Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker atletisk, smidig og førerorientert hund :)


Anki
 Share

Recommended Posts

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så va

Jeg sliter litt med å forstå hva som menes med skarphet her... Det er tydelig at vi legger forskjellige ting i begrepet

Litt kommentarer til diskusjonen generelt: Sheltie og mudi er to vidt forskjellige raser. Og lydnivå er vel kanskje noe av det de har felles, ellers er de fryktelig ulike. Om man bør aldri tro at en

Jeg tenker litt sånn at ingen hund er vel førerorientert sånn helt av seg selv, nødvendigvis. Eller schæferne til @Margrete er vel to store mammadalter, uten at det gjør schæferen til noen utpreget enkel hund av den grunn. Scilosen min som ikke kan noe som helst og jakter innimellom er mye enklere, likevel. Altså, schæferne er supersnille, de er bare veldig mye :P

Tinka vår forvokste phalene, er den desidert enkleste hunden jeg noen gang har hatt i hus. Bjeffer skjelden, er ekstremt førerorientert (hun går FOOOOOT i et eneste kjør), eller er en grusom tiggerfant, alt ettersom hvordan man ser det. Hun er seks kilo, superrask og tar seg fram over alt. Urenlurenhimmelturen og fjellgeita spretter opp og ned og hit og dit. Er det et litt høyt sprang, er hun jo enkel å vippe opp :) Men altså, den førerorientertheten vet jeg ikke helt om jeg nødvendigvis setter pris på alltid :lol:

Alle våre hunder er jo og har alltid vært rundt oss på tur. Innkalling er det jo lurt å lære en hund du ønsker å ha løs, men det må da ikke være en gjeterhund av den grunn? Drodler egentlig bare her. Har ingen bastante meninger.

Ja, mine hunder bjeffer lite. Det er visst ikke så rasetypisk for phalenen, men hun er iallfall ingen gneldrebikkje. Hun er igrunnen bare glad. Alltid :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn at ingen hund er vel førerorientert sånn helt av seg selv, nødvendigvis. Eller schæferne til @Margrete er vel to store mammadalter, uten at det gjør schæferen til noen utpreget enkel hund av den grunn. Scilosen min som ikke kan noe som helst og jakter innimellom er mye enklere, likevel. Altså, schæferne er supersnille, de er bare veldig mye :P

Tinka vår forvokste phalene, er den desidert enkleste hunden jeg noen gang har hatt i hus. Bjeffer skjelden, er ekstremt førerorientert (hun går FOOOOOT i et eneste kjør), eller er en grusom tiggerfant, alt ettersom hvordan man ser det. Hun er seks kilo, superrask og tar seg fram over alt. Urenlurenhimmelturen og fjellgeita spretter opp og ned og hit og dit. Er det et litt høyt sprang, er hun jo enkel å vippe opp :) Men altså, den førerorientertheten vet jeg ikke helt om jeg nødvendigvis setter pris på alltid :lol:

Alle våre hunder er jo og har alltid vært rundt oss på tur. Innkalling er det jo lurt å lære en hund du ønsker å ha løs, men det må da ikke være en gjeterhund av den grunn? Drodler egentlig bare her. Har ingen bastante meninger.

Ja, mine hunder bjeffer lite. Det er visst ikke så rasetypisk for phalenen, men hun er iallfall ingen gneldrebikkje. Hun er igrunnen bare glad. Alltid :D

Nå ble jeg litt i tvil om hva førerorientert egentlig betyr. For jeg tenker ikke på det som at hunden alltid er i hælene/er mammadalt, men mer at hunden vet hvor eieren er og er "med" liksom. Jeg merker vanvittig stor forskjell på dette på den nåværende og den forrige hunden min. Den forrige hunden var en korthåret collie, mens den nåværende er en working kelpie. Den nåværende er vill og gærn og alt det en på 7 mnd skal være, men hun stikker ikke av og hun opptatt av meg selv om hun ikke fotfølger meg. Hun er var på alle bevegelser jeg gjør og beveger seg hele tiden i forhold til meg. Den forrige hunden var ganske førerorientert, men ikke på langt nær sånn som henne jeg har nå. Allikevel var det collien som gikk mest i veien. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men jeg føler meg mer "i ett" med en førerorientert hund. Men altså .. dette med definisjoner av sånne "uoffisielle" begreper er vanskelig siden alle har hver sin definisjon :)

Og bare for å ha sagt det så høres (og ser) phalenen din ut som en veldig flott hund :D og jeg er enig i at det ikke er nødt til å være en gjeterhund for å være løs på tur :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn at ingen hund er vel førerorientert sånn helt av seg selv, nødvendigvis. Eller schæferne til @Margrete er vel to store mammadalter, uten at det gjør schæferen til noen utpreget enkel hund av den grunn. Scilosen min som ikke kan noe som helst og jakter innimellom er mye enklere, likevel. Altså, schæferne er supersnille, de er bare veldig mye :P

Tinka vår forvokste phalene, er den desidert enkleste hunden jeg noen gang har hatt i hus. Bjeffer skjelden, er ekstremt førerorientert (hun går FOOOOOT i et eneste kjør), eller er en grusom tiggerfant, alt ettersom hvordan man ser det. Hun er seks kilo, superrask og tar seg fram over alt. Urenlurenhimmelturen og fjellgeita spretter opp og ned og hit og dit. Er det et litt høyt sprang, er hun jo enkel å vippe opp :) Men altså, den førerorientertheten vet jeg ikke helt om jeg nødvendigvis setter pris på alltid :lol:

Alle våre hunder er jo og har alltid vært rundt oss på tur. Innkalling er det jo lurt å lære en hund du ønsker å ha løs, men det må da ikke være en gjeterhund av den grunn? Drodler egentlig bare her. Har ingen bastante meninger.

f

Ja, mine hunder bjeffer lite. Det er visst ikke så rasetypisk for phalenen, men hun er iallfall ingen gneldrebikkje. Hun er igrunnen bare glad. Alltid :D

Takk for tankedeling :) Er vel ikke akkurat på grunn av innkalling at jeg vil ha gjeterhund da, men fordi jeg både liker utseendet på mange av de, pluss at jeg vil ha en hund som vil jobbe med meg. Men vet godt at det er andre hunder som også er førerorienterte. F.eks mange retrievere. :)

Litt off topic, men husker at du var aktiv i tråden jeg postet for lenge siden om kokonien. Husker du sa at du hadde en som lignet, og ser at du skriver det på profilen din nå. Har du gjort noen research? Er hun en kokoni, eller er det bare for gøy? :) Jeg synes de er så fine, men kan ikke tenke meg å importere. Og de er jo ikke godkjente utenfor Hellas heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg litt i tvil om hva førerorientert egentlig betyr. For jeg tenker ikke på det som at hunden alltid er i hælene/er mammadalt, men mer at hunden vet hvor eieren er og er "med" liksom. Jeg merker vanvittig stor forskjell på dette på den nåværende og den forrige hunden min. Den forrige hunden var en korthåret collie, mens den nåværende er en working kelpie. Den nåværende er vill og gærn og alt det en på 7 mnd skal være, men hun stikker ikke av og hun opptatt av meg selv om hun ikke fotfølger meg. Hun er var på alle bevegelser jeg gjør og beveger seg hele tiden i forhold til meg. Den forrige hunden, som var en korthåret collie, var også ganske førerorientert, men ikke på langt nær sånn som henne jeg har nå. Allikevel var det collien som gikk mest i veien. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men jeg føler meg mer "i ett" med en førerorientert hund. Men altså .. dette med definisjoner av sånne "uoffisielle" begreper er vanskelig siden alle har hver sin definisjon :)

Og bare for å ha sagt det så høres (og ser) phalenen din ut som en veldig flott hund :D og jeg er enig i at det ikke er nødt til å være en gjeterhund for å være løs på tur :)

Jeg oppfatter begrepet på samme måte som deg :) Men hvor har dere plukket opp dette med innkalling og løs på tur, i den sammenhengen? Det har jeg ikke skrevet noe om ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppfatter begrepet på samme måte som deg :) Men hvor har dere plukket opp dette med innkalling og løs på tur, i den sammenhengen? Det har jeg ikke skrevet noe om ;)

Hehe.. jeg plukket det opp fra @ida , har ikke lest resten av tråden (nesten ikke iallfall) :icon_redface: Og jeg er helt enig med deg i at gjeterhunder er veldig fine! Men jeg er kanskje ikke så objektiv.. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tankedeling :) Er vel ikke akkurat på grunn av innkalling at jeg vil ha gjeterhund da, men fordi jeg både liker utseendet på mange av de, pluss at jeg vil ha en hund som vil jobbe med meg. Men vet godt at det er andre hunder som også er førerorienterte. F.eks mange retrievere. :)

Litt off topic, men husker at du var aktiv i tråden jeg postet for lenge siden om kokonien. Husker du sa at du hadde en som lignet, og ser at du skriver det på profilen din nå. Har du gjort noen research? Er hun en kokoni, eller er det bare for gøy? :) Jeg synes de er så fine, men kan ikke tenke meg å importere. Og de er jo ikke godkjente utenfor Hellas heller.

Hahaha, nei det er ikke hun jeg har lagt ut bilder av de siste dagene, men hannen min som er støttekontakt for en som er veldig glad i ham nå om dagen og dermed ikke med på bildene. Glemte at jeg tullet med den kokonigreia, jeg. Vi fant ham jo på gaten og aner ikke hva han er. Men han ser prikk lik ut som en av de kokoniene jeg googlet, så det var vel derfor. Jeg har altså løyet på meg en nesten godkjent rasehund! Men fin er han. Og akkurat passe førerorientert uten å kunne gå fôt, ja noe særlig, da :P Det er han som dekker oppi mosen på nicket mitt :)

Jeg oppfatter begrepet på samme måte som deg :) Men hvor har dere plukket opp dette med innkalling og løs på tur, i den sammenhengen? Det har jeg ikke skrevet noe om ;)

Det var det jeg som fant på. Finner visst på mye om dagen. Tenkte bare at det var naturlig at en førerorientert hund kom på innkalling og var enkel å ha løs og at ikke noe av dette kommer av seg selv :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt skremt av denne artikkelen, som påstår at de bjeffer MYE: http://polonabonac.com/?p=3338

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så var hun veldig overrasket over at hundene var så hyggelige og omgjengelige. Når Harly stemplet henne i magen med en leke i munnen var første reaksjon om han bet eller om det gikk an å ta på han?

(For ordens skyld, Harly bød opp til lek! :) )

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så var hun veldig overrasket over at hundene var så hyggelige og omgjengelige. Når Harly stemplet henne i magen med en leke i munnen var første reaksjon om han bet eller om det gikk an å ta på han?

(For ordens skyld, Harly bød opp til lek! :) )

Det der tror jeg er en veldig viktig forskjell.

@Anki : Hvis du skaffer deg Mudi i Norge så får du ikke samme type Mudi som i resten av Europa (da spesielt øst, siden det er der den kommer fra). Der er det generelt mye mer lyd siden de er mer opptatt av vokt. Sigerdriva er jo den som har importert (og avlet) de fleste Mudiene til Norge, og jeg har inntrykk av at hun vil ha brukshunder, men at de samtidig skal være håndterlige og omgjengelige. Til tross for voktergenet i den. Så de er nok ikke like utpreget "vokterhunder" som du finner hvis du ser østover.

Så kommer jo også an på linjer og hvor heftige hunder du får.

Jeg har inntrykk av at det er mye lyd i Mudi. Ikke bjeffing, men lyd. De har et bredt språk. De bjeffer nok også en del, men så lenge man er konsekvent på å ikke tillate bjeffing fra de er små så er det nok ikke noe større problem enn andre gjetere. Jeg skal jo ha en Mudi selv en gang, og jeg takler ikke bjeffing. Lyd er greit, bjeffing er ikke greit ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere får bare unnskylde meg, men jeg har alvorlige problemer med å se hva som er greit med å ønske seg solide brukshunder "fordi de er så fine". Gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift pga bruksområdene sine, begynner man å avle på "myke" sider som tar bort nettopp de egenskapene som gjør dem så verdifulle for bønder og andre som bruker bikkjene aktivt er man med på å ødelegge rasen i sin helhet.

Når man skaffer seg en hund bør ikke utseende være seleksjonskriterium nummer 1, det er noe av det siste man selekterer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert pumien da? :) Eller faller den litt vekk pga pelstype? Den krever ikke mye pelsstell men vinterstid må man nesten ha kondomdrakt hvis man skal på skitur så da er den kanskje uaktuell? :) Har blitt fortalt at pumien ikke har like mye alvor i seg som mudien og litt mindre vokt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert pumien da? :) Eller faller den litt vekk pga pelstype? Den krever ikke mye pelsstell men vinterstid må man nesten ha kondomdrakt hvis man skal på skitur så da er den kanskje uaktuell? :) Har blitt fortalt at pumien ikke har like mye alvor i seg som mudien og litt mindre vokt :)

Det er vel mye lyd i pumien også?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mye lyd i pumien også?

Ja men jeg tror ikke det er mer lyd i pumi og mudi enn i sheltie? :) Når man i tillegg er klar over at dette er hunder som har lett for å bjeffe og jobber med lyd helt fra de er små så klarer man å begrense lyden ganske mye :) Men klart det er veldig reaktive hunder som har lett for å lage lyd (og slik skal de være, ubrukelige kroppsgjetere hvis de ikke kan "tenne til" på et øyeblikk for å flytte sauer som ikke følger flokken) så reaktivitet og lyd må man være forberedt på å jobbe med hele hundens liv hvis man velger en av de ungarske gjeterne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere får bare unnskylde meg, men jeg har alvorlige problemer med å se hva som er greit med å ønske seg solide brukshunder "fordi de er så fine". Gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift pga bruksområdene sine, begynner man å avle på "myke" sider som tar bort nettopp de egenskapene som gjør dem så verdifulle for bønder og andre som bruker bikkjene aktivt er man med på å ødelegge rasen i sin helhet.

Når man skaffer seg en hund bør ikke utseende være seleksjonskriterium nummer 1, det er noe av det siste man selekterer på.

Jeg er 100% enig i at utseendet ikke skal være utslagsgivende for valg av rase, men jeg lurer litt på det du skriver om at gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift kontra "myke" sider som tar bort verdifulle egenskaper for bøndene. Hvilke "myke" egenskaper mener du kommer i konflikt med arbeidsegenskapene? Sånn jeg ser det så er det jo nettopp "mykheten" som gjør disse hundene til fantastiske tolkere av bevegelsene til en dyreflokk OG føreren. Hadde de ikke vært myke så hadde de ikke vært gjeterhunder. Men mulig vi snakker om ulike mykheter.

En ting vi kanskje ikke tenker så mye over når vi snakker om å velge hund ut fra utseende (eller at vi ikke bør gjøre det..) er at hunder ofte har utseende som matcher bruksområde og mentalitet. Miniatyrhundene med valpetrekk har gjerne mye valpeatferd som voksne (de tåler å dulles med, de er greie mot andre hunder, osv.), store hunder er roligere enn mellomstore, de med spisse ører er gjerne "skarpere" enn de med hengeører, de med stri pels er gjerne "hardere" enn de med myk/lang pels, osv. Når jeg tenker på gjeterhunder (de mellomstore som bare gjeter og ikke vokter) så er det hunder som tiltaler meg både fysisk og mentalt. Jeg liker aktivitetsnivået, mentaliteten og atferden deres, at de er "våkne" og lekne. Og utseendet deres (fra ståører til kroppsform til størrelse til pels og farger) både "passer" til den pakken som ikke er eksteriør (atferd, mentalitet, aktivitetsnivå, osv.).

Eksteriøret sier også noe om hvordan hunden kommer til å være inni seg - det er det jeg prøver å si!

Jeg vet ikke hva som kom først, men ifølge biologer som Coppingers, så krever funksjon et visst type utseende (gjeterhunder må være raske og ha godt syn og god hørsel, og da er det naturlig at de ikke er for store eller for små, at ørene står og at øynene er plassert på en sånn måte at de får med seg mest mulig. Osv. ). Begynnelsen på gjeterhundene har sannsynligvis vært en kombinasjon at at hunder som gjeter bra OG som tiltaler bøndene har fått formere seg/blitt avlet på. Og de tiltalende hundene har sannsynligvis vært hunder som både er og ser ut som gode, friske gjeterhunder som kan gi gode friske gjeterhundvalper .. WYSIWYG ihvertfall ofte :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skarpheten hos gjeterhunder kommer vel mest frem hos kroppsgjetere, som feks mudi og aussie. Kroppsgjetere ble som regel brukt oftere på små inngjerdede områder og ofte på vanskelige dyr. Det hjelper ikke å være myk og lese dyrene godt om de ikke har pondus til å gå på en vanskelig sau eller en sint okse. Da må de både ha gode egenskaper til å lese dyrene, og legge på nok skarphet til at de får viljen sin. De må ha en god balanse.

Å avle vekk skarphet på mudien, er neppe heldig; om noen år ville man vel sett store, fluffy og showete mudier i utstillingsringene; laget for å være fine og vakre og ikke for å være en brukshund... Akkurat som hos aussien.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skarpheten hos gjeterhunder kommer vel mest frem hos kroppsgjetere, som feks mudi og aussie. Kroppsgjetere ble som regel brukt oftere på små inngjerdede områder og ofte på vanskelige dyr. Det hjelper ikke å være myk og lese dyrene godt om de ikke har pondus til å gå på en vanskelig sau eller en sint okse. Da må de både ha gode egenskaper til å lese dyrene, og legge på nok skarphet til at de får viljen sin. De må ha en god balanse.

Å avle vekk skarphet på mudien, er neppe heldig; om noen år ville man vel sett store, fluffy og showete mudier i utstillingsringene; laget for å være fine og vakre og ikke for å være en brukshund... Akkurat som hos aussien.

Jeg har ingen problemet med at det er ønskelig med ulik grad av "mykhet"/"skarphet" hos ulike typer gjeterhunder, men å kategorisk si at "pondus" (som du kaller det) er gjensidig utelukkende med mykhet synes jeg blir feil. Det er stor forskjell på hvordan hundene skal oppføre seg overfor dyrene og overfor mennesker. Det var poenget mitt :)

Når det gjelder veien videre i avl så er det ikke sikkert det er hensiktsmessig å fortsette å avle på de samme kriteriene etterhvert som raser får nye bruksområder. Jeg synes det er helt naturlig og ønskelig at rasene forandrer seg i takt med at behovene forandrer seg. Men, hvis man ikke ønsker at de skal forandre seg så må man jo bruke hundene til de er avlet for slik at det er mulig å velge de bruksmessig gode hundene til videre avl. Å avle på "skarphet" alene vil ikke gi noen god gjeterhund på verken kort eller lang sikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere får bare unnskylde meg, men jeg har alvorlige problemer med å se hva som er greit med å ønske seg solide brukshunder "fordi de er så fine". Gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift pga bruksområdene sine, begynner man å avle på "myke" sider som tar bort nettopp de egenskapene som gjør dem så verdifulle for bønder og andre som bruker bikkjene aktivt er man med på å ødelegge rasen i sin helhet.

Når man skaffer seg en hund bør ikke utseende være seleksjonskriterium nummer 1, det er noe av det siste man selekterer på.

Jeg stusser også på hva du mener med skarphet hos gjeterhunder. Ingen av mine BC'er har f.eks. vært det minste skarpe - kanskje med unntak i direkte møte med sauen, men ikke ellers. Men jeg er enig i at utseende ikke bør være seleksjonskriterium.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skarpheten hos gjeterhunder kommer vel mest frem hos kroppsgjetere, som feks mudi og aussie. Kroppsgjetere ble som regel brukt oftere på små inngjerdede områder og ofte på vanskelige dyr. Det hjelper ikke å være myk og lese dyrene godt om de ikke har pondus til å gå på en vanskelig sau eller en sint okse. Da må de både ha gode egenskaper til å lese dyrene, og legge på nok skarphet til at de får viljen sin. De må ha en god balanse.

Å avle vekk skarphet på mudien, er neppe heldig; om noen år ville man vel sett store, fluffy og showete mudier i utstillingsringene; laget for å være fine og vakre og ikke for å være en brukshund... Akkurat som hos aussien.

Jeg bare må spørre: Hvem har sagt at man avler vekk skarpheten hos Mudi?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Aussieglis svarte utmerket på det med skarphet. Gjeter- og vokthunder skal ikke være som en labrador, og grunnen til det er nokså enkel; blir de det fungerer de verken til gjeting eller vokt. Det skal være en god balanse mellom alle elementene som skaper en god gjeterhund, de beste fremstår ikke som overdrevent skarpe i det hele tatt, men de må kunne tenne på det de er tenkt til å jobbe med. Men sammenlignet med f eks apporterende fuglehunder så er de absolutt mye mer skarpe og man bør forvente et høyere lydnivå.

Det finnes så utrolig mange flotte hunderaser, men når man begynner å selektere på bakgrunn av utseende så blir det helt feil for meg. Hundene ser ikke så forskjellige ut når alt kommer til alt, ta bort den ekstreme pelsen hos showlinjene til aussie, sheltie, collie m.fl, og de er nokså like en normalhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Aussieglis svarte utmerket på det med skarphet. Gjeter- og vokthunder skal ikke være som en labrador, og grunnen til det er nokså enkel; blir de det fungerer de verken til gjeting eller vokt. Det skal være en god balanse mellom alle elementene som skaper en god gjeterhund, de beste fremstår ikke som overdrevent skarpe i det hele tatt, men de må kunne tenne på det de er tenkt til å jobbe med. Men sammenlignet med f eks apporterende fuglehunder så er de absolutt mye mer skarpe og man bør forvente et høyere lydnivå.

Det finnes så utrolig mange flotte hunderaser, men når man begynner å selektere på bakgrunn av utseende så blir det helt feil for meg. Hundene ser ikke så forskjellige ut når alt kommer til alt, ta bort den ekstreme pelsen hos showlinjene til aussie, sheltie, collie m.fl, og de er nokså like en normalhund.

Men hva mener du med skarphet, og overfor hvem?

Å selektere på utseende, å selektere på gjeteregenskaper, og å selektere på de egenskapene man tror skal gi en god gjeterhund uten at den noensinne har gjett eller avkommene kommer til å gjete, er tre forskjellige ting. Jeg forstår ikke at ikke flere er opptatt av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...