Gå til innhold
Hundesonen.no

Fikk plutselig valp med syk mor! Erstatningsmelk, eller..?!


julieha
 Share

Recommended Posts

Hei! Håper VIRKELIG noen har erfaring eller noen gode råd til dette:

Har en cavaliertispe(Mia) på 2 år som i sommer klarte, ved et uhell, å parre seg med en dvergpuddel. Vi(jeg, min mor og min far) satte abortsprøyter og var deretter på etterkontroll hos veterinær, og de garanterte at det ikke hadde blitt noen valper. Vi ble fortsatt litt usikre da Mia begynte å få store patter, men dyrlegen sa det var innbilt svangerskap.

Søndag blir vi mistenkelige da Mia har veldig store patter, og oppfører seg rart. Tidlig mandag morgen føder hun en frisk valp(og vi er selvsagt uforberedt og i sjokk), 2 timer etterpå kommer en dødfødt en(uten veer så vi må hjelpe til), Mia blir dårlig da morkaka ikke kommer ut og vi fikk den ikke ut hos veterinæren heller, men får den ut sent på kvelden samme dag. Mia blir bedre men er fortsatt dårlig, og i dag finner vi ut at hun har livmorbetennelse. Hun har litt over 39 i feber og puster i tider ganske fort. Hun får også "spasmer" i hodet, at hodet hennes begynner å riste i 3-5 minutter, noe veterinæren trodde var pga. feberen eller kanskje stress, men vet ikke helt sikkert(noen som har opplevd dette?!). Vi sitter våkne på skift gjennom natt og dag for å følge med hele tiden(og har nesten vært mer hos veterinær enn hjemme).

Hun må nå gå på Baytril(antibiotika), og vi har nå valget mellom å flaske valpen selv(og da får ikke valpen inn næringsstoffene fra morsmelka), eller la valpen drikke melken, noe som kan øke sjansen for skade i leddbrusken(dette står på felleskatalogen også). Har allerede latt valpen die noen ganger etter at antibiotikaen ble tatt inn, men spørsmålet er om vi burde gå over til erstatningsmelk(som vi har kjøpt inn). Veterinæren sa det var fordeler og ulemper ved begge deler, så slik sett er det det samme hva man går for, men at "etter journalen er det vanlig å da bruke erstatningsmelk" eller noe liknende.

Noen råd…? Råd generelt til å ha valp(ettersom vi ikke har peiling og har måttet lære alt de siste 24 timene) taes også imot med TAKK!

post-13661-0-73780500-1411525252_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes en fin tråd øverst i avl- og oppdrettsdelen av forumet, i tillegg til en rekke andre sånne "hasterådssaker". :) I tillegg har NKK en bok om avl og oppdrett, ofte omtalt som "bibelen". Den kan du kjøpe på nettsiden deres.

Når det gjelder den ristinga på hodet, så tenker jeg automatisk syringomlia, iogm at hun er en cavalier. Håper jeg tar feil, men det burde nok dyrlegen deres tenkt på som et alternativ.

Lykke til, høres ut som litt av en situasjon. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, høres ut som en vanskelig og kjip opplevelse!

Jeg har dessverre ikke så mye annet å si enn at jeg ville snakket med flere veterinærer - hvis min veterinær sa "vet ikke" og "kanskje" og "muligens" for mye, ville jeg bedt om second opinion et annet sted. Da ville jeg lett etter noen som kan sjekke tispa og finne ut hvorfor hun får slike anfall, og jeg ville lett etter en veterinær som kan gi meg tryggere føringer på hva gjøre med valpen - eller finne en type antibiotika som ikke er skadelig for valpen. Det er andre her inne som har fått livmorbetennelse på diende valpers mor, og ikke har måttet gi melkeerstatning til valpene.

Lykke til videre!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sendte vet dere hjem uten at morkaka var ute?

Seriøst, dra til en annen vet.

Tispa her fikk begynnende livmorbetennelse og fikk synolux. Da kunne valpene die som normalt. Men om den ikke hadde virket og hun måtte bytte til en kraftigere type ville ikke valpene kunne die. Men snakk med en annet vet så snart som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også ropt litt om hjelp lokalt.

Kanskje noen andre har ett nyfødt kull som din enslige valp kan få komme å være endel av. Både med tanke på mor, valp og det å ha søsken etterhvert.

Det fins mange oppdrettere i Hamar område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper dere drar til en annen dyrlege for en second opinion av Mia :console: Har dere latt valpen die litt fra mor så har den jo fått en del næringsstoffer fra råmelka hennes allerede så da tror jeg at jeg hadde gitt flaske videre hvis det er sånn at den kan ta skade av morsmelken? Eller få en annen type antibiotika slik at den fortsatt kan die hvis det er mulig... Lykke til, håper dette går bra :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff! Så dumt at jeg ikke kjenner andre hundefolk her enda. :( Men jeg kom på, det er jo flere grupper/sider på facebook for hundefolk i Hamar og omegn. Jeg ville lagt ut en "annonse" der og forklart saken, er nesten sikker på det ville ført til noe positivt!

Håper det går bra med alle :heart:

https://www.facebook.com/groups/289153851176763/?ref=ts&fref=ts

https://www.facebook.com/groups/144176922290150/?ref=ts&fref=ts

https://www.facebook.com/groups/337155562988930/?ref=ts&fref=ts

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker så mye for absolutt alle svar og ord! Det er veldig god hjelp :)

Vi har faktisk vært innom to veterinærer totalt, men i dag fikk vi mer spesialisthjelp av en annen veterinær på klinikk nr. 2, så nå har vi fått mye bedre hjelp enn alle de usikre svarene vi fikk fra veterinæren vi var hos i går - puh.

Satt oppe i hele natt, Mia var oppe i 39,9 i feber på et tidspunkt med veldig tung pust og problemer med å ligge, og vi ringte febrilsk rundt etter dyrlegevakt. Fikk faktisk kontakt med de i Elverum og vurderte den, men da ingen kunne utføre noen eventuell operasjon før 8 uansett, så ventet vi til vi fikk kontakt med den mer spesialiserte veterinæren på klinikken vi har vært på i stedet, og fikk komme dit med en gang.

Hun var da i faresonen for å få blodforgiftning, så vi fikk lagt både hun og valpen inn, og de har vært der t.o.m nå! Hørte fra dem klokken 13 og da virket det som at medisineringen de nå gir henne ga positive virkninger, så håpet er absolutt større igjen.

Har ikke funnet ut noe med ristingen på hodet enda, men tror det har avtatt siden i natt! Ellers har de konkludert med at hun får die valpen da den mer spesialiserte veterinæren sa at sjansen var veldig liten for bruskskader på små hunder(takk og lov). Erstatningsmelk blir da kanskje tema hvis hun må fortsette på den sterke medisinen veldig mye lengre...

Tror det var det meste greit oppsummert. Valpen er hvertfall god, rund og skikkelig aktiv, og vi har nå bygd en hjemmesnekret valpekasse, så ting begynner å roe seg - forhåpentligvis! Venter på telefon fra veterinæren om hvordan det går med dem nå, så kan si at stemningen her er ganske spent :ermm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...