Gå til innhold
Hundesonen.no

Ser etter katt(er) som omplasseres (Osloområdet).


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Eller selges, ikke mer enn noen få timer kjøring fra Oslo.

Er litt på utkikk etter en kattefrøken som jeg kan anbefale til min mor som planlegger å få et nytt familiemedlem.

Men ønsker ikke hva som helst, en ung hunn (ikke nødvendigvis liten kattunge) som helst er ferdig kastert og som er vant med hund fra før av. Er det to pusefrøkner som selges sammen, som går godt overens som følger beskrivelsen kan det muligens også være av interesse. Ellers må det være snakk om katt(er) som har hatt god helse, som er kostete og tam(me).

Hun liker best rød av farge, skilpaddefaret og sort/annen farge med litt hvite tegninger, i motsetning til meg er hun ikke begeistret for helhvitt eller veldig mye hvitt. Både kort- og langhår er av interesse.

Rop ut om du skulle vite om noe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kikket, men ikke kommet over beskrivelse vant til hund, ung frøken og ordentlig tam enda. :)

Ikke sett noe på de sidene om hund, vel fordi de i de fleste tilfeller ikke vet, men er jo mulig fosterhjem har hund og de isåfall burde skrevet hvordan det går med katten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje sendt dem en mail og spurt om de har en som kunne passe. Det er ikke sikkert at alt kommer med i beskrivelsene på nettsiden, og jeg tror ikke de legger ut alle dyrene de har til omplassering, på nettet. Det var i hvert fall det jeg fikk beskjed om for et par år siden da jeg vurderte å adoptere en hund derfra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spurte @Nowisclee da hun av og til vet om noe. Nå gjorde hun ikke det, men hun sier:

Vet SPCA Buskerud og DOOA osv har en del katter da. Er nok der jeg hadde lett først, for å finne en ferdig kastrert en. Og mange har i fosterhjem med hund. :) er jo bare å ringe dem og spørre om de har noen katter som oppfyller de kriteriene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rød hunnkatt? Lykke til. XD

Må nok finne seg i en skilpadde da. ^_^

Selvom sjansen er større for at en hunnkatt blir skilpadde enn rød, så er det ikke sjeldent ;) Dyrebeskyttelsen Ringerike og Omegn har en rød hunnkatt inne nå, må melde seg inn i gruppen for å se bilder :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rød er ikke vanlig på hunnkatter, nei, men sett noen tilfeller av det av den grunn. :)

Ikke noe hast forresten, hun har ønsket seg katt en stund, men ikke før nå det virker som om gubben er på gli. Tar seg nok tid til å finne riktig katt hvertfall. :)

Og det med vant til hund fra før av er veldig viktig pga. min egen hund som hun bare passer innimellom, og det da ikke vil bli enkelt å venne katt til hund på den måten, men hadde hun vært oppvokst med hund hadde det dermed sikkert ikke bydd på noe stort problem.

@busann

Dåån til bilder av en liten, gråstripete pus med mye hvitt. Fikk nesten lyst på selv nå altså, må virkelig være den søteste kattungen jeg noen gang har sett. :wub:

Skal ha denne siden i baklomma. :)

Et av bildene den var med: https://www.facebook.com/131147960303949/photos/pb.131147960303949.-2207520000.1412981212./736342726451133/?type=1&permPage=1

Vet mamma hadde falt for utseendet på den rødstripede, så bare sender over den linken selvom pusen nok ikke passer inn. :teehe: Kanskje hun får pushet letingen litt i det minste selv med så søte puser og beskrivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du får spamme oss med bilder etterhvert da :) Ang. rød hunkatt så har jeg creme hankatt etter rød og hvit mor, og han hadde en heøt rød søster og en rød og hvit søster.

Ønsker meg rød hunkatt selv nestegang vi skal ha katt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha

Creme liker jeg veldig godt! Har du et bilde? :)

Vet som sagt ikke når dette blir, men nå virker det hvertfall som om det blir realitet etterhvert. Da slipper hun kanskje å mase så mye om hundepass også (på en eier med sep.angst som aldri låner vekk uten grunn, selvom han har det veldig godt der). :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har desverre få gode bilder av han ser jeg. :\ Og han er blitt borte for oss igjen, krysser fingre for at han dukker opp snart - men han ser omtrent sånn ut

1524976_10154753155050171_22347786594141

Hvit og creme da, fargen lyver nok litt på bildet , han ser litt mer rød ut enn han er. Pleier å si han er utvaska - hence Milo-navnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Male kittens always obtain both color genes from the dam. The male offspring in a litter will always be either the color of the dam (or one of the colors in the case of parti-colors) or the dilute form of the dam's color. See the statement on dilutes for more information (see #21 & #24).

To obtain any of the red or cream color/patterns in female kittens, the sire must be one of the red or cream color/patterns PLUS the dam must in some form demonstrate red or cream (see #21).

http://www.cfainc.org/breeders/catcolorsgenetics/basicfelinegenetics.aspx

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*OT*

attachicon.gifIMG_3551.jpg

Mine foreldres røde hunnkatt. Er det virkelig så uvanlig? :icon_confused: Kattegenetikk er ikke noe jeg har inngående kunnskaper om akkurat. :P

Ikke såååå uvanlig nei, men de aller fleste røde katter er hanner. :)

Mulig jeg har misforstått. Trodde det bare var hanner som kunne bli røde, akkurat som at det bare er hukatter som kan bli skilpaddetri. :)

Som du linket til må hunkatter få genet for rød av begge foreldrene, mens hannkatter kun trenger fra en av foreldrene(mor). Det som "ikke går" er at hannkatter "ikke kan" være tricolor/calico, dukker de opp så er de med all sannsynlighet sterile, er de fertile er de mest sannsynlig chimera eller et eller annet annet som jeg har glemt navnet på :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Dytter opp denne igjen.

Rop ut om du skulle vite om en hunnkattunge som behøver et hjem, som er trygg og vant til å omgås hund. :)

Ikke mer enn etpar timer kjøring fra Osloområdet.

Fra DB eller annen organisasjon og ferdig kastrert er et pluss, men ikke must.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...