Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er veldig nysgjerrig på denne rasen, men synes det er litt vanskelig å finne informasjon på nett om hvordan det er å leve med en lundehund i praksis, hvordan er temperament og gemytt, trenbarhet, lyd og så videre. Jeg vet jo det er noen lundehundeiere her inne, så jeg spør like gjerne her jeg!

De har jo vært avlet frem som jakthunder, hvor mye jaktinnstinkt er det i lundehunden i dag? Hvordan er de å ha løse? Er det mye lyd? Jeg har hørt at de er vriene å få husrene, stemmer det? Jeg er egentlig interessert i det meste som er å vite, er så utrolig fascinert av rasen! De virker som hardføre, små hunder som er ypperlige turkamerater og kompiser :)

Skrevet

Har bare hatt erfaring med en og den var det lite lyd i og hadde grei radius. Foruten når vorsteh tispa jeg hadde da skulle ut å løøøpe han ville gjerne løpe fort han å. Vet ingen ting om husreinhet. Mener eier hadde vært konsekvent i forhold til bjeffing og at det hadde fungert bra. Jeg å liker rasen godt og skriver el mest for å følge med her og vite mer. Skal jeg gå til noe annet kan det godt være en Lundehund

Skrevet

Hvis du går inn på denne linken, så får du se min erfaring med Lundehund så langt. Der er det også mange andre med Lundehund som har kommentert og hvertall et par av disse har laget egen tråd til sine hunder :)

http://hundesonen.no/forum/topic/75829-liam-norsk-lundehund/

Når det kommer til jaktinnstinkt, vil jeg nok heller si de er samlere enn noe annet. Ja, Liam jager en fugl i ny og ned, men med liten radius. Dette bør nok noen som har mer erfaring med voksne Lundehunder utdype litt mer, da min bare er 14 uker enda :)

Skrevet

Jeg vil si lundehunden er mer en sanker enn en jeger. De beste lundehundene skulle verken drepe eller skade byttet, og det er nok noe som sitter i ennå. Smågnagere skal dog ikke føle seg for trygge! Men de gikk jo løse i bygda, så hunder som jagde sau ble nok neppe gamle. Mine lundehunder har i hvert fall ikke dratt i vei etter verken rådyr, elg eller hare, selv om de har hatt muligheten. Noen boff, muligens. Uansett har de nokså liten radius, er min erfaring. De kommer kanskje ikke med en gang, men de stikker normalt ikke langt. Nå har jeg bare hatt tisper. Hannhunder kan jo ha litt større rekkevidde uavhengig av rase.

For ja, de kan ha lyd. De fleste vil nok varsle om man får besøk, men ut over det varierer det en hel del hvor mye de føler behov for å "kommentere" omgivelsene. Hun jeg har nå er atskillig mer snakkesalig enn den forrige jeg hadde, men også hun lar seg som regel avlede og bestikke. Jeg er mest vant med whippets, og sammenlignet med dem er hun nokså gneldrete - men det går rette veien, spesielt nå som hun ikke har valper å passe på lenger!

Renslighet kan visst være en utfordring for noen. Begge mine har vært omplasseringer som har vært rimelig stuereine. Men ja, signalene de gir om at de vil ut er temmelig minimale. Det lønner seg å være i forkant og få inn gode rutiner, men da fungerer det aldeles utmerket.

Trening? Vel, med positive metoder kan man få til en hel del, men jeg tror ikke jeg ville satset på lundehund om lydighetstitler var førsteprioritet. De er jo avlet for å jobbe nokså selvstendig, om enn i nærheten av eieren, og de har vel en viss naturlig skepsis som nok var hensiktsmessig i lundeura - dumdristighet lønner seg ikke i sånt terreng!

Det er veldig vanskelig å sette ord på hva det er med lundehunden som gjør den så spesiell for oss som har oppdaget den. Den kom litt tilfeldig inn i mitt liv, men den blir nok værende! De har så mange uttrykk, og samtidig som de kan leses som en åpen bok, er det noe uutgrunnelig ved dem som er veldig fascinerende. At de er en levende del av vår kulturarv gjør det bare enda mer meningsfullt å dele livet sitt med dem.

Skrevet

Kan jo skrive min erfaring etter 10 år med rasen :ahappy:

Den første bjeffa lite og han var så godt som husren. Kunne markere inne ved løpetid i nabolaget, men ellers gjorde han sånt ute. Han var en ulydig rakker, men det er fordi mamma og pappa hadde han de to første årene og han levde akkurat som han ville. Ikke stor radius løs, men kom ikke på innkalling. Han var verdens snilleste mot alt av dyr. Krummet ikke et hårstrå på hverken rotte eller katt. Ikke et fnugg av jaktinnstinkt, heller ingen sanking.

Hun vi har nå bjeffer mange ganger om dagen (kun på lyder da, men det blir litt av det når man bor i hus med flere leiligheter), og er alt annet enn husren. Hun tisser inne som den største selvfølge og vi tørker etter henne daglig. Vi har prøvd absolutt alt for å få henne husren, uten at det synker inn. jeg tror det eneste som kunne løst det var om hun hadde mulighet for å gå ut 24/7.
Hun er lydig, kommer uten unntak alltid på innkalling, har veldig liten radius. Slitsomt liten radius faktisk, for hun henger bare rundt føttene. Lett å jobbe med og elsker å bruke hodet. Ingen jaktinnstinkt og aldri sett henne prøve sanke noe som helst.

Så vedr bjeffing og husrenhet har jeg erfaring i begge ender av skalaen rett og slett. Begge mine har vært ultimate turhunder som går på uansett terreng, lengde osv. Og selv om de er små så kommer de seg lett fram, fordi det ligger i dem å finne måter å komme seg fram på.

Som bardmand sier, så er det vanskelig å sette ord på hva som gjør den så spesiell. Jeg vet bare at fra den dagen jeg så lundehunden i en hundebok, så visste jeg at det var rasen for meg. Og nå kan jeg ikke leve uten den! De har det lille ekstra som jeg ikke har sett i noen annen rase, men hva dette lille ekstra er aner jeg ikke. Det er bare noe som gjør at hverdagen ikke er fullkommen uten en lundehund.

Rop ut om du er i Trondheim en gang, så skal du få møte verdens herligste lille frøken, som sjarmerer alle i senk :wub:
10410135_10152655632546293_3656827079736

10393812_10152530432976293_9209486724362

Skrevet

Takk for svar! Jeg synes de er nydelige, sjarmerende og veldig spesielle, er fryktelig fascinert. Men det er et par ting som nok ikke gjør det aktuelt med lundehund, i alle fall ikke så lenge jeg er sammen med nåværende samboer, så jeg tror nok jeg må fortsette å være fascinert på avstand ... Men jeg vil gjerne hilse på en gang jeg er i Trondheim, @Sanne :D Har familie der, så det hender med jevne mellomrom!

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar! Jeg synes de er nydelige, sjarmerende og veldig spesielle, er fryktelig fascinert. Men det er et par ting som nok ikke gjør det aktuelt med lundehund, i alle fall ikke så lenge jeg er sammen med nåværende samboer, så jeg tror nok jeg må fortsette å være fascinert på avstand ... Men jeg vil gjerne hilse på en gang jeg er i Trondheim, @Sanne :D Har familie der, så det hender med jevne mellomrom!

Bare rop ut :ahappy:

"Tær" tror jeg det heter ;)

Hahaha! :D Men det er faktisk også en greie for meg! Jeg liker ikke labbene på andre raser, ser så små og rare ut! :P

Skrevet

Balder er en snill og rolig hund på 8 mnd. Han er smart, og glad i å trene, vi har brukt klikker på ham. Hvorvidt han er så lydig per definisjon er jeg litt i tvil om, men han prøver i hvertfall hva som helst så lenge han kan få en godbit og det må vel være et godt tegn.

Han er helt stuerein, og murrer/bjeffer når han vil ut. Han bjeffer også når han hører nabohunden bjeffe gjennom vinduet, og når han ser andre hunder som er ute og går tur mens han står oppe på verandaen, det kan være litt slitsomt. Ellers lager han masse rare lyder, snøfter, "maler", murrer, synger etc. Jeg har aldri møtt en hund med så rikt "språk" før :-)

Alle lundehunder jeg har møtt så langt har vært rolige og vennlige, og gått fint i lag med andre hunder. Når vi er ute og går om kvelden er det veldig mange som vil hilse på, og Balder er glad i folk og vennlig mot alle. Han vil gjerne hilse på andre hunder også, og kan være litt innpåsliten med dem fordi han er så nysgjerrig.

Det jeg synes er spesielt fint med lundehunden er at den har en veldig håndterbar størrelse samtidig som den er en "vanlig" hund og ikke en pyntehund eller en veskehund. Og så er det litt artig at den er så sjelden, og fint å kunne bidra til å ta vare på en rase som trenger det.

fj%C3%A6ra_smines7.jpg

Hvor skal vi gjemme denne skatten, mon tro?

  • Like 3
Skrevet

Hvor nærhetssøkende er de? Er det kosehunder som vil bo under huden din (som mynder) eller?

Hvordan går de sammen med katter?

Liker de vær og vind? Er de badenymfer?

Skrevet

Lundehund :wub: En rase jeg får mer og mer sansen for + at jeg synes det er viktig å ta vare på de norske rasene (kanskje spesielt de som er litt sjeldne) :heart:

Skrevet

Jeg og Mozza ønsker oss en lundehund! :wub:

Hvis/når jeg skal ha røytehund, så må det nesten bare bli en sånn. Rett og slett.

De jeg kjenner er som du sier, ukompliserte og hardføre små hunder som er ypperlige turkamerater og kompiser. De kan bjeffe litt, spesielt når de er flere sammen, men jeg synes ikke de gneldrer helt ekstremt heller. Jeg kjenner bare to da, men begge er helt ukompliserte å ha løse.

Skrevet

Hvordan er de i gemyttet? Er de over i den milde skalaen eller mer over i den skarpe eller noe midt i mellom?

Midt imellom vil jeg si. Shensi er veldig mild, mens Ulrik var midt imellom :) Alle andre lundehunder jeg har møtt har vært alt fra mild til midt imellom.

Hvor nærhetssøkende er de? Er det kosehunder som vil bo under huden din (som mynder) eller?

Hvordan går de sammen med katter?

Liker de vær og vind? Er de badenymfer?

Det er definitivt kosehunder! Shensi bor under huden min :wub: Hun ligger alltid inntil! Ulrik var ikke like glad i å ligge inntil fordi han ble for varm, men han var en skikkelig kosehund han også.

De går godt overens med katter. Shensi er ikke så glad i katter lenger, men det er fordi vi passet en for et par år siden som drev å fløy på henne uten grunn. Før vi passet han så lå hun sammen med kattene våre hele tiden!

Det er værsterke hunder! Ingen utpregede badenymfer nei :lol: Jeg har hørt om et par lundehunder som liker å bade. Begge mine har vasset/svømt bittelitt, men da skal det være varmt.

263885_10150310285336293_4803797_n.jpg?o

268255_10150310291391293_6973892_n.jpg?o

285013_10150315312946293_2398394_n.jpg?o

267435_10150310287316293_4045840_n.jpg?o

1930237_72694226292_741463_n.jpg?oh=8d48

1934925_79657331292_7508182_n.jpg?oh=c3a

1934925_79665626292_464716_n.jpg?oh=d52a

  • Like 5
Skrevet

Åh, jeg har så FRYKTELIG lyst på en lundehund! De er bare så fine!! Takk for at dere deler!

Skrevet

Jeg vet ikke helt om "mild" eller "skarp" er kategorier som riktig fungerer for sånne primitive hunder som lundehunder vel må sies å være. Så lenge de føler seg trygge og i kontroll over situasjonen er de stort sett omgjengeligheten selv, mens usikre lundehunder nok kan finne på å vise en "surere" side. God sosialisering og miljøtrening er viktig for alle hunder, men ikke minst viktig for primitive raser.

Min gamle Shiba var først litt redd for kaninene mine, men etterhvert gikk det bedre:

shiba_balder_snuser.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...