Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehund


Aya
 Share

Recommended Posts

Jeg er veldig nysgjerrig på denne rasen, men synes det er litt vanskelig å finne informasjon på nett om hvordan det er å leve med en lundehund i praksis, hvordan er temperament og gemytt, trenbarhet, lyd og så videre. Jeg vet jo det er noen lundehundeiere her inne, så jeg spør like gjerne her jeg!

De har jo vært avlet frem som jakthunder, hvor mye jaktinnstinkt er det i lundehunden i dag? Hvordan er de å ha løse? Er det mye lyd? Jeg har hørt at de er vriene å få husrene, stemmer det? Jeg er egentlig interessert i det meste som er å vite, er så utrolig fascinert av rasen! De virker som hardføre, små hunder som er ypperlige turkamerater og kompiser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt erfaring med en og den var det lite lyd i og hadde grei radius. Foruten når vorsteh tispa jeg hadde da skulle ut å løøøpe han ville gjerne løpe fort han å. Vet ingen ting om husreinhet. Mener eier hadde vært konsekvent i forhold til bjeffing og at det hadde fungert bra. Jeg å liker rasen godt og skriver el mest for å følge med her og vite mer. Skal jeg gå til noe annet kan det godt være en Lundehund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du går inn på denne linken, så får du se min erfaring med Lundehund så langt. Der er det også mange andre med Lundehund som har kommentert og hvertall et par av disse har laget egen tråd til sine hunder :)

http://hundesonen.no/forum/topic/75829-liam-norsk-lundehund/

Når det kommer til jaktinnstinkt, vil jeg nok heller si de er samlere enn noe annet. Ja, Liam jager en fugl i ny og ned, men med liten radius. Dette bør nok noen som har mer erfaring med voksne Lundehunder utdype litt mer, da min bare er 14 uker enda :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si lundehunden er mer en sanker enn en jeger. De beste lundehundene skulle verken drepe eller skade byttet, og det er nok noe som sitter i ennå. Smågnagere skal dog ikke føle seg for trygge! Men de gikk jo løse i bygda, så hunder som jagde sau ble nok neppe gamle. Mine lundehunder har i hvert fall ikke dratt i vei etter verken rådyr, elg eller hare, selv om de har hatt muligheten. Noen boff, muligens. Uansett har de nokså liten radius, er min erfaring. De kommer kanskje ikke med en gang, men de stikker normalt ikke langt. Nå har jeg bare hatt tisper. Hannhunder kan jo ha litt større rekkevidde uavhengig av rase.

For ja, de kan ha lyd. De fleste vil nok varsle om man får besøk, men ut over det varierer det en hel del hvor mye de føler behov for å "kommentere" omgivelsene. Hun jeg har nå er atskillig mer snakkesalig enn den forrige jeg hadde, men også hun lar seg som regel avlede og bestikke. Jeg er mest vant med whippets, og sammenlignet med dem er hun nokså gneldrete - men det går rette veien, spesielt nå som hun ikke har valper å passe på lenger!

Renslighet kan visst være en utfordring for noen. Begge mine har vært omplasseringer som har vært rimelig stuereine. Men ja, signalene de gir om at de vil ut er temmelig minimale. Det lønner seg å være i forkant og få inn gode rutiner, men da fungerer det aldeles utmerket.

Trening? Vel, med positive metoder kan man få til en hel del, men jeg tror ikke jeg ville satset på lundehund om lydighetstitler var førsteprioritet. De er jo avlet for å jobbe nokså selvstendig, om enn i nærheten av eieren, og de har vel en viss naturlig skepsis som nok var hensiktsmessig i lundeura - dumdristighet lønner seg ikke i sånt terreng!

Det er veldig vanskelig å sette ord på hva det er med lundehunden som gjør den så spesiell for oss som har oppdaget den. Den kom litt tilfeldig inn i mitt liv, men den blir nok værende! De har så mange uttrykk, og samtidig som de kan leses som en åpen bok, er det noe uutgrunnelig ved dem som er veldig fascinerende. At de er en levende del av vår kulturarv gjør det bare enda mer meningsfullt å dele livet sitt med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo skrive min erfaring etter 10 år med rasen :ahappy:

Den første bjeffa lite og han var så godt som husren. Kunne markere inne ved løpetid i nabolaget, men ellers gjorde han sånt ute. Han var en ulydig rakker, men det er fordi mamma og pappa hadde han de to første årene og han levde akkurat som han ville. Ikke stor radius løs, men kom ikke på innkalling. Han var verdens snilleste mot alt av dyr. Krummet ikke et hårstrå på hverken rotte eller katt. Ikke et fnugg av jaktinnstinkt, heller ingen sanking.

Hun vi har nå bjeffer mange ganger om dagen (kun på lyder da, men det blir litt av det når man bor i hus med flere leiligheter), og er alt annet enn husren. Hun tisser inne som den største selvfølge og vi tørker etter henne daglig. Vi har prøvd absolutt alt for å få henne husren, uten at det synker inn. jeg tror det eneste som kunne løst det var om hun hadde mulighet for å gå ut 24/7.
Hun er lydig, kommer uten unntak alltid på innkalling, har veldig liten radius. Slitsomt liten radius faktisk, for hun henger bare rundt føttene. Lett å jobbe med og elsker å bruke hodet. Ingen jaktinnstinkt og aldri sett henne prøve sanke noe som helst.

Så vedr bjeffing og husrenhet har jeg erfaring i begge ender av skalaen rett og slett. Begge mine har vært ultimate turhunder som går på uansett terreng, lengde osv. Og selv om de er små så kommer de seg lett fram, fordi det ligger i dem å finne måter å komme seg fram på.

Som bardmand sier, så er det vanskelig å sette ord på hva som gjør den så spesiell. Jeg vet bare at fra den dagen jeg så lundehunden i en hundebok, så visste jeg at det var rasen for meg. Og nå kan jeg ikke leve uten den! De har det lille ekstra som jeg ikke har sett i noen annen rase, men hva dette lille ekstra er aner jeg ikke. Det er bare noe som gjør at hverdagen ikke er fullkommen uten en lundehund.

Rop ut om du er i Trondheim en gang, så skal du få møte verdens herligste lille frøken, som sjarmerer alle i senk :wub:
10410135_10152655632546293_3656827079736

10393812_10152530432976293_9209486724362

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg synes de er nydelige, sjarmerende og veldig spesielle, er fryktelig fascinert. Men det er et par ting som nok ikke gjør det aktuelt med lundehund, i alle fall ikke så lenge jeg er sammen med nåværende samboer, så jeg tror nok jeg må fortsette å være fascinert på avstand ... Men jeg vil gjerne hilse på en gang jeg er i Trondheim, @Sanne :D Har familie der, så det hender med jevne mellomrom!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg synes de er nydelige, sjarmerende og veldig spesielle, er fryktelig fascinert. Men det er et par ting som nok ikke gjør det aktuelt med lundehund, i alle fall ikke så lenge jeg er sammen med nåværende samboer, så jeg tror nok jeg må fortsette å være fascinert på avstand ... Men jeg vil gjerne hilse på en gang jeg er i Trondheim, @Sanne :D Har familie der, så det hender med jevne mellomrom!

Bare rop ut :ahappy:

"Tær" tror jeg det heter ;)

Hahaha! :D Men det er faktisk også en greie for meg! Jeg liker ikke labbene på andre raser, ser så små og rare ut! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder er en snill og rolig hund på 8 mnd. Han er smart, og glad i å trene, vi har brukt klikker på ham. Hvorvidt han er så lydig per definisjon er jeg litt i tvil om, men han prøver i hvertfall hva som helst så lenge han kan få en godbit og det må vel være et godt tegn.

Han er helt stuerein, og murrer/bjeffer når han vil ut. Han bjeffer også når han hører nabohunden bjeffe gjennom vinduet, og når han ser andre hunder som er ute og går tur mens han står oppe på verandaen, det kan være litt slitsomt. Ellers lager han masse rare lyder, snøfter, "maler", murrer, synger etc. Jeg har aldri møtt en hund med så rikt "språk" før :-)

Alle lundehunder jeg har møtt så langt har vært rolige og vennlige, og gått fint i lag med andre hunder. Når vi er ute og går om kvelden er det veldig mange som vil hilse på, og Balder er glad i folk og vennlig mot alle. Han vil gjerne hilse på andre hunder også, og kan være litt innpåsliten med dem fordi han er så nysgjerrig.

Det jeg synes er spesielt fint med lundehunden er at den har en veldig håndterbar størrelse samtidig som den er en "vanlig" hund og ikke en pyntehund eller en veskehund. Og så er det litt artig at den er så sjelden, og fint å kunne bidra til å ta vare på en rase som trenger det.

fj%C3%A6ra_smines7.jpg

Hvor skal vi gjemme denne skatten, mon tro?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og Mozza ønsker oss en lundehund! :wub:

Hvis/når jeg skal ha røytehund, så må det nesten bare bli en sånn. Rett og slett.

De jeg kjenner er som du sier, ukompliserte og hardføre små hunder som er ypperlige turkamerater og kompiser. De kan bjeffe litt, spesielt når de er flere sammen, men jeg synes ikke de gneldrer helt ekstremt heller. Jeg kjenner bare to da, men begge er helt ukompliserte å ha løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er de i gemyttet? Er de over i den milde skalaen eller mer over i den skarpe eller noe midt i mellom?

Midt imellom vil jeg si. Shensi er veldig mild, mens Ulrik var midt imellom :) Alle andre lundehunder jeg har møtt har vært alt fra mild til midt imellom.

Hvor nærhetssøkende er de? Er det kosehunder som vil bo under huden din (som mynder) eller?

Hvordan går de sammen med katter?

Liker de vær og vind? Er de badenymfer?

Det er definitivt kosehunder! Shensi bor under huden min :wub: Hun ligger alltid inntil! Ulrik var ikke like glad i å ligge inntil fordi han ble for varm, men han var en skikkelig kosehund han også.

De går godt overens med katter. Shensi er ikke så glad i katter lenger, men det er fordi vi passet en for et par år siden som drev å fløy på henne uten grunn. Før vi passet han så lå hun sammen med kattene våre hele tiden!

Det er værsterke hunder! Ingen utpregede badenymfer nei :lol: Jeg har hørt om et par lundehunder som liker å bade. Begge mine har vasset/svømt bittelitt, men da skal det være varmt.

263885_10150310285336293_4803797_n.jpg?o

268255_10150310291391293_6973892_n.jpg?o

285013_10150315312946293_2398394_n.jpg?o

267435_10150310287316293_4045840_n.jpg?o

1930237_72694226292_741463_n.jpg?oh=8d48

1934925_79657331292_7508182_n.jpg?oh=c3a

1934925_79665626292_464716_n.jpg?oh=d52a

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om "mild" eller "skarp" er kategorier som riktig fungerer for sånne primitive hunder som lundehunder vel må sies å være. Så lenge de føler seg trygge og i kontroll over situasjonen er de stort sett omgjengeligheten selv, mens usikre lundehunder nok kan finne på å vise en "surere" side. God sosialisering og miljøtrening er viktig for alle hunder, men ikke minst viktig for primitive raser.

Min gamle Shiba var først litt redd for kaninene mine, men etterhvert gikk det bedre:

shiba_balder_snuser.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...