Gå til innhold
Hundesonen.no

Har valpepris på alle raser gått opp flere tusen?


Aussieglis
 Share

Recommended Posts

Man kan gjøre alt rett og få katastrofekull som både er sjuke, mentalt ubrukelige, og uten de egenskapene man er ute etter. Det er jo ikke slik at 2 + 2 alltid blir 4 når man holder på med levende individer.

Hvordan klarer du å få katastrofekull om de mentale egenskapene på begge siden av slekten er kartlagt? Hvordan klarer man å få katastrofekull om alle hundene på begge sidene av slekten er testet i bruks (de har f eks klart å hente en fulg, de flyver frivillig i vann, se bort fra offisielle prøver). Avler man bort de iboende egenskapene eller fokuserer på håpløse eksteriørtrekk så kan det få følger for mentaliteten, det er helt rett, men det er nå en gang ikke noe som jaktfolk bryr seg om så lengen hunden fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften,

Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp. Mine utgifter i forbindelse med et valpekull er mye høyere enn 30 000. Normal pris kun for parringen er 25 - 30 000 inkludert reise, drivstoff, avspasering

Det er mange utgifter med et valpekull, men jeg synes kanskje ikke det henger på greip å påberope seg tapt arbeidsfortjeneste. De fleste av oss har vel normale jobber på ett eller annet vis. At vi arb

Argumentet "familiehund" holder ikke mål i denne diskusjonen. Er det ikke da ENDA viktigere at man priser på et sånt nivå at ikke kreti og pleti kan kjøpe en fin hund til datteren eller sønnen sin? Er det ikke da ENDA viktigere med allskens helsetester, MH og whatever du vil liste opp, fordi hunden tross alt skal være en FAMILIEHUND, det er ikke så lett for et barn å skjønne at fido ble syk og måtte dø, som det er for oss som vet at "shit happens" - bokstavelig talt. Nå er det veldig satt på spissen, men HVORFOR skal ikke en familiehund ha samme verdi som en "brukshund" - skiller man på jobber? Er jobben som brukshund viktigere enn som familiehund?

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, en familiehund gjør jo en minst like viktig jobb som en typisk brukshund, bare en litt annen jobb. Jeg vil gå så langt som å si at det kreves vel så mye for å bli en god familiehund som en god brukshund, men altså ikke nødvendigvis like mye av de samme egenskapene. Så, jeg besvarer spørsmålet med et nytt spørsmål; hvorfor ikke?

Men hellegud da, hva er da argumentet for å ta 15000kr for en valp? Du trenger ikke gjøre en eneste test utover noe som totalt koster 3000kr. Du har en rase hvor genetisk mangfold ikke krever jorda-rundt reiser. Allikevel skal du ta samme prisen som noen som tester for 15000kr året og reiser for 10000? Jeg fatter og begriper ikke hvordan man klarer å rettferdiggjøre en økning på 5000kr på 5-6 år, det er en prisøkning som ikke likner noe annet i samfunnet, og som har økt dramatisk de siste årene især.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan klarer du å få katastrofekull om de mentale egenskapene på begge siden av slekten er kartlagt? Hvordan klarer man å få katastrofekull om alle hundene på begge sidene av slekten er testet i bruks (de har f eks klart å hente en fulg, de flyver frivillig i vann, se bort fra offisielle prøver). Avler man bort de iboende egenskapene eller fokuserer på håpløse eksteriørtrekk så kan det få følger for mentaliteten, det er helt rett, men det er nå en gang ikke noe som jaktfolk bryr seg om så lengen hunden fungerer.

For man driver ikke med kloning?

At en Hund fungerer i sitt arbeid betyr feks ikke at den fungerer i hverdagen. Det betyr ikke at korsbånd kan ryke på en hund, selv om man ikke vet/er hunder med den problematikken. Gener er rett og slett lumske.

Stadig flere familliehund oppdrettere kjører også tilbakebetaling ved MH og/eller helsesjekker. Stadig flere av de har også 2 års garantier med tilbakebetaling. Fordi man vet at tiltross for god dokumantasjon, tiltross for at man mener at kombinasjonen skal bli slik og slik, tiltross for at alt på papiret ser ut til å bli knall til den avlen som er målet så skjærer genetikken igjennom iblandt og ting fungerer ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan klarer du å få katastrofekull om de mentale egenskapene på begge siden av slekten er kartlagt? Hvordan klarer man å få katastrofekull om alle hundene på begge sidene av slekten er testet i bruks (de har f eks klart å hente en fulg, de flyver frivillig i vann, se bort fra offisielle prøver). Avler man bort de iboende egenskapene eller fokuserer på håpløse eksteriørtrekk så kan det få følger for mentaliteten, det er helt rett, men det er nå en gang ikke noe som jaktfolk bryr seg om så lengen hunden fungerer.

Klart man kan få katastrofekull, selv om de mentale egenskapene på begge sidene er kartlagt. Det er levende vesener vi snakker om her, og som Line sier så er ikke alltid 2+2=4. Det kan være snakk om recessive gener (også atferdsgener) som ligger på begge sidene av linjene, men som ikke har dukket opp før. Det kan være mutasjoner på gener. Gener er relativt komplisert, og så lenge man driver med levende vesener kan man teste så mye man vil uten å noen gang være hundre prosent sikker på hva man får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan klarer du å få katastrofekull om de mentale egenskapene på begge siden av slekten er kartlagt? Hvordan klarer man å få katastrofekull om alle hundene på begge sidene av slekten er testet i bruks (de har f eks klart å hente en fulg, de flyver frivillig i vann, se bort fra offisielle prøver). Avler man bort de iboende egenskapene eller fokuserer på håpløse eksteriørtrekk så kan det få følger for mentaliteten, det er helt rett, men det er nå en gang ikke noe som jaktfolk bryr seg om så lengen hunden fungerer.

Fordi genetikk er en artig liten ting. Alt er ikke mulig å kartlegge til en slik grad at man kan garantere. Man kan øke sannsynligheten ja, men ikke garantere, på samme måte som at man ikke kan garantere for at hunden kommer til å bli syk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hellegud da, hva er da argumentet for å ta 15000kr for en valp? Du trenger ikke gjøre en eneste test utover noe som totalt koster 3000kr. Du har en rase hvor genetisk mangfold ikke krever jorda-rundt reiser. Allikevel skal du ta samme prisen som noen som tester for 15000kr året og reiser for 10000? Jeg fatter og begriper ikke hvordan man klarer å rettferdiggjøre en økning på 5000kr på 5-6 år, det er en prisøkning som ikke likner noe annet i samfunnet, og som har økt dramatisk de siste årene især.

:D

Jeg synes jo 15000 er dyrt uansett nesten, jeg da :ahappy:

Men nå argumenterer du jo ikke for at brukshundene er verdt mer, men at enkelte raser eller kombinasjoner krever mye dyr testing og reiser som koster, og det blir jo en annen diskusjon igjen. Er det OK å betale mer for hunder som koster mer å "produsere"?

Tenk på BC og WK - de er begge skikkelige arbeidshunder og der finnes det altså en veiledende pris på rundt 5000,- + moms. Nå er ikke det miljøet kjent for å teste hundene fra foran til bak, men det er ihverfall store krav til hundene og mye import i miljøet, noe som koster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@JeanetteH @Nemi @Line

Arv, arvbarhet og genetikk generelt er mangefasettert ja. det er jeg fullt klar over.

Likevel så virker det for mange å være totalt fremmed hva som er i ferd med å skje og faktisk skjer i dag ift mentalitet hos hunder. Når man selekterer på utseendemessige faktorer (jo mer homozygot et dyr er jo skjørere blir det rent genetisk sett - det vi ønsker er heterozygote individer, bakdelen da er at vi ikke kan forutsi hvordan dyret ser ut) selekterer man også på mentale egenskaper - ja vi har mutasjoner og ja vi har overkryssing, men det finnes også konseptet med koplede gener. Skal vi ta vare på hundenes iboende egenskaper og mentalitet så må man snu og gå langt tilbake til tid. Sjekk hvor mange av de karakteristiske egenskapene hos hundene deres som faktisk er recessive i sin natur, dere vil kanskje bli overrasket.

Ser dere at to av avkommene i et kull har bristende mentalitet så har dette allerede skjedd, iallefall om rasen er av en type som skal være som en potet. Ja, det vil alltid komme avkom som avviker fra normalen, men vi skal likevel kunne forvente et visst sett med egenskaper dersom avlen er gjennomført riktig. At man ligger på samme nivå er et ganske annen ting, men det er en grunn til at man ser at retrievere liker å ha ting i munnen, og det er en grunn til at border collien ikke vil gå på tur før alle i familien har gjort seg klar.

Stadig flere familliehund oppdrettere kjører også tilbakebetaling ved MH og/eller helsesjekker. Stadig flere av de har også 2 års garantier med tilbakebetaling. Fordi man vet at tiltross for god dokumantasjon, tiltross for at man mener at kombinasjonen skal bli slik og slik, tiltross for at alt på papiret ser ut til å bli knall til den avlen som er målet så skjærer genetikken igjennom iblandt og ting fungerer ikke.

Ja, fordi vi avler så selektivt at vi skaper flere og flere hunder med bristende mentalitet. Derfor er det et sjansespill med mindre raser med et allerede utfordret genbasseng samtidig som man balanserer på bristepunktet ift mentalitet (man ønsker drift, men ikke alt det negative). Det er dessverre umulig å oppnå med mindre man krysser inn noe nytt og fjerner endel eksteriørkrav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har iallefall kommet til konklusjonen i denne tråden er ganske enkelt:

"damned if you do damned if you don't"

Ender man i pluss, så er man useriøs. Ender man i minus så er man useriøs (for da er det jo noe feil med avkommene eller avlshund) og ender man i null akkurat så er man ****** god.

Og ellers er det alltid noen som sitter med fasiten i hånd og vet akkurat hvordan det skal gjøres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@JeanetteH

Det er ikke rom for at det finnes en gylden middelvei da? Vi trenger ikke å materialisere og nedgradere dyrenes egenverdi mer enn hva vi allerede har gjort. I min verden er 10-12 000 kr mer enn nok for normalhunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, fordi vi avler så selektivt at vi skaper flere og flere hunder med bristende mentalitet. Derfor er det et sjansespill med mindre raser med et allerede utfordret genbasseng samtidig som man balanserer på bristepunktet ift mentalitet (man ønsker drift, men ikke alt det negative). Det er dessverre umulig å oppnå med mindre man krysser inn noe nytt og fjerner endel eksteriørkrav.

Jeg synes det er fascinerende at man til de grader kan forenkle, generalisere og skylde på at menneskelig inngripen og selektiv avl er roten til alt som er vondt og fælt i hundeverdenen. Ja, mye av vår higen etter å skape den ultimate rasen har helt klart vært til stor skade for mange raser. Selektering av den opprinnelige uendelig store genpoolen til ca 400 rasevarianter har like klart hatt store ulemper for mangfoldet i hundeverdenen, men på den andre siden kunne vi neppe "operert" med spesialiserte jakthundvarianter, brukshundvarianter familie- og skjødehundvarianter om man ikke hadde selektert.

Like forundret er jeg over at man mentalt, funksjonelt og eksteriørt kan dele hunder i et slags A, B og C-lag med brukshundene på topp med "intelligens og sprut", show-og familiehundene på B-laget og "alle de andre" i gruppe C. Avlens virkelighet er da sannelig mer komplisert enn som så. Ved valg av brukshundkombinasjoner kan avkommet like gjerne havne i en A+ eller A++ klasse som ikke er spesielt ønskelig - og man man få A-hunder som tenderer mot mentaliteten og funksjonaliteten til en show- og familiehund som etter min mening kan være det mest ønskelige for "folk flest". B-varianten, familiehunden kan på sin side ha kvaliteter som gjennomsnittet av brukshundene har.

I tillegg har man variasjoner i avlen som ikke direkte kan relateres til menneskelig avl og som ikke nødvendigvis er like synlige etter noen få hundegenerasjoner. Naturlig evolusjon kalte man det gjerne for endel år tilbake før man hadde dagens kunnskap om f eks epigenetikk og andre kompliserte forhold innen avl som ikke styres via menneskelig inngripen.

Så i sum takk for oppdrettere som gjør et godt forarbeid med å kartlegge kjente arvbare sykdommer hos foreldredyrene, som etter beste evne finner de riktige partnere for sine avlsdyr, som mentaltester egne hunder og sørger for at valpeeiere gjør det samme med sine. Takk til oppdrettere som konkurerer med hundene sine og dermed gir oss valpekjøpere et bredere grunnlag for å vurdere kvaliteten til den bestemte kombinasjonen selv om ingen ting kan forutsies m h t akkurat den valpen som jeg får. Takk til oppdrettere som deltar på utstillinger både innenlands og utenlands og som v h a samtaler med andre oppdrettere og vurdering av andres hunder prøver å skape den beste valpen for akkurat meg. I sum er det denne kunnskapen jeg betaler for når jeg kjøper valp, hadde jeg ikke vært villig til det kunne jeg like gjerne skaffet meg en gratis hund fra et omplasseringssted og ikke ant noe som helst om hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler gladelig noen kroner ekstra for å at oppdretter skal få muligheten til å være like seriøs for andre kull. 15 000 for meg er mye penger, men det er definitivt verdt det når jeg vet hvor mye oppdretter har lagt ned i planer, tester, prøver, veterinær +++, da er i hvert fall sjansen for å få "drømmehunden" litt større enn hos oppdretter som setter på kull på ei tispe som knapt er med en hannhund som er merittert (og da fra utlandet, som for meg er en fjollegreie som ikke sier en dritt om hundens materiale). Jeg har en egen evne til å få mandagshunder, men kanskje jeg neste gang kan få en mandagshund som er født veldig nære 24 ... Nei, så oppdretter må mer enn gjerne sitte igjen med en slant for at jeg skal få det beste!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere

Jeg vet ikke hvor du tar det fra at jeg klassifiserer dyr på den måten, for oss som personer er alle enkeltindivider av hunder viktige, ofte vel så viktige som andre familiemedlemmer. Jeg poengterer simpelthen at noen hunder har viktige samfunnsoppgaver, og i fremtiden vil vi forhåpentligvis se enda flere hunder som fungerer i helsevesen og til nødvending sporarbeid, også av sykdommer m.m. For oss som helhet er de hundene selvfølgelig mer verdt enn de som er sofapotet og turvenn hos familien Hansen. Jeg har mye positivt å si om hundeavl når det gjelder funksjon, men ikke alltid når det gjelder eksteriør. Vi har selektert så ekstremt at vi har avlet oss inn i hjørner, det differensieres mellom raser som har en ørliten forskjell ift øreform, øyestørrelse, uttrykk og pelsfarger. Slikt er bare tull og det er på lang sikt svært skadelig. Det vil alltid dukke opp dyr som er mer utfordrende, uforutsigbare og tildels også syke mentalt sett. Men at vi har avlet frem en veldig stor del av dette er da ingen hemmelighet - noen hunder må leve med livslang frykt og nervøsitet, og er helt avhengige av å komme til spesielle hjem for i det hele tatt å kunne fungere.

At noen stiller ut hundene sier veldig lite om mentalitet og helse, det er en bedømmelse av et resultat basert på eksteriøre mål. Jeg kunne også sagt konstruksjon, men gitt hva enkelte raser har endt opp som virker ikke det som helt tilgivelig å ha med.

Jeg har vel heller aldri lagt noe skjul på hvor viktig velferd og helse hos hundene er for meg, men en sunn og sterk mentalitet faller også inn her. Jeg tror vi får enes om å være uenige på visse punkt, dette blir helt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere

Jeg vet ikke hvor du tar det fra at jeg klassifiserer dyr på den måten, for oss som personer er alle enkeltindivider av hunder viktige, ofte vel så viktige som andre familiemedlemmer. Jeg poengterer simpelthen at noen hunder har viktige samfunnsoppgaver, og i fremtiden vil vi forhåpentligvis se enda flere hunder som fungerer i helsevesen og til nødvending sporarbeid, også av sykdommer m.m. For oss som helhet er de hundene selvfølgelig mer verdt enn de som er sofapotet og turvenn hos familien Hansen. Jeg har mye positivt å si om hundeavl når det gjelder funksjon, men ikke alltid når det gjelder eksteriør. Vi har selektert så ekstremt at vi har avlet oss inn i hjørner, det differensieres mellom raser som har en ørliten forskjell ift øreform, øyestørrelse, uttrykk og pelsfarger. Slikt er bare tull og det er på lang sikt svært skadelig. Det vil alltid dukke opp dyr som er mer utfordrende, uforutsigbare og tildels også syke mentalt sett. Men at vi har avlet frem en veldig stor del av dette er da ingen hemmelighet - noen hunder må leve med livslang frykt og nervøsitet, og er helt avhengige av å komme til spesielle hjem for i det hele tatt å kunne fungere.

At noen stiller ut hundene sier veldig lite om mentalitet og helse, det er en bedømmelse av et resultat basert på eksteriøre mål. Jeg kunne også sagt konstruksjon, men gitt hva enkelte raser har endt opp som virker ikke det som helt tilgivelig å ha med.

Jeg har vel heller aldri lagt noe skjul på hvor viktig velferd og helse hos hundene er for meg, men en sunn og sterk mentalitet faller også inn her. Jeg tror vi får enes om å være uenige på visse punkt, dette blir helt OT.

Ift sporingsarbeid for å avdekke sykdommer så er resultatene så langt ikke særlig overbevisende, da moderne teknologi hele vegen her viser til bedre resultater og koster mindre. Så den delen ift bruk av hund tror jeg nok skrinnlegges etterhvert, selv om TANKEN er fasinerende, spesielt for oss hundenerder.

Vedr mentalitet og utstilling, så har jeg selv måtte spise litt mine egne tidligere oppfatninger der...jeg er i utgangspunktet ikke en utstillingsperson, men drar nå likevel land og strand rundt på utstillinger fordi jeg har en datter som trives med det. Og hunder MÅ være mentalt godt fungerende, med lang lunte, godt gemytt osv, for å evne å holde ut lange dager i en utstillingshall sammen med tusen andre hunder og tobente.Nervøse, engstelige og aggressive hunder faller fort ut. De hundene som ikke har fungert hjemme hos meg, har heller ikke fungert i utstillingssammenheng. Og motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du skriver der om gemytt og utstilling er ihvertfall ingen regel. At de må ha bra gemytt for å nå opp er bare tøv.

Hvor skriver jeg at de må ha bra gemytt FOR Å NÅ OPP??

Jeg skriver at "for å holde ut en hel dag"...

Spesielt de som handles av mange, inkl barna.

Forøvrig har jeg aldri gitt uttrykk for at utstillingsresultater er ensbetydende med at hundene er bra hunder, verken ift eksteriør eller annet. Greit å faktisk lese hva andre skriver før man uttaler seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr mentalitet og utstilling, så har jeg selv måtte spise litt mine egne tidligere oppfatninger der...jeg er i utgangspunktet ikke en utstillingsperson, men drar nå likevel land og strand rundt på utstillinger fordi jeg har en datter som trives med det. Og hunder MÅ være mentalt godt fungerende, med lang lunte, godt gemytt osv, for å evne å holde ut lange dager i en utstillingshall sammen med tusen andre hunder og tobente.Nervøse, engstelige og aggressive hunder faller fort ut. De hundene som ikke har fungert hjemme hos meg, har heller ikke fungert i utstillingssammenheng. Og motsatt.

Det tar 3 min. Halvparten av tiden løper man. Skal man inn senere legger man bikkja inn i bur/bil/inngjerding, det er helt normalt å sove litt iløpet av en lang dag.

Ang JH; der bedømmes ikke hundene, der vurderer man barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor skriver jeg at de må ha bra gemytt FOR Å NÅ OPP??

Jeg skriver at "for å holde ut en hel dag"...

Spesielt de som handles av mange, inkl barna.

Forøvrig har jeg aldri gitt uttrykk for at utstillingsresultater er ensbetydende med at hundene er bra hunder, verken ift eksteriør eller annet. Greit å faktisk lese hva andre skriver før man uttaler seg ;)

Nei,da ble vel både din og min uttalelse litt poengløse For det er jo strengt tatt bare dem som har opp møtetid tidlig og som må vente på finalene som MÅ tilbringe lange dager rundt ringene. De som ikke skal i finalene er jo ferdig rimlig kjapt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT men jeg har ALDRI sett hunden min så sliten som han er etter en dag i utstillingsringen. Føning og stell, reise, ut og inn av ringen, håndtering av fremmede, kontinuerlig fokus, masse fremmede hunder, ikke noe snusing eller avslapping. Som Frk.Nesevis sier nervøse, engstelige og aggresive hunder faller ut (eller burde hvertfall det hvis dommeren har hodet på rett plass). Hvertfall etter min erfaring. Ikke at gode utstillings resultater garanterer deg en mentalt super hund men du får luka vekk de aller værste.

Jeg betalte glatt 15000 for min hund og ville gjort det igjen. Det er en trygghet for meg å ha en oppdretter som legger mye av seg selv og sine krefter i oppdrettet. At ikke alle oppdrettere legger ned det samme arbeidet i et kull synes jeg ikke er et godt argument for at de som ønsker å gjøre det skal moderere seg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, @Trillian. Det er godt at du får verdi for pengene da. Å teste mentalitet er en møysommelig affære, og normale hunder skal da kunne oppholde seg på steder med andre dyr og flere mennesker? Fokuset er jo på deg, uansett (rettere sagt, det bør det være). Det er riktignok mange inntrykk og lukter, akkurat som om man er på Gardermoen, men det er nå ikke normalt å ha en 100 % konsentrert hund som ikke får sitte eller ligge i hele 7 timer. De fleste lar hundene ligge i bur så de kan slappe av.

Og håndtering er nå en gang en treningsssak, man kan være nokså cocoloco og likevel tåle å bli sjekket tenner på. Mentalitet er ganske mye mer enn bare disse små enkeltmomentene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har sagt at man ikke skal legge ned arbeid i et kull? Det går da fint an å legge ned solid arbeid i et kull uten at man skal ta flere tusen kroner ekstra for det. Mange sier de avler for hunderasens skyld, ikke for sin egen skyld. Men man skal liksom allikevel ha betalt for det "dugnadsarbeidet" man påstår man gjør for hunderasen? Mye motsigelser...

Ser enda ingen grunn til at en "normalbruks"-hund med kullstørrelser på 4-6 valper/kullet skal koste mer enn 10-12 tusen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar 3 min. Halvparten av tiden løper man. Skal man inn senere legger man bikkja inn i bur/bil/inngjerding, det er helt normalt å sove litt iløpet av en lang dag.

Ang JH; der bedømmes ikke hundene, der vurderer man barna.

Men hundene deltar hele tiden..selv om de ikke vurderes.

men -men - du vet jo best som alltid - så da skal jeg ikke forstyrre mer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, @Trillian. Det er godt at du får verdi for pengene da. Å teste mentalitet er en møysommelig affære, og normale hunder skal da kunne oppholde seg på steder med andre dyr og flere mennesker? Fokuset er jo på deg, uansett (rettere sagt, det bør det være). Det er riktignok mange inntrykk og lukter, akkurat som om man er på Gardermoen, men det er nå ikke normalt å ha en 100 % konsentrert hund som ikke får sitte eller ligge i hele 7 timer. De fleste lar hundene ligge i bur så de kan slappe av.

Og håndtering er nå en gang en treningsssak, man kan være nokså cocoloco og likevel tåle å bli sjekket tenner på. Mentalitet er ganske mye mer enn bare disse små enkeltmomentene.

Jeg mener jo ikke at en dag i utstillingsringen er jevngodt med å mentalteste hunden, jeg bare sier at man får luka vekk de mest ustabile hundene. De som nok heller ikke hadde klart seg en dag på Gardemoen, som jeg er helt enig i at alle hunder burde tåle men som desverre ikke alle gjør. Jeg mener heller at hunden ikke skal få slappe av iløpet av en hel dag i utstillingsringen, men det er mer enn tre minutter totalt med jobbing og konsentrasjon iløpet av en utstilling. Hvertfall for meg og min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har sagt at man ikke skal legge ned arbeid i et kull? Det går da fint an å legge ned solid arbeid i et kull uten at man skal ta flere tusen kroner ekstra for det. Mange sier de avler for hunderasens skyld, ikke for sin egen skyld. Men man skal liksom allikevel ha betalt for det "dugnadsarbeidet" man påstår man gjør for hunderasen? Mye motsigelser...

Ser enda ingen grunn til at en "normalbruks"-hund med kullstørrelser på 4-6 valper/kullet skal koste mer enn 10-12 tusen.

Jeg har ingen problemer med å betale mer for en oppdretter jeg kan være trygg på gir det lille ekstra i sitt oppdrett. Jeg forventer ikke at folk skal jobbe gratis, selv om de brenner for det de gjør.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...