Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

*Usikker på hvor denne passet seg, så hvis noen kan flytte tråden dit den hører hjemme er det fint*

For litt siden hadde jeg en diskusjon med min søster om hvordan kald luft påvirker lungene til hunder kontra hester (og mennesker forsåvidt).

Vi har begge vært aktive ryttere, og om vinteren så har det hendt at treningene er blitt avlyst fordi det er for kaldt. Dette er en avgjørelse trenerne har gjort i samarbeid med de beste veterinærene i fylket.

Da har vi fått beskjed om at det kan være skadelig for lungene på hestene å trene når det blir kaldere enn - 15 grader, dette er på vestlandet så det er sikkert andre kuldegrenser i andre deler av landet.

Vi begynte så å snakke om hvordan den tøffe kulda påvirker lungene til hundene i hundeløp som femund- og finnmarksløpet. Vi har ikke kommet fram til noen svar, og det hele ble bare spekulasjoner fra våres siden.

Hvorfor kan man kjøre ett hundespann i 40 minus, men man må avstå fra trening med hest i 15 minus?

Nå er dette selvsagt litt feil i mitt innlegg i forhold til at det er både snakk om kystklima og innlandsklima.

Hva er det som gjør at lungene til hundene tåler dette tøffe klimaet, men ikke hestenes?

Vi snakker også om at det måtte selvsagt være store forskjeller i rasene. En Alaskan Malamute vil jo ikke ha et problem med trening i 40 minus, men noen av rasene fra varmere land kan jo umulig tåle det i forhold til lungene (nå tenker jeg ikke på pelsen!).

Det samme må jo gjelde hester, vil en Fording og en Islandshest tåle trening i kulden bedre enn en Araber eller Fullblods?

Skrevet

Det har vel med hundetypen å gjøre. AH/SH blant annet er avlet opp til å takle det. Da jegvsa til Tunheim jeg ville kjøre med vorstehspann i FL, var han mer skeptisk til hundenes brukbarhet i kulden, enn at man må kle dem med dekken.

På jaktprøver(gjelder sikkert ikke alle, men mange) er det kuldegrense på 15-20 grader. Da avlyses den.

Skrevet

Interessant tema. Tenker at det nok er individuelle forskjeller her også, selv f.eks tåler mine lunger dessverre ikke godt mange minusgrader, selvom det har blitt bedre med årene.

Skrevet

Polarhunder er avlet fram til å takle ekstrem kulde. Det er dessverre endel som ikke tar hensyn til kulde når de avler blandinger som AH og andre løpsmikser. Dette ser man mer og mer i løp. Bikkjer som må kles på i bevegelse og sjekkpunkt. Frostskader er heller ikke noe ukjent fenomen hos de mer tynnpelsa AHene.

Når man må begynne å kle på en "polarhund" når den skal arbeide, er det noe feil mener jeg. Da egner ikke den hundetypen seg til løp i kaldt vær. De får begynne å avle på pelsa bikkjer som tåler det de driver med.

Men dette er da pels jeg snakker om, dette med lunger kan jeg ikke noe om. Tviler på at det er et problem på de polare trekkhundrasene ihvertfall.

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette har vel egentlig ikke så mye med lungene å gjøre tror jeg, eller det er nok en kombinasjon av flere ting.

Hest

Lang nese, men puster KUN gjennom nesa - OG de svetter over hele kroppen - når man blir svett og det er kaldt så fryser man lettere, og om man da kombinerer det med kald luft ned i lungene (selv om den varmes opp på vei inn) - kan lettere føre til lungebetennelse.

Hund

Svetter gjennom tunga, luften varmes opp i større grad før den kommer ned i lungene (i alle fall på langnesa hunder), kroppen er derimot varm fordi hunden ikke genererer fuktighet gjennom huden. Ergo mindre sjanse for at de blir kalde.

Nå skal det vel også sies at når det er ekstremt kaldt så kjører også hundekjørere saktere enn normalt, de tar jo hensyn til sprengkulden de også.

For øvrig så har jeg alltid ridd uansett temperatur, men i ekstrem kulde så har jeg alltid tatt det med ro og sørget for at hesten ikke har blitt svett, men har både travet og galoppert, men med lett belastning.

Skrevet

Jeg har også alltid ridd uansett temperatur, og husker godt en gang jeg gikk kurs og vi brått skulle ri på tur på en time (bortkasta for meg som hadde en hel stall til rådighet og gikk eksternt kurs for instruksjon, men det er nå så), og blei helt matt fordi vi ikke kunne gjøre annet enn å skritte på rekke i 45 min.

Skrevet

Vi trener travhestene opptil -25 grader, kaldere enn det trener jeg ikke fordi jeg syns det blir for kaldt å sitte stille. Travløp kjøres opptil 30 effektive kuldegrader. Jeg kjøper ikke teorien om at hest tåler dårligere kulde enn hunder. De har laaaang luftvei som varmer luften godt opp før den kommer til lungene. Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Å svette i kulde er ikke farlig og man får nødvendigvis ikke lungebetennelse av det heller. Det som er prekært er å få på tørt tøy, evt bli ren/tørr og ikke være inmobil i ekstrem kulde etter hard aktivitet. Har man på tidspunktet nedsatt immunforsvar (eller sliter med det på permanent basis) kan man pådra seg en forkjølelse, men som regel krever det flere momenter for å frembringe et orkester av en så langkomment luftveisinfeksjon.

Hilsen ei som løper likegyldig om gradestokken viser 30 eller -18 grader (ikke har jeg luftveier som en hest heller).

Skrevet

Jeg vet ikke jeg, har alltid trent både hest og hund i kulda, eneste hensyn som har blitt tatt har vært å ikke kjøre full spiker om gradestokken krøp under 20-25, men vi var ute og vi jogga gjerne en god tur så hesten både ble varm/svett og fikk puste litt. Hundene får stort sett gjøre som de vil.

Åpenlyst er det jo forskjell på lengde på snute osv(for noen hunder), for jo lengre vei ned til lungene jo varmere er luften når den kommer inn dit, men det kan godt hende det er individuelle forskjeller også, er jo ikke så merkelig om forskjellig opprinnelse har utviklet hunder som takler slikt forskjellig. Det sagt så kjører jo gjerne ikke hundekjørere full fart over lange distanser, så selv om hundene jobber hardt og løper langt så er det nok mindre "farlig" så lenge man kjører på middels intensitet og ikke sprint. Jo høyere intensitet jo mer utskiftning av luft og man puster gjerne raskere noe som gir luften kortere tid til oppvarming før den når lungene.

Ute på joggetur, holder på å fryse ihjel, hesten hadde det helt toppers:

16954_407190695073_953596_n.jpg?oh=694c9

Skrevet

Nå får du vel en litt annen kulde på Vestlandet enn hva vi gjør her "innaskjærs" men aktiviteten til dyra i kulda (eller vår med korte luftveier) bekymrer lite. Det er alt det som følger med ekstremkulde som har skapt trøbbel for oss i hvert fall. i 2012 når vi hadde ned i -30 så avlyste vi vel et par dager med trening men det var av hensyn til oss instruktører,ikke hestene. OG vi mistet vannet. Så vann og funksjonærer/stillestående tobeinte er vel det som stopper det?

Skrevet

Hester er vel strengt tatt ikke laget for å være i aktivitet i kulde - sånn fra naturens side... De skal stå og spise de, for å produsere varme :P Mens hundedyr må kunne jakte/ bevege seg over avstander uansett temperatur. Sånn veldig forenklet...

Skrevet

Takk for svar:)

Jeg har også ridd når det er veldig kald, men treningene blir avlyst når det er -15 grader. Altså så har vi ikke ridd harde sprang og dressur treninger i kulda.

Dette er noe som vi har konsultert Veterinærene på Bergen Travpark om, og den praksisen de brukte (og regner med de enda bruker) på hestene som går i trening der.

Nå er jo dette vestlandet og her er jo 15 minus mye kaldere enn 15 minus på østlandet, så at de to landsdelene ikke helt kan sammenlignes er helt greit.

Jeg syntes det @Belgerpia skriver virker veldig logisk..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...