ikke gått der selv, men vet om mange som har gått med og uten hund og jeg aldri tenkt at man bør være spesielt godt trent for å gå den.. Jeg vet om masse ymse folk som har gått den helt fint. Jeg hadde aldri tenkt at man måtte trene for å gå den turen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg snakker om god kondis fordi det er oppover det går 1275 høydemeter på 5,5 km fra Spiterstulen og opp. Men så klart går det med dårlig kondis å. Velger en Juvasshytta så er det jo ikke så bratt opp og en går over bre. Og må holde tempoet som laget setter. Men er det ikke en hytte til en kan gå fra? Spiterstulen er uten fører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Siden dere skal ha med et barn på 2,5 år så ser det ut til at det blir Spiterstulen Galdhøpiggen for det er ikke lov med bæremeis over breen. Da blir det ca 1369 høydemeter på 5,5 km stigning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Null problem for en hund å komme seg på Galdhøpiggen. Det er nok mer folka det kommer ann på.

Turen er kortere fra Juvass, men siden man da krysser breen, må man gå i tau. Begge veier er det litt ulendt og til dels litt bratt, så hvis man har hund som drar og man ikke er helt komfortabel med slik terreng, så kan det bli slitsomt :) Men går dere midt i verste sommersesongen er nok alle folka det aller mest slitsomme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hat ikke gått der selv, men vet om mange som har gått med og uten hund og jeg aldri tenkt at man bør være spesielt godt trent for å gå den.. Jeg vet om masse ymse folk som har gått den helt fint. Jeg hadde aldri tenkt at man måtte trene for å gå den turen :P

Jeg er i mitt livs dårligste form om dagen, har gått opp 20+kg og eier omtrent ikke muskler lenger. (Kan takke depresjon for det) Så jeg kommer definitivt til å trenge litt opptrening for en slik tur, for å si det sånn. :P I min "normalkondisjon" for 2-3år siden så hadde jeg ikke tenkt tanken en gang på opptrening hos meg selv, da hadde jeg kunne gått den turen any day. :)

Siden dere skal ha med et barn på 2,5 år så ser det ut til at det blir Spiterstulen Galdhøpiggen for det er ikke lov med bæremeis over breen. Da blir det ca 1369 høydemeter på 5,5 km stigning

Ja, om barnet blir med eller ei får vi se på når det nærmer seg, men svigermor tenker i hvert fall at h*n skal bli med. Vist ikke regner jeg med(håper :P ) vi går den enkleste ruta.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon og jeg gikk opp fra Spiterstulen i sommer med hundene :) For å si det sånn, du bør ha noen skikkelige sokker på hundene (og gjerne flere ekstra i sekken). Annet enn det, så var turen ikke verdens verste (ble litt skummelt for min del som har en hund som er truende til å hoppe ned skråninger og slik som hun ikke burde..) Så turen er ikke kjeeempe krevende, men tja.. Tungt terreng på grunn av alle steinene og hund som truet med å hoppe utenfor kanten, men med tanke på alle barna og folkene som gikk opp fjellet der så vet jeg at man ikke trenger være i verdens beste for heller :) Men som sagt! MASSE HUNDESOKKER, og gjerne strikkbånd for din egen del - masse vann til deg selv, og husk lommepenger om du skal ha noe på kiosken av toppen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiterstulen :wub: Leirskole og sommerjobb og mange kjekke gutter :P Jeg var på Galdhøpiggen i sjuende. Veldig fin tur. Akte på snøbre ned igjen. Tjo og hei :) Tror en av hundene fra Spiterstulen var med ,men er ikke sikker. Det var heller ingen kjosk på toppen i gamle dager. Matpakker og en flaske med varm, rød saft var det beste i verden :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon og jeg gikk opp fra Spiterstulen i sommer med hundene :) For å si det sånn, du bør ha noen skikkelige sokker på hundene (og gjerne flere ekstra i sekken). Annet enn det, så var turen ikke verdens verste (ble litt skummelt for min del som har en hund som er truende til å hoppe ned skråninger og slik som hun ikke burde..) Så turen er ikke kjeeempe krevende, men tja.. Tungt terreng på grunn av alle steinene og hund som truet med å hoppe utenfor kanten, men med tanke på alle barna og folkene som gikk opp fjellet der så vet jeg at man ikke trenger være i verdens beste for heller :) Men som sagt! MASSE HUNDESOKKER, og gjerne strikkbånd for din egen del - masse vann til deg selv, og husk lommepenger om du skal ha noe på kiosken av toppen :)

Takker for innspill! Noen spesiell type potesokker du tenker på/anbefaler. De eneste typene jeg har erfaring med er paws og jeg regner med at de ikke egner seg i den typen terreng iom det går hull på dem relativt lett. (Jeg bruker dem mot veisalt/asfalt på vinteren)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for innspill! Noen spesiell type potesokker du tenker på/anbefaler. De eneste typene jeg har erfaring med er paws og jeg regner med at de ikke egner seg i den typen terreng iom det går hull på dem relativt lett. (Jeg bruker dem mot veisalt/asfalt på vinteren)

Vi skulle egentlig kjøpe disse, men da vi var innom butikken var det utsolgt, så vi måtte ta vanlige snøsokker (de var det ikke noe igjen av da vi kom til toppen...) Derfor synes jeg det er både galskap og ganske egoistisk av folk å dra på en slik tur uten å beskytte potene til hundene uansett hvor god potekvalitet hundene har i utgangspunktet. :)

Jo, for all del... Ikke vær en av de som tror det er lurt å gå med joggesko opp :P Vi brukte fjellsko og var veldig glade for det - Mange som erfarte det i det de kom til partier med snø eller tråkket over med lave sko :) Jo, og når folk sier at Galdhøpiggen bare er en eneste stor steinrøys, ikke le av det - det er faktisk sant :P

Her er forøvrig film fra toppen i sommer (litt usikker på personvernsinnstillingene, så si i fra om dere ikke får sett den) :)

https://www.facebook.com/video.php?v=10152516769635399&l=995522186056062379

Og Nagini på toppen av Norge :wub:

IMG_3191_zpsce1c0979.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk sett filmen @Charlotte&Rocky :) Fy fader for en utsikt!
De sokkene så jo greie ut og ikke var det ille pris heller! Noen som aner om det er elastiske/strikk fester? Sto ikke noe i beskrivelsen om det. :P Har skjønt det er lurt mtp at de holder seg på labbene. Får ta meg en tur til XXL og se om de har slike inne og ut hvilke størrelse som passer oss best. :) Syns muligens min hund har litt tørre poter, men nå legger vi om kosten så nå får han mer oljer fra fisk så da håper jeg det bedrer seg.

Joggesko blir det ikke nei! Jeg tråkker altfor lett over på flate strekker så her blir det fjellsko uten tvil! :)

Førstehjelpsutstyr har jeg masser av, regner med jeg tar med engangshansker, sårrens, sterile pads/bandasjer, elastiske bandasje og eventuelt sårteip. Og en liten saks. :)
Ikke veier han mer en 16kg heller så om han måtte bæres ned så er det ikke krise. Vi blir minst 5 personer som skal gå opp så har noen å bytte imellom eventuelt bæring.


Tror dere at et BOT dekken kan være en ide? Jeg har ikke personlig erfaring med disse selv, men kjenner folk som sverger til BOT produkter til hestene sine f.eks. Når burde jeg eventuelt bruke BOT dekken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har vore der med hund (beagleblanding). Gjekk frå Juvasshytta. Ingen spesielt krevande tur sånn sett, spørs vel kva form ein er i. Det er jo nokre 1000 høgdemeter du skal opp. Eg gjekk i september. Me hadde snø heile vegen. Det eg syns kanskje var litt kjipt for hunden var når ein skulle over breen. Då går ein i tau med fleire andre. Det går, men litt trasig. Sidan eg ikkje likar kø på fjellet går eg frå Spiterstulen neste gong. Lengre, men mindre kø.. Me brukte forøvrig potesokker, men hadde ikkje teipa dei, så dei fall berre av..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du gå fra Juvasshytta bør du ha hunden i sele som kan festes i tauet. Som brefører er det noe herk å ha med seg bikkjer som eierne ikke har kontroll på, og som ikke har sele. Skulle de falle nedi er sele et must om man ikke vil ha kvalt bikkje.

Jeg liker best å gå først på sommeren, for da er det fremdeles noe snø igjen, utpå sommeren og høsten er det som regel bare stein = mer slitasje for labbene. Min eldste har vært til topps mange ganger, Bud har ikke tatt jomfruturen enda, satser på mai med han, da går vi på ski og han kan løpe løs med unntak av den siste biten til toppen (vil nødig at han skal løpe seg utfor de stupene der). Jeg er lat av natur, så turen fra spitersulen synes jeg blir for stress dersom man kan gå en lettere rute (fra Juvasshytta), hehe :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...