Gå til innhold
Hundesonen.no

Den ultimate familehunden for Rakshafamilien


Recommended Posts

Skrevet

Jada, bare drømming og planlegging - det er lenge til vi skal ha ny hund. Jeg tenker 2-3 år, men godt mulig det blir enda lenger. Litt avhengig av helsa på de vi har, samt om det blir en tobent til eller ikke etterhvert.

Rakshafamilien består av Raksha, Bonden og Lillemor. Samt pr i dag to salukier og en basenji, tre katter, en plass mellom 2 og 4 hester, ørten kaniner, høns står på fremtidsplanen, samt deler tun med en samojed, og det dukker opp både ku og sau på tunet, jorder og skog fra snøen forsvinner til den legger seg igjen. Dvs drøyt halve året.

Jeg vingler noe voldsomt i hva jeg vil ha. Hjertet mitt si er en heftig riesenfrøken som jeg kan trene med. Men fornuften sier at jeg ønsker meg ikke en så heftig hund så lenge jeg har barn under skolealder. Og for en gangs skyld så snakker fornuften høyere enn hjertet. Så hva vil jeg eeegentlig ha? Jo:

En hund som er kjent som god familiehund. En som er forholdsvis robust mot vær og vind, dvs den tåler å være med på skiturer og pause selv om det er noen minusgrader (kle på den og sitteunderlag/hvilepose er helt i orden), en som hverdagslydigheten kommer relativt gratis, en som har forutsetninger for å være førerorientert og holde seg rundt oss, vil være med oss. En som det er "lett" å strømme mot sau, med begrenset jaktinteresse slik at den kan gå løs i skogen utenom båndtvangen og ikke dra på elg/rådyr/saue/kujakt. Den MÅ like folk, trenger ikke å være hypersosial og hilse i nesehøyde som ene salukien gjør og riesendyret/collien/cavalieren/griffonen jeg har hatt før har gjort. Men den kan ikke være redd folk. Den må ha forutsetninger for å like barn, mange barn, barn som løper inn og ut av huset, gjerne at den heller blir med dem og leker enn å stikke av om de glemmer seg når de løper ut og døra blir stående åpen. En hund som gjerne er med på trening av noe slag, blodspor, ag, lp, bruks, men som ikke trenger å hevde seg over laveste klasse, og dermed heller ikke KREVER mengder med konstruktiv trening hver dag. En som trives i en familie med svært varierende tempo. En som kan være med løs på turer i skog og mark, gjerne med hest. En som har høy terskel for mye lyd, utover enkel varsling så er bjeffing uønsket (kan fires på). En som har svært lettstelt pels. En gjennombørsting gjevnlig i røyteperiodene og ellers minst mulig pelsstell (kan også fires) , ønsker meg fortrinnsvis en som røyter i dotter ikke enkelthår alla dalmis/labrador/rottis ol. Men dette er også åpent for diskusjon. Hundeaggresjon er også veldig uønsket. Skal ha tispe.

Og så helsa da, det er jo et kapittel for seg selv. Ønsker meg en normalt godt konstruert hund. Dvs ingen dvergvekst i bein, lange rygger, manko på snute ol. Ikke raser som kjent sliter med allergier/hudproblemer/imunforsvar/ryggproblemer, en viss andel hd/ad slipper man vel ikke unna, så heller det enn raser som ikke røntges. Den skal heller ikke ha kjente "vanlige" mentale brister - som lydredsler/gulv/seperasjonsangst osv.

Størrelsen er vanskelig, for jeg liker alt over 30 og opp tilogmed 70 :lol: Lavere enn 30 blir litt for smått, og stort høyere enn 70 blir litt for stort. Men ønskehøyden er vel rundt 50/60 Samtidig ønsker jeg meg en hund som er relativt lett i kroppen. Ikke salukilett, men heller ikke mastifftung. Er ikke ute etter en hund barnet skal håndtere alene, så den biten betyr ikke så mye, hun får egen hund om hun vil ha når det er plass i flokken.

Jeg har jo sett meg ut noen raser selv. Men tar gjerne innspill både på de rasene og andre raser, så skal jeg prøve å holdet et åpent sinn, men kan allerede si at alt av spisshunder sånn i utgangspunktet ikke tiltaler til meg noe særlig, med untak av basenji, men den er ikke aktuell.

Raser på "kanskje" lista pr nå er

Golden - skeptisk til helse. Foretrekker golden over labrador.

Welsh springer - skeptisk til om det er mye seperasjonsangst/veike individer

Cavalier - forutsatt at jeg finner etter linjer som går gjennom nåløyet mitt

Har lyst til å skrive schæfer - men jeg er fryktelig fryktelig skeptisk til spesielt helse, men også mentalitet.

Eller er det Ikea som fører rasen for oss kanskje?

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seee, golden går også fint med katter (ikke mine)! Og ilder (min).

@raksha - da velger du golden

Posted Images

Skrevet

Uten å kjenne til helse så tenkte jeg på Golden. Selv så hadde jeg flat da sønn vokste opp og det var helklaff for oss. så jeg kan jo være litt miljøpåvirket av det

Skrevet

En god golden, bruk litt tid i forhold til helse.

Hvis welsh kan være aktuelt, hva med engelsk springer? De jeg kjenner er ihvertfall utrolig ålreite og "enkle", men kjenner ikke rasen godt da.

Og Rak da, alt av spisshunder? :cry: Thorvald da? :P

Skrevet

Jaktgolden. Helt sikker på at det blir en utmerket match :)

Hvorfor jaktgolden? Til dette formålet holder det da helt fint med en vanlig golden, om man ikke velger fra de dorskeste linjene? Jeg er faktisk mer skeptisk til helse på jaktgolden (mye allergi), og ikke minst mye stress.

Skrevet

Hvorfor jaktgolden? Til dette formålet holder det da helt fint med en vanlig golden, om man ikke velger fra de dorskeste linjene? Jeg er faktisk mer skeptisk til helse på jaktgolden (mye allergi), og ikke minst mye stress.

Mange bra vanlige goldener også, men dessverre er endel så daffe mentalt, man får de slett ikke til å jobbe, og helsemessig sliter de nesten enda mer med eksemer og allergier (om mulig).

Hvordan du tolker stress og hvordan andre håndterer en bikkje med mye drive kan være to forskjellige ting, det er vanskelig å dømme andres hunder om man ikke kjenner til de daglige rutinene og ikke har sett hunden over tid. Jaktgoldenen er mye mer lik den gammeldagse goldenen enn hva f eks jaktlabradoren (vs gammeldagse labrador) er.

@raksha

Møt mor og fardyr; fri for HD- og AD i linjer (både på langs og tvers) så langt det lar seg gjøre, helt fritt for allergi/eksem. Begge foreldredyr bør være skuddtestet, og INGEN skal være redde for å gå i vann. Omdøp deg selv til kresen.no og du vil finne en frisk og fin golden. Jeg har et par gode navn på blokken om du ønsker tips om gode oppdrettere med fantastiske hunder, tror de har blitt stilt ut også (uten å bli internasjonal champion dog).

Skrevet

Mange bra vanlige goldener også, men dessverre er endel så daffe mentalt, man får de slett ikke til å jobbe, og helsemessig sliter de nesten enda mer med eksemer og allergier (om mulig).

Hvordan du tolker stress og hvordan andre håndterer en bikkje med mye drive kan være to forskjellige ting, det er vanskelig å dømme andres hunder om man ikke kjenner til de daglige rutinene og ikke har sett hunden over tid. Jaktgoldenen er mye mer lik den gammeldagse goldenen enn hva f eks jaktlabradoren (vs gammeldagse labrador) er.

@raksha

Møt mor og fardyr; fri for HD- og AD i linjer (både på langs og tvers) så langt det lar seg gjøre, helt fritt for allergi/eksem. Begge foreldredyr bør være skuddtestet, og INGEN skal være redde for å gå i vann. Omdøp deg selv til kresen.no og du vil finne en frisk og fin golden. Jeg har et par gode navn på blokken om du ønsker tips om gode oppdrettere med fantastiske hunder, tror de har blitt stilt ut også (uten å bli internasjonal champion dog).

Joa, takk for den. Er sikkert bare jeg som ikke takler hunder med mye drive. ;)

Skrevet

Syns jeg hører mye om dårlige helse på golden, og som @Bølla og @Marjan sier, ymse mentalitet. Men golden står høyt ja, både hos meg og Bonden. Sånn egentlig kunne jeg tenkt meg hund jeg kan stille, men den kan jeg fire på.

Skrevet

Joa, takk for den. Er sikkert bare jeg som ikke takler hunder med mye drive. ;)

Var ikke negativt ment, jeg har da en retriever selv her, men slik jeg kjenner TS herfra tror jeg hun setter pris på en hund med litt futt i. Det er jo opprinnelig jaktbikkjer som skal ha mye drive, det er jo avlen som har gjort endel linjer til skikkelige blomsterslikkere og sofagriser.. Er ikke så morsomt å gå spor eller lp da :P

Skrevet

Du kan jo fint stille en golden?

Mja jo, men da syns endel showhunder i showkondisjon blir vel tunge.

Var ikke negativt ment, jeg har da en retriever selv her, men slik jeg kjenner TS herfra tror jeg hun setter pris på en hund med litt futt i. Det er jo opprinnelig jaktbikkjer som skal ha mye drive, det er jo avlen som har gjort endel linjer til skikkelige blomsterslikkere og sofagriser.. Er ikke så morsomt å gå spor eller lp da :P

Vi er veldig glad i futt og fart, så lenge det er kontrollerbart (uansett egentlig :lol: men med barn i hus så er det greit om det er kontrollerbart ja). Entusiasme er helt strålende. :D

Mange bra vanlige goldener også, men dessverre er endel så daffe mentalt, man får de slett ikke til å jobbe, og helsemessig sliter de nesten enda mer med eksemer og allergier (om mulig).

Hvordan du tolker stress og hvordan andre håndterer en bikkje med mye drive kan være to forskjellige ting, det er vanskelig å dømme andres hunder om man ikke kjenner til de daglige rutinene og ikke har sett hunden over tid. Jaktgoldenen er mye mer lik den gammeldagse goldenen enn hva f eks jaktlabradoren (vs gammeldagse labrador) er.

@raksha

Møt mor og fardyr; fri for HD- og AD i linjer (både på langs og tvers) så langt det lar seg gjøre, helt fritt for allergi/eksem. Begge foreldredyr bør være skuddtestet, og INGEN skal være redde for å gå i vann. Omdøp deg selv til kresen.no og du vil finne en frisk og fin golden. Jeg har et par gode navn på blokken om du ønsker tips om gode oppdrettere med fantastiske hunder, tror de har blitt stilt ut også (uten å bli internasjonal champion dog).

Tar gjerne i mot tips om konkrete hunder/oppdrettere! Ta på pm da, så ingen blir fornærmet. :)

Skrevet

Welshen er utrolig fin da! De jeg kjenner har stort sett ok mentalitet, men kjenner ikke så mange.

Men jeg tenkte faktisk på berner sennen. De jeg kjenner er gjennom rallymiljøet stort sett, og er livlige, trenbare hunder. Ja, og så har vi to i nabolaget som stort sett ligger i hagen, rusler på tur (med eieren) og ikke gjør en flue fortred.

  • Like 1
Skrevet

Norsk Buhund? De er jo mer eller mindre skapt til det du beskriver? Bjeffing er vel det du evt må få bukt på.

Men opplever at hvis buhunden får vokse opp med allt dette rundt seg så jakter den ikke på "eget".

Skrevet

Mja jo, men da syns endel showhunder i showkondisjon blir vel tunge.

Vi er veldig glad i futt og fart, så lenge det er kontrollerbart (uansett egentlig :lol: men med barn i hus så er det greit om det er kontrollerbart ja). Entusiasme er helt strålende. :D

Retrievere skal ha mye futt, spør du meg. De er jo verdens enkleste hunder, se på dem med et hardt blikk og de tror verdens undergang er nær... Ingen kan ha så mye imot en velbalansert, arbeidsglad og smørblid golden i hus.

Kommer tilbake til navn og kontaktinformasjon senere!

Skrevet

Welshen er utrolig fin da! De jeg kjenner har stort sett ok mentalitet, men kjenner ikke så mange.

Men jeg tenkte faktisk på berner sennen. De jeg kjenner er gjennom rallymiljøet stort sett, og er livlige, trenbare hunder. Ja, og så har vi to i nabolaget som stort sett ligger i hagen, rusler på tur (med eieren) og ikke gjør en flue fortred.

Berneren er kjempefin! Men litt tyngre enn jeg ønsker meg. Og veldig veldig enig i at welshen er flott. Ellie <3 jeg har ikke møtt så mange, men møtt både veldig åpne og blide, og mer tilbakeholdne individer.

Norsk Buhund? De er jo mer eller mindre skapt til det du beskriver? Bjeffing er vel det du evt må få bukt på.

Men opplever at hvis buhunden får vokse opp med allt dette rundt seg så jakter den ikke på "eget".

Hater å si det, men jeg har enda ikke møtt en norsk buhund jeg liker. :\

Skrevet

Hater å si det, men jeg har enda ikke møtt en norsk buhund jeg liker. :\

Selvsagt er det lov til å si det :lol:

Skrevet

Selvsagt er det lov til å si det :lol:

Føler meg så slem når jeg sier sånt. :icon_redface:

Men jeg ser jo etter 3 år med samojed at jeg klikker ikke med samojeden heller. Og de områdene jeg ikke "klikker" med den er de områdene som er veldig rasetypiske har jeg intrykk av. Så har egentlig utelukket alt av spisshunder.

Skrevet

Berneren er kjempefin! Men litt tyngre enn jeg ønsker meg. Og veldig veldig enig i at welshen er flott. Ellie <3 jeg har ikke møtt så mange, men møtt både veldig åpne og blide, og mer tilbakeholdne individer.

Hater å si det, men jeg har enda ikke møtt en norsk buhund jeg liker. :\

HAr bare møtt en og den var en trivlig valp som tok alt en hundeklubb kan by på med strak labb. Ble positivt overasket hvis buhunden er på den måten. Den bjeffet helelr ikke

Skrevet

Jeg har vel sagt det tidligere, og jeg stemmer for golden. Den passer jo så og si alle kriteriene dine. Og du trenger ikke å få en tung golden, selv om den er fra utstillingslinjer - bare se på Amigo, f. eks (han var jo fra utstillingslinjer, men gjorde det ikke akkurat bra på den ene offisielle utstillingen vi dro på, eller den andre uoffisielle heller. :P).

  • Like 1
Skrevet

Føler meg så slem når jeg sier sånt. :icon_redface:

Men jeg ser jo etter 3 år med samojed at jeg klikker ikke med samojeden heller. Og de områdene jeg ikke "klikker" med den er de områdene som er veldig rasetypiske har jeg intrykk av. Så har egentlig utelukket alt av spisshunder.

Hva med de to mindre/lettere sennen rasene? (er litt fasinert av de selv egentlig)

Entlebucher og Appenzeller. Men jeg vet desverre ikke sååå mye om de egentlig at jeg kan svare på om det passer alle kravene dine. Men jeg innbiller meg det. :P

Skrevet

Jeg tenkte også på egen rase, inntil du sa den er for tung. Jeg synes selvfølgelig ikke at den er tung, den er helt passe :D

Men det er også nesten ti kilo forskjell på mine to, og det er ti kilo ned til de minste tispene igjen, så det er jo en rase med spekter - jeg har en i størrelse M/L og en XL, tror jeg :D

Men pyreneerhunden er jo lettere i kroppen, mer atletisk i proporsjonene.

Skrevet

HAr bare møtt en og den var en trivlig valp som tok alt en hundeklubb kan by på med strak labb. Ble positivt overasket hvis buhunden er på den måten. Den bjeffet helelr ikke

Jeg har også bare møtt èn, og den bjeffer mye og ofte. Mye mer enn hva min usikre og vokale japaner gjør. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...